Fare for avfolkning i nord
– Flyttestrømmen er så stor at den vil påvirke befolkningstallet betydelig. Dette har foregått over tid, så dette er alvorlige tall, sier tromsøforsker Ann Ragnhild Broderstad.
 |
| Kvinner drar fra små bygder i nord for å gjøre karriere ibyene. De kommer sjelden tilbake til distriktene. Foto: www.colourbox.com |
Noen områder i Finnmark har mistet så mange mennesker at det er fare for avfolking. Mest dramatisk er det at kvinnene forsvinner. Tall fra Senter for samisk helseforskning, ved Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø, viser at nesten fire av ti personer har forlatt 23 samiske kommuner fordelt på sju områder i Nord-Norge.
Forsker og overlege Ann Ragnhild Broderstad har gjennom sitt arbeid ved Senter for samisk helseforskning fordypet seg i forskning innen folkehelse i nord med fokus på den samiske og norske befolkning. Hun mener avfolkningen er en trussel for bygdene.
– Ja, det vil jeg absolutt påstå at det er. I noen av disse kommunene, spesielt i Vest-Finnmark, hvor vi har sett på tallene, er det virkelig alvorlige tall. En stor prosent av den unge befolkningen flytter ut. Kommunene har liten innflytting, og folketallet er reduseres dramatisk i løpet av noen titalls år. Dette er jo veldig alvorlig for de kommunene dette gjelder. Det er også et stort og generelt problem i distriktene, men spesielt for de samiske samfunnene, sier hun til NRK.
Kommer ikke tilbake
Mest urovekkende er det at unge mennesker forlater distriktene i nord. Forskerne har sett hvor disse ble boende etter omlag 30-40 år.
– Svært mange av de som flytter ut, flytter ikke tilbake igjen til sine opprinnelige hjemkommuner. Distriktene tappes for menneskelige ressurser, og det i seg selv er jo svært alvorlig fordi det er befolkningstallet som skaper samfunnet og verdiene i kommunen, sier Ann Ragnhild Broderstad.
Forskningsprosjektet "Fra bygd til by" |
| - Alle personer fra 25 årskull med oppvekst i samiske kommuner er fulgt fra de var 15 år til de ved inngangen av 2008 var i alderen 33-57 år (nå 36-60 år) - Analysen omfatter 22.997 personer. - Analysen omfatter sju samiske områder bestående av 23 kommuner. - Undersøkelsen er presentert i rapporten «Flytting til byer fra distriktsområder med samisk bosetning». - Dette er et samarbeid mellom Senter for samiske helseforskning og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). - Prosjektledere er Ann Ragnhild Broderstad og Kjetil Sørlie. Les hele rapporten her |
Mangler 3.374 kvinner
Til sammen mangler Troms 1.186 kvinner i aldersgruppen 20 til 40 år, mens underskuddet for hele Nord-Norge er 3.374 kvinner. Det er også underskudd på landsbasis.
Daglig leder Lise Nordbrønd i Kvinneforsk ved Universitetet i Tromsø, er ikke overrasket over tallene i nord.
– Kvinnene forlater bygda, og mannfolkene blir sittende igjen. Det er ikke et nytt tema. Kvinnene tar seg utdanning, men hva har de å reise tilbake til? sier hun til Nordlys.
Nordbrønd forteller at dette gir store ringvirkninger.
– Skjev kjønnsbalanse er ikke noe positivt. Forsvinner kvinnene blir reproduksjonen lavere, og da blir det mer problematisk å opprettholde skoler og barnehager, sier Nordbrønd.
Oppfordrer kvinner å utdanne seg
Hennes kollega, professor Siri Gerrard på Kvinneforsk sier til Nordlys at dette kan utvikle seg til en negativ spiral.
– Færre kvinner gir færre barn, og det betyr færre elever i skolene. Færre elever gir færre lærere, og dermed færre arbeidsplasser for kvinner.
Gerrard sier det er kommuner som er tradisjonelt knyttet til primærnæringene som er mest utsatt.
Dessuten blir kvinnene gjerne «kapret» på de stedene de tar utdanning.
– De forsvinner ut og finner seg venner, kjæreste og en livsstil der de studerer. Resultatet er ugunstig for stedene de forlater, men vi oppfordrer jo jentene til å gjøre det de ønsker og til å ta utdanning, avslutter hun.
