“Induction of Atlantic salmon type I interferon and antagonism by infectious pancreatic necrosis virus”" /> “Induction of Atlantic salmon type I interferon and antagonism by infectious pancreatic necrosis virus”" />

Induksjon av type I interferon (IFN) responsen hos atlantisk laks

Virusinfeksjoner er årsaken til store økonomiske tap i oppdrettsnæringen i store deler av verden. Til tross for de hyppige virusutbruddene i akvakulturindustrien så har fisk, deriblant laks, et immunsystem som er fullt utrustet til å takle virussykdommer. I dette arbeidet har vi studert induksjon av type I interferon (IFN) responsen hos atlantisk laks. 


Sivilingeniør Silje Lauksund ved NFH forsvarte 7. og 8. april offentlig for ph.d.-graden i naturvitenskap, avhandlingen:
“Induction of Atlantic salmon type I interferon and antagonism by infectious pancreatic necrosis virus”
Revold, Jens
Publisert: 12.04.14 00:00 Oppdatert: 22.04.14 10:19

En av virussykdommene som er hyppigst forekommende i Norge er infeksiøs pankreas nekrose (IPN). Viruset som forårsaker denne sykdommen, infeksiøs pankreas nekrose virus

Foto: Rudi Caeyers

(IPNV) tilhører Birnaviridae familien av virus, og har et totrådig RNA genom. Det er viktig å kartlegge hvordan laks forsvarer seg mot virusinfeksjoner. Til tross for at flesteparten av oppdrettslaksen i Norge er vaksinert mot IPNV er det fremdeles hyppige IPN utbrudd. IFN er essensielle alarmproteiner som kan fortelle andre celler at det er en infeksjon. Når IFN signalerer til celler, kan disse cellene etablere en antiviral tilstand, som kan forhindre videre utvikling av infeksjonen.

For at IFN skal bli produsert må de infiserte cellene oppdage at det er et virus til stede. Virus kan kjennes igjen av en rekke ulike reseptorer. Reseptorene kjenner igjen karakteristiske molekylære trekk ved patogene organismer, for virus er det vanligvis nukleinsyrene som utgjør virusgenomet som blir gjenkjent.  Når reseptorene har blitt aktiverte, sender de signalene videre via en signalvei som er konservert gjennom evolusjonen. Signalveien ender i at IFN blir produsert. Vi har identifisert at også laks har et sentralt medlem av signalveien, IPS-1. Vi har også undersøkt promoterelementene som styrer produksjon av IFN i to type I IFNa promotere. Induksjon av IFN produksjon er et vanlig mål for virusproteiner som forsøker å hindre IFN responsen, og dermed hindre at det blir etablert en antiviral tilstand. Slike proteiner kalles IFN antagonister. Vi undersøkte IFN antagonistiske effekter av de separate IPNV proteinene, og fant at flere av proteinene hadde kraftige mekanismer for å forhindre produksjon av IFN.

 

 

Kommisjonen: 

Foto: Rudi Caeyers

Veiledere:

  • Professor Børre Robertsen, NFH
  • Professor Jorunn Jørgensen, NFH

Bedømmelseskomité:

  • Dr. Jelena Andrejeva, School of Biology, Centre for Biomolecular  Sciences, University of St Andrews, Storbritannia (1. opponent)
  • Professor Øystein Evensen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Oslo (2. opponent)
  • Dr. Jaya Kumari, NFH (internt medlem og leder av komiteen)

 

Disputasen vil bli avholdt på engelsk og vil bli ledet av instituttleder Kathrine Tveiterås, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.

Revold, Jens
Publisert: 12.04.14 00:00 Oppdatert: 22.04.14 10:19
Vi anbefaler