Forskning ved UiT i verdensklasse
Forskningen på partikkeltransport i havet ved UiT er i verdensklasse. Det kommer frem i biofagevalueringen fra Norges forskningsråd.
 |
| Forskere undersøker hvordan kongekrabbe påvirker fjordøkosystemer. Foto: Erling Svendsen, UiT. |
Norges forskningsråd har i løpet av året gjennomført fagevaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag. Dette har resultert i en grundig beskrivelse av styrker og svakheter ved de ulike forskningsfeltene.
Alle forskningsgruppene innen de biologiske disiplinene ved Institutt for arktisk og marin biologi og Norges fiskerihøgskole er evaluert, og funnene gjengis i tre separate rapporter: Botaniske, zoologiske og økologiske fag, Fysiologiske fag og Molekylærbiologiske fag.
Arktisk marin systemøkologi får spesielt høy score og vurderes å være i verdensklassen når det gjelder forskningen på partikkeltransport i havet. Denne forskningen fikk karakteren "excellent".
- Det er meget gledelig at forskningsmiljøet hos oss får så høy internasjonal score og karakteren "excellent", sier en stolt dekan Edel Elvevoll ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, og legger til:
- Både de marine og fysiologiske forskningsgruppene, samt forskningsgruppene for marin bioteknologi og fiskehelse kom godt ut.
Forskergruppa med systemøkologer ved UiT undersøker blant annet hvordan faktorer som klima, forurensning, nøkkelarter, introduserte arter og fiske/fangst kan påvirke organismesamfunn, enkeltorganismer og biodiversitet.
Les mer om forskningen i verdensklassen: Arktisk marin systemøkologi. Forskergruppa er også en del av ARCTOS forskerskole og Arctic Tipping Points. Forskningsgruppeleder er Marit Reigstad
Biofagene kom generelt godt ut
 |
|
FF Helmer Hanssen på et av forskningstoktene i Barentshavet. Foto: Rudy Caeyers |
Biofagene ved UiT kom generelt godt ut i evalueringen.
- Sett under ett, kom biofagene ved BFE-fakultet relativt godt ut i evalueringen. Ved BFE blir evalueringen nå fulgt opp gjennom møter med forskningsgruppene for å gi grunnlag for interne prosesser og videre dialog med forskningsrådet, forteller dekan Edel Elvevoll.
Anbefalinger fra evalueringen
De viktigste anbefalingene fra de internasjonale panelene er at mer av norske forskningsmidler bør være tilgjengelig til fri forskning for å gi økt kreativitet, rom for forskerinitierte prosjekter og unge forskere. Forskere bør stimuleres til å søke EU og annen internasjonal finansiering, og det bør opprettes flere karrierestillinger. Videre bør doktorgradsprogram utvides og institusjonenes basisfinansiering brukes mer strategisk.
I den videre oppfølgingen vil forskningsrådet invitere fagmiljøene til å komme med innspill på hvordan utfordringer nasjonalt og lokalt kan løses. Allerede tidlig på nyåret vil forskningsrådet invitere ledelsen ved de evaluerte institusjonene for en gjennomgang av funn og anbefalinger i rapporten og deretter lage en plan for oppfølgingen av evalueringen.
