Vetle Lid Larssens ti bud til akademikere
 |
| Vetle Lid Larssen understreket at formidlingsbiten er totalt undervurdert og berømmet Det helsevitenskapelige fakultet for å gi forskere kurs i allmennrettet kommunikasjon da han nylig gjestet UiT. |
– Denne kjedeligheten har bare tiltatt de siste 20-30 årene, sa den anerkjente forfatteren og journalisten under foredraget. Han bedyret at han ikke var her for å ta akademikerne, men å komme med en bønn om å skrive bedre og bidra mer.
Lid Larssen kommer selv fra en akademikerfamilie, men det er hans interesse for historie og kultur som har vekket hans harme over akademikernes manglende deltakelse i verden, og det kjedelige og livløse språket som brukes.
– Dere er med i verden. Uten verden eksisterer dere ikke. Det er en plikt dere har å gi noe tilbake. Dere eksisterer ikke bare for hverandre.
Budskap med humor
Med mye humor fikk han fram budskapet sitt. Og han var ikke redd for å si fra. Lid Larssen har selv lest pensumlitteratur. Mye pensumlitteratur. Han undrer seg over kjedeligheten i språket i bøkene. Og gjentagelsene.
– Første gangen jeg tok opp en av pensumbøkene i historie, trodde jeg det var et engangsfenomen at boka var så vanvittig lang og kjedelig skrevet. Full av gjentagelser. Men det viste seg at alle bøkene hadde samme karakter. Temaene er interessante, men forfatteren gjentar og gjentar seg selv i det uendelige.
Lid Larssen tok også et oppgjør med det han mener er jåleri – å flotte seg med vanskelige ord.
– Det brukes mange flotte ord istedenfor å legge fram det man vil fortelle. Det er en villet tilgjorthet. Man vil markere seg selv, og slå ring om sitt revir. Det er jåleri. Og da blir knefallet for ekspertisen så stor at ingen ser at keiseren ikke har klær. Da venter svindelen like rundt hjørnet, fyrte Lid Larssen løs.
Han kom med eksempler på artikler som bevisst var forfalsket, men likevel antatt. Som Alan Sokals artikkel “Transgressing the Boundaries” og NTNU-studenten Stian Hansen som ved hjelp av fri fantasi og en tekstgenerator som genererer essay bestående av tilfeldige fagord, besto eksamen.
– Ikke vær snusfornuftig og skoleflink. Enhver universitetsoppgave jeg har lest er som de skulle være skrevet av en byråkrat i parkeringsetaten. Kommuniser med oss. Mulighetene er mange til å fortelle oss hva dere har oppdaget. Ta oss med – inkluder oss. Ikke bare for deres egen skyld. Det er ingen motsetninger mellom å være seriøs og interessant. Det finnes for eksempel program på BBC som gjør vitenskap om universet tilgjengelig på en lettfattelig måte. Og se på Darwin. Han valgte bevisst å bruke en tilgjengelig form. Han skrev ikke for professor Pettersen, men for verden. Dere har slike professorer her også. Willy-Tore Mørch, for eksempel.
– Les og skriv!
Han advarte også mot å skulle tilfredsstille alle, og mener dette er en form for skremmende anti-humanisme.
– Se på Jens Stoltenberg. Han skal ta hensyn til så mange at han visker ut seg selv. Det finnes ikke noen nøytralitet eller objektivitet. Det er et falsum. I enhver artikkel velger man hva man vil vektlegge. Man kan ikke uttrykke seg som mange, men som en.
Med seg hadde han selvfølgelig noen gode råd for å uttrykke seg godt.
– Les! Og les noen som skriver godt. Skriving er et vanskelig håndverk, men gjennom å lese romaner kan man lære seg noen teknikker. For en doktorgradsoppgave er faktisk som å skrive en roman, eller som et musikkstykke. Man må drive leseren framover, ellers dør prosjektet. Kom med overraskelser der man ikke venter det, og spar noe krutt tilslutt. Kunnskap må ikke bli kjedelig, oppfordret Lid Larssen.
|
Ti måter å ikke kjede leseren på: |
|
