Samler trådene
Med ett felles rammeverk for alle helsevitenskapelige forskere ved UNN og UiT, skal den vitenskapelige hverdagen bli mer oversiktlig.
Tekst og foto: Frank Lande. Denne saken sto også på trykk i Pingvinen nr. 9 - oktober
| - Den nye helseforskningsloven trådte i kraft 1. juli 2009. Før var forskning regulert av utallige lover, forskrifter og internasjonale konvensjoner. Nå skal dette samles i én lov som omfatter nesten all helsevitenskaplig forskning, forteller forskningslederne John-Bjarne Hansen og Anne Husebekk. |
– Den nye helseforskningsloven trådte i kraft 1. juli 2009, og har som formål å gjøre helsefaglig- og medisinsk forskning bedre og etisk forsvarlig, sier John-Bjarne Hansen, på Det helsevitenskaplige fakultet ved Universitetet i Tromsø (UiT), én av to forskningsledere for den nye helseforskningsloven.
– Forskningen skal bli bedre gjennom kvalitetskontroller og oppfølging av de ulike fasene i forskningsprosjektene. For egen del vil jeg legge til at en minst like viktig gevinst i arbeidet med å implementere den nye loven, er at man har fått på plass en enda bedre samarbeidsform mellom Helsefakultetet ved UiT og UNN, sier Hansen.
Felles rammeverk
Anne Husebekk er Fag- og forskningssjef ved UNN, og den andre forskningslederen i dette prosjektet.
– Lovens intensjon er å forenkle, forbedre og fremme forskning. Den er ment å være et rammeverk som skal sikre at forskning foregår i gode former, både med tanke på å ivareta forskerne og personer som blir inkludert i forskningen. Det er også viktig å understreke at den nye loven ikke regulerer forskernes frihet til å velge hva som skal forskes på. Fri forskning er et viktig grunnprinsipp, og slik skal det fortsette å være, sier Husebekk.
Den nye loven har styrket samarbeidet mellom Helsefakultet og UNN. Mange forskere har stillinger i begge institusjoner, og det har derfor vært et mål å få på plass et felles rammeverk. Før 1. juli 2009 var forskningen regulert av utallige lover, forskrifter og internasjonale konvensjoner. Nå er dette forsøkt samlet i én lov som omfatter nesten all helsevitenskaplig forskning. Den nye loven sikrer også datamateriale på en bedre måte enn tidligere.
– I tillegg er vi nå forpliktet til å ha full oversikt over alle forskningsprosjekter som er igangsatt institusjonen. I UNN finnes det allerede en slik oversikt, og nå skal også det helsevitenskaplige fakultet lage sin oversikt. Målet er at vi skal bruke det samme systemet for registrering av prosjekter, sier Husebekk.
– Å formidle informasjon til befolkningen om hva vi driver med, er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag, sier Hansen.
En nødvendighet
– Jeg tror nok de fleste forskere vil si at denne nye loven er ganske vanskelig å forholde seg til, men for å bevare befolkningens tillitt til forskning som gjøres på mennesker i Norge, så er det faktisk nødvendig å lage et regelverk som er såpass komplekst som dette, sier Husebekk.
– Vi som skal administrere og gå god for forskningen, mener at dette er så enkelt som det går an å gjøre noe som i utgangspunktet er såpass komplisert, men at det betyr at forskerne må ha en økt oppmerksomhet rundt regelverket som de er omfattet av.
Hva er nytt?
|
Klikk her for å komme direkte til flytskjemaet.
Les også: Positiv ny forskningslov.



