Forskende psykologistudenter
Psykologi har utviklet et moderne masterstudium hvor studentene ikke bare lærer faget, men også lærer å forske og ikke minst lærer å presentere sine forskningsresultater til omverdenen.
Psykologistudiet har lang tradisjon i Norge og det seksårige profesjonsstudiet hører til blant de mest attraktive studiene ved Det helsevitenskapelige fakultet. Da Universitetet i Tromsø tok til å bygge opp sitt profesjonsstudium i psykologi, baserte man seg på den tradisjonelle seksårige modellen som fører til behandlingskompetanse innen psykologi.
Men psykologi er så mye mer enn det å behandle klienter. Det trengs fagfolk med gode kunnskaper innen ulike psykologiske emner, som for eksempel hvordan vi mennesker lærer og hvordan vi sanser verden omkring oss. Det trengs også fagfolk innen psykologi med forskningskompetanse. Resultatet er at Institutt for psykologi opprettet et toårig masterstudium i psykologi som bygger på årsstudiet/bachelorstudiet i psykologi, til sammen fem år.
 |
| Førsteamanuensis Tove I. Dahl er koordinator for masterstudiet i psykologi Foto: Gunnar Graff |
-Vi er egentlig et lite psykologisk institutt i forhold til de andre psykologiske instituttene i Norge, forteller førsteamanuensis Tove Dahl, som er koordinator for masterstudiet.
- Derfor har vi vært veldig strategiske i forhold til hvordan vi har designet masterprogrammet. Målet har vært å få optimal ytelse i forhold til det vi har av faglig kompetanse ved instituttet.
Studentene trenes i formidling
- Mesteparten av studiet er viet masteroppgaven, som skal være et større forskningsopplegg.
Men vi har et siktemål til med studiet, nemlig at studentene også skal lære å presentere sin forskning på en oversiktlig og forståelig måte. Det er derfor lagt opp til flere presentasjonsrunder i studiet, forteller Dahl.
Allerede ved begynnelsen av andre studieår i mastergraden skal studentene presentere sine forskningsprosjekter for de helt nye masterstudentene. Formålet er både å hjelpe de nye studentene til å gå inn i forskningstenkning, men også at de nye studentene kan se hvor langt de vil ha kommet i arbeidet om ett år. Samtidig får andreårsstudentene trening i å legge fram sin forskning. De skal presentere ikke bare den teoretiske bakgrunnen for forskningsprosjektet, men også det metodiske opplegget hver student har valgt i sin egen forskning. Og dette skal også gjøres innenfor rammen av forståelig formidling.
Opplæring i å søke om forskningsmidler
Underveis i arbeidet med masteroppgaven får studentene også opplæring i å presentere arbeidet sitt i søknader om forskningsmidler. Studentene får på denne måten erfaring i å argumentere for arbeidet sitt både skriftlig og økonomisk.
 |
| Fra posterpresentasjonen som ble holdt i MH- bygget i februar. Foto: Tove Dahl |
Den siste store presentasjonen har de i i løpet av februar måned i sitt siste studiesemester. På dette tidspunktet skal store deler av masteroppgaven være ferdig. Studentene skal nå lage postere som på en oversiktlig måte skal presentere forskningsprosjektene. Som en del av posterpresentasjonen må studentene derfor lage en søknad om midler som om de skulle dra på kongress og der presentere forskningsprosjektet på en poster.
Årets avgangskull har nettopp hatt en slik posterpresentasjon som ble stilt ut i MH-bygget. Dette gjør at studentene allerede har erfaring med disse sidene av forsknings- og presentasjonsarbeidet når de kommer ut i arbeidslivet, sier Tove Dahl.
Ønsker å gjøre studiet enda bedre
Institutt for psykologi er opptatt av å gjøre studiet stadig bedre. For å markere programmets 5-årsjubileum holdt instituttet et seminar i forbindelse med posterframleggene i februar, hvor også tidligere masterstudenter var invitert. Der fikk både dagens og gårdagens studenter dele erfaringer med hva som skjer på instituttet og hva som venter masterstudenter ved endt studium. Gode ideer til studiets videre utvikling ble drøftet og nye tiltak er allerede under planlegging.
