Stipendiater får medieopplæring
Forskere og journalister er ofte på hver sin planet når det kommer til formidling. Derfor skal alle doktorgradsstipendiater på Helsefak gjennom et obligatorisk formidlingskurs for å lære seg mediehåndtering.
 |
| En del av forskerens oppgave er å formidle til allmennheten. Å møte pressen kan oppleves nytt og skremmende. På fakultetets nye formidlingskurs lærer de blant annet å skrive kronikker. Dette kurset er åpent for alle og finner sted på onsdag. Les mer om det her.Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com |
- Kurset gir opplæring i hvordan man som forsker skal formidle sitt stoff best mulig til media og hvordan man skal gjøre sin forskning tilgjengelig for folk flest. Da er det viktig å lære seg å forstå media, forteller kursansvarlig Anika Mackenroth ved Seksjon for formidlingstjenester.
Mackenroth jobber som kommunikasjonsrådgiver på Det helsevitenskapelige fakultet, så hun vet hvor vanskelig det kan være for forskere og journalister å komme i god dialog med hverandre.
Journalister ønsker sensasjoner og store bokstaver, det går ikke alltid overens med forskernes intensjoner.
- Forskerne er gjerne opptatt av detaljer, nøyaktighet og liker kanskje ikke bastante utsagn. Det er naturlig, for det er forskerens måte å jobbe på. Fakultetets ønske er å vekke formidlingsgleden hos dem. Når man føler seg trygg i formidlingssituasjonen har man mye lettere for å slippe løs formidlingsgleden. Et kurs i forskningskommunikasjon bedrer forhåpentligvis forståelsen mellom to verdener; forskerens og journalistens, presiserer Mackenroth.
Slutte med fagspråk
For man kan trygt si at det er snakk om to verdener. Når en forsker skal formidle sitt arbeid bruker han gjerne et vanskelig fagspråk som ikke egner seg når noe skal formidles til allmennheten.
- Forskerne må lære seg å oversette ”stammespråket” sitt til vanlig ”menneskespråk”. Den store skrekken for forskere er å bli misforstått, desto viktigere er det at forskere lærer å forklare alt tydelig og enkelt, argumenterer Mackenroth.
– Man oppnår mye bedre resultater når man vet hvordan man kan gjøre jobben enklere for journalisten.
Derfor er TV-intervju og skriving av pressemeldinger en viktig del av kommunikasjonskurset. Alle deltakere skal skrive en pressemelding om sitt forskningsprosjekt, og etterpå må de gjennom et TV-intervju som skal evalueres.
- Det viktige er å få budskapet sitt ut til folket, sier Mackenroth.
Kurset starter mandag 8. november og det gir 3 studiepoeng. Det er fortsatt noen ledige studieplasser.
- Dersom det er flere søkere enn ledige plasser vil doktorgradsstudenter som er lengst i programmet prioriteres, sier førstekonsulent Kristian Figenschau.
Neste år vil det bli tilbudt flere kurs i forskningskommunikasjon både for Ph.D-studenter og andre vitenskapelige ansatte.
Krav til formidling
Helsefak er det første fakultetet ved Universitetet i Tromsø som har et obligatorisk kurs i formidling. De tre grunnpilarene til universitetet er forskning, undervisning og formidling, så forskningsdirektør Pål Vegar Storeheier mener det er på sin plass å fokusere ytterligere på formidlingsdelen.
- Dette er helt klart viktig. Det mange kanskje ikke tenker over er at det å være synlig i media og i samfunnsdebatten kan føre til eksterne midler. Helsefak har lagt stor vekt på formidling den siste tiden, og det er gledelig.
Professor Bente Træen ved Institutt for psykologi som også er faglig rådgiver for formidling ved Helsefak, har lenge holdt foredrag om media, kommunikasjon og forskning. Hun er glad for at kurset ”Allmennrettet og vitenskapelig forskningskommunikasjon” blir satset på.
- Det er strålende at dette er obligatorisk for stipendiater. Jeg tror man med tiden vil se et generasjonsskifte mellom de yngre og de eldre forskerne. Forskerne vil bli mer vant til å håndtere media, og også allmennrettet formidling vil bli en selvfølgelig del av yrket.
Kurset er delvis basert på et opplegg Træen har laget sammen med journalister.
- Jeg har selv vært mye i media og har hatt stor glede av å dele mine erfaringer gjennom forelesinger. Dette vil få yrkesgruppene til å nærme seg hverandre. Kurs i formidling hjelper forskeren til å få kontroll over hva som skrives og de lærer den viktige forskjellen mellom vitenskapelig og allmennrettet formidling, avslutter Træen.
