Ønsker topp score på trivsel og faglig utbytte
Når Det helsevitenskapelige fakultet nå åpner de nye forskerskolene sine, er målet å følge opp, støtte og hjelpe stipendiatene til den mest optimale forskerutdanningen.
 |
| Forskerskolene vil gi de faglig ansatte mulighet til å gå sammen og lage større forskningsprosjekt som igjen kan høste enda mer penger for Det helsevitenskapelige fakultetetFoto: Gunnar Graff |
Bedre studenttrivsel og godt læringsmiljø er intensjonen når de fire nye forskerskolene nå åpner ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
Nyvinningen skal også bidra til internasjonalisering, økt rekruttering til forskning, og det nesten viktigste av alt: at avhandlinger av høy vitenskapelig kvalitet produseres på normert tid.
Å få satt i gang forskerskoler for stipendiatene ved Det helsevitenskapelige fakultet har vært et viktig punkt i fakultetets strategiplan.
Gir mange goder
Prodekan forskerutdanning, Jan H.Rosenvinge, åpnet den første forskerskolen forrige uke.
Han har siden 2009 ledet en intern prosess på fakultetet der alle fagmiljøer og forskningsgrupper har blitt trukket inn i utrednings- og beslutningsprosessene. Han mener tilbudet som nå tilbys stipendiatene kan innbringe mange goder.
– Å få et bedre samspill mellom forskermiljøene og studentene vil føre til at flere får ferdig doktorgraden på normert tid. I dag brukes det i gjennomsnitt fem år, men vi vil ned på tre år. Studentene vil få bedre tilgang på faglig kompetanse.
 |
| Prodekan forskerutdanning, Jan Rosenvinge. |
Han forteller at forskerskolene vil gi de faglig ansatte mulighet til å gå sammen og lage større forskningsprosjekt som igjen kan høste enda mer penger for fakultetet.
– Når flere fagmiljøer samles om større tematiske satsninger i en forskerskole, bidrar det til å øke forskningskvalitet og sjanse for tilslag på eksterne forskningsmidler og derved rekruttering av nye ph.d.-studenter, meddelte dekan Arnfinn Sundsfjord tidligere i år.
Les også: Skal bli enda bedre på forskningKurser veiledere
Forskerskolene er ikke et resultat av at stipendiatene har hatt det dårlig på Det helsevitenskapelige fakultet. Fremtidsrapporten for 2011 viste at 90 prosent av dem var fornøyd eller meget fornøyd med forskningsveiledningen, og 75 prosent var fornøyd med egen innsats.
– Likevel satser vi på sterkere samspill mellom stipendiat og veileder, så nytt nå er at veilederne våre skal gjennom en pedagogisk opplæring. Et kurs i forskningsledelse, sier Rosenvinge fornøyd.
Fakta om forskerskoler |
|
Kilde: Forskningsrådet |
– Vi ønsker at stipendiatene kommer med tilbakemeldinger på innholdet i forskerskolen. Vi gir dem også mulighet til å bli med på kurs både her og i utlandet, sier Sameline Grimsgård ved Det helsevitenskapelige fakultet som var med på åpningen av forskerskolen, TRAVERS.
– Her møtes forskere og stipendiater med forskerprosjekt som tar med seg resultater fra laboratorier til klinikken, altså sykesenga, sier professor dr.med, Kirsti Ytrehus, ved Kardiovaskulær forskningsgruppe.
– Et godt tiltak
Stipendiat Anje Höper ved TRAVERS, mener forskerskolen vil være til hjelp.
– Dette er et godt tiltak med forskerskolen. Det snakkes mye om å føre basalforskning og klinisk forskning nærmere hverandre, men ofte sitter begge partene for seg selv. Det er viktig for begge sidene å se hva de andre holder på med, fordi alle kan lære av hverandre, sier hun og legger til:
– En forskerskole er dessuten en fin arena for stipendiater å knytte kontakter som kan være nyttige senere i livet. Man kan “øve seg” med presentasjoner i et litt uformelt miljø og blir oppdatert om hva som foregår av forskning på sitt eget universitet. Og så er det naturligvis den sosiale aspekten som er fin, det å kunne snakke sammen med andre i samme situasjon.
De andre tre forskerskolene åpner i løpet av høsten, og målet er at minst 75 prosent av stipendiatene er tilknyttet skolene.
Lenke til den nye forskerskole i psykisk helse
Les også: Flere disputerer utenfor campus|
Målet for forskerskolene: |
|
