Norge bruker minst penger på forskning
I alle fall hvis vi sammenlikner oss med de skandinaviske landene. Pengepotten som staten bevilger til norsk forskning er så liten at det blir kategorisert som komisk av utenlandske forskere. - Uheldig for rekrutteringa til forskning, mener dekan Arnfinn Sundsfjord ved Helsefak.
 |
| Forskere i Skandinavia mener Norge bruker alt for lite penger på forskning, og mener vi sløser bort muligheten til å investere i kunnskapsbasert økonomi for fremtiden. Illustrasjonsfoto: http://www.colourbox.com |
- Utenfra ser det komisk ut. Vi vet jo alle hvor mye penger dere har. Jeg forstår godt at Norge er forsiktige med å bruke oljepengene, at dere vil spare dem for fremtiden. Men det er jo nettopp derfor man burde bruke penger på forskning og høyere utdannelse, for å gjøre den norske økonomien om til en kunnskapsbasert økonomi for fremtiden, sier Carl-Henrik Heldin, professor ved Universitetet i Uppsala til Aftenposten. Han har i flere år jobbet tett på norsk forskning.
- Uheldige konsekvenser Arnfinn Sundsfjord, dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet - Bevilgningene i Norge er for lave når vi sammenligner oss Ifølge Sundsfjord gir den lave pengestøtten uheldige - Dette påvirker rekrutteringa til forskning. Finansieringen Forskningsrådet skriver i sin evaluering av klinisk, |
som vurderte søknader til Centre of Excellence-satsningene i 2001 og 2006 ser ikke lyst på den økonomiske situasjonen for norsk forskning.
- Det er ingen tvil om at det er vanskelig for norske forskere å få ressurser til å gjøre god forskning. Vi fikk veldig mange gode søknader, men hadde bare en suksessrate på 10-15 prosent. Det var heller ikke mulig å gi de beste søknadene nok midler til at de kunne utføres på ambisiøst vis, sier han.
- En tragedie!
Finnen Kai Simons, leder for Max Planck Institute of Molecular Cell Biology and Genetics i Dresden, er enda krassere i sine uttalelser om norsk forskning.
- Det er en tragedie. Det er en enorm mulighet som går tapt. Norge bruker minst penger av alle de nordiske landene, enda dere har mest. Hva er grunnen til det? Det er provinsielt, sier han til Aftenposten.
Simons har i flere omganger jobbet med å evaluere norske forskningsprosjekter. Han ledet blant annet en stor evaluering av biologien i Norge på begynnelsen av 2000-tallet. Han har også sittet i grupper som behandler forskeres søknader om støtte i regi av Forskningsrådet.
- Det har vært helt forferdelig. Forrige gang brukte vi en uke i et panel for å vurdere forskere som presenterte prosjektene sine. Senere ble våre anbefalinger neglisjert, sier han.
Ifølge Aftenposten mener Simons at Norge kaster bort viktige sjanser til å profilere seg i verden. Han trekker frem det som på 90-tallet var en plan om å lage et stort marinbiologisk senter i Bergen.
- Det finnes ikke noe stort marinbiologisk laboratorium i verden som samler den type forskning. Her kunne Norge virkelig utgjort en forskjell ved å investere i å opprette et kraftsentrum på området. Så ble det krangel om hvor laboratoriet skulle ligge. Det endte med at en mulighet til å skape det mest attraktive laboratoriet i verden, som kunne trukket utenlandske forskere og kapital, ble forkastet av de norske myndighetene, sier han.
 |
| Ifølge Aftenposten, skammer ikke Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland seg for statens økonomiske støtte til forskning. Illustrasjonsfoto: http:/www.colourbox.com |
Ministeren skammer seg ikke
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland er dypt uenig med de utenlandske forskerne som mener norske forskningsinvesteringer er skandaløst lave.
- Vi har satset historisk høyt på forskning, presiserer hun til Aftenposten, og legger til:
- Jeg ser at det er behov for mer penger på mange områder. Hvis man ser på forskning per innbygger, er bare Singapore bedre enn oss. Vi har ingenting å skamme oss over, avslutter Aasland.
