Mer rom for ny kunnskap
Universitetet i Tromsø satser hardt på en framtidsrettet helseutdanning. Men skal ambisjonene oppnås må regjeringen ta ansvar og bevilge penger til nybygg slik at man får plass og mulighet til å drive den undervisningen man ønsker. Det skriver Nanna Hauksdottir og Arnfinn Andersen i denne kronikken.
 |
| Samfunnet trenger flere helsearbeidere og det trengs helsearbeidere med ny kompetanse. Ved Universitetet i Tromsø ligger alt til rette for å utdanne morgendagens helsearbeidere. Men vi trenger mer plass. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN |
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vi i 2030 vil ha et underskudd på 13.000 sykepleiere og 40.000 helsefagarbeidere. Men samfunnet trenger ikke bare flere helsearbeidere, morgendagens helsearbeidere må også ha en ny type kompetanse.
Universitetet i Tromsø tar denne utfordringen på alvor. Vi utdanner stadig flere studenter og vi endrer studieprogrammene for å forberede studentene til en helsetjeneste som bygger på teamarbeid rundt den enkelte pasient. Studentene må snu tanken fra en helsetjeneste med hovedfokus på å behandle syke til en tjeneste som vektlegger forebygging og helsefremmende arbeid med utgangspunkt i kommunen. Eldrebølgen og samhandlingsreformen er to sentrale stikkord i denne debatten.
Men medisin- og helsefagbygget (MH-bygget) der vi holder til på campus er for lengst blitt for lite til det antallet studenter vi har, og romorganiseringen gir ikke rammer for nye pedagogiske løsninger.
Tirsdag 16. august var en stor dag på Universitetet i Tromsø som det alltid er når vi tar imot årets nye studenter. På MH-bygget åpnet vi denne gangen for over 900 nye studenter, deriblant bachelorstudenter (bio, ergo, fysio, radio, tann, sykepleie), videreutdannings- og masterstudenter (bl.a. helsesøster, eldreomsorg, psykisk helse, jordmor og spesialiserte sykepleieutdanninger) samt farmasi-, lege- og tannlegestudenter.
Et stort antall ferske studenter, klar for å ta fatt på veien mot å bli kompetente fagutøvere i helsetjenesten i Nord-Norge. Det er et ansvar for oss som utdanningsinstitusjon. Vi skal utdanne dem til å kunne møte den enkelte pasient med åpenhet og tilstedeværelse. Vi skal hjelpe dem å tilegne seg komplisert fagspesifikk kunnskap. De skal bli kjent med helsevesenet og bli trygg på å gå inn i komplekse praksissituasjoner i møte med andre helsearbeidere. De skal bli gode teamarbeidere som har pasienten i fokus. Og de skal ikke minst lære seg å tenke samfunn; og samspill mellom mennesket og samfunnet i et forebyggende perspektiv.
Dette er utfordringer som Universitetet i Tromsø forlengst har tatt inn over seg. Vi har svært gode søkertall, moderne og framtidsrettede utdanninger, mye praksis, fleksible og desentraliserte utdanninger, fokus på kommunikasjon og forpliktende kommunal samhandling.
Vi møter framtiden med Det helsevitenskapelige fakultet som nasjonal nyskapning der man samler alle helseprofesjonene under ett tak; og det gir oss unike muligheter. Vi reviderer og planlegger til dels revolusjonerende endringer av noen av de helsefaglige utdanningene. Statsråd Tora Aasland peker på Det helsevitenskapelige fakultet som et godt eksempel på moderne, fleksible utdanninger og høy samhandlingskompetanse.
Vi er klare for å utdanne de nye helsearbeiderne samfunnet har så stort behov for, og det mangler bare én ting; nybygget MH2 som kan gi plass til flere studenter og som er tilpasset de nye undervisningsformene vi trenger å innføre.
Kapasiteten på dagens bygg er sprengt forlengst. I dag har vi 1000 – ett tusen - studenter fler enn det bygget er planlagt for. Studentene må sitte i trappa under forelesninger, ha lesesalplasser i brakker og gruppearbeid i vrimlearealer. De ansatte mangler møteplasser, viktige samtaler tas i gangene og fagmiljøet spres over hele campus. Forskerne mangler laboratorier og lagringsplass til viktig biologisk forskningsmateriale. Utdaterte lokaler står i veien for å innføre nye læringsarenaer og -metoder som er tilpasset morgendagens behov.
Gruppearbeid, case-basert undervisning, hyppig pasientkontakt, studentklinikker og bruken av ny teknologi krever andre lokaler enn tradisjonelle forelesninger og tavleundervisning. Vi må handle før dette går ut over leveransen; viktig kunnskap og ferdigheter som skal bringe samfunnet videre.
- En innovativ helsesektor er avgjørende med tanke på en framtid hvor færre hender må gjøre mer, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider.
Også ved Universitetet i Tromsø er forskningen på medisin og helse i rivende utvikling og den gir grunnlag for utvikling og vekst i helsesektoren og i industrien. Tiden er moden for at regjeringen gjør det mulig for oss å fortsatt innfri bestillingen på moderne undervisning, forskning og innovasjon.
Universitetet har oppfylt sin del av avtalen. Nå er det på tide at regjeringen oppfyller sin.
 |
Nanna Hauksdottir, prodekan undervisning, Helsefak |
 |
Arnfinn Andersen, seniorrådgiver, Helsefak |
