Alternativ til sykehus for eldre
Sykehus er ikke alltid den beste løsningen for syke eldre. Professor ved Helsefak har ledet en ekspertgruppe som har funnet bedre løsninger.
 |
| Ekspertgruppa mener pengene til drift av IMA må komme fra de regionale helseforetakene.Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com |
Svaret er såkalte intermediæravdelinger (IMA). Det vil si en styrket sykehjemsavdeling, og de finnes i dag ved sykestuer, distrikts- og lokalmedisinske sentra, helsehus og spesialiserte korttidsenheter.
- IMA er et godt tilbud for pasienter langt fra sykehus både før, i stedet for og etter sykehusopphold, slik vi kjenner det fra sykestuene i Finnmark. I byer og sykehusnære områder kan IMA sikre sammenhengende behandlingsforløp og rehabilitering, særlig etter opphold i sykehus, skriver Ivar J. Aaraas, professor ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, i en kronikk.
Råd til Nasjonal helse- og omsorgsplan
Fakta om intermediæravdelinger (IMA) |
| Ordningen med intermediæravdelinger, som er et nivå mellom en vanlig sykehjemsavdeling og sykehus, er utviklet i Storbritannia og inngår i National Health Services program for helsetjenester til eldre i kommunal regi. Hensikten er å fremskynde bedring av tilstanden, redusereunødvendige innleggelser, sørge for velkoordinert utskrivningtil rett tid og styrke mulighetene for at den eldre kan levemest mulig selvstendig. Modellen er i liten grad vitenskapelig evaluert, men erfaringenefra klinisk praksis er svært gode, selv om man ikke har lyktes i å redusere antall innleggelser eller totalt antall dager i institusjon. Den viktigste kritikken som er fremsatt mot intermediæravdelinger, er at de i liten grad benytter geriatrisk spesialistkompetanse, at det er for lite satsing på rehabiliteringog at pasientene flyttes unødig. Kilde: Den norske legeforeningen |
De siste par månedene har han ledet en ekspertgruppe som skal gi råd til gjennomføring av samhandlingsreformen i en ny Nasjonal helse- og omsorgsplan. Tema er helsetjenesten til syke og eldre mennesker.
Aaraas, som tok doktorgraden ved UiT i bruk og nytteverdi av sykestuer i 1998, poengterer at likeverdig samarbeid, basert på geriatrisk breddekompetanse i spesialisthelsetjenesten og kunnskap om pasientens livssituasjon og omsorgsbehov i kommunehelsetjenesten, vil være avgjørende for å lykkes.
- Dette forutsetter en videre utbygging og heving av geriatrisk kompetanse både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Vi tror IMA vil være et godt sted å utvikle og dele slik kompetanse. IMA skal være en plattform for samhandling der fagpersoner fra ulike deler av helsetjenesten har daglig samarbeid og felles ansvar for behandlingen av syke eldre. Dette vil sikre forsvarlige vurderinger ved inn- og utskrivning og videre oppfølging av pasientene ved IMA, slik at disse får et sømløst behandlingsforløp og opplever helsetjenesten som sammenhengende og omsorgsfull.
I Norge dør 38 % i sykehus, 41 % på sykehjem og 15 % hjemme. En undersøkelse viser at bare 12 % av norske kreftpasienter dør hjemme, klart lavest blant seks europeiske land som ble sammenlignet.
- Økt bruk av IMA, som alternativ til sykehusinnleggelse for pasienter med kjent kort livsprognose og behov for lindrende tiltak, vil kunne gi denne gruppen en vesentlig kvalitetsforbedring.
Ikke enig med regjeringen
 |
| Professor Ivar J. Aaraas, Helsefak Foto: Per Henrik Baadnes |
Når det gjelder finansiering, konkluderer ekspertgruppa motsatt av regjeringens høringsdokumenter.
- Dette skjedde etter grundige interne diskusjoner og eksterne råd fra fagpersoner innenfor helseøkonomi, helseadministrasjon, allmenn- og samfunnsmedisin. Avhengig av geografi, demografi og kultur for samarbeid, mener vi at daglig ansvar for drift kan plasseres enten i kommunen eller i foretaket. For å sikre de sykeste eldre mot «svarteperspill» og uverdige overflyttinger, må IMA sikres en robust økonomi ved at driften blir fullfinansiert fra en kilde, konkluderer professoren.
