Gode funn kan føre til nye legemidler mot depresjon
Oppløftende forskningsresultater fra Helsefak kan føre til utvikling av nye antidepressiva.
Fakta om serotonin og hjernen |
| Hjernen vår er sammensatt av millioner av nerveceller som er forbundet med hverandre.For at en person skal kunne tenke, bevegeseg eller føle, må disse nervecellenekommunisere med hverandre. Det gjør deved frigjøring av kjemiske beskjeder kaltnevrotransmittere. En slik nevrotransmitterer serotonin, som er med på å styre naturligeprosesser som lyst, appetitt, søvn og aggresjon.Serotonin er også assosiert med flerepsykiatriske lidelser, inkludert depresjon. |
– Legemidler mot depresjon kom på markedet i 1950-årene. De ble oppdaget ved en tilfeldighet da man observerte at legemidler som ble gitt for å behandle tuberkulose førte til økt velvære blant pasientene, informerer Mari Gabrielsen som disputerte ved Det helsevitenskapelige fakultet september 2011.
Hun forteller at man siden den gang har behandlet deprimerte personer med legemidler som virker på serotonin-systemet i hjernen.
Les også: Tromsøforsker anbefaler D-vitamin mot høstdepresjon
Kort fortalt virker antidepressiva ved å øke serotonins stimulering av nerveceller. Dette skjer ved at legemidlene binder til serotonintransporteren, et protein som bidrar til å skru av signaloverføringen. Antidepressiva hindrer serotonintransporteren i å utøve sin effekt og serotonins stimulering av nerveceller opprettholdes.
Unike studier
Siden 2007 har Mari Gabrielsen forsket på serotonintransporteren for å utvikle nye antidepressiver.
 |
| Illustrasjonsbilde: www.colourbox.com |
– Jeg har blant annet gjort en såkalt “virtual screening”-studie der jeg har søkt etter mulige nye forbindelser som kan forhindre opptaket av serotonin gjennom serotonintransporteren. Vi søkte etter forbindelser i tre store databaser som tilsammen inneholdt 2,5 millioner forbindelser. Dette høye antallet forbindelser ble redusert gjennom flere steg og til slutt hadde vi rundt 180. Disse forbindelsene ble kjøpt inn og testet eksperimentelt og resultatene våre viser at 37 av forbindelsene binder til serotonintransporteren. Flere av disse forbindelsene binder i tillegg svært sterkt. Vi har ikke funnet noe forskningsprosjekt som har gjort så store virtual screening-studier på serotonintransporteren tidligere, informerer Gabrielsen.
Hun presiserer at disse nyoppdagede forbindelsene ikke garanterer at det kan utvikles nye antidepressiva. Hennes forskning er første steg på veien.
– Vi vet ikke enda om forbindelsene jeg har funnet virker slik vi ønsker. Vi vil for eksempel ikke at forbindelsene skal binde seg med dopamintransporteren i hjernen da det kan føre til avhengighet.
Samarbeid
Mari Gabrielsen tilhører forskningsgruppen Medisinsk farmakologi og toksikologi ved IMB, Helsefak. Under ledelse av Professor Ingebrigt Sylte har hun samarbeidet tett med forskere ved Polish Academy of Sciences i Krakow, som er et “centre of excellence” innenfor nevropsykofarmakologi i Polen, og med forskere ved National Medicines Institute i Warszawa. Prosjektet hennes er en del av et større polsk-norsk samarbeidsprosjekt støttet av Polsk-Norsk Forskningsfond der målet er å utvikle nye antidepressiva og angstdempende legemidler.
