Der maa ha vært mange "gale" i Finnmark den gang.
"Er du født på St. Elisabeth?" Hvor mange av dagens voksne tromsøværinger kan svare nei til det? Tromsø Museums ferske nummer av Ottar er viet helse og sykdom i Nordområdene i et historisk perspektiv.
 |
| Jordmorveska. Foto: Kildenett.no |
- Noe av bakgrunnen for tematikken i denne utgaven av Ottar var å gjøre flere kjent med forskningen og fagutviklingen ved Institutt for helse og omsorgsfag, sier Eivind Bråstad Jensen, en av tre hefteredaktører og ansatt ved Institutt for helse - og omsorgsfag (IHO).
- Det som er spesielt er at artiklene har et spenn i tid og vil være interessant lesning både for fagmiljøene og allmenheten, legger han til.
 |
| Eivind Bråstad Jensen |
Helse, sykdom og helbredelse angår alle.
I Tromsø Museums populærvitenskapelige blad "Ottar" kan du lese om skjørbuken som i lang tid herja på Svalbard, om utbygging av sykehusene i landsdelen, og mer spesielt om pleie av sinnsyke i Finnmark og om fødehjemmet i Tromsø.
Du får et innblikk i de utfordringene som krigen skapte, om oppvekst i en kystkommune på 1950-tallet, om samemisjonens virksomhet og om det å leve med kroniske smerter.
De som er vokst opp på 50 og 60-tallet vil nok kjenne seg igjen i artikkelen om folkeidrett og hverdagsaktivitet, hvor Sissel Traning blant annet beskriver sin oppvekst i Gratangen på 50-tallet.
Å heise flagg på St. Elisabeth var et signal som ble benyttet når doktor Jensen gikk søndagstur, og det ble behov for å tilkalle legehjelp, skriver Kari Bjerk i sin artikkel fra fødestuen.
Bråstad Jensen forteller at midler fra instituttet har gjort utgaven noe fyldigere enn et "standard" Ottar. Han viser til godt samarbeid blant bidragsyterne, og beundrer deres tålmodighet i prosessen og evne til å overholde tidsfrister i en hektisk hverdag. Og sist men ikke minst roser han den gode kommunikasjonen mellom instituttet og museet, elementer som har gjort det mulig å komme i mål.
|
INNHOLD:
|
