Voldsofrenes fremtidsutsikter
Norges forskningsråd har bevilget 5 millioner kroner til et prosjekt som skal undersøke hvordan livene til voldsutsatte barn blir påvirket.
Dermed drar John Rønning, professor i klinisk barne- og ungdomspsykologi ved UiT/UNN, til den fattigste slummen i Rio de Janeiro, Brasil. I Itaboraí City er tallet på vold blant barn og unge ekstremt høyt.
 |
| Fortielse av vold kan medføre en rekke problemer for de unges videre liv. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com |
- Ca 50 % av barn mellom 6-16 år blir eksponert for vold i hjemmet. 1/3 av barna har blitt utsatt for vold i nærmiljøet, og det begås 6 drap per 1000 ungdom, forklarer Rønning, som drar til Latin-Amerika til høsten. Prosjektet heter: ”Violence and child rights in Brazil: Can the cycle of violence be broken?”
Vold avler vold
Rønning poengterer at det er snakk om både fysisk og psykisk vold, deriblant frykt.
- De som opplever vold søker sjelden hjelp. Vold avler som kjent vold, og dette kan føre til en vond spiral, kommenterer Rønning og utdyper at fortielse av vold kan medføre en rekke problemer for de unges videre liv.
Dårlig utgangspunkt
Når barn utsettes for vold, blir de utsatt for en rekke risikofaktorer.
- Noen av hypotesene vi skal undersøke er at barn som blir utsatt for vold utvikler mentale helseproblemer, de gjør det dårlig på skolen, får problemer med familiære forhold, blir tilbake-
trukket og har negative forventninger til fremtiden sin, eksemplifiserer Rønning.
Prosjektet, som er et bilateralt samarbeid mellom UiT og Federal University of Sao Paulo, skal vare i 3 år og 1440 barn skal følges opp. Ved siden av å undersøke forekomst av ulike typer vold og konsekvenser for barnas livskvalitet, har prosjektet som mål å etablere et mer aktivt forhold mellom voldsutsatte barn og eksisterende hjelpeapparat.
- Hypotesen er at bruk av hjelp, uansett type, etter å ha vært voldsutsatt vil assosieres med midre grad av skade. I Brasil har barna i slummen tilgang til hjelp, men det er få som benytter seg av tilbudet.
John Rønning forteller at det er planer om å følge opp prosjektet, og UiT-professoren er begeistret over å få pengestøtte fra Norges forskningsråd.
- Det var 65 prosjekt som søkte støtte, og vi var ett av syv prosjekter som fikk gjennomslag og dette går under Latin-Amerika programmet. Brasil er dessuten et viktig samarbeidsland for Norge, avslutter Rønning, som tar med seg Dr. Sourander og Dr Jenssen fra Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT.
Les også:
Nytt internasjonalt kontor
