DNA-jubel i Tromsø
I løpet av året kan man ved Universitetet i Tromsø endelig analysere biologiske spor i kriminalsaker. Førstestatsadvokat i Troms og Finnmark, Lars Fause, jubler og gratulerer.
Tekst og foto: Jørn Mikael Hagen
– De har vist en stor stå på-vilje ved Universitetet i Tromsø (UiT), og jeg er stolt på byens vegne, sier førstestatsadvokat i Troms og Finnmark, Lars Fause, til uit.no.
Men det var universitetet selv som måtte bevilge de siste og avgjørende fem millioner kronene til et datasystem som skal kobles opp mot Kripos og DNA-registeret, og som gjør at laben nå snart kan tas i bruk.
– Hva synes du om at de siste bevilgningene fra Justisdepartementet flere ganger har blitt utsatt, og at UiT selv så seg nødt til å bevilge den avgjørende sluttsummen for å komme i gang?
– Det vil jeg helst ikke si så mye om, svarer Fause.
Stått klar lenge
Men ved UiTs rettsgenetiske senter er man mer tydelige.
– Dette er helt klart penger som burde kommet fra Justisdepartementet, svarer professor Lars Uhlin-Hansen i rettsmedisin og patologi.
Rettsgenetisk senter har stått klar med fullt operativ DNA-lab siden i fjor høst, og planen var at den da skulle bistå politiet med DNA-analyser fra blant annet voldtekter og overgrepssaker.
 |
| Rettsgenetisk senter kan endelig bistå politiet med DNA-analyser fra blant annet voldtekter og overgrepssaker. Her er Toril Fagerheim, Lars Uhlin-Hansen og Thomas Berg.Foto: Jørn M. Hansen |
Men de avgjørende bevilgningene for å komme i gang har altså uteblitt. Inntil universitetet selv tok affære.
– Uansett er vi svært glade for at det nå har kommet en løsning, så får vi håpe at det blir større bevilgninger fra departements hold på de kommende statsbudsjettene slik at driften kan opprettholdes, sier Uhlin-Hansen og seniorrådgiverne Thomas Berg ved Rettsgenetisk senter og Toril Fagerheim ved Medisinsk biologi.
– Rettsmedisinsk senter mottar i dag tre millioner kroner over statsbudsjettet, men posten må økes for at det skal være forsvarlig å drifte laben, forklarer de.
Les også: CSI:Tromsø har startetStyrker rettssikkerheten
For det er ingen tvil om at behovet er stort for nok en operativ lab i Norge. Den eneste som i dag kan foreta rettsgenetiske analyser her i landet er Rettsmedisinsk institutt i Oslo, som nå er en del av Folkehelseinstituttet.
– Det oppstår enkelte ganger ved kompliserte saker tilfeller der man trenger en ”second opinion”, altså en ny separat og uavhengig vurdering, forklarer Berg.
– Denne må komme fra et annet laboratorium. Det understreker også behovet for to DNA-laboratorium som et ledd i å skjerpe rettssikkerheten.
– Og Oslo trenger ikke være redd for nedbemanninger. Det er mer enn nok arbeid for oss begge, påpeker han.
Les også: Manger 5 millioner til DNA-lab i TromsøRaskere saksbehandlingstid
Norsk politi, forsvarere og bistandsadvokater har lenge uttrykt misnøye med den lange ventetiden på DNA-analyser i overgrepssaker. Måneder med venting medfører en ekstra tung belasting for både offer og overgriper.
Fause sier det bare er vinnere ved at det snart kan iverksettes DNA-analyser fra Tromsø i kriminalsaker.
– Større kapasitet gir raskere saksbehandlingstid. Ved kriminalsaker i nærheten av Tromsø vil de ansatte ved Tromsø-laben også kunne være med på åstedet å gi råd til politiet i å samle inn beviser på best mulig måte. Vi får en kortere logistikk og et nærere og tettere samarbeid gjennom etterforskningen.
– Dette er en stor fjær i hatten for Universitetet i Tromsø, sier en entusiastisk førstestatsadvokat.
Når laboratoriet i Tromsø settes i drift vil det i tillegg til å analysere prøver fra politiet, føre til økt forskningsvirksomhet og undervisning knyttet til rettsgenetikk.
