Fornuftig forelskelse

Å være forelsket gir deg en lykkerus som kan sammenlignes med en narkotisk rus, men den er ikke så irrasjonell som mange vil ha det til. Ifølge lykkeforsker Vittersø er forelskelsens galskap både nødvendig og fornuftig.
Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 22.07.11 00:00 Oppdatert: 14.02.17 13:12

hett kyss.jpg (Bredde: 560px)
Forelskelsen ruser oss på samme måte som kokain. Vi mennesker blir til og med avhengig av rusen kyss og sex gir oss. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

 Det er to dager til eksamen, og du har enda ikke åpnet en eneste bok. Årsaken er at du er forelsket. Følelsene har tatt overhånd, og du klarer ikke å være rasjonell – eller er det nettopp det du er?

– Forelskelse er menneskenes nærmeste form for naturlig rus, og den gjør deg halvveis gal. Moderne psykologi viser at denne galskapen faktisk er fornuftig. Forelskelsen, som gjerne oppfattes som irrasjonell, gjør så du blir forberedt til å binde deg til et annet menneske. Ved å dagdrømme om en annen person, simulerer du hvordan fremtiden vil bli. Du bygger en modell av din fremtid der et annet menneske også får en sentral plass. På den måten trener du deg på parforhold, og du blir innstilt på å gå fra å være én til å bli to. Å være forelsket føles godt, du opplever lykke og engasjement, og dette er kroppens måte å lokke deg til å ville dele livet med en annen. Biologisk sett er dette helt riktig. Man kan godt droppe lesing til eksamen, for i et evolusjonsperspektiv er det tross alt viktigere å føre genene sine videre enn å få et godt eksamensresultat, forteller lykkeforsker Joar Vittersø ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Lykkemolekyl

Vittersø forteller at vi mennesker er aller lykkeligst når vi er forelsket. Når vi opplever lykkerus skjer det endringer i hjernen, deriblant skilles det ut et molekyl i hjernen som heter dopamin – også kalt for lykkehormon. Jo lykkeligere vi er, jo mer dopamin skiller vi ut. Men hvordan kan dopamin gjøre oss forelsket, og hvorfor føles det så godt?

– I hjernen har vi et senter som aktiverer urinstinktene våre. Der skiller vi ut dopamin som en del av belønningssystemet vårt. Dopamin styrer instinktene som sikrer arten å overleve: jakt og sex. Vi trenger mat, og vi trenger å formere oss, derfor trigges vi til å fortsette. Når vi produserer mye dopamin, får vi et rush og vi får lyst på mer. Derfor er det godt å være forelsket, dopaminrusen påvirker adferden vår, forklarer forsker i farmakologi Aina Westrheim Ravna ved Helsefak.

Ifølge Ravna er produksjonen av dopamin individuell. Kroppen reagerer nesten likt på dopamin som på kokain.  Det er den samme delen av hjernen som blir aktivert, det er avhengighetsskapende og det stimulerer deg til å gjenta adferd for å få mer. Det samme gjelder alkohol. Når vi drikker stimuleres dopaminproduksjonen, og siden dette ligger nært til våre instinkter ­– som formering og sex, kan det være årsaken til at mennesker blir kåtere og mer sexfiksert i påvirket tilstand.

– Det er viktig å føye til at kokain fører til en unaturlig høy dopaminkonsentrasjon. Når kokainen går ut av kroppen, vil brukeren gå inn i en tilstand av depresjon og demotivering. Dopaminnivået vil nå være unaturlig lavt, legger Ravna til.

Nye forelskelser?

amming.jpg (Bredde: 180px)
Amming er ikke bare viktig for at en baby skal få i seg næring, hjernen reagerer positivt på samhørigheten.
Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

­Men hvis det virkelig er sånn at forelskelsesrusen man får av dopamin føles så godt at vi stimuleres til å ønske mer, så er det jo underlig at vi i hovedsak er monogame. Man skulle jo tro at vi jaktet på flere og flere forelskelser for å få nye rush.

– Det er da hormonet oxytocin slår inn. Det gjør så du har lyst til å binde deg. Hormonet skilles også ut når en mor ammer sitt barn. Da knyttes det tette bånd. Oxytocin utskilles under kosing, og er en av årsakene til at vi ønsker parforhold og ikke hyppige forelskelser, beskriver Ravna.

I likhet med lykkeprofessoren Vittersø, tror også Ravna at forelskelsesrusen vi får er fornuftig.

– Dopaminen har vært viktig i menneskenes utvikling. Bare tenk på urmennesket måtte gå over fjell og vidde for å komme seg til sin kjære. Forelskelsens rus var belønningen, og man fikk formert seg, smiler Ravna.

 

logo_impuls.gif (Bredde: 180px)
 
 
 
Denne artikkelen er skrevet i tilknytning til imPuls – ei utstilling om hjernen, hjertet og rus.
 
Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 22.07.11 00:00 Oppdatert: 14.02.17 13:12
Vi anbefaler