Årets beste doktorgrad i psykologi
Avhandlingen til Karianne Rasmussen Vrabel er så viktig at den nylig ble belønnet med prisen ”Årets doktorgrad 2010”.
 |
| Karianne Rasmussen Vrabel fikk pris for doktorgradsavhandlingen som ga optimisme i behandlingen av spiseforstyrrelser. Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad |
Utmerkelsen skjedde under Den norske psykologikongressen i Oslo 7.september. Karianne Rasmussen Vrabel, som tok doktorgraden sin ved Institutt for psykologi ved Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø, fant nemlig ut at to av tre personer med langvarige og alvorlige spiseforstyrrelser var blitt bedre, mens så mange som 40 prosent er blitt helt friske, fem år etter behandling for sykdommen.
Førstemann
– Resultatet gir håp til pasienter, pårørende og helsepersonell, og bryter med behandlingspessimismen som har vært utbredt i helsevesenet, sier Vrabel til NTB.
Vrabel disputerte 5.mai 2010, og en av de første ved Helsefak som hadde disputasen utenfor campus i Tromsø. Siden hun hadde gjort studien sin på Modum Bad i Buskerud, så disputerte hun også der – til stor begeistring fra fagmiljøet.
– Etter det vi kjenner til er dette den første disputasen som holdes i Buskerud, noe vi er litt stolte av, sa direktør ved Modum Bad, Ole Johan Sandvand da disputasen fant sted i fjor.
Jubler
Nå har direktøren en ekstra grunn til å juble, deres første disputas ble tross alt utmerket med en hederspris.
Det er flere som jubler for Rasmussen Vrabel. Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) gleder seg over forskningsresultatene, men mener undersøkelsen bare bekrefter den positive utviklingen de siste åra.
– Det har skjedd en veldig stor utvikling innen behandling av personer med spiseforstyrrelser. For ikke lenge siden var det veldig mye pessimisme. Hadde man en spiseforstyrrelse, så hadde man det, sier sosialkonsulent Ellen Ottesen i IKS til NTB.
Pasientene Vrabel undersøkte hadde en gjennomsnittsalder på bare 30 år og mye behandling bak seg før de kom til Modum bad. Forsiktige anslag kan tyde på at 50.000 norske kvinner i alderen 15 til 44 år til en hver tid har en form for spiseforstyrrelse. For de aller fleste er det kun behandling som kan hjelpe dem. I verste fall kan sykdommen føre til død.
– Nå har vi fått bevist at behandling fungerer. Det å ta tak i problemet hjelper, og det er utrolig viktig å få bekreftet at så mange har muligheten til å bli betydelig bedre eller helt friske, understreker Ottesen.
En av tre ikke friske
Undersøkelsen viser samtidig at for mange hjelper selv ikke et omfattende behandlingsopplegg. En tredel blir ikke friskere. For første gang påvises det dessuten at mange av disse både har unnvikende personlighetsforstyrrelse og har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen.
– Dette er mennesker med et vesentlig dårligere forløp. De glipper unna hjelpeapparatet, både fordi det ligger i lidelsens natur å trekke seg tilbake og fordi det de har opplevd er skambelagt. Det er viktig at helsepersonell nærmest på refleks spør seg om det er traumeproblematikk inne i bildet når de møter en pasient med spiseforstyrrelser. Disse pasientene trenger skreddersydd behandling for flere lidelser samtidig, sier Vrabel til NTB.
Doktorgradsavhandlingen til Rasmussen Vrabel har blant annet vært publisert i tidsskriftet Journal of Abnormal Psychology som utgis av den amerikanske psykologiforeningen.
