|
Innledning
Noen ord om russiske dialekter
Region og språk
Varzuga-dialekten
Ekspedisjonene og prosjektet
Publikasjoner
I 2001 og 2004 organiserte studenter og ansatte i faggruppen russisk ved UiTø i alt tre ekspedisjoner til Kolahalvøya i Nordvest-Russland. Målet var å samle mest mulig materiale om den nordrussiske dialekten som fortsatt snakkes på den sørlige, såkalte Ter-kysten ved Kvitsjøen. Dialekten snakkes nesten utelukkende av bygdefolk som er over 60 år gamle, og det er bare et spørsmål om tid før denne språkformen kommer til å dø ut fullstendig.
 |
| Mariæ Hensovelseskirke i Varzuga. Bilde: David Pineda |
Hvorfor russiske dialekter?
Russisk er et språk med en skriftspråktradisjon som går helt tilbake til 1000-tallet. I middelalderen ble et nært beslektet sydslavisk språk, gammelkirkeslavisk, brukt som skriftspråk. Dette har satt et tydelig preg på dagens russisk 'litteraturspråk', som overtok en god del ord og til og med verbformer fra gammelkirkeslavisk. Det prestisjefulle russiske skriftspråket har i løpet av de siste hundre år, spesielt etter at alfabetiseringskampanjene til sovjetstyret kom i gang på 1920-tallet, bidratt sterkt til dialektenes forfall. I sterk motsetning til de norske dialektene har russiske geografiske dialekter lav status. De blir sett på som maleriske, men upraktiske levninger fra fortida, som man må kvitte seg med for å kunne fungere i det moderne samfunnet. Dialekter har såpass lavt profil i dagens samfunn at noen russere til og med hevder at russisk ikke engang har noen dialekter. Dialektbruk er i dag stort sett begrenset til bygdesamfunnet, og da mest til de eldre generasjonene, det vil si de over 60 år. Selv om noen yngre folk også iblant bruker noen dialektord og kan ha rester av dialektuttale og -intonasjon i sin tale, så kan man ikke lenger kvalifisere deres språk som riktig dialekt. I løpet av noen få tiår vil dialektene praktisk sett ha forsvunnet.
Hvorfor nordrussisk dialekt?
I den nordrussiske handelsbyen Novgorod ble det, ved siden av det gammelkirkeslaviske skriftspråket, også brukt dialekt, i tekster av mer informell, dagligdags karakter. Disse tekstene ble skrevet på bjørkenever og har blitt bevart godt i den fuktige bunnen under byen. De store ødeleggelsene under 2. verdenskrig i Novgorod gjorde det mulig å gjennomføre utgravninger i stor skala, og det ble funnet hundrevis av disse neverbrevene. Dette gir oss muligheten til å få et glimt av nordrussisk talespråk over en forholdsvis lang periode. Tekster fra denne tida kan sammenlignes med moderne språkbruk i nordrussiske dialekter, og kan hjelpe oss med å forstå hvordan russisktalende vandret nordover under middelalderen.
En annen grunn til å forske på nordrussiske dialekter er at en god del av dem, særlig på Kolahalvøya, hittil har tiltrukket seg lite oppmerksomhet fra den seriøse språkforskningen. De er for eksempel ikke med i DARJa, det store atlaset over det russiske språket i Europa. I denne utgaven er de russiske dialektene i Sibir utelatt på grunn av sin relativt unge alder. Dialektene i Nord-Russland derimot ble ikke inkludert fordi den lave befolkningstettheten gjorde det vanskelig å tegne et kart med brukbare isoglosser. Dermed ble historisk interessante dialekter utelatt, som f.eks. noen arkaiske dialekter i Arkhangelsk-området.
En tredje, mer praktisk grunn, er at Nord-Russland ligger nært til Nord-Norge, og det er relativt lett å komme seg dit. Også kulturelt er den tidligere levemåten til landsbefolkingen på Kola-halvøya og den nordnorske befolkningen i stor grad den samme: den er sterkt preget av den arktiske naturen, med fiskeri, reindrift og skogsbruk. Disse fellestrekkene i levevilkår mellom to ellers ganske forskjellige folkeslag gjør forskningen lettere og samtidig mer eksotisk.
| 
