Dramatisk underskudd av helsearbeidere
I dag velger hver fjerde ungdom helse- og sosialfag, men i 2030 må hver tredje velge dette for at samfunnet skal klare å håndtere blant annet eldrebølgen. Tall viser at vi vil få et dramatisk underskudd av helsearbeidere.
 |
| Sjelden har studentrekrutteringen til Helsefak vært viktigere enn nå. I løpet av de nærmeste årene kommer regionen til å ha et underskudd av helsearbeidere både innen spesialist- og primærtjenesten. – Ønsker man en sikker jobb, så er arbeid innen helse et klart valg, mener fagdirektør ved Helse Nord. Foto: Ørjan Olsen. |
– Vi må bli bedre til å rekruttere ungdom inn i helsefagene. I dag dropper 30 prosent av ungdommen i nord ut av videregående skole, og på dette punktet er vi de dårligste i landet – dette må snus, sier Jan Norum, fagdirektør for Helse Nord.
6. - og 7.april arrangerte Det helsevitenskapelige fakultet en stor konferanse som omhandlet nettopp morgendagens helsearbeidere, og over 200 personer deltok for å drøfte hva som må gjøres for å klare å håndtere de behovene både primær- og spesialisthelsetjenesten står ovenfor i tida fremover.
Diskuterer løsninger
 |
| Konferansen Morgendagens helsearbeidere i nord ble arrangert på Helsefak, og den er medpå styrke båndene mellom blant annet helseutdanningene og praksisinstitusjonene.Foto: Elisabeth Øvreberg |
Tall viser at vi får en kjempestor eldrebølge, og dette gjør så de som utdanner helsearbeidere må begynne å planlegge. Utdanningsinstitusjoner som Helsefak må gå i nær dialog med kommunene, UNN, Helse Nord og andre som kan bidra til utdanning og praksisplasser for å sammen få regionen til å bli i stand til de fremtidige helseutfordringene som kommer.
– Problemet er at vi mangler en barne- og ungdomsbølge. Om 40 år vil halvparten av oss beregnes som eldre. Befolkningen endrer seg, og det gjør også sykdomsbildet. Jo eldre vi blir, jo mer kreft vil det for eksempel være i befolkningen, fortsetter Norum.
Dermed trenger vi mange flere hender på sykehusene også.
– I dag har vi 90.000 i spesialisthelsetjenesten, og i 2030 trenger 40.000 flere. Det kommer vi ikke til å få, konstaterer han.
Stadig eldre helsearbeidere
Når det gjelder primærhelsetjenesten, så viser Norum til tall som indikerer at også helsearbeiderne i nord blir eldre og eldre.
– I nord er nesten 50 prosent av hjelpepleierne over 50 år, og det er dystre tall med tanke på at det er den yrkesgruppen vi har størst behov for i årene som kommer.
Norum mener også at det er et problem at geriatri er lite populært. I dag er 85 prosent av geriaterne i nord over 50 år, og det er verst i Norge. Her har vi et stort behov.
– Statistisk sentralbyrå viser at vi i 2030 vil ha et underskudd på 13.000 sykepleiere og 40.000 helsefagarbeidere.
Lokke menn
Med tanke på det store underskuddet, mener Daniel Brox, sykepleierstudent ved Helsefak og Troms fylkesrepresentant hos Norsk sykepleierforbund, at det er på høy tid å få flere menn inn i sykepleierutdanninga.
– Kun ti prosent av sykepleierstudentene er menn, så for å lokke flere menn, må statusen øke – så enkelt, og så ille er det. Det må være mer attraktivt å være sykepleier. Dessverre tror ungdom fortsatt at yrket kun dreier seg om pleie av syke og rumpevask, men utdanningen er så mye mer enn det. Dagens sykepleiere er svært faglig kompetente, forteller Brox som lurer på om regjeringen vurderer å begynne med kjønnspoeng for å få menn inn i denne sårt tiltrengte utdanningen.
I følge forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, så er ikke kjønnspoeng noe de vil starte med nå. Men hun er klar på at man må dempe statusforskjellene.
– Vi står overfor nye behov. Vi må få flere inn i førstelinjetjenesten, få en mer tverrprofesjonell samhandlingskompetanse og mer kunnskap om velferdstjenesten og folkehelseutfordringene.
Grensesprengene utdanning
 |
| Jan Norum ved Helse Nord menerman må legge bedre til rette for helsearbeidere ved å tilby dem fulle stillinger og tverrfaglig kompetanse. Foto: Helse Nord. |
Til tross for dystre tall og store utfordringer, er prorektor for utdanning ved Universitetet i Tromsø, Britt Vigdis Ekeli optimistisk.
– Helseutfordringene må løses i tett samarbeid mellom helseforetak, primærhelsetjenesten og utdanning, og jeg mener vi i nord er bedre stilt. Vi er vant til å se muligheter fremfor ulemper. Vi har en geografi som taler mot oss, men gjennom vårt nasjonale senter for telemedisin ser jeg mange muligheter, smiler Ekeli.
Hun mener helseutdanningene i nord har mye å være stolte av.
– Vi var de første som fikk desentralisert sykepleierutdanning og fysioterapiutdanning. Vi er vant til nyskapning, og skal utdanne helsepersonell på en grensesprengende måte!
Les også:
Statsråden vil samarbeide med Helsefak
Mer visuelt medisinstudium
Rekordmange søkere
Sårt tiltrengt masterutdanning
Utfordrende eldreomsorg
