Studerer kreftpasientenes valg
For første gang skal det forskes på hvorfor kreftpasienter velger å benytte seg av andre behandlingsformer enn den som tilbys gjennom helsetjenesten. Forskernes hypotese er at pasientene søker respekt og verdighet, noe de kanskje ikke møter hos det offentlige.
 |
| Kreftpasienter søker ofte alternativ behandling, og ved Det helsevitenskapelige fakultet skal de forske på hva slags behandling de tar, hvorfor de gjør det og hva de tror de oppnår. Ved å følge de samme pasientene gjennom fem år, skal de også se på virkningen av behandlingen. Illustrasjonsfoto: http://www.colourbox.com |
- Opp mot 90 prosent av kreftpasientene velger andre behandlingsformer i tillegg til - eller istedenfor - den behandlingen de får på sykehuset. Dette er et stort tall, og spørsmålet vårt er hvorfor gjør de dette? Hva er det de trenger som de ikke får? spør Gro Berntsen, forsker ved NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin), Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø.
Vil beholde verdigheten
 |
| Forsker Gro Berntsen tror kreftpasienter har behov for å føle seg respektert, noe de opplever hos alternative behandlere.Foto: Elisabeth Øvreberg |
Hun har aldri hørt om lignende forskningsprosjekter, og skal nå starte en pilot for en stor studie som tar utgangspunkt i pasientens opplevelse av behandlingsforløpet.
- Vi har en bra primærhelsetjeneste, men komplikasjonene kommer når sykdomsbildet er komplisert og enhetene i helsetjenesten skal samarbeide. Vi hører ofte fortellinger om at pasientene ikke opplever seg sett og hørt. Pasientene vil gjerne beholde sin verdighet, og velger til og med bort behandlingen de får fra sykehus hvis de ikke føler seg respektert. Helsetjenesten i dag er kanskje ikke så flinke til å se hele mennesket, noe alternativ medisin er bedre på. Pasientene føler seg kanskje mer sett og respektert hos dem.
Når kreftdiagnosen er et faktum, søker pasientene til flere forskjellige alternative behandlingstilbud, alt fra alternativ medisin, yoga, bønn, helbredelse, kosthold og mosjon. Listen er lang.
- Vi vil følge kreftpasientene i fem år, og hvis de oppsøker alternativ behandling ønsker vi å spørre dem om hvorfor de gjør dette, og hva de tenker de kan oppnå med behandlingsformen. Vi har en idé om at pasienten er den aktive i behandlingsforløpet. De kommer til kontroller på sykehuset, men det er ingen som har registrert hva pasienten har gjort på hjemmebane. Hva har pasienten gjort? Hvorfor gjorde pasienten det? Får dette betydning i det lange løp? undrer Berntsen.
- Vi vil også se på livshendelsene pasientene ser på som viktige. Hvis de opplever et nært dødsfall under behandling, kan det for eksempel påvirke de valgene de tar.
Skal følge 5000 pasienter
I løpet av høsten skal pilotprosjektet følge 10 kreftpasienter med jevnlige intervjuer. Pasientene skal også skrive dagbok.
- Å følge ti stykker er ikke representativt, men kan gi oss en god innsikt. Etter det skal vi følge 50 kreftpasienter, og etter ett år har vi da forhåpentligvis fått nok kunnskap til å planlegge en stor studie, forklarer Berntsen.
Studien har fått 1 million kroner fra Kreftforeningen, og forskergruppen har søkt om finansiering hos Forskningsrådet og Helse Nord. Målet er å få i gang en metodestudie med 5000 kreftpasienter, og forskningen er i samarbeid med universitet i USA, Canada og Storbritannia.
- Selv om helsevesenet er forskjellig fra land til land, er vår hypotese at pasienterfaringene og forløpende er mer lik på kryss av landegrensene enn vi skulle tro. Det viktige er å fange inn pasientenes opplevelse, og høre deres fortelling om hvordan de møtte helsetjenesten. Hvor individuelle klarer helsevesenet å være, og klarer de å individualisere pasientene selv om behandlingen er generalisert? Dette er viktige spørsmål, for dette kan påvirke pasientenes behandlingsforløp. Å kun se hva helsetjenesten har bidratt med gir ikke det hele bildet, fastslår Gro Berntsen.
Opplyse legen
 |
| For noen er også helbredelse og bønnen alternativ behandlinsform. Illustrasjojnsfoto:http://www.colourbox.com |
Kreftforeningen har fokus på at kreftpasienter skal informere legen sin om den alternative behandlingen som benyttes på hjemmebane. I sin informasjonsbrosjyre om akkurat dette, skriver de at enkelte alternative behandlinger kan ha negative innvirkninger på den medisinske behandlingen. Det er blant annet dokumentert at naturlegemidlet Johannesurt påvirker effekten av cellegiftbehandling. Rådet er derfor å være åpen og ærlig overfor legen som følger opp kreftbehandlingen.
Gode råd:
– Fortell legen hvilken behandling du ønsker å prøve.
– Spør om legen kjenner til denne behandlingen, og om den kan ha negativ effekt på din medisinske behandling.
– Dersom legen er skeptisk til dine planer, snakk med han/henne om grunnen til dette.
(kilde: Kreftforeningen)
