Nr.: 2620.00020
Prosjektleder: KAMILLA ROGNMO

Beskrivelse: Omtrent 10% av Norges befolkning lider av søvnløshet. Søvnløshet eller andre søvnvansker øker risikoen for alkoholmisbruk, og mennesker med alkoholmisbruk som i tillegg sliter med søvnvansker har ofte et mer kronisk sykdomsforløp. Selv om det er tydelig at alkoholbruk og søvnvansker henger sammen, vet man ikke hvordan. Enkelte studier finner en positiv sammenheng mellom alkoholbruk og søvnvansker, mens andre ikke finner noen sammenheng. I tillegg vet man ikke om alkoholmisbruk fører til søvnvansker eller omvendt. Store populasjonsbaserte studier med gjentatte målinger kan gi mer entydige svar. Vi vil undersøke sammenhengen ved å bruke data fra Tromsø 4, 5 og 6, noe som vil gjøre vår studie til den største noensinne, samt den første norske studien av denne sammenhengen. Dette vil gi oss en unik mulighet til å undersøke forholdet mellom alkoholbruk og søvnvansker i befolkningen, årsakssammenhengen mellom alkoholmisbruk og søvnvansker og mulige konsekvenser av samtidige søvnvansker og alkoholproblemer.

Nr.: 2620.00032
Prosjektleder: KAMILLA ROGNMO

Beskrivelse: Til tross for at den forebyggende effekten av fysisk aktivitet har blitt undersøkt i tidligere studier, gjør metodologiske utfordringer og sprikende funn det vanskelig å konkludere med at det er en sammenheng. Vi ønsker å undersøke hvorvidt fysisk aktivitet og en stillesittende livsstil henger sammen med utvikling av depresjon over tid blant ungdom. Videre ønsker vi å undersøke hvorvidt det er av betydning hvor ofte, hvor lenge og hvor intensiv den fysiske aktiviteten er. Vi vil bruke data fra helseundersøkelsen Fit Futures 1 og 2, hvor 685 videregåendeelever deltok ved begge tidspunkter. Studien bestod av en helseundersøkelse, spørreskjema og objektivt målt fysisk aktivitet. På grunn av at denne studien har objektive mål på fysisk aktivitet vil resultatene bidra med mer sikker kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, stillesitting og psykisk helse enn tidligere studier, og vår studie vil tilføre viktig kunnskap til forskningsfeltet, som lett kan omsettes i praksis.

Nr.: 4740.00007
Prosjektleder: KRISTIAN HVEEM

Beskrivelse: Psoriasis er en kronisk betennelsestilstand i huden. Populasjonsbaserte studier fra Norge har vist en høy prevalens på opptil 11%. Flere studier internasjonalt har vist at psoriasis er forbundet med usunn livstil og risikofaktorer for hjertekarsykdom inkludert fedme. Kronisk betennelse er en mulig underliggende biologisk mekanisme for sammenhengen mellom psoriasis og psoriasis-relaterte sykdommer, men det er fremdeles ikke slått fast i hvilken retning sammenhengen går. En hovedhypotese er at individer med fedme har større tendens til å utvikle psoriasis på grunn av betennelsesfremmende «crosstalk» mellom fettvevet og huden. I dette prosjektet ønsker vi å studere sammenhengen mellom fedme og psoriasis med bruk av data både i HUNT og Tromsøundersøkelsen, i tillegg til nasjonalt register for kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR). Vi vil gjøre analyser basert på kjent genetisk variasjon knyttet til psoriasis og fedme (Mendelian Randomization Analyses) for å få ny kunnskap om årsakssammenhenger. Studien vil gi grunnlag for bedre sykdomsforståelse og på lang sikt bedre sykdomsbehandling og forebygging av psoriasis. Studien er en del av KG Jebsen senter for genetisk epidemiologi ved NTNU, men er også planlagt som en fjerde artikkel i Ellen Heilmann Modalslis doktorgrad.

Nr.: 7110.00002
Prosjektleder: HEGE SAGSTUEN HAUGNES

Beskrivelse: Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn. Samtidig som vi har sett en stigning i andel nye prostatakreft-tilfeller, er det en økning i antall eldre menn som undersøker nivået av prostataspesifikt antigen (PSA). Vi ser likevel en økning av antall prostatakreft-tilfeller uavhengig av alder og PSA-screening. Det er manglende kunnskap om hva som er årsakene til prostatakreft, men biologiske mekanismer knyttet til vektøkning, kjønnshormoner, vekstfaktorer, samt livsstilsfaktorer, er mulige forklaringer. Flere studier er nødvendige. De nevnte mulige risikofaktorene kan også tenkes å innvirke på tilbakefall og overlevelse av prostatakreftsykdommen. Vi vil bruke data fra Tromsøundersøkelsen (1-7), sammen med data fra Kreftregisteret og kliniske journalopplysninger fra pasienter behandlet for prostatakreft som har deltatt i Tromsøundersøkelsen. Dette prosjektet vil kunne gi oss ny kunnskap til nytte i forebygging og behandling av prostatakreft.

Nr.: 7140.00002
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Den islandske forskergruppen deCode har funnet ut at genetiske markører henger sammen med sykdommen hjerteflimmer (også kalt atrieflimmer eller forkammerflimmer). Man har analysert arvestoff fra den islandske befolkningen og fra flere hundre tromsøværinger som har deltatt i Tromsøundersøkelsen. Disse genetiske faktorene er ikke påvist tidligere ved hjerteflimmer. Dersom man har disse genetiske faktorene, så kan det øke det risikoen for forkammerflimmer med mellom 10-20 prosent. Resultatene er publisert internasjonalt i 2010. Nå skal prosjektet utvides. I tillegg til genetiske risikofaktorer, skal man også studere betydningen av andre risikofaktorer for atrieflimmer, og materiale fra flere befolkninger skal inkluderes.

Nr.: 7140.00007
Prosjektleder: INGER NJØLSTAD

Beskrivelse: Type 2 diabetes (T2D) er en viktig årsak til sykdom og død over hele verden. Det er kjent at både livsstil og genetiske faktorer bidrar til å utvikle sykdommen. Det å identifisere gener som bidrar til T2D er viktig både for å forstå hvordan T2D utvikler seg, for å finne best mulig behandling, og for å gi spesifikke råd om forebygging. Målet for FUSION er å identifisere genvarianter som øker risiko for T2D eller som er ansvarlig for variasjon i fysiologiske faktorer som bidrar til eller beskytter mot T2D. Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag deltar i FUSION, som igjen deltar i større forskningsnettverk.

Nr.: 7140.00008
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Bakgrunn: Blodpropp i kroppens samleårer (venøs tromboembolisme (VTE), samlebetegnelse for dyp venøs trombose og lungeemboli) er en vanlig sykdom med alvorlige kortids- og langtidskomplikasjoner og potensielt dødelig utfall. Selv om man kjenner flere genetiske og miljømessige faktorer som disponerer for blodpropp, oppstår fortsatt ca halvparten av tilfellene uten kjent(e) utløsende faktor(er). Det er derfor et stort behov for å avdekke nye risikofaktorer for VTE. Formål: Å foreta målrettet gensekvensering (heleksom-sekvensering) for å identifisere nye genetiske varianter assosiert med blodpropp. Vi vil også undersøke effekten av de nylig oppdagede genetiske varianter i kombinasjon med andre risikofaktorer (for eksempel kroppshøyde, fedme, livsstilsfaktorer etc.) med hensyn på risiko for blodpropp. Metode: Studien vil inkludere personer fra Tromsø 4 studien. Om lag 460 personer med blodpropp vil bli sammenlignet med 460 friske kontroller i et såkalt kasus-kohorte design. Vitenskapelig betydning: Identifisering av nye genetiske varianter vil kunne bidra til bedre risikostratefisering og forebygging av VTE, og dermed redusere forekomstene av blodpropp i befolkningen.

Nr.: 7140.00011
Prosjektleder: ELENA KAMYCHEVA

Beskrivelse: Skjelettets mineral sammensetning er et komplisert hormon-regulert system. Reduksjon i bentetthet og økning i det kalkregulerende hormonet PTH kan føre til benskjørhet og lav-energi brudd. Adekvate vitamin D og kalsium verdier har alltid vært velkjente bidragsytere til friskt benvev og er også noen av de viktigste terapeutiske målsetningene. Molekulære virkninger av vitamin D og PTH i benvev og andre vev er meget tett genetisk regulert og de siste års studier har demonstrert at genregulerte effekter av vitamin D kan ha meget høyt biologisk potensiale og er dermed spesielt interessante å undersøke nærmere. I Tromsøundersøkelsen, siden 1994/1995 frem til 2007/2008, har vi fulgt en kohort med deltakere, hvorav bentetthet er målt hos 7800 i 1994 og fulgt opp med nye målinger hos ca 3000 til og med Tromsø 6. I tillegg har vi målinger av single nukleotid polymorfismer (SNP), relatert til vitamin D, PTH og thyroidea status fra Tromsø 4 for over 9000 deltakere. Vårt mål er å studere om det foreligger en sammenheng mellom bentetthet og genetiske variasjoner relatert til vitamin D metabolismen, både i en tverrsnittsstudie og longitudinelt. Så vidt vi vet, har dette ikke vært studert før.

Nr.: 7150.00002
Prosjektleder: KJERSTI DANIELSEN

Beskrivelse: Hidradenitis Suppurativa (verkebyll) er en kronisk hudsykdom som kjennetegnes av betente byller i armhulene eller lyskeområdet. Sykdommen er ofte vanskelig å behandle og kan medføre betydelig redusert livskvalitet. Målet med dette prosjektet er å kartlegge forekomst av verkebyll blant deltakere i den sjette Tromsøundersøkelsen og teste om sykdommen er relatert til andre hudlidelser (som for eksempel kviser), livsstil og kliniske markører.

Nr.: 7150.00016
Prosjektleder: KARINA OLSEN

Beskrivelse: Bakterien Staphylococcus aureus er en av de viktigste årsakene til alvorlige infeksjoner hos mennesker. Bakterien kan kolonisere oss uten å gi sykdom, men kan også invadere ulike typer vev og blodbanen og gi alvorlig infeksjon. Bærerskap av bakterien i nesen er en av de viktigste årsakene til infeksjon med bakterien. Barn har høyere bærerrate med bakterien enn voksne. Utviklingen av et modent immunforsvar er den sannsynlige årsaken til at bærerraten gradvis går ned fra barn til ungdom og videre til voksen. Serum vitamin D stimulerer vårt immunforsvar og har i noen studier vist å redusere bærerskapet av S. aureus i nesa hos voksne, og dermed også infeksjon med bakterien. Slike studier mangler helt hos barn og ungdom. Derfor ønsker vi i denne studien å studere om serum vitamin D reduserer nesebærerskapet av S. aureus i en ungdomsbefolkning. The Fit Future Study.

Nr.: 7150.00017
Prosjektleder: ANNE SOFIE FURBERG

Beskrivelse: Infeksjoner med gule stafylokokker er et globalt problem, og kolonisering øker risiko for infeksjon. Prevalens av kolonisering med gule stafylokokker varierer mellom ulike nisjer av kroppen og er bestemt av verts- og miljøfaktorer. Det er mangelfull kunnskap om halskolonisering. I Tromsøundersøkelsen: Fit Futures 1 var prevalensen av gule stafylokokker i hals henholdsvis 80% og 50% for dyrkning med og uten anrikningsbuljong. Det var tre halskoloniserings-fenotyper; 1) positiv dyrkning både med og uten anrikningsbuljong ("sterk" fenotype), 2) positive dyrkning kun med anrikningsbuljong ("svak" fenotype) og 3) negativ. Vår hypotese er at halskoloniserings-fenotypene har ulik risikoprofil; assosiasjoner mellom vertsfaktorer (eks. kjønn, alder, overvekt/fedme, røyking og snusbruk, p-pillebruk) og kolonisering med gule stafylokokker kan være begrenset til "sterk" fenotype.

Nr.: 7150.00021
Prosjektleder: ANNE-SOFIE FURBERG

Beskrivelse: Staphylococcus aureus, også kalt gule stafylokokker, er en bakterie som kan føre til alvorlige infeksjoner. De fleste av disse er opportunistiske infeksjoner som følge av bærerskap. Cirka 30% av befolkningen er bærere av bakterien. Studier har funnet sammenheng mellom røyking og lavere forekomst av nesekolonisering med gule stafylokokker hos voksne, og man tenker at dette kan skyldes økt bakteriedrap samt økt immunrespons pga. tobakksrøyk. Det mangler imidlertid data for bruk av snus-tobakk og bærerskap av gule stafylokokker. På bakgrunn av dette er målsettingen med dette prosjektet å teste om selvrapportert bruk av snus er assosiert med bærerskap av gule stafylokokker hos mer enn 1000 jenter og gutter i Tromsøundersøkelsen: Fit Futures 1 og 2 som inkluderer repeterte nese- og halsprøver for påvisning av gule stafylokokker. Dersom resultatene viser en korrelasjon mellom snus og bærerstatus, kan det tenkes at snus kan ha innvirkning på menneskers immunforsvar og/eller på bakteriens evne til å kolonisere mennesker.

Nr.: 7260.00003
Prosjektleder: MARIA AVERINA

Beskrivelse: Dette er et delprosjekt til Fit Futures 1 studien. Mange rapporter har vist mulig sammenheng mellom eksponering for miljøgifter og sykdom. En WHO rapport fra 2012 relaterer miljøgifteksponering til bl.a. diabetes 2, brystkreft og kreft i reproduksjonsorganer. Med referanse til de høye konsentrasjoner man har funnet hos arktiske dyr og en del mennesker i nordområdene, og kjennskapen til hvordan nordområdene er utsatt for denne type forurensning, synes det åpenbart å være behov for mer data fra Nord Norge. I samarbeid med UiT har Laboratoriemedisinsk avdeling, UNN etablert Miljøgiftlaboratoriet som analyserer både organiske og uorganiske miljøgifter. Diverse grupper av miljøgifter vil bli analysert i serum som er samlet fra deltakere i løpet Fit Futures I studien. Prosjektets hovedmål er; 1) undersøke serums nivå av flere kjente og potensielle og relatere til kjente skadelige nivå, 2) undersøke mulige EDS-effekter av miljøgifter (EDS=Endocrine disrupting substances), og 3) sammenholde miljøgiftdata med allergi-, astma- og overvekts problematikken.

Nr.: 7260.00004
Prosjektleder: MARIT SOLBU

Beskrivelse: Aterosklerotiske karsykdommer er vanlige årsaker til sykelighet og død. Sykdomsmekanismene er bare delvis forstått. Cellelaget som kler innsiden av blodkarene, endotelet, er dekket av glykokalyks. Glykokalyks er viktig for normal funksjon av blodkaret og kommunikasjonen mellom karet og sirkulerende blod. Nyere kunnskap antyder at skadet glykokalyks er en felles faktor ved karsykdommer. Syndekan-1 og -4 er bestanddeler av glykokalyks, og økte blodnivåer signaliserer karskade. Serum-syndekaner har aldri tidligere vært målt i en befolkningsstudie. Vår hypotese er at økte nivåer av syndekan-1 og -4 er tidlige markører på økt risiko for hjerte-/karsykdom og død, delvis uavhengig av kjente risikofaktorer, nyrefunksjon og albuminutskillelse i urin (en annen markør på karskade). Vi vil måle syndekan-1 og -4 i serumprøver fra 1500 utvalgte deltakere i Tromsø 5-undersøkelsen (2001-02) og studere sammenhengen med hjerteinfarkt, hjerneslag og død. Denne forskningen kan bidra i det nitidige arbeidet mot mer målrettet forebygging og behandling av hjerte-/karsykdom.

Nr.: 7280.00011
Prosjektleder: MARIT WAASETH

Beskrivelse: Den dominerende legemiddelbehandlingen ved benskjørhet (osteoporose) er såkalte bisfosfonater, gjerne kombinert med kalsium og vitamin D. Bisfosfonater har vanligvis lite bivirkninger så lenge de tas riktig. De må for eksempel tas fastende og i oppreist stilling. Hvis ikke risikerer man bivirkninger som sure oppstøt og magesmerter. Andre vanlige bivirkninger er smerter i muskler/ledd, hodepine og svimmelhet. Det er også viktig å unngå samtidig bruk av visse andre legemidler, bl.a. NSAIDS, særlig naproxen. Med utgangspunkt i data fra Tromsøundersøkelsen ønsker vi å beskrive legemiddelbruken blant benskjøre tromsøværinger, enten de selv sier at de er benskjøre, eller at bentetthetsmålingene viser at de er benskjøre. Vi ønsker bl.a. å besvare disse spørsmålene: Hvem får osteoporosemedisiner? Hvilke legemidler brukes? Har brukerne symptomer som tyder på bivirkninger? Er det en sammenheng med selvopplevd helse? Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved Institutt for farmasi, Institutt for helse- og omsorgsfag og Institutt for samfunnsmedisin ved UiT.

Nr.: 7280.00013
Prosjektleder: MARIT WAASETH

Beskrivelse: Norge er i verdenstoppen i osteoporose (beinskjørhet) og beinbrudd. Osteoporotiske beinbrudd er smertefulle og assosiert med økt dødelighet, redusert livskvalitet og høye samfunnskostnader. Bisfosfonater er legemidler som reduserer risiko for beinbrudd og er førstevalg i behandlingen av osteoporose. Tidligere forskning, inkludert en masteroppgave basert på data fra Tromsøundersøkelsen (Ntiamoah 2016), tyder på at osteoporose både er underdiagnostisert og underbehandlet. Dette prosjektet har som mål å utforske sammenhenger mellom livskvalitet, beinbrudd og legemiddelbruk blant personer med osteoporose i den sjette Tromsøundersøkelsen. Vi vil bruke spørreskjemainformasjon om osteoporose, beinbrudd, livskvalitet og legemiddelbruk, i tillegg til beintetthetsmålinger (DXA). Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved Institutt for farmasi, Institutt for klinisk medisin, Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT Norges arktiske universitet.

Nr.: 7520.00003
Prosjektleder: ELLISIV B MATHIESEN

Beskrivelse: Ultralydsmålinger av tykkelsen av det indre vegglaget i halspulsårene - intima-media-tykkelsen i a. carotis (CIMT) - blir brukt som en markør på aterosklerose (fettinnleiring og forkalkning av blodårene) og kardiovaskulær sykdom. CIMT kan gi tilleggsinformasjon om kardiovaskulær sykdomsrisiko utover tradisjonelle risikofaktorer, men det mangler sikre vitenskapelige holdepunkter for dette. Målet for studien er å fremskaffe vitenskapelig dokumentasjon som enten viser eller avkrefter at CIMT gir tilleggsverdi i risikoprediksjon ut over tradisjonelle risikofaktorer hos personer som ikke har kjent kardiovaskulær sykdom. Metode: Studien bruker data fra internasjonale befolkningsstudier som har undersøkt relasjonen mellom CIMT målt ved studiestart og fremtidige kardiovaskulære hendelser (hjerteinfarkt, hjerneslag og død). Tromsøundersøkelsen inngår som en av disse studiene. Forventet totalantall i studien er ca. 35 000, hvorav ca. 6000 fra den fjerde Tromsøundersøkelsen. Anonyme opplysninger om deltakerne består av opplysninger om alder, kjønn, livsstilsfaktorer (røykevaner, alkoholbruk), blodtrykk, lipidnivåer, medikamentbruk, CIMT målinger, samt kardiovaskulære hendelser i oppfølgingstiden. Kjente modeller (SCORE-modellen) og modeller som inkluderer CIMT vil bli sammenlignet for å teste hvilke av modellene som er best egnet til å forutsi fremtidig risiko.

Nr.: 7540.00004
Prosjektleder: ELLISIV B MATHIESEN

Beskrivelse: De små blodkar, ofte kalt mikrosirkulasjonen, utgjør en vesentlig del av hele karsystemet i kroppen. Rollen små blodårene spiller for utvikling av hjerte- og karsjukdom er mindre utforsket enn de store blodkars rolle. Øyets netthinne inneholder kun små blodkar. Disse små blodkarene kan iakttas direkte hos levende mennesker. Endringer i diameter av små blodkar i netthinnen, forandringer i deres forløp og tegn til lekkasje fra dem kalles ofte retinale mikrovaskulære forandringer. Slike forandringer forekommer hyppig i den generelle befolkningen. Studier har vist at slike forandringer også kan være forbundet med forandringer i kroppens store blodkar og klinisk sykdom. I den 6. Tromsøundersøkelsen er det tatt fotografier av netthinnene hos 6550 deltagere. På disse bildene er det gjort målinger av diameter på både pulsårer og samleårer. Både i den 6 og de to foregående Tromsøundersøkelser er det gjort ultralydundersøkelser av et av kroppens store blodkar, halspulsåren (arteria carotis). Målsetningen med dette prosjektet er å studere sammenhenger mellom funn i de små blodkarene i netthinnen, primært målt som diameter av pulsårer og samleårer og funn i store kar representert ved halspulsåren, målt som fortykkelse, fettopphopning, forkalkning og andre forandringer av de indre lag av blodåresveggen.

Nr.: 7540.00008
Prosjektleder: THERESE VON HANNO

Beskrivelse: En rekke sykdommer som rammer netthinnen er trolig delvis forbundet med endringer i blodsirkulasjonen. Netthinnen har utspring fra nervevev og netthinnekarene er en del av kroppens mikrosirkulasjon. Vi vil undersøke netthinnetykkelse i makula i en generell befolkning, i relasjon til alder, kjønn, prevalent sykdom og andre risikofaktorer, dessuten undersøke sammenhengen mellom netthinnetykkelse, blodkarsdiameter i netthinnen og kognitiv funksjon. Prosjektet er basert på data fra Tromsøundersøkelsen. Omfattende øyeundersøkelser ble første gang gjort i Tromsø 6 (2007-08). Totalt 6540 personer i alderen 38-87 år ble undersøkt med øyebunnsfotografering, optical coherence tomography (OCT), autorefraksjon og synstesting. Den syvende oppfølgingsstudien (Tromsø 7) ble igangsatt i 2015 og vil gi repeterte øyeundersøkelser. Prosjektet vil kunne bidra til forståelsen av årsaksforhold og sykdomsprosesser ved øyesykdommer, hjertekarsykdom og demens. Prosjektet vil også undersøke om forandringer i øyet kan brukes for å forutse kognitiv svikt.

Nr.: 7540.00009
Prosjektleder: GEIR BERTELSEN

Beskrivelse: EYE-RISK er et EU finansiert forskningsprosjekt som vil samle data fra flere europeiske studier i en felles database for å undersøke genetiske og ikke-genetiske risikofaktorer for utvikling av Aldersrelatert Makuladegenerasjon (AMD). Denne kunnskapen vil benyttes til å identifisere nye biomarkører for å identifisere personer med risiko for AMD og utvikle forebyggende tiltak for personer med økt risiko.

Nr.: 7540.00010
Prosjektleder: THERESE VON HANNO

Beskrivelse: Sansetap, redusert kognitiv funksjon og psykisk lidelse bidrar i stor grad til redusert livskvalitet hos eldre og er en viktig kilde til sykdom i Europa og globalt. Disse sykdommene opptrer ofte samtidig og kan derav ha en additiv negativ effekt på livskvalitet og velvære i den eldre delen av befolkningen. Imidlertid er samspillet mellom disse, og effekten av flere funksjonstap samtidig, lite undersøkt og forstått. Det er også lite forstått hvordan redusert kognitiv funksjon og psykisk lidelse påvirker effekten av sansetap. Det samme gjelder hvordan disse funksjonstapene påvirker hverandre over tid. Hensikten med studien er undersøke hvordan sansetap, kognitiv funksjon, psykisk helse og livskvalitet påvirker hverandre over tid, slik at man kan bidra til å øke livskvalitet og velvære hos eldre.

Nr.: 7540.00011
Prosjektleder: MONICA SNEVE

Beskrivelse: Skarpsynsflekken (makula) er hovedansvarlig for farge- og lesesyn. Øyets hulrom inneholder en geleaktig masse; glasslegemet. Enkelte øyesykdommer skyldes forandringer i overgangen mellom macula og glasslegemet. Det kan gi drag og hevelse (vitreomaculær traksjon), arrvev foran netthinnen (epiretinal fibrose) og hull i skarpsynsflekken (lamellært eller gjennomgående makulahull). Disse tilstandene kan gi redusert, i alvorlige tilfeller tapt, lesesyn, forstyrret/skjev bildeoppfattelse og/eller bortfall av sentrale synsfelt, med dertil redusert livsutfoldelse, arbeidskapasitet og livskvalitet. Ingen vet sikkert hvorfor det oppstår. Forekomsten i Norge er ukjent. En ser økende forekomst med alder. I Norge vil befolkningen eldre enn 67 år være omtrent doblet i 2040, så derfor forventes betydelig økning i pasienter med VMI-forandringer. Per i dag er kirurgi behandlingsalternativet. Vi ønsker å finne 1) forekomst av vitreomaculær tilheftning og traksjon, epiretinal fibrose, lamellært og gjennomgående maculahull 2) progresjonsrate og synsendring 3) risikofaktorer 4) om tegn på OCT kan predikere progresjonsrate 5) hypoteser for årsakssammenhenger.

Nr.: 7560.00004
Prosjektleder: GANESH ACHARYA

Beskrivelse: Kvinner som får svangerskapsforgiftning (preeklampsi), en alvorlig svangerskapsrelatert sykdom kjennetegnet av forhøyet blodtrykk og eggehvite i urinen, viser seg å ha økt risiko for hjertesykdom og har forandringer i hjerte-karsystemet. Hvordan dette utvikles over tid er ikke kartlagt. I Tromsø 4 (1994 – 1995) og Tromsø 6 (2007 – 2008) undersøkelsen er det stilt spørsmål til kvinner om de har hatt svangerskapsforgiftning, og risikofaktorer for hjertekar-sykdom har blitt undersøkt. Ved å sammenlikne risikofaktor profil for hjerte-karsykdom hos de kvinnene som har gjennomgått svangerskapsforgiftning i de to Tromsø undersøkelsene, vil vi kartlegge risikoutviklingen over tid (12 år). Vi planlegger tre prosjekter. Det første prosjektet er en studie av longitudinelle endring i helserisikofaktorer hos kvinner med tidligere preeklampsi i løpet av en 12 års periode. Det andre prosjektet er en longitudinell studie med endring i røykevaner for kvinner med tidligere gjennomgått hypertensjon/preeklampsi, og effekten på kardiovaskulære helse og residiverende hypertensjon/preeklampsi i løpet av en 12 års periode. Det tredje prosjektet er undersøkelse av kardiovaskulær helse og lungefunksjon hos kvinner med tidligere ”preterm” preeklampsi.

Nr.: 7560.00005
Prosjektleder: TROND MELBYE MICHELSEN

Beskrivelse: Kvinner med BRCA mutasjon har opp mot 60% risiko for å få eggstokkreft i løpet av livet. Eggstokkreft oppdages oftest på et sent tidspunkt, og det finnes foreløpig ingen effektive screeningundersøkelser. Derfor anbefales kvinner med BRCA mutasjon å få fjernet eggleder og eggstokk på begge sider, såkalt risiko-reduserende salpingo-ooforektomi. Operasjonen anbefales ved 40 års alder og er det mest effektive kreftforebyggende tiltaket, men gir dessverre også flere uønskede senvirkninger som økt risiko for hjerte- og karsykdom, beinskjørhet, kraftige overgangsplager og økt risiko for kognitiv svikt og demens. Hormonbehandling reduserer disse seneffektene, og kvinner uten brystkreft anbefales hormoner fram til 52-53 års alder. I dette prosjektet undersøker vi hormonbruk, seksualfunksjon og risiko for hjerte- og karsykdom blant kvinner som har gjennomgått forebyggende operasjon, og vi undersøker om det er en sammenheng mellom hormonnivå i blod og seksualfunksjonen. Kontrollgruppene består av kvinner fra den generelle befolkning.

Nr.: 7590.00005
Prosjektleder: GUNNSTEIN BAKLAND

Beskrivelse: Muskel- og skjelettsykdommer utgjør en stor belastning for individ og samfunn, både som en sykdomsbyrde og samfunnsøkonomisk. Tidlig intervensjon og riktig prioritering ved utredning er sentralt for et best mulig utfall. Ved å benytte hittil ubrukte data fra Tromsøundersøkelsen ønsker vi å undersøke risiko for utvikling av RA og utfall ved RA. Pasienter med RA som er diagnostisert og følges ved revmatologisk avdeling kobles til deltakelse i Tromsøundersøkelsen. Vi vil vurdere kliniske og demografiske data som risikofaktor for utvikling av RA, med kontroller fra Tromsø 4. Konkret vil vi vurdere generalisert muskel- og leddsmerte, inflammasjon, fysisk aktivitet og overvekt som selvstendige risikofaktorer for utvikling av RA. Vi vil også vurdere utfall av RA og se på kardiovaskulær sykdom og mortalitet relatert til type behandling og inflammasjon over tid. Studien vil kunne tilføre ny og viktig kunnskap om prioritering av pasienter med leddsymptomer og utfall for pasienter med RA.

Nr.: 7600.00003
Prosjektleder: TROND FLÆGSTAD

Beskrivelse: I ungdomstida er jernbehovet økt på grunn av økt blodvolum og muskelmasse. Høyt nivå av fysisk aktivitet, jernfattig kosthold, overvekt, kronisk sykdom, og store menstruasjonsblødninger kan disponere for jernmangelanemi hos ungdom. Det anbefales screening av jernstatus og hemoglobinnivå blant unge, og det er ikke gjort mye forskning på dette området. Prosjektet vil basere seg på repeterte målinger av jernstatus og hemoglobin i en generell ungdomspopulasjon. Data er samlet inn hos mer enn 1000 ungdommer i Tromsøundersøkelsen Fit Futures FF1 (vg 1; 15-17 år) og FF2 (vg2; 17-19 år) og inkluderer hemoglobin, erytrocytt indices, jernstatus og CRP, i tillegg til kliniske målinger og selvrapportert livsstil. Ca. 70% har deltatt i begge undersøkelsene. Vi vil sammenligne tverrsnittsdata for jernstatus, hemoglobinnivå og anemi-forekomst i FF1 og FF2, samt studere endringer over en toårsperiode i kohorten og om disse er knyttet til levevaner, som BMI, kostholdsprofil og fysisk aktivitet.

Nr.: 7710.00031
Prosjektleder: ELLISIV B MATHIESEN

Beskrivelse: Ultralydsmålinger av aterosklerose (fettinnleiring og forkalkning av blodårene) i halspulsårene er en markør på kardiovaskulær sykdom. Slike målinger kan gi tilleggsinformasjon om kardiovaskulær sykdomsrisiko utover tradisjonelle risikofaktorer. Studien er et globalt samarbeidsprosjekt mellom flere studier som har gjort repeterte ultralydsmålinger av halspulsårene, deriblant Tromsøundersøkelsen. Målet med studien er å 1) karakterisere naturlig forløp av aterosklerose i halskar, 2) undersøke hva som fører til utvikling av aterosklerose, og 3) undersøke de kliniske konsekvensene av aterosklerose.

Nr.: 7710.00038
Prosjektleder: HENRIK SCHIRMER

Beskrivelse: Hjertesvikt med normal pumpefunksjon har over tid blitt en hyppigere årsak til hjertedød. Denne form for hjertesvikt rammer for en stor del eldre kvinner med høyt blodtrykk hvor venstre hjertekammers pumpefunksjon endres. Vi ønsker å gjøre en befolkningsundersøkelse med lang oppfølgingstid, for å se på hvordan slik hjertesvikt utvikler seg over tid, og hvem som har størst risiko for å utvikle alvorlig grad av hjertesvikt.

Nr.: 7710.00059
Prosjektleder: HENRIK SCHIRMER

Beskrivelse: Effektiv bruk av Ekkokardiografi avhenger av metodens evne til å identifisere personer med unormale funn. Definisjonen av unormalt av henger av definisjonen av normalitet. Mange normalverdier bygger på små studier av relaterte grupper som ikke er representative for alle dem som nå undersøkes med ekkokardiografi. I en studie publisert av Dr Poppe et al i 2011 fant man stor variasjon i normalitet mellom forskjellige studier. Vi ønsker nå å samle alle populasjonsbaserte ekkokardiografistudier av personer uten hjerte-karsydkom eller diabetes og generere kjønnsspesifikke normalverdier som tar høyde både for variasjon i kroppsstørrelser og etnisk tilhørighet. Hvis vi kan dokumentere store etniske forskjeller, vil justerte normalverdier få store implikasjoner både for over og underdiagnoastisering av hjerte- karsykdom.

Nr.: 7710.00065
Prosjektleder: BJØRN ODVAR ERIKSEN

Beskrivelse: Demens og kronisk nyresykdom rammer en stor andel av eldre mennesker. Begge tilstander har en lang latenstid før de gir sykdom. Forebyggende tiltak bør rettes mot et så tidlig stadium i sykdomsprosessen som mulig. Vi vil undersøke om det eksisterer en tilstand med lett redusert hjerne- og nyrefunksjon i normalbefolkningen. I RENIS-T6 undersøkte vi et representativt utvalg av Tromsøs befolkning med en nøyaktig nyrefunksjonsundersøkelse. Dette er den største undersøkelsen av sitt slag i verden. Dataene vil nå bli koblet til resultatene av mental funksjon i Tromsø 6. Slik kan vi finne ut om det er en sammenheng mellom funksjonen i de to organene hos friske mennesker. Hvis så er tilfelle, vil det være et viktig skritt for å utvikle forebyggende tiltak mot både demens og nyresykdom.

Nr.: 7710.00066
Prosjektleder: HAAKON MAGNUS LINDEKLEIV

Beskrivelse: Vi vil i en studie med tre delarbeider undersøke 1) forekomsten av og prediktorer for stumme hjerteinfarkt; 2) om påvisning av stumme hjerteinfarkt på EKG bedrer vurderingen av risiko for nye kardiovaskulære hendelser og død sammenlignet med tradisjonelle risikofaktorer, og 3) om kjønnsforskjeller i smertefølsomhet kan forklare kjønnsforskjeller i symptomene på iskemisk hjertesykdom.

Nr.: 7710.00067
Prosjektleder: STEIN HARALD JOHNSEN

Beskrivelse: Aterosklerose(åreforkalkning) er underliggende årsak til de fleste tilfeller av hjerte- og karsykdom. Kolesterolavleiringer(plakk) i åreveggen er selve landemerket på denne prosessen. Ultralyd av halskar er en metode for å påvise plakk og måle tykkelsen på karveggen(IMT). Både plakk og IMT brukes som mål på aterosklerose. Tradisjonelle risikofaktorer som blodtrykk, alder, kjønn, røyking, kolesterol og blodsukker benyttes i risikomodeller for å identifisere personer med høy risiko for hjertekarsykdom og kunne gi individualiserte råd om forebygging tilpasset risikoprofil. Men tradisjonelle risikomodeller har begrenset evne til å plukke ut personer med høy risiko for hjerte- og karsykdom. Det har blitt påvist høye verdier av betennelsesmarkører i blodet til pasienter med aterosklerose og hjerte-karsykdom. Det er usikkert om måling av slike markører i blodet kan bidra til å identifisere individer med høyrisiko for hjerte- og karsykdom. Målet med dette prosjektet er å studere relasjon mellom betennelsesmarkører og ateroskleroseutvikling ved hjelp av data fra Tromsøundersøkelsen.

Nr.: 7710.00071
Prosjektleder: DAVID LEON

Beskrivelse: Hjerte- og karsykdom er den ledende dødsårsaken i verden. Overvekt og fedme er blant risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Aterosklerotiske forandringer i halskar som funn i ultralyd carotis (intima-media tykkelse, karotide plakk) er brukt som surrogat endepunkt for kardiovaskulære endepunkt. Få studier har undersøkt sammenhengen mellom kroppssammensetning (kroppens andel fett- og muskelmasse) og aterosklerose i halskar, og få slike studier har brukt karotide plakk som endepunkt. Vi vil bruke data fra den femte Tromsøundersøkelsen til å undersøke sammenhengen mellom aterosklerose i halskar (intima media tykkelse og plakk i halskar) og ulike fedmemål inkludert kroppssammensetningsdata fra DEXA målinger.

Nr.: 7730.00014
Prosjektleder: EYVIND PAULSSEN

Beskrivelse: Infeksjon med virushepatitt C (HCV) kan føre til skrumplever, leverkreft og leversvikt. Sykelighet og dødelighet av sykdommen er økende. Sykdommen affiserer globalt omtrent 80 millioner mennesker, og i Norge antas det at 20 000-30 000 mennesker er smittet. HCV smitter via blod og sykdommen gir vanligvis lite eller ingen symptomer før det er utviklet alvorlige komplikasjoner. Mange er smittet uten å vite om det og er i risiko for å få alvorlig leversykdom. Det finnes behandling, men denne er mest effektiv når diagnosen stilles tidlig. Sykdommens «stille» forløp, og det at det finnes behandling, gjør det interessant å kartlegge en antatt frisk befolkning, både for å gi kunnskap om forekomst, men også for å tilby enkeltpersoner behandling for en sykdom som kan ha alvorlige komplikasjoner. I prosjektet vil blodprøve fra deltakerne i Tromsø-undersøkelsen undersøkes for hepatitt C. Positive prøver vil følges opp med ytterligere kartlegging, rådgivning og vurdering av behandling.

Nr.: 7740.00008
Prosjektleder: ÅSHILD BJØRNEREM

Beskrivelse: Brudd hos eldre er et stort problem i Norge. Beinskjørhet er en viktig årsak til brudd, men også andre risikofaktorer vil kunne avgjøre om beinet brekker. Vi trenger derfor mer kunnskap om årsaker til beinskjørhet, for identifisering av kvinner og menn med forhøyet risiko, for forebygging, og behandling der dette er nyttig. Kjønnshormoner spiller en viktig rolle i beinvev, både ved oppbygging av bein og ved beintap. Likevel er betydningen av hormonnivået i blodet fortsatt ikke avklart. Tromsø Osteoporose Studie (TROST) har data som gjør det mulig å studere dette temaet: Hos 27000 deltakere i Tromsø-undersøkelsen fra 1994-95 er alle beinbrudd registrert over en 10 års-periode, og det er i 2001 gjort nye målinger av beintetthet i underarm hos 5700 av deltakerne. Beintetthet i hofter vil bli målt på ny i 2007 hos ca. 5000 deltagere. Kjønnshormoner ble målt hos 3500 i 1994-95, hos 8000 i 2001.

Nr.: 7740.00051
Prosjektleder: GURI GRIMNES

Beskrivelse: Den populasjonsbaserte ungdomshelseundersøkelsen Fit Futures - en del av Tromsøundersøkelsen - ble gjennomført i skoleåret 2010/2011 med oppmøte på over 90 %. Det ble der innsamlet spørreskjemadata og omfattende fysiske målinger og blodprøver på over 1000 elever i første trinn i videregående skole. En oppfølgingsstudie planlegges gjennomført i 2012/2013 mens elevene går siste skoleår. I denne delstudien ønsker vi spesielt å studere vitamin A og vitamin D-status hos ungdom, og se hvilke livsstilsfaktorer som påvirker nivåene av disse viktige stoffene i kroppen. Vi vil studere sammenhengen mellom disse nivåene og mål på sukkeromsetning i kroppen, skjeletthelse og selvrapportert depresjon. Videre vil vi beskrive forekomst av forstadier til diabetes beregnet med ulike målemetoder (HbA1c og sukkerbelastningstest). Til sist vil vi studere hvor mye disse målene endrer seg gjennom ungdomstiden, og identifisere faktorer som ser ut til å predikere endring.

Nr.: 7740.00065
Prosjektleder: NINA EMAUS

Beskrivelse: Osteoporotiske beinbrudd utgjør et stort helseproblem blant den eldre befolkningen. Hoftebruddene er de mest alvorlige og fører ofte til store funksjonstap, redusert livskvalitet og livslengde. De samfunnsmessige kostnadene er enorme. Bruddforekomsten varierer og Norge har verdens høyeste rapporterte forekomst. Årsaken til det er ukjent. Dette prosjektet har som mål å besvare flere spørsmål knyttet til forekomsten av osteoporotiske brudd hos eldre. Gjennom et tett internasjonalt samarbeid skal data fra tre veletablerte befolknings -studier i henholdsvis DUBBO, Australia (Dubbo Osteoporosis Study - DOES) og Tromsø, Norge (Tromsøundersøkelsen og Tromsø Osteoporose Studie - TROST) sammenlignes med fokus på følgende problemstillinger: 1.Hvordan varierer bruddforekomsten når det gjelder kjønn, alder og over tid i DOES og TROST? Kan mulige forskjeller forklares av forskjeller i høyde og vekt, livsstil (røyking, alkohol, fysisk aktivitet) eller ved forskjeller i sykelighet, selvopplevd helse og medisinbruk? 2.Er modeller for å estimere bruddrisiko og behandlingsbehov utviklet i DOES for bruk i primærhelsetjenesten i Australia også gyldige i Norge? Kan disse implementeres i Norsk primærhelsetjeneste for a) hoftebrudd b) alle typer brudd hos eldre (basert på analyser av data fra TROST)? 3.Er det variasjon i dødelighet etter hoftebrudd mellom de to populasjonene i DOES og TROST, og hva forklarer mulige forskjeller?

Nr.: 7740.00068
Prosjektleder: ROLF JORDE

Beskrivelse: I Tromsø 7 (2015/2016) er serum 25(OH)D (vitamin D metabolitten som brukes til å vurdere en persons vitamin D status) målt hos ~ 21 000 personer, og serum PTH, albumin, kalsium, vitamin D bindeprotein (DBP) og kolekalsiferol vil bli målt i en undergruppe som også deltok i Tromsø 4 i 1994/1995. I tillegg er 25(OH)D målinger fra 7160 personer fra Tromsø 4 1994/1995 og fra 12 814 personer fra Tromsø 6 2007/2008 tilgjengelig. Vi vil bruke disse dataene til å gjøre tverrsnitts – og prospektive analyser angående assosiasjonene mellom serum 25(OH)D og kardiovaskulære risikofaktorer, samt evaluere i hvor stor grad nivået av 25(OH)D holder seg stabilt hos enkeltindivider over en 20 års periode. Vi vil også evaluere om annet enn 25(OH)D kan brukes som mål på vitamin D status, nemlig fritt og bio-tilgjengelig 25(OH)D, samt kolekalsiferol.

Nr.: 7740.00069
Prosjektleder: ROLF JORDE

Beskrivelse: Vitamin D-mangel er en utbredt tilstand i Norge, så vel som i resten av verden. Vitamin D produseres i huden ved soleksponering, eller inntas via kosten i form av fet fisk, tran eller vitamin D tilskudd. Mangel på vitamin D er forbundet med en rekke sykdommer som kardiovaskulær hjertesykdom, immunologiske sykdommer, kreft, depresjon og kognitiv svikt. Man tror også at vitamin D kan ha en betydning for hjernens regulering av søvnfunksjoner. Lave vitamin D-nivå har blitt assosiert med dårligere søvnkvalitet og forsinket innsovning, i tillegg til økt risiko for søvnforstyrrelser som søvnapné og kronisk rhinitt. Målet med vår studie er å se på sammenhengen mellom vitamin D nivå og søvn i en nord-norsk befolkning eksponert for store årstidsvariasjoner i sol og daglengde.

Nr.: 7750.00013
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Venøs tromboembolisme (VTE), et begrep som omfatter både dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE), er en vanlig, multifaktoriell sykdom med alvorlige korttids- og langtidskomplikasjoner inkludert høy risiko for residiv og død. DVT og LE forekommer oftest samtidig, og selv om sykdommen presenterer seg som DVT, finner man subklinisk LE i 80% av tilfellene ved adekvat diagnostikk og vice versa. En stor andel av VTE hendelsene oppstår uten kjente risikofaktorer eller utløsende årsak. Atrieflimmer (AF) kan være et substrat for trombedannelse i høyre atrium som kan embolisere og gi LE, mens klinisk manifest eller subklinisk LE kan gi akutte hemodynamiske forstyrrelser i lungesirkulasjonen som kan utløse AF. Hovedhensikten med prosjektet er å undersøke om VTE er en risikofaktor for AF, og om AF er en risikofaktor for LE. Så vidt vi kjenner til er det ingen tidligere studier som har studert sammenhengen mellom AF og VTE. Det vil bli gjennomført en prospektiv populasjonsbasert kohortstudie som inkluderer unike personer som har deltatt i Tromsøundersøkelsene fra 1994-95 (Tromsø 4, 1994-95, Tromsø 5, 2001-02, og Tromsø 6, 2007-08) og studere sammenhengen mellom førstegangs VTE og førstegangs AF og vice versa i analyser hvor man har justert for kardiovaskulære risikofaktorer og sykdom med oppfølgingstid fram til 1. januar 2012. Identifisering av en uavhengig sammenheng mellom AF og VTE vil være viktig for optimal risikostratifisering og optimal forebyggende behandling for å unngå tromboemboliske komplikasjoner.

Nr.: 7750.00017
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Venøs tromboembolisme (VTE), et begrep som omfatter både dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE), er en vanlig sykdom med alvorlige korttids- og langtidskomplikasjoner inkludert høy risiko for residiv og død. Familie- og tvillingsstudier indikerer at arvelige faktorer forklarer 60% av risikoen for VTE. Nåværende kjente arvelige risikofaktorer kan imidlertid forklare mindre enn 20% av VTE tilfellene. Det tilsynelatende kunnskapsgapet kan skyldes at det finnes arvelige risikofaktorer som ikke er oppdaget enda, interaksjoner mellom gener og miljøfaktoer, eller interaksjoner mellom ulike arvelige risikofaktorer. Tidligere studier om samspillet mellom noen kjente arvelige- og miljømessige risikofaktorer tyder på at de tilsammen kan forsterke risikoen for VTE. Hovedhensikten med prosjektet er å undersøke om kjente arvelige risikofaktorer for VTE sammen med livsstilsfaktorer (f.eks. fedmemål, fysisk aktivitet, alkoholinntak, og røyking) øker risikoen for VTE i en pasient-kohorte studie rekruttert fra en generell befolkning. Det er registrert 745 personer som har utviklet VTE i Tromsø 4-6 kohortene. I tillegg vil vi etablere en subkohorte bestående av 2250 tilfeldig valgte personer vektet for alder i 5-års alders kategorier mot VTE pasientene. Vi vil bruke statistiske modeller for å kalkulere VTE risikoen av faktorene hver for seg og sammen. Vår studie vil være optimal for å avsløre samspill mellom arvelige risikofaktorer og livsstil på risikoen av VTE og utvide forståelsen av patogenesen ved VTE. Det kan igjen forbedre risikostratifiseringen og identifisere mål for forebyggende tiltak.

Nr.: 7750.00018
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Kreftpasienter har 4-7 ganger økt risiko for venøs tromboembolisme (VTE) og kreft er relatert til 20-30% av alle VTE hendelsene. Familie- og tvillingsstudier indikerer at arvelige faktorer forklarer 60% av risikoen for VTE. Nåværende kjente arvelige risikofaktorer kan imidlertid forklare mindre enn 20% av VTE tilfellene. Det foreligger få studier som har studert effekten av arvelige risikofaktorer hos kreftpasienter og resultatene er sprikende. Hovedhensikten med prosjektet er å undersøke om kjente arvelige risikofaktorer for VTE er assosiert med VTE hos kreftpasienter. Det er registrert 745 personer som har utviklet VTE i Tromsø 4-6 kohortene. I tillegg vil vi etablere en subkohorte bestående av 2250 tilfeldig valgte personer vektet for alder i 5-års alders kategorier mot VTE pasientene. Vi vil bruke statistiske modeller for å kalkulere VTE risikoen av faktorene hver for seg og sammen. Vår studie vil være optimal for å avsløre arvelige risikofaktorer for VTE hos kreftpasienter og forbedre modeller for å forutse VTE hos kreftpasienter som inkluderer klinisk informasjon og genetiske varianter i modellene. Det vil igjen sørge for målrettet forebygging mot VTE hos kreftpasienter.

Nr.: 7750.00019
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Venøs tromboembolisme (VTE) er en vanlig, multifaktoriell sykdom med alvorlige korttids- og langtidskomplikasjoner inkludert høy risiko for residiv og død. En stor andel av VTE hendelsene har ingen kjente risikofaktorer eller utløsende årsak. Hensikten med prosjektet er å undersøke sammenhengen mellom åreforkalkning på halspulsåren, arterielle kardiovaskulære sykdommer (hjerteinfarkt og hjerneslag) og risiko for VTE. En årsakssammenheng mellom arteriell og venøs tromboembolisk sykdom kan skyldes felles risikofaktorer, indirekte forhold (f.eks. kreft) eller en direkte påvirkning sykdommene seg imellom. I tilfelle, skal pasienter med venøs trombose ikke bare behandles med antikoagulante legemidler, men også med forebyggende behandlingsstrategier for å unngå framtidig arteriell tromboembolisk sykdom. Vi vil gjennomføre en populasjonsbasert kohortstudie med repeterte målinger av åreforkalkning på halspulsåren (Tromsø 4-6), førstegangs hjerteinfarkt og hjerneslag som eksposisjonsvariabler og VTE som endepunkt registrert fram til 1. januar 2013. Identifisering av nye risikofaktorer vil derfor være viktig for optimal risikostratifisering, forebyggende tiltak/behandling, samt hindre residiv av både arteriell og venøs tromboembolisk sykdom.

Nr.: 7750.00020
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Venøs tromboembolisme (VTE) er en vanlig, multifaktoriell sykdom med alvorlige korttids- og langtidskomplikasjoner inkludert høy risiko for residiv og død. I motsetning til hjerteinfarkt, har forekomsten av VTE gradvis økt de siste årene. Resultater fra nyere forskning tyder på at det er en sammenheng mellom sykdommene. En årsakssammenheng mellom arteriell og venøs tromboembolisk sykdom kan skyldes felles risikofaktorer, indirekte forhold (f.eks. kreft) eller en direkte påvirkning sykdommene seg imellom. I tilfelle, skal pasienter med venøs trombose ikke bare behandles med antikoagulante legemidler, men også med forebyggende behandlingsstrategier for å unngå framtidig arteriell tromboembolisk sykdom. Vi vil gjennomføre en populasjonsbasert pasient-kohortstudie med personer rekruttert fra en generell befolkning (Tromsø 4 og 6 undersøkelsene) for å undersøke i hvilken grad arvelige risikofaktorer for blodpropp kan forklare sammenhengen mellom arteriell og venøs blodpropp. Identifisering av nye risikofaktorer vil derfor være viktig for optimal risikostratifisering, forebyggende tiltak/behandling, samt hindre residiv av både arteriell og venøs tromboembolisk sykdom.

Nr.: 7750.00022
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Venøs tromboembolisme (VTE) er en vanlig, multifaktoriell sykdom med alvorlige korttids- og langtidskomplikasjoner inkludert høy risiko for residiv og død. Regelmessig fysisk aktivitet er forbundet med gunstige helseeffekter. Effekten av fysisk aktivitet på risikoen for VTE er imidlertid uklar siden tidligere studier har vist alt fra beskyttende til skadelige effekter. Variasjonen i effekt av fysisk aktivitet kan blant annet skyldes ulikheter i studienes design, befolkningenes sammensetning og hvordan dataene er analysert. Hovedhensikten med dette prosjektet er derfor å undersøke effekten av langvarig fysisk aktivitet på risikoen for førstegangs- og residiv VTE i en populasjonsbasert kohort hvor fysisk aktivitet er registret flere ganger over tid. Vi vil også undersøke om de utløsende årsakene til VTE varierer mellom personer med høy og lav fysisk aktivitet, og studere effekten av fysisk aktivitet på VTE risikoen hos personer med og uten arvelig risiko for VTE. Vi vil bruke data fra en befolkningsundersøkelse med repeterte registreringer av fysisk aktivitet (Tromsø 4-6) og registrere førstegangs- og residiv VTE inntil 1. januar 2013. Resultatene fra prosjektet vil bidra til å utvide forståelsen av sykdomsutviklingen ved VTE og bedre strategiene for forebyggelse av VTE.

Nr.: 7750.00023
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Venøs tromboembolisme (VTE) er en vanlig, multifaktoriell sykdom med alvorlige korttids- og langtidskomplikasjoner inkludert høy risiko for residiv og død. Høyt fiskeinntak er forbundet med gunstige helseeffekter. Nåværende studier har vist at omega-3 fettsyrer fra fiskeinntak reduserer risikoen for arterielle kardiovaskulære sykdommer i eksperimentelle og kliniske studier. Mekanismene og risikofaktorene for arteriell og venøs blodpropp er overlappende. Effekten av fiskeinntak på risikoen for venøs blodpropp er undersøkt i langt mindre grad og resultatene sålangt er sprikende. Hovedhensikten med prosjektet er å studere effekten av fiskeinntak på risikoen av førstegangs- og residiv VTE i en populasjonsbasert kohortstudie hvor fiskeinntak og tilskudd av fiskeoljer modelleres som tidsavhengige kovariater. I tillegg vil vi undersøke den kombinerte effekten av fiskeinntak og protrombotiske genotyper på risikoen for VTE og undersøke om de utløsende årsakene til VTE varierer mellom personer med høyt og lavt fiskeinntak. Vi vil bruke data fra en befolkningsundersøkelse med repeterte registreringer av fiskespising og tilskudd av fiskeoljer (Tromsø 4-6) og registrere førstegangs- og residiv VTE inntil 1. januar 2013. Resultatene fra prosjektet vil bidra til å utvide forståelsen av sykdomsutviklingen ved VTE og bedre strategiene for forebyggelse av VTE.

Nr.: 7760.00002
Prosjektleder: KIRSTEN GRAVNINGEN

Beskrivelse: Antibiotikaresistens er et økende globalt folkehelseproblem. På verdensbasis har Norge lav antibiotikabruk og lav forekomst av resistens. Antibiotika kan kun kjøpes på apotek med resept fra lege/tannlege. Til tross for at det er ulovlig, er antibiotikakjøp uten resept mulig i mange land. Antibiotikabruk er en av de viktigste driverne i utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Selv-medisinering med antibiotika uten legeråd øker total antibiotikabruk og risiko for feilbruk. Dette kan bidra til økt forekomst og spredning av resistens. En mulig kilde til selvmedisinering med antibiotika er kjøp av legemidler uten resept på utenlandsreiser. Man antar at personer bosatt i Norge sjeldent gjør dette, men representative studier mangler. I befolkningsstudien Tromsø 7, undersøkes forekomst av antibiotikakjøp uten resept på reise utenfor Norden siste 12 måneder, samt prediktorer for slike kjøp som for eksempel sykehusinnleggelse i utlandet, «reisediaré» og andre faktorer som kan være assosiert med antibiotikakjøp «over disk».

Nr.: 7770.00010
Prosjektleder: HASSE MELBYE

Beskrivelse: Puls oxymetri måler surstoffmetning i blodet og gir nyttig informasjon om en persons lungefunksjon. Lav surstoffmetning kan også finnes ved akutt hjertesvikt, mens vi vet mindre om pulsoxymetriverdier ved kronisk hjertesvikt. I denne studien vil vi studere sammenhengen mellom surstoffmetning og hjertesvikt diagnostisert med ekkokardiografi i en generell befolkning (Tromsø 6). Siden hjertesvikt påvirker lungefunksjonen, ønsker vi å finne ut om hjertesvikt påvirker surstoffmetningen uavhengig om vi kan finne nedsatt lungefunksjon med spirometri. Studien er en utvidelse av et prosjekt om hjertesvikt og nedsatt lungefunksjon hos personer med tung pust.

Nr.: 7770.00012
Prosjektleder: HASSE MELBYE

Beskrivelse: Lungeauskultasjon er vanlig brukt i klinisk praksis, men vi mangler sterke bevis om nytten av lungeauskultasjon for å diagnostisere lunge- og hjertesykdom. Tromsø 7-undersøkelsen er en god mulighet for å studere sammenhengen mellom lungelyder og sykdom i en alminnelig befolkning. Prosjektet har som mål å beskrive utbredelsen av knatrelyder og pipelyder og andre unormale lyder i en alminnelig befolkning i alderen 40+. Vi skal studere virkningen av alder, røyking og selvrapporterte sykdommer på utbredelsen av unormale lyder. I tillegg skal vi undersøke om knatrelyder, pipelyder og andre unormale lyder kan forutsi obstruktivitet, redusert oksygenmetning, hjertesvikt og lungerelatert mortalitet.

Nr.: 7770.00013
Prosjektleder: HASSE MELBYE

Beskrivelse: Lungeauskultasjon er vanlig brukt i klinisk praksis, men vi mangler sterke bevis om nytten av lungeauskultasjon for å diagnostisere lunge- og hjertesykdom. Tromsø 7-undersøkelsen er en god mulighet for å studere sammenhengen mellom lungelyder og sykdom i en alminnelig befolkning. Prosjektet har som mål å beskrive utbredelsen av knatrelyder og pipelyder og andre unormale lyder i en alminnelig befolkning i alderen 40+. Vi skal studere virkningen av alder, røyking og selvrapporterte sykdommer på utbredelsen av unormale lyder. I tillegg skal vi undersøke om knatrelyder, pipelyder og andre unormale lyder kan forutsi obstruktivitet, redusert oksygenmetning, hjertesvikt og lungerelatert mortalitet.

Nr.: 7770.00014
Prosjektleder: HASSE MELBYE

Beskrivelse: Personer med lungesykdom rapporterer mer symptomer når de er utsatt for luftforurensning og ved fall i atmosfærisk trykk. Et fall i lufttrykk, som når man beveger seg fra havnivå til 2000 meters høyde, fører til et fall i oksygenmetning som kan måles med pulsoksymetri. I Tromsø 7, pulsoksymetri ble utført på alle deltagere, og en ekstra måling på spirometriposten i del 2. I del 2 rapporterte deltakerne symptomer på luftveisinfeksjon siste uke og om de var tyngre i pusten enn normalt. Fra Meteorologisk institutt har vi data om lufttrykk for hver dag under Tromsøundersøkelsen, og fra Norsk institutt for luftforskning (NILU) har vi data om luftkvalitet, konsentrasjon av svevestøv og SO2. I denne studien vil vi studere hvordan endring i luftkvalitet og lufttrykk påvirker endring i oksygenmetning og pustebesvær.

Nr.: 7780.00004
Prosjektleder: STEIN HARALD JOHNSEN

Beskrivelse: Kan selvrapporterte kognitive vansker forutsi kognitiv svikt 7 år senere? Antallet personer med demensrelaterte diagnoser vil øke kraftig de nærmeste tiårene. Fokus for forskning har derfor i stor grad skiftet til forstadier til demens, i håp om å avdekke tidlige tegn som igjen kan danne grunnlag for forebyggende behandling. En viktig utfordring er at symptomer på tidlig demensutvikling overlapper med symptomer som forekommer hyppig i den generelle befolkning, som selvrapporterte vansker med hukommelse og oppmerksomhet. Denne studien vil undersøke om selvrapporterte kognitive problemer uten målbar kognitiv svikt kan forutsi kognitiv reduksjon 7 år senere. En slik sammenheng er funnet i kliniske populasjoner (for eksempel hos personer som oppsøker hukommelsesklinikker), men har vært lite undersøkt i den generelle befolkningen.

Nr.: 7780.00007
Prosjektleder: BJØRN H. STRAND

Beskrivelse: Vi lever lengre enn tidligere og vi blir raskt flere eldre. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til om helse og funksjonsnivået har bedret seg i takt med økningen i levealderen; "Er 70 det nye 60, eller er fortsatt 70 det nye 70?". Hovedmålet i dette prosjektet er å undersøke helse og funksjon blant dagens eldre med eldre i tidligere runder av Tromsøundersøkelsen. Vi vil benytte objektive mål på funksjonsnivå i fire alders-matchede kohorter i 1994, 2001, 2007 og 2015 i Tromsøundersøkelsen. Kunnskap om helsetrender hos eldre er viktig for utforming av helsepolitikk, for beregninger av fremtidige kostnader og behov innen helse- og omsorgssektoren.

Nr.: 7820.00002
Prosjektleder: ERNEY MATTSSON

Beskrivelse: Abdominalt aortaaneurisme (AAA) er en lokalisert utposning på hovedpulsåren i mageregionen, hvor diameteren er økt med minst 50 %. Sykdommen er vanligere blant menn, men av ukjente årsaker farligere for kvinner. Normal størrelse på hovedpulsåren har sammenheng med kroppsoverflate, og kvinner har generelt mindre kroppsoverflate enn menn. Det betyr at kvinner potensielt kan ha en større vekst av sin utposning enn menn med like store utposninger. I Tromsø-undersøkelsen er over 6000 individer undersøkt med ultralyd av hovedpulsåren. Vi ønsker å undersøke om stor kroppsoverflate er en markør for stor diameter på hovedpulsåren, og videre om risikoen for å utvikle sykdommen er mindre blant personer som har både stor kroppsoverflate og diameter på hovedpulsåren, sammenlignet med andre som har stor diameter på hovedpulsåren. Kanskje kjønn er mindre viktig som risikofaktor for utvikling av sykdommen når kroppsoverflate er kontrollert for?

Nr.: 8010.00042
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Selv om eksisterende forskning dokumenterer positive effekter av regelmessig trening på forekomsten av hjerte-/karsykdommer, er tidligere studier beheftet med metodologiske svakheter, særlig knyttet til manglende oppfølging av fysisk aktivitetsmålinger. Samtidig har det har i den senere tid vært fokus på negative kardiovaskulære hendelser som atrieflimmer, hjerteinfarkt og plutselig død blant utøvere i utholdenhetsidretter. Dersom idrettsutøvere har høyere risiko for å utvikle visse typer hjertesykdommer, kan dette også tenkes å gjelde for høyt aktive mosjonister og befolkningen generelt. Det finnes lite forskning på negative effekter av fysisk aktivitet på hjerte- og karsystemet i den generelle befolkningen. I tillegg involverer eksisterende forskning i all hovedsak menn, og det er av stor betydning å undersøke disse problemstillingene også blant kvinner. Vi ønsker derfor å undersøke sammenhengene mellom ulike nivåer av fysisk aktivitet og atrieflimmer, hjerteinfarkt, blodtrykk og dødelighet i kohorter fra Tromsøundersøkelsen, ved bruk av repeterte målinger av fysisk aktivitet.

Nr.: 8010.00046
Prosjektleder: BENTE MORSETH

Beskrivelse: Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst av hofte- og underarmsbrudd. Osteoporotiske brudd er en hovedårsak til funksjonshemming, redusert livskvalitet og sykelighet hos eldre, samtidig som det genererer betydelige kostnader for helsevesenet. Dette prosjektet skal bidra til ny kunnskap om hvordan fysisk aktivitet kan forebygge osteoporose og brudd hos eldre. For det første, gjelder dette om fysisk aktivitet kan relateres til vertebrale brudd. Et annet formål med dette prosjektet er å utvikle kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og strukturelle egenskaper i hoftebein. Vi ønsker også å belyse betydningen av aktivitetens intensitet, varighet og frekvens for utviklingen av osteoporose og brudd. Problemstillingene skal belyses gjennom prospektive observasjonsstudier av store kohorter med inntil 13 års oppfølgingstid, og tverrsnittstudier av kohorter når oppfølgingsdata ikke er tilgjengelig. Data fra Tromsøundersøkelsen og brudd-data fra røntgenarkivet ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø danner grunnlaget for analysene.

Nr.: 8010.00055
Prosjektleder: GEIR F LOREM

Beskrivelse: Hva er god og dårlig helse? Helsen dukker som regel ikke opp som et eksplisitt tema før den den fremstår som problematisk. Det kan være ved sykdom, smerte eller noe som hindrer oss i dagliglivet. Det gåtefulle er altså at vi er oss mest bevisst vår egen helse idet vi har mistet eller står i fare for å miste den. Spørsmål om hvordan studiedeltagerne vurderer sin generelle helsetilstand dukker opp i epidemiologiske undersøkelser på 80-tallet, og er første gang brukt i Tromsø 3, men lite er gjort for å validere problemstillingen i norske populasjoner. Dette prosjektet tar sikte på å gi kunnskap om selvrapportert helse i forhold til et bredere spekter av helseteori. Intensjonen er ikke bare å forklare sammenhenger mellom selvopplevd helse, sykdom og dødelighet over tid, men også kartlegge når helse oppleves som et problem for en person, samt om helse har mer å gjøre med livskvalitet, resource-based resilience enn kun fravær av sykdom.

Nr.: 8010.00056
Prosjektleder: SAMELINE GRIMSGAARD

Beskrivelse: Dette doktorgradsprosjektet undersøker kroppsvekt og fysisk aktivitet blant ungdom med bruk av data fra Fit Futures studiene 1 (FF1) og 2 (FF2). I 2010-2011 ble alle første-års videregående elever i nabokommunene Tromsø og Balsfjord invitert til tverrsnittsundersøkelsen FF1. Den inviterte gruppen inkluderte 1,117 deltakere i alderen 15-19 år, og hadde en deltakelsesandel på 93%. I 2012-2013 inviterte oppfølgingsstudiet FF2 alle siste-års videregående elever i de samme kommunene til måling nummer to. Totalt deltok 77% av de inviterte i FF2, og 688 gutter og jenter deltok i både FF1 og FF2. Formålet med prosjektet er å undersøke forhold som har betydning for overvekt og fedme blant ungdom i Nord-Norge i tverrsnitts- og longitudinelle analyser. Det er et særlig fokus på betydningen av fysisk aktivitet, både selvrapportert og objektivt målt med bruk av akselerometer data.

Nr.: 8010.00057
Prosjektleder: CHARLOTTA RYLANDER

Beskrivelse: Type 2 diabetes mellitus (T2DM) er en stor folkehelseutfordring nasjonalt så vel som globalt. Fedme øker risikoen for T2DM, men forklarer ikke alene den stadig økende forekomsten av T2DM. Studier viser en sterk sammenheng mellom flere miljøgifter og økt risiko for T2DM, men det er usikkerhet knyttet opp mot disse funnene. Konsentrasjonen av flere miljøgifter som finnes i menneskekroppen påvirkes i høy grad av vektendring, fedme, endring i blodlipider og alder. Disse faktorene er også forbundet med risiko for T2DM. I tillegg påvirkes miljøgiftkonsentrasjonene av graviditet, amming og endringer i konsentrasjoner i naturen. I denne studien skal vi undersøke den helhetlige sammenhengen mellom miljøgifter, metabolske parametere (vekt, blodlipider, blodtrykk), endokrine parametere, graviditet og amming, og risiko for T2DM over tid ved å bruke repeterte blodprøver fra individer før og etter utvikling av T2DM og sammenligne med friske kontroller. Totalt kommer vi til å analysere 1200 blodprøver fra Tromsøundersøkelsen for utvalgte miljøgifter.

Nr.: 8010.00059
Prosjektleder: GEIR LOREM

Beskrivelse: Selvopplevd helse påvirker fremtidig helse, bruk av helsetjenester og dødelighet, selv hos relativt friske personer. Mange av faktorene som påvirker kroniske smerter påvirker også selvopplevd helse. Derfor kan noen av de ukjente faktorene som påvirker kroniske smerter også påvirke selvopplevd helse. Vi vet lite om samspillet mellom disse to variablene over tid, og vet derfor ikke hvilket av disse symptomene som kommer først. I dette prosjektet skal vi undersøke om smerte som har vart i mer enn tre måneder kan forutsi selvopplevd helse og dødelighet; om utbredte smerte er mer relatert til egenvurdert helse enn lokal smerte; og om sammenhengen kan forklares av faktorer vi allerede vet at påvirker selvopplevd helse. Studien benytter data fra den fjerde, femte og sjette Tromsø undersøkelsen for å undersøke dette.

Nr.: 8010.00061
Prosjektleder: GYRD THRANE

Beskrivelse: Forskning viser at langvarige smerter kan ha flere uheldige konsekvenser for folks helse. Stadig flere ungdommer rapporter om langvarige smerter. Kunnskaper om smerter i tidlig voksen alder kan derfor være viktig for å forstå utviklingen av kroniske smertetilstander. Fra før vet vi at langvarige smerter kan være forbundet med ulike livsstilsfaktorer, og at voksne med vedvarende smerter har redusert kondisjon og har mindre hverdagsaktivitet. I denne studien vil vi måle muskelmasse, fettmasse og beintetthet ved hjelp av lavdose røntgenskanning og vurdere om det er en sammenheng mellom disse variablene og langvarige smerter hos ungdommer. Vi vil bruke data fra Fit Future, en studie som har undersøkt elever i den videregående skolen i Tromsø og Balsfjord til å finne svar på disse spørsmålene.

Nr.: 8010.00063
Prosjektleder: BENTE MORSETH

Beskrivelse: Prosjektet søker å beskrive hvordan trender i fysisk aktivitet i arbeid og på fritiden publisert i Morseth et al. BMC Public Health 2016, 16(1):1215 utvikler seg fra Tromsø 2-6 til Tromsø 7. Videre ønsker vi å beskrive faktorer i Tromsø 6 som kan predikere fysisk aktivitetsnivå i Tromsø 7. Resultatene vil bli publisert i 1-2 abstrakt som sendes til konferansen ISBNPA 2017, samt en mulig senere artikkel i nasjonalt eller internasjonalt tidsskrift.

Nr.: 8010.00077
Prosjektleder: GEIR LOREM

Beskrivelse: Det overordnede målet med prosjektet er å bruke data fra Tromsøundersøkelsen som strekker seg 20 år tilbake i tid for å styrke kunnskapen omkring årsaker, mekanismer og faktorer som er forbundet med redusert psykisk helse hos hjertepasienter. Hypotesen er at tidligere livsfaktorer som patologi, helsemessig oppførsel og sosioøkonomiske faktorer påvirker hjertepasientens evne til å gjenvinne både fysisk og mental helse i etterkant av hjertesykdom. Første steg i prosjektet er å utvikle en metode for å klassifisere kreft som komorbid sykdom målt mot selvrapportert helse. Hensikten er å oppnå en bedre forståelse av komorbiditet blant på hjertepasienter. Deretter vil vi undersøke hvordan psykiske helseproblemer utvikler i et livsløpsperspektiv med særlig fokus på effekten av hjertesykdom i ung alder. Vi vil også undersøke hvordan psykiske helsepersoner endrer seg før og etter den første kardiovaskulære hendelsen samt fordelene knyttet til helsemessig adferd som trening og fysisk aktivitet.

Nr.: 8010.00078
Prosjektleder: GEIR LOREM

Beskrivelse: Vi ønsker å bruke langsgående data fra Tromsøundersøkelsen, som strekker seg 20 år tilbake i tid, for å styrke kunnskap omkring årsaker, mekanismer og faktorer som er forbundet med redusert psykisk helse hos hjertepasienter. Denne studien undersøker hvordan hjertesykdom påvirker psykisk helse samt hvordan dette står i sammenheng med komorbiditet, helserelatert adferd, kjønn, alder og sosioøkonomiske faktorer. Først vil vi undersøke hvordan komorbiditet og psykisk helse endres før og etter første sykdomshendelse. Deretter skal vi se på kjønns- og aldersspesifikke forskjeller i måten hjertesykdom påvirker psykiske helse. Vi er også opptatt av hvordan psykiske problemer kan predikere fremtidig selvrapportert helse og mortalitet, samt hvordan nedsatt psykisk helse kan bidra til å forsterke de negative konsekvensene av hjertesykdom. Prosjektet vil derfor kunne styrke kunnskapen om risikogrupper, måten hjertesykdom forårsaker fremtidige psykiske helseproblemer, og konsekvensene det får for pasienten.

Nr.: 8010.00079
Prosjektleder: ALEXANDER V. KUDRYAVTSEV

Beskrivelse: Forekomsten av overvekt og fedme øker verden over. Studier av overvekt er viktig for å forebygge overvektsrelaterte helseproblemer. I de to befolkningsundersøkelsene The International Project on Cardiovascular Disease in Russia (IPCDR) og den syvende Tromsøundersøkelsen er det brukt like datainnsamlingsmetoder som har laget basis for Heart to Heart prosjektet. Både russiske og norske data vil bli brukt i dette prosjektet for å undersøke overvekt og fedme som prediktor og utfall for hjerte- og karsykdom samt nyresykdom. Hensikten med denne studien er å undersøke og sammenligne determinanter og konsekvenser av overvekt og fedme og sammenheng med andre kardiovaskulære risikofaktorer i Russland og Norge. Vi vil sammenligne 1) biomarkører, sosioøkonomiske faktorer og atferdsmessige risikofaktorer, 2) sammenheng mellom overvekt og andre hjerte- og karriskofaktorer og 3) sammenheng mellom overvekt og nyrefunksjon, i Russland og Norge.

Nr.: 8030.00018
Prosjektleder: SAMELINE GRIMSGAARD

Beskrivelse: Tromsøundersøkelsen er innmeldt i den internasjonale hjerte- og karundersøkelsen MORGAM (MOnica, Risk, Genetics, Archiving and Monograph). Formålet med undersøkelsen er å utforske sammenhengen mellom genvarianter og hjertesykdom og hjerneslag, og å kartlegge hvordan samspillet mellom miljøfaktorer (som f. eks. kosthold, røyking, fysisk aktivitet), intermediære faktorer (som overvekt, kolesterolnivå i blodet etc.) og genetiske varianter virker inn på risiko for hjerte- og karsykdom. På lenger sikt er hensikten å finne fram til mer spesifikke behandlingsmetoder eller mer skreddersydde råd om forebygging på grunnlag av kunnskap om gen-miljø-interaksjoner. Prosjektet ble etablert i 1998 og består nå av befolkningsstudier fra over 30 forskningsinstitusjoner i Europa.

Nr.: 8030.00034
Prosjektleder: ANNE ELISE EGGEN

Beskrivelse: Validering av spørsmål om bruk av legemidler fra spørreskjema og intervju i den sjette Tromsøundersøkelsen (Tromsø 6) ved bruk av reseptdata fra Reseptregisteret (NorPD). Hensikten er å vurdere kvaliteten av de ulike innsamlingsmetodene for legemiddelbruk, slik de gjennomføres i Tromsøundersøkelsen. Data fra Reseptregisteret skal benyttes til validering av selvrapportert legemiddelbruk i Tromsø 6. Dette er første mulighet for å benytte Reseptregisteret til validering av innsamlingsmetodene for selvrapportering av legemiddelbruk i Tromsøundersøkelsen. Valideringen er viktig for å kjenne datakvaliteten ved bruk av legemiddelvariablene generelt, og for å kunne bruke data fra selvrapportering for longitudinelle analyser av befolkningens legemiddelbruk i Tromsøundersøkelsen spesielt. Problemstillinger: Vurdere validiteten av selvrapportert legemiddelbruk og variasjoner med innsamlingsmetode (spørreskjema, intervju), legemiddelgruppe (ulikt bruksmønster, tabubelagt bruk, uklar indikasjon), deltakerkarakterista (sykelighet, kognitiv funksjon, sosiodemografi, livsstil) og valg av tidsvindu i Reseptregisteret.

Nr.: 8030.00040
Prosjektleder: NORUN HJERTAGER KROG

Beskrivelse: Formålet med denne studien er å undersøke komorbiditet og fellestrekk ved tinnitus og smerte i et generelt befolkningsutvalg av den yngre del av befolkningen. Tinnitus har mange likhetstrekk med kronisk smerte. Teorier er fremsatt om felles årsaker til lidelsene. På denne bakgrunn er det interessant å undersøke om tinnitus forekommer hyppigere blant de som har kroniske smerter enn i resten av befolkningen, og om det kan påvises en sammenheng med ulike former for smertefølsomhet. Undersøkelsen gjennomføres med data innhentet i Fit Futures, som er en del av Tromsøundersøkelsen. Data er innsamlet ved spørreskjema, intervju, og ved testing av smertefølsomhet. Analysen vil bestå av ulike former for statistisk testing av sammenhenger, kontrollert for relevante variabler. Årsaksmekanismene bak tinnitus er i liten grad kjent. En bedre forståelse av sammenhenger med kronisk smerte og smertefølsomhet vil kunne bidra til en bedre forståelse av tilgrunnliggende mekanismer.

Nr.: 8030.00049
Prosjektleder: ALEXANDER HORSCH

Beskrivelse: Viktigheten av fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv, forskning som viser at ungdom er for lite aktive og økt fokus på tiltak som kan bidra til økt fysisk aktivitet blant barn og unge, fører til behov for mer kunnskap om ungdom og fysisk aktivitet. I dette prosjektet vil vi beskrive fysisk aktivitetsvaner hos deltakere i ungdomsundersøkelsen Fit Futures og analysere sammenhengen mellom selvrapporterte og objektive aktivitetsmålinger, samt i hvilken grad ungdommens aktivitetsnivå tilfredsstiller nasjonale retningslinjer. I en senere fase kan det være aktuelt å utvide prosjektet med analyser av sammenhenger mellom fysisk aktivitet og overvekt, blodvariabler og/eller sykdomsvariabler. Studiepopulasjon er deltakere i Fit Futures, elever ved 1. år videregående skole. Data inkluderer selvrapportert informasjon om familie, livsstil, helse og sykdom, kliniske målinger og blodprøvetaking, og måling av fysisk aktivitet med akselerometer (bevegelsessensor). I første omgang er det planlagt en publikasjon i internasjonalt fagtidsskrift på fysisk aktivitetsvaner blant ungdom og valideringsresultater.

Nr.: 8030.00053
Prosjektleder: CHRISTOPHER S. NIELSEN

Beskrivelse: Kronisk smerte er vanlig og påfører individene som rammes betydelig vedvarende belastning. Forskning gir holdepunkter for at stress over tid kan forstyrre kroppens selvregulerende systemer (hormonelle, hjerte- og kar, immunforsvar, mv.) og at dette kan medføre økt sykelighet, raskere aldring og tidligere død. Det er derfor nærliggende å tro at kronisk smerte kan bidra til disse negative helsemessige konsekvensene. Selv om det er holdepunkter for at kronisk smerte kan føre til økt sykelighet og tidligere død, er sammenhengen mellom kronisk smerte, biologiske markører på stress, og konsekvenser for helsen dårlig kartlagt. I dette prosjektet vil vi undersøke i hvilken grad det er sammenheng mellom kronisk smerte målt på et tidspunkt og biologiske markører på stress målt på et senere tidspunkt. I tillegg vil vi undersøke i hvilken grad individer med kronisk smerte visere tegn på raskere aldring, ved å se på endringer i arvestoffet over tid.

Nr.: 8030.00057
Prosjektleder: BJØRG ALMÅS

Beskrivelse: Steroider er viktige hormoner som dannes fra kolesterol i spesialiserte hormonproduserende organer. De viktigste er kortisol, aldosteron og androstendion, testosteron, østradiol og progesteron. Ved overvekt og fedme kan en finne endrete totalkonsentrasjoner av steroider i sirkulasjonen. Ved hjelp av høysensitive massespektroskopisk teknikk (LCMSMS) vil vi i dette prosjektet bestemme nivået av sirkulerende og aktive steroidhormoner hos en frisk voksen befolkning, og se hvordan dette varierer spesielt i forhold til alder og kroppsmasseindeks (BMI). Måleresultatene vil benyttes til etablering av normalområder for steroidhormoner stratifisert for alder, kjønn og kroppsmasseindeks, og vil kunne være til hjelp for å skille reelle hormonforstyrrelser hos overvektige fra vektrelaterte fysiologiske endringer. Korrekte normalområder med vekt- og aldersrelasjon vil også være et viktig grunnlag for studier av steroidmetabolisme hos gitte pasientgrupper.

Nr.: 8030.00060
Prosjektleder: KIRSTI YTREHUS

Beskrivelse: Det er uklart om høyt urinsyrenivå er forbundet med hjerte-karsykdom. Ved hjertesvikt har personer med økt urinsyrenivå dårligere prognose. En vet ikke om dette skyldes direkte urinsyre-effekter på hjerte og karvegg, eller om det er enzymer i urinsyreproduksjonen som påvirker kroppen på uheldig vis. Man kan senke urinsyrenivået i blodet ved flere tiltak. Men så langt er det kun pasienter med urinsyregikt som får slik behandling. Vi ønsker å undersøke hvordan urinsyre, og /eller det urinsyreproduserende enzymet Xanthin Oxidase, påvirker hjertets muskulatur, ved å gjøre eksperimentelle studier på rottemodeller med hjerteskade som eksponeres for urinsyre / xanthin oxidase. Vi vil også bruke data fra Tromsø 4 studien, der 2794 personer ble undersøkt med ekkocardiografi, for å se på sammenhengen mellom urinsyrenivå og hjertemuskelen struktur. Vi undersøker også om personer med økt veggtykkelse i hjerte har større risiko for hjerteinfarkt/ hjerneslag (ila perioden 1994/95¿2010) hvis de samtidig har høyt urinsyrenivå.

Nr.: 8030.00077
Prosjektleder: MARIT SOLBU

Beskrivelse: Enkelte, men ikke alle, studier har vist at serum urinsyre (SUA) er assosiert med hjerte- og karsykdom (CVD). Flere markører på nyresykdom, inkludert fallende glomerulær filtrasjonsrate (GFR), økende cystatin C og albuminekskresjon i urinen (UAE), er etablerte risikomarkører for utvikling av CVD. Den rollen SUA og andre markører på nyresykdom, inkludert GFR, cystatin C, UAE, N-acetyl glucosaminidase i urin og orosomucoid i urin, spiller for ending i GFR over lang tid, er ukjent. I tillegg er det individuelle og kombinerte bidraget fra disse markørene, som muligens reflekterer ulike aspekter av de patofysiologiske prosesser som fører til CVD og nyresykdom, ikke tidligere studert. Ved bruk av data fra Tromsø-studiene nummer 4, 5 og 6, inkludert de nevnte markørene på nyresykdom, SUA, metabolske faktorer, blodtrykk og andre relevante baseline-data, vil vi studere assosiasjonene mellom SUA samt de nevnte nyremarkørene og endring i UAE og GFR, så vel som utviklingen av CVD.

Nr.: 8030.00078
Prosjektleder: NINA EMAUS

Beskrivelse: Norge ligger på Europa-toppen i bruddrisiko. Det er en sterk sammenheng mellom beinmasse og bruddrisiko. God skjeletthelse etableres i barne- og ungdomsår, inntil beintettheten når sitt maksimum. Dette prosjektet vil studere beinmasse hos unge og undersøke i hvilken grad ungdommers livsstil påvirker denne. Data vil bli hentet fra Fit Futures I og II, som er en del av Tromsøundersøkelsen. I 2010 og 2011 ble alle fra førsteklasse på videregående skole i Tromsø og Balsfjord kommune invitert til å delta på en populasjonsbasert ungdomsundersøkelse (FFI). Totalt 508 jenter og 530 gutter deltok. Over 90 % av alle inviterte møtte til undersøkelsen. Beinmasse i hofter og helkropp, samt kroppssammensetning ble målt hos alle deltakerne. Informasjon om livsstilsfaktorer er samlet inn gjennom spørreskjema. To år senere i 2012-13 ble alle deltakerne invitert til en oppfølgingsundersøkelse (FFII).

Nr.: 8030.00079
Prosjektleder: BJØRN H. STRAND

Beskrivelse: Basert på data fra Tromsøundersøkelsen skal denne multidisiplinære studien undersøke flere forhold ved aldring. 1. Er det slik at målt fysisk funksjon tidlig i livet predikerer kognitiv funksjon og kognitiv svikt senere i livet, og er mulige assosiasjoner like hos begge kjønn og uavhengig av sosioøkonomisk status, og er der andre forhold som påvirker disse mulige assosiasjonen? 2. Har objektive mål på fysisk funksjon betydning for beinmineraltettheten i alderdommen? Og er mulige assosiasjoner like for begge kjønn og uavhengig av sosioøkonomisk status, og påvirkes mulige assosiasjoner av andre eksterne forhold? 3. Hvor stor betydning har tap av fysisk funksjon for overlevelse? 4. Har de ulike komponentene ulik betydning for assosiasjonen med kognitiv funksjon og kognitiv svikt?

Nr.: 8030.00081
Prosjektleder: CHRISTOPHER S. NIELSEN

Beskrivelse: Kronisk smerte er et viktig helseproblem som rammer 11-44% av barn og ungdom. Barn og ungdom med kroniske smerter fungerer typisk dårligere sosialt, er mindre fysisk aktive, har økt forekomst av søvnproblemer og mer fravær fra skolen enn friske. Smerter i ungdomsårene kan bære over i voksen alder, med påfølgende risiko for redusert livskvalitet, uførhet, og økonomiske konsekvenser. Risiko for å utvikle kronisk smerte forklares gjerne innen rammen av en biopsykososial modell. Laboratorietester på smertefølsomhet gir et mål på det sensoriske nervesystemets funksjon og mulighet for å undersøke hvorvidt økt følsomhet bidrar til utvikling av smerte. Voksenstudier later til å bekrefte dette, men lite er gjort hos ungdom. Hovedmålet med denne studien er derfor å undersøke om økt smertefølsomhet målt i 15-16 års alder gir økt risiko for å utvikle kroniske smerter målet to år senere.

Nr.: 8030.00099
Prosjektleder: TORALF MELSOM

Beskrivelse: Lav fødselsvekt er en antatt viktig risikofaktor for kronisk nyresykdom, fordi lav fødselsvekt er forbundet med lavt medfødt nefron tall. Tidligere studier av fødselsvekt og nyrefunksjon er heftet med usikkerhet fordi nyrefunksjon er estimert ved hjelp av kreatinin. Som ledd i Tromsø 6 studien målte vi glomerulær filtrasjonsrate (OFR) på 1627 middelaldrende personer i "The Rena! Iohexol-clearance Survey in Tromsø 6" (RENIS-T6). Vi vil nå studere sammenhengen mellom fødselsvekt og målt OFR hos deltagerne i RENIS-T6 som var født i Tromsø. Fødselsvekt hentes fra Statsarkivet for de som ble født i Tromsø på St. Elisabeth senteret i perioden 1946 og 1959.

Nr.: 8030.00103
Prosjektleder: NINA EMAUS

Beskrivelse: Osteoporotiske beinbrudd utgjør et stort helseproblem i den eldre befolkningen. Hoftebruddene er de mest alvorlige og fører ofte til funksjonstap, redusert livskvalitet og livslengde. Flere studier viser også sammenheng mellom andre osteoporotiske brudd og dødelighet blant eldre. Bruddforekomsten varierer og Norge har verdens høyeste rapporterte forekomst av underarm- og hoftebrudd. Dette prosjektet er en videreføring av et pågående samarbeid mellom osteoporoseforskere i Tromsøundersøkelsen og Dubbo Osteoporosis Epidemiology Study (DOES). Begge er veletablerte befolknings-studier i henholdsvis Australia og Tromsø. Prosjektet skal spesielt fokusere på dødelighet etter osteoporostiske brudd i de to kohortene. Formålet er å undersøke sammenhengen mellom dødelighet og brudd, uansett type og i ulike pasientgrupper ut fra selvrapporterte sykdomsgrupper. Analysene vil bli basert på langsgående data på brudd og dødelighet fra Tromsø 4 i 1994-1995 til og med 2009 og fra DOES i 1988 til d.d. Andre nasjonale og internasjonale kohorter vil bli inkludert i et senere forløp av studien.

Nr.: 8030.00113
Prosjektleder: ANNE SOFIE FURBERG

Beskrivelse: Antibiotikaresistens er et økende problem som truer effektiv forebygging og behandling av infeksjoner. Det trengs nye tiltak for å bremse utviklingen; bedre smittevern generelt i samfunnet vil forebygge at infeksjoner oppstår og medføre redusert bruk av antibiotika, samt forebygge at mikrober og resistensgener spres i befolkningen. Prosjektet benytter Staphylococcus aureus (gule stafylokokker) som modellorganisme og vil studere hvordan bakterien spres i en generell, frisk ungdomspopulasjon. Bedre forståelse av spredning av mikrober i sosiale nettverk kan bidra til bedre infeksjonskontroll og smittevern. Prosjektet er basert på data fra mer enn 1000 jenter og gutter i alderen 15-17 år i Tromsøundersøkelsen: Fit Futures 1 som inkluderer repeterte nese-/halsprøver for påvisning av gule stafylokokker og ulike stammer av bakterien. Ca. 50% av deltakerne var kolonisert med bakterien i nese og ca. 70% i hals. Sosialt nettverk er kartlagt i intervju. Sosial nettverksanalyse vil bli brukt for å studere spredningsmønster av S. aureus i ungdomspopulasjonen.

Nr.: 8030.00114
Prosjektleder: VILMUNDUR GUDNASON

Beskrivelse: Sammenligning af risikofaktorer for hjerte- og karsykdom for ulike populasjoner er liten i dagens vitenskaplige litteratur. Dette skyldes på det faktum at det meste af kardiovaskulære risikofaktorer som rapporteres i vitenskapelige tidsskrifter er presenteret som et gjennomsnitt justert for alder og kjønn. Slik at sammenligningen mellan forskillige populasjoner er mulig, behøves det at resultater av forsking skal væra presentert utfra aldersgrupper og kjønn. Nå publiserer vi gjennomsnitt resultat af tradisjonelle risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom etter alder og kjønn fra REFINE-Reykjavik studien, en populasjonsstudie af 25-70 år gamle menn og kvinner (n = 6661) fra årene 2005-2011. Vi sammenligne forekomsten af aterosklerose af halskar fra REFINE-Reykjavik studiet en av de mest studerte nye kardiovaskulære risikofaktorer i dag. Vi bruker publisetet data fra Tromsø 4 studien. Etter justering for ulike metoder for å definera ateroskleros í halskar i Tromsø 4 sudien og REFINE-Reykjavik studien, var utbredelsen af ateroskleros i halskar i Tromsø 4 og REFINE-Reykjavik studien lik. For at øke sammenlignbarheten mellan REFINE- Reykjavik studien og Tromsø studien ønsker vi nu data fra Tromsø 6 undersøkelsen som ble gjennomført i samme tidsperiode som REFINE-Reykjavik studien.

Nr.: 8030.00117
Prosjektleder: ANNE-SOFIE FURBERG

Beskrivelse: Gule stafylokokker er viktig årsak til infeksjoner, og bakterien blir raskt motstandsdyktig mot vanlige antibiotika. Økt kunnskap om vertsfaktorer som fremmer kolonisering med bakterien, kan bidra til bedre forebygging av infeksjoner. Menn er oftere kolonisert med gule stafylokokker enn kvinner, og laboratoriestudier har vist at kjønnshormoner kan regulere immunrespons mot bakterien. Formålet med prosjektet er å teste om det er sammenheng mellom bruk av hormonell prevensjon og bærerskap av gule stafylokokker hos unge kvinner. Prosjektet er basert på data fra mer enn 1000 jenter og gutter i Tromsøundersøkelsen: Fit Futures 1 og 2 som inkluderer repeterte nese- og halsprøver for påvisning av gule stafylokokker. Bruk av hormonelle prevensjonsmidler er kartlagt i intervju.

Nr.: 8030.00118
Prosjektleder: TOM WILSGAARD

Beskrivelse: Fri radikal/oksidativ stressteori setter en økt produksjon av reaktive oksygenforbindelser (ROS) i sentrum av prosesser som fører til aldersrelaterte sykdommer, inkludert kreft. Oksidativ stress oppstår når den naturlige produksjonen av ROS ikke kan balanseres ved hjelp av antioksidativ kapasitet i celler og vev, og fører bl.a. til skade på mitokondrie-DNA. ROS kan ikke måles i serumprøver. Imidlertid kan derivater av reaktive oksygen-metabolitter (D-ROM) måles som en proxy for ROS-produksjon i cellene. Langvarig eksponering av oksidativt stress kan føre til relativt stabile epigenetiske modifikasjoner av DNA. Målet med prosjektet er å studere sammenhengen mellom D-ROM, DNA-metylering og utvikling av kreft (bryst, kolorektal, lunge og prostatakreft) i en generell befolkning. Vi vil bruke data fra Tromsøundersøkelsen og ESTHER-studien.

Nr.: 8030.00119
Prosjektleder: ELISE KLOUMAN

Beskrivelse: Selvrapporterte helseplager, som smerter og tretthet, forekommer hyppig i den generelle befolkningen og utgjør en stor del av allmennlegenes hverdag. Plager fra muskel- og skjelettsystemet er også en viktig årsak til sykefravær og uførepensjon. Tall fra NAV viser at i omlag 40 % av sykemeldingene i 2009 var muskel- og skjelettplager angitt som sykemeldingsgrunn. Målet med dette doktorgradsprosjektet er å beskrive forekomst og kjønns-/aldersfordeling av selvrapporterte muskel- og skjelettplager i en generell befolkning. Videre skal prosjektet belyse risikofaktorer for muskel- og skjelettplager, samt undersøke om det er økt dødelighet blant personer med slike plager. Studien er basert på data fra Tromsøundersøkelsen, Tromsø 4 og 6.

Nr.: 8030.00121
Prosjektleder: TOM WILSGAARD

Beskrivelse: The NonCommunicable Diseases Risk Factor Collaboration (NCD-RisC) er et verdensomspennende forskningsnettverk av forskere som fokuserer på analyser av globale trender og helseeffekter av kardiometabolske risikofaktorer. Arbeidet i NCD-RisC foregår i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO). Sammenslutningen har siden 2008 samlet inn et unikt datasett på slike risikofaktorer fra ulike land og har utviklet og anvendt statistiske metoder for å estimere nasjonale, regionale og global trender i risikofaktorer. NCD-RisC oppdaterer og utvider på arbeidet sitt, og Tromsøundersøkelsen er invitert til å delta i samarbeidet og bidra med data på lipider, blodtrykk, glukose, HbA1c, høyde, vekt og røyking fra de seks første tverrsnittsundersøkelsene.

Nr.: 8030.00126
Prosjektleder: LAILA ARNESDATTER HOPSTOCK

Beskrivelse: Pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt er en stor pasientgruppe, der majoriteten av pasientene ikke oppnår mål for livsstilsendring, risikoprofil og behandling. Bedre sekundærforebygging vil gi bedre helse, økt livskvalitet, og lavere samfunnskostnader, og er identifisert som et viktig forskningsområde. Formålet med dette PhD-prosjektet er å undersøke i hvilken grad pasienter endrer risikoprofil etter hjerteinfarkt, effekt av risikoprofilendring, og hvilke faktorer som har sammenheng med risikoprofilnivå og risikoprofilendring. Prosjektet vil bruke eksisterende data fra Tromsøundersøkelsen. Delstudie 1: I hvilken grad endres kardiovaskulær risikoprofil hos pasienter som har gjennomgått et ikke-fatalt førstegangs hjerteinfarkt, og hvilke faktorer er assosiert med endring i kardiovaskulær risikoprofil? Med repeterte målinger vil vi følge deltakere som har gjennomgått et ikke-fatalt førstegangs hjerteinfarkt etter deltakelse i henholdsvis Tromsø 4 (MI kohort 1) og Tromsø 6 (MI-kohort 2) for grad av endring i kardiovaskulær risikoprofil til nytt oppmøte i henholdsvis Tromsø 6 (MI kohort 1) og Tromsø 7 (MI-kohort 2), og undersøke faktorer som har sammenheng med endring. Delstudie 2: Hvordan er endring av kardiovaskulær risikoprofil etter førstegangs hjerteinfarkt assosiert med kardiovaskulær mortalitet? I prospektive analyser vil vi undersøke hvordan endring i risikoprofil (MI kohort 1) har sammenheng med kardiovaskulær mortalitet (oppfølging for all død ut 2015). Delstudie 3: Hva er assossiasjonen mellom kardiovaskulær risikoprofil og nivå av selvopplevd helse, tilfredshet med livet og mestringsforventning? I tverrsnittsanalyser vil vi studere sammenheng mellom risikoprofil, og selvopplevd helse, tilfredshet med livet og mestringsforventning (data fra Tromsø 6 og Tromsø 7 separat).

Nr.: 8030.00132
Prosjektleder: AGNETE KRISTOFFERSEN

Beskrivelse: Bruk av alternativ behandling har vært økende i en årrekke og internasjonale studier viser at 10-75% av hele befolkningsgrupper bruker alternativ behandling. I den sjette Tromsøundersøkelsen gjennomført i 2007 og 2008 oppgir 33 % av alle deltakere at de har brukt en eller annen form for alternativ behandler hvorav 13,1 % oppgir å ha oppsøkt en alternativ behandler. I den femte Tromsøundersøkelsen gjennomført i 2002 ble det funnet at 6,4 % av alle med hjerte- og karsykdom hadde oppsøkt alternativ behandler i løpet av de siste 12 månedene. Hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i Norge og forårsaker en tredjedel av døsfallene i Norge. Hensikten med denne studien er å ( 1 ) beskriver bruk av alternativ behandling blant pasienter med hjerte- og karsykdom eller med risiko for dette og ( 2 ) å undersøke om bruk av alternativ behandler er en prediktor for andre aktive helsevalg.

Nr.: 8030.00135
Prosjektleder: TORMOD BRENN

Beskrivelse: Tromsøundersøkelsen fylte nylig 40 år, og i den første runden i 1974 deltok 6595 menn i alderen 20-49 år. I tillegg til undersøkelsens vanlige rutiner ble det gjennomført et detaljert intervju om eksisterende hjertesykdom hos foreldre og søsken. Personer som har slik sykdom i familien har i mange studier blitt funnet til selv å ha økt risiko for sykdommen, og det antas at risikoen er høyere hvis mange slektninger er angrepet og at disse har fått sykdommen i ung alder. Deltakerne i Tromsø 1 følges opp fortsatt, og mange har deltatt på senere Tromsøundersøkelser og har gitt nye opplysninger om tilstanden i familien. Deltakerne følges også i forhold til egen hjertsykdom, om mange har selv blitt syke. Dette gir et unikt materiale i forhold til å undersøke i detalj den ekstra risiko for å få hjertesykdom man er utsatt for hvis den eksisterer i familien.

Nr.: 8030.00138
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Atrieflimmer eller forkammerflimmer er en vanlig hjerterytmesykdom. Den øker risikoen for alvorlige sykdommer som hjertesvikt, hjerneslag og for tidlig død, særlig dersom andre tilleggsfaktorer som høy alder og andre sykdommer som høyt blodtrykk diabetes eller annen hjertesykdom er tilstede samtidig. Atrieflimmer har økt i befolkningen parallelt med økningen i kroppsvekt og kroppsmasseindeks. Vi ønsker å undersøke sammenhengen mellom kroppsvekt og kroppsmasseindeks, endring av disse faktorene og senere atrieflimmer hos kvinner og menn i Tromsøundersøkelsen. Vi vil også studere prognosen med tanke på annen hjerte-karsykdom og død for personer med atrieflimmer i relasjon til kroppsvekt og kroppsmasseindeks.

Nr.: 8030.00143
Prosjektleder: CHRISTOPHER NIELSEN

Beskrivelse: Målet med denne undersøkelsen er å identifisere genetiske varianter (polymorfismer) som er assosiert med smertefølsomhet og med kronisk smerte. Undersøkelsen gjennomføres med data og DNA innhentet i den 6. Tromsøundersøkelsen. I første rekke gjennomføres testing av kandidatgener, i andre rekke full-genom skann. Dersom undersøkelsen fører til positive funn vil disse gi økt forståelse for de molekylære mekanismene i smerte, noe som på sikt vil kunne bidra til utvikling nye behandlingsmetoder for smerte.

Nr.: 8030.00153
Prosjektleder: KRISTIAN HVEEM

Beskrivelse: Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen, med en forekomst på 2­3% i den voksne befolkningen, og forekomsten er økende. Tilstanden er assosiert med økt sykelighet og dødelighet, i hovedsak pga. økt risiko for hjerneslag (atrieflimmer er årsak til ca. 20% av alle hjerneslag), samt komorbiditeter som hypertensjon, koronar hjertesykdom, overvekt, diabetes og hjertesvikt. Atrieflimmer medfører derfor en betydelig belastning både kostnadsmessig og ressursmessig for helsevesenet. Vi ønsker å studere genenes betydning for helse og sykdom. Vi vil gjøre dette ved å systematisk undersøke statistiske sammenhenger (assosiasjoner) mellom genetisk variasjon og tilgjengelig helseinformasjon. Vi håper at denne nye kunnskapen skal gi grunnlag for bedre sykdomsforståelse og på lang sikt bedre sykdomsbehandling og forebygging.

Nr.: 8030.00154
Prosjektleder: TORKJEL MANNING SANDANGER

Beskrivelse: Den generelle befolkning er eksponert for en blanding av persistente organiske miljøgifter (POPs) gjennom hele livet. Hvilke forbindelser og mengdene av de som slippes ut har endret seg over tid og egenskapene til POPs i miljøet gjør at eksponeringen for mennesker er sammensatt. Studier med målinger av folk med ulik alder har konkludert med at POPs konsentrasjoner øker med alder. Derimot har få studier fulgt miljøgiftskonsentrasjoner i de samme individene over tid. Tromsøundersøkelsen gir en unik mulighet til å gjøre nettopp dette. Vår studie vil måle POPs i gjentatte blodprøvetakinger av 50 menn i perioden 1979-2008 for å se hvordan konsentrasjonene endrer seg i hver person i denne tidsperioden. Resultatene vil belyse effekten av alder på konsentrasjonene i et annet perspektiv og gir mulighet for å diskutere begreper rundt endring med tid. Denne kunnskapen rundt tidstrender av POPs er viktig for å kartlegge tidligere eksponeringer og estimere framtidige eksponeringer.

Nr.: 8030.00155
Prosjektleder: TORKJEL MANNING SANDANGER

Beskrivelse: Den generelle befolkning er eksponert for en blanding av persistente organiske miljøgifter (POPs) gjennom hele livet. Hvilke forbindelser og mengdene av de som slippes ut har endret seg over tid og egenskapene til POPs i miljøet gjør at eksponeringen for mennesker er sammensatt. Studier med målinger av folk med ulik alder har konkludert med at POPs konsentrasjoner øker med alder. Derimot har få studier fulgt miljøgiftskonsentrasjoner i de samme individene over tid. Tromsøundersøkelsen gir en unik mulighet til å gjøre nettopp dette. Vår studie vil måle POPs i gjentatte blodprøvetakinger av 50 menn i perioden 1979-2008 for å se hvordan konsentrasjonene endrer seg i hver person i denne tidsperioden. Resultatene vil belyse effekten av alder på konsentrasjonene i et annet perspektiv og gir mulighet for å diskutere begreper rundt endring med tid. Denne kunnskapen rundt tidstrender av POPs er viktig for å kartlegge tidligere eksponeringer og estimere framtidige eksponeringer.

Nr.: 8030.00157
Prosjektleder: HAAKON MEYER

Beskrivelse: Høyt inntak av salt (NaCl) øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. Vi trenger bedre kunnskap om inntaket av salt i befolkningen. Måling av saltinntaket i kostholdsundersøkelser er en svært unøyaktig metode. Måling av utskillelsen av natrium i døgnurin er en internasjonalt anbefalt metode for å få et mål på inntaket av salt. WHO anbefaler at man i tillegg analyserer konsentrasjonen av kalium, jod og kreatinin i urinen. Som et delprosjekt til Tromsø 7 ble 24 timers urininnsamling gjennomført på et utvalg av 496 personer i aldersgruppen 40-69 år. Det ble også samlet inn ‘spot’ urinprøver. Prøvene ble analysert for natrium, kalium, kreatinin og jod. Vi vil nå utnytte disse dataene for å estimere inntaket av salt og jod. Vi ønsker også å ha muligheten til å undersøke sammenhengene mellom saltinntak, jodinntak (og komponentene målt i urinprøvene) og relevante variable registrert i Tromsøundersøkelsen.

Nr.: 8030.00158
Prosjektleder: ÓLÖF ANNA STEINGRÍMSDÓTTIR

Beskrivelse: Langvarig smerte er et alvorlig helseproblem i Norge og er av stor belastning for pasienter, pårørende, samfunn og helsepersonell. Resultater fra Norge tyder på at minst halvparten av arbeidsuførheten i befolkningen er knyttet til langvarig smerte. Selv om fysisk aktivitet ofte er benyttet både til forebygging og behandling av slike tilstander, er det fortsatt manglende kunnskap om sammenhenger mellom grad av fysisk aktivitet og smerteutvikling. Noen få resultater tyder på en U-formet assosiasjon. Hensikten med dette prosjektet er å dokumentere slike sammenhenger i en generell populasjon og undersøke hvilken rolle endogenous smerteinhibisjon og smertesensitivitet har for utvikling av (alvorlig) smerte. Vi benytter oss av tverrsnitts og longitudinelle metoder for å analysere eksperimentelle, kliniske og epidemiologiske data fra Tromsøundersøkelsen.

Nr.: 8030.00161
Prosjektleder: MARIT SOLBU

Beskrivelse: Hjerte-/karsykdom og Kronisk nyresykdom har stor klinisk betydning som årsak til død og sykelighet, men sykdomsmekanismene er ikke godt beskrevet. Vi mangler markører for å identifisere sykdom på tidlig stadium. Økt nivå i urin av orosomukoid (akuttfaseprotein) kan representere en generell dysfunksjon av endotelet og være en mer sensitiv markør for brutt filtrasjonsbarriere i nyrene enn albuminuri. Dette har ikke vært undersøkt på den generelle befolkningen. I Tromsø 6 ble det samlet inn >7000 urinprøver og orosomukoid ble analysert. I vårt prosjektet vil vi for første gang studere assosiasjon mellom orosomukoid i urin og aterosklerose (carotis plakk og intima-media tykkelse) og ekkofunn forenelig med diastolisk dysfunksjon. Ved å bruke data fra RENIS studien vil vi se på assosiasjon mellom orosomukoid i urin og fall i nyrefunksjon og i en longitudinell studie se på om markøren er en bedre prediktor for utvikling av hjerteinfarkt, hjerneslag og død enn albuminuri.

Nr.: 8030.00165
Prosjektleder: LAILA ARNESDATTER HOPSTOCK

Beskrivelse: Kardiometabolsk helse inkluderer diabetes og hjerte- og karsykdom som koronar hjertesykdom og hjerneslag. Kardiometabolske risikofaktorer øker risikoen hjerte- og karhendelser og utvikling av diabetes, og inkluderer tradisjonelle hjerte- og karrisikofaktorer som forhøyet blodtrykk, forhøyet kolesterol og røyking, samt fedme og forhøyet langtidsblodsukker. Tross økningen i overvekt og fedme i befolkningen, har det vært en nedgang i andre hjerte- og karsykdomsrisikofaktorer slik som blodtrykk og totalkolesterol, vist både i Tromsøundersøkelsen og i internasjonale studier. Dette paradokset er bakgrunnen for dette PhD-prosjektet, som vil bestå av tre delstudier: 1) beskrivelse av befolkningens kosthold og næringsinntak og sammenligning med nasjonale kostråd (Tromsø 7); 2) longitudinelle analyser av trend i kroppssammensetning målt med DEXA og sammenheng med tradisjonelle overvektsmål som kroppsmasseindeks og hofte-midje-ratio (Tromsø 5-7); og 3) analyse av sammenhengen mellom kostholdsmønstre og kardiometabolsk risiko (Tromsø 7).

Nr.: 8030.00166
Prosjektleder: BJØRN GRINDE

Beskrivelse: Forventet levealder har økt jevnt i den vestlige verden, men forfallet i form av kognitivt forfall har ikke vært like gunstig. Det innebærer at en stadig større andel av befolkningen sliter med senilitet og demens. Vi ønsker å se om bruk av forskjellige medikamenter enten motvirker eller påskynder denne utviklingen. Vi er spesielt interessert i den mye brukte astmamedisinen montelukast, ettersom forskning har vist at en kort kur med montelukast gir rotter i en alder som tilsvarer 60 menneskeår en hjerne omtrent på nivå med ungdommelige rotter. Ved hjelp av Reseptregisteret har vi samlet data som antyder at medisinen også kan hjelpe mennesker. Tromsøundersøkelsen gir en mulighet til å undersøke virkningen av et bredt spekter av medikamenter, inkludert montelukast, på en mer direkte måte. I kombinasjon med data fra Reseptregisteret gjør de det mulig å undersøke om bruk av medikamenter påvirker test-resultater senere i livet.

Nr.: 8030.00171
Prosjektleder: NORUN HJERTAGER KROG

Beskrivelse: Øresus, eller tinnitus, er en vanlig helseplage i befolkningen. Mens noen lærer seg å leve med tinnitus, blir tilstanden for andre invalidiserende. I studier av tinnitus-pasienter som kommer til behandling, har man funnet at mange har andre helseutfordringer samtidig. Mange med tinnitus oppsøker aldri hjelp, og små kliniske studier gir ikke nødvendigvis et representativt bilde av sammenhengen mellom tinnitus og andre helseutfordringer i befolkningen. Man har også liten kunnskap om betydning for mestring av arbeid, og om hvordan bruk av helsetjenesten henger sammen med opplevd alvorlighetsgrad av tinnitus og samtidig forekomst av andre helseproblemer. Hovedhensikten med denne studien er å undersøke sammenhengen mellom tinnitus og andre helseproblemer i den generelle befolkning. Videre vil vi undersøke hvordan henholdsvis symptomintensitet og plagegrad av tinnitus henger sammen med generell helsesituasjon, mestring av arbeidet og bruk av helsetjenesten. Studien vil benytte data fra den syvende Tromsøundersøkelsen og KUHR-registeret.

Nr.: 8030.00172
Prosjektleder: DAVID LEON

Beskrivelse: Hjerte- og karsykdom er den ledende dødsårsaken i verden. Overvekt og fedme er blant risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Aterosklerotiske forandringer i halskar som funn i ultralyd carotis (intima-media tykkelse, karotide plakk) er brukt som surrogat endepunkt for kardiovaskulære endepunkt. Få studier har undersøkt sammenhengen mellom kroppssammensetning (kroppens andel fett- og muskelmasse) og aterosklerose i halskar, og få slike studier har brukt karotide plakk som endepunkt. Vi vil bruke data fra Tromsø 4-7 for å undersøke sammenhengen mellom aterosklerose i halskar (intima media tykkelse og plakk i halskar) (endepunkt, Tromsø 6-7) og ulike fedmemål inkludert kroppssammensetningsdata fra DEXA målinger (risikofaktor, Tromsø 4-5).

Nr.: 8030.00177
Prosjektleder: DAVID LEON

Beskrivelse: I land med høy hjerte-kardødelighet som Russland er andel plutselig død høy. I lavrisikoland som Norge er både forekomsten av hjerte-karsykdom og dødeligheten når den rammer lavere. Lavere dødelighet ved hjerteinfarkt er relatert til både bedre akutt behandling og mindre alvorlig sykdom når den rammer. Stumme hjerteinfarkt er relatert til mindre infarktstørrelse, men hadde tidligere like høy dødelighet som erkjente infarkt. Fra Tromsø Studien ble det nylig publisert en studie som viste at stumme infarkt ikke øket risikoen for død ut over det predikert av risikofaktornivået. Studien viste også at stumme infarkt var assosiert med lavere risikofaktornivå og yngre alder enn erkjente infarkt. Den største andelen av hjerteinfarktene var stumme. I denne studien ønsker vi å avklare om forskjeller i risikofaktor nivå og dødelighet i et høyrisikoland som Russland og et lavrisikoland som Norge er assosiert med forekomst av erkjente og stumme infarkt og den relative andel av stumme infarkt.

Nr.: 8030.00181
Prosjektleder: NINA EMAUS

Beskrivelse: God skjeletthelse etableres i barne- og ungdomsår. I tverrsnittsundersøkelsen "Ungdommers livsstil og beinhelse" har vi kartlagt livsstilsfaktorenes betydning hos 16-17 åringer. Fysisk aktivitet har stor effekt på etablering av beinmasse som når sitt maksimum i 20-årene, og er avgjørende for beinstyrke seinere i livet. Hos ungdommer og spesielt gutter er konsekvensene av inaktivitet foruroligende. Med data fra Tromsø undersøkelsens ungdomskohort Fit Futures 1 og 2 og den kommende Fit Futures 3, vil vi gjennom et longitudinelt design studere i hvilken grad ungdommene beholder sine relative beinmassenivåer inn i voksen alder. Basert på beinmassemålinger, alder, BMI og kroppssammensetning, fysisk aktivitet og tobakksvaner vil vi se på hvor etablerte tidlige livsstilsmønstre er, med påfølgende konsekvenser for beinstyrke og bruddrisiko. Våre funn vil kunne bidra til ny kunnskap om beinhelse i en aldersgruppe som er lite studert og danner grunnlag for kunnskapsbaserte strategier i forhold til å forebygge osteoporose og redusere bruddrisiko.

Nr.: 8030.00182
Prosjektleder: LAILA ARNESDATTER HOPSTOCK

Beskrivelse: Diabetes mellitus er en folkesykdom og en betydelig folkehelseutfordring. Siden den fjerde Tromsøundersøkelsen i 1994 har vi gjort analyser av HbA1c, og det er samlet inn totalt 47,000 HbA1c-prøver. Dette muliggjør analyse av repeterte målinger av HbA1c, selvrapportert diabetes og medikamentbruk, over to tiår hos deltakere i den fjerde, femte, sjette og sjuende Tromsøundersøkelsen (1994-2016). I dette forskerprosjektet vil vi undersøke utvikling i prevalens av diabetes (målt ved HbA1c) og diabetesbehandling (selvrapportert) (1994-2016), samt assosiasjon mellom diabetes og metabolsk syndrom (overvekt, høyt blodtrykk og ugunstige verdier av blodfettstoffer) (1994-2016).

Nr.: 8030.00183
Prosjektleder: LAILA ARNESDATTER HOPSTOCK

Beskrivelse: Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD) er en tilstand som skyldes refluks av surt mageinnhold fra magesekken til spiserøret. Flere studier har vist økning i prevalens av GERD i den vestlige verden de siste tiårene. Reflukssymptomer sameksister ofte med ulike sykdommer og andre symptomer. Det er vist sammenheng mellom alvorlighetsgrad av reflukssymptomer og helserelatert livskvalitet målt med ulike validerte instrumenter/scoringsverktøy, som kan være omfattende og gi stor deltakerbyrde. Selvrapportert helse, ofte gitt som et enkelt spørreskjema- eller intervjuspørsmål, gir mål på en generell opplevelse av egen helse som er vist å være sterkt assosiert med mange objektive helseutfall inkludert klinisk sykdom, risikofaktornivå, helsetjenestebruk og dødelighet. Formålet med dette mastergradsprosjektet er derfor å kartlegge prevalens og studere endringer i prevalens av reflukssymptomer, samt studere assosiasjonen mellom reflukssymptomer og selvrapportert helse, med data fra Tromsø 2 1979-80, Tromsø 6 2007-08 og Tromsø 7 2015-16.

Nr.: 8030.00184
Prosjektleder: LAILA ARNESDATTER HOPSTOCK

Beskrivelse: Ulike studier av insomni fra Norge og andre land har vist stor variasjon i prevalens og om det fins årstidsvariasjon i insomni. Den syvende Tromsøundersøkelsen inkluderte det validerte scoringsverktøyet Bergen Insomnia Scale, som tilfredsstiller internasjonale diagnosekriterier for insomni. Dette gir mulighet for å kartlegge prevalens av insomni og årstidsvariasjon i en nordnorsk befolkning. Vi vil studere prevalens av selvrapportert insomni og årstidsvariasjon i grupper av kjønn, alder og sosioøkonomisk status. Videre ønsker vi i tverrsnittsanalyser å undersøke sammenhengen mellom insomni og komorbiditet (selvrapportert sykdom, mental helse og kardiometabolsk risikoprofil).

Nr.: 8030.00187
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Folk blir sunnere og lever lenger i den vestlige verden som i hovedsak skyldes bedre boliger, ernæring, inntekt og bedre helsetjenester. Det er imidlertid nær sammenheng mellom sosial status, risikofaktorer og helse i forskjellige land, inkludert Norge. Forskjeller er basert på levestandard, boligområder, utdanning, type hus og mat, andre livsstilsfaktorer eller inntekt. Tidligere studier på kardiovaskulær sykdom og risikofaktorer har funnet ut at risikofaktorforskjeller bidrar til forskjell i kardiovaskulær sykdom dødelighet og sykelighet basert på sosial status. Det er således behov for å styrke vår forståelse av risikofaktorforskjeller og dens innflytelse i forskjellige boligområder i Tromsø. Denne studien vil bidra til at Tromsø kommune bedre kan planlegge folkehelsearbeid, implementere helsestrategier og organisere sine ressurser basert på risikofaktorene og behovene til befolkningen i Tromsø. Tverrsnittstudien vil bli utført basert på data fra Tromsøundersøkelsens tverrsnittstudie, Tromsø 7, fra 2015-16 i nært samarbeid med Tromsø kommune.

Nr.: 8030.00188
Prosjektleder: BENTE MORSETH

Beskrivelse: I dette prosjektet ønsker vi å se om det er en sammenheng mellom langtidsblodsukker (HbA1c) og objektivt målt fysisk aktivitet. Studiepopulasjonen i dette studiet vil være elever fra første året på videregående skoler i Troms, som deltok i Fit Futures 1. I tillegg ønsker vi å sammenligne data fra Fit Futures 1 med resultater fra Fit Futures 2.

Nr.: 8030.00189
Prosjektleder: KJERSTI DANIELSEN

Beskrivelse: I Tromsø 6 ble det funnet høye tall for livstidsforekomst av hudsykdommen psoriasis, hvor så mange som 11 % av den voksne befolkningen rapporterte at de har eller har hatt psoriasis. Det ble videre funnet at forekomsten var doblet de siste 30 år. Denne studien vil bruke data fra Tromsø 7 (2015-16) til å undersøke om økningen i forekomst fortsetter, samt undersøke om dette kan ha sammenheng med økende kroppsvekt og lave vitamin D nivå i blodet. Ved å kombinere data fra Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) vil vi i samarbeid med kolleger på NTNU i Trondheim undersøke om variasjon i vitamin D-relaterte gener kan ha en sammenheng med hudsykdommen psoriasis. Deltakere i Tromsø 7 som både har rapportert aktiv psoriasis og fått målt lavere nivå av vitamin D i blodet inviteres til en studie som vil sammenlikne behandling med høydose vitamin D mot placebo i mørketida.

Nr.: 8030.00190
Prosjektleder: DAVID LEON

Beskrivelse: Russland er blant landene av verdens høyeste hjerte- og karsykdomsdødelighet, fire ganger så høy som i Norge. I de to befokningsundersøkelsene The International Project on Cardiovascular Disease in Russia (IPCDR) og den syvende Tromsøundersøkelsen er det brukt like datainnsamlingsmetoder, som har laget basis for Heart to Heart prosjektet. Både russiske og norske data vil bli brukt i dette prosjektet for å sammenligne de to befolkningene med hensyn til hjerte- og karsykdom og risikofaktorer. De 12 delprosjektene (12 artikler) inkluderer sammenligning av hjerte- og karrisikofaktorer som blodtrykk, biomarkører i blod (blodfettstoffer, inflammasjonsmarkører, markører av kardielt stress og nekrose), antropometriske målinger, kroppssammensetning, livsstil (røyking, fysisk aktivitet, alkoholinntak), hjerte- og karsykdom, behandling (medikamentbruk) og komorbiditet (kronisk nyresykdom, respiratorisk funksjon, fysisk funksjon).

Nr.: 8030.00191
Prosjektleder: ELLISIV MATHIESEN

Beskrivelse: Jern er essensielt for viktige funksjoner i kroppen. Jern er nødvendig for transport av oksygen til cellene og viktig for at proteiner og enzymer kan fungere normalt. Enkelte tidligere studier taler for at jern og jernmangel er en viktig faktor for utviklingen av hjerte- og karsykdommer. Man vet imidlertid lite om hvilken rolle kroppens jernlagre (jernstatus) og jernmangel har for utvikling av hjerte- og karsykdom i befolkningen. I den femte runden av Tromsøundersøkelsen ble det gjort målinger av jernstatus hos 7700 deltakerne, som er fulgt framover med tanke på forekomst av hjertekarsykdom. Studien er et samarbeid mellom flere europeiske befolkningsundersøkelser, hvor data fra Tromsøundersøkelsen inngår. Hensikten med studien er å undersøke hvilken betydning jernstatus og jernmangel har for seinere utvikling av hjerte- og karsykdom.

Nr.: 8030.00192
Prosjektleder: TOM WILSGAARD

Beskrivelse: Studien tar sikte på å studere mekanismene som ligger til grunn for sesongvariasjon av hjertesykdom. Det er sannsynlig at vinteroverhyppigheten av hjertesykdom er knyttet til en kombinasjon av faktorer. Det er direkte fysiologiske responser på kulde, som perifer vasokonstriksjon og endringer i ekstracellulært volum. Andre mulige faktorer er belastningen av smittsomme sykdommer, sesongvariabilitet i metabolisk funksjon som skyldes endringer i dagtidslengde, eksponering for forurensning og av livsstilskomponenter, inkludert økt natriuminntak. Siden de ulike faktorene er knyttet til sesongmessige sykluser gjennom ulike mekanismer, kan en detaljert analyse bestemme deres relative betydning for hjertesykdom. Vårt mål er å bevege oss utenfor sesongvariabiliteten i hjertesykdom, og over i en rekke temporale skalaer for å studere sammenhenger mellom hjertesykdom og spesifikke klimavariabler, slik som generelle atmosfæriske forhold, lokal temperatur og nedbør og sirkulasjon av smittsomme sykdommer.

Nr.: 8030.00193
Prosjektleder: BENTE MORSETH

Beskrivelse: Måling av fysisk aktivitet (FA) og stillesittende adferd (SA) har primært blitt utført ved hjelp av subjektive metoder, som spørreskjemaer. I de senere år har objektive metoder for måling av FA, som for eksempel akselerometer, kommet fram. Når studier bruker objektive metoder, er noen assosiasjoner mellom PA og SA ikke klare, og studier er noen ganger motstridende. Ved å bruke akselerometerdata fra Tromsø 7 kombinert med data om kardiometabolsk helse, er vi i stand til å belyse disse spørsmålene ved hjelp av moderne metoder i en stor kohortstudie. Studie 1 er å beskrive nivåer og mønster av objektivt målt fysisk aktivitet. Studie 2 er en validitetsstudie som tar sikte på å sammenligne fysisk aktivitet målt med spørreskjema med akselerometermålinger av fysiske aktivitet i Tromsøundersøkelsen. Studie 3 vil adressere om fettmasse målt med DEXA i Tromsø 5 og 6 er relatert til fysisk aktivitet målt med akselerometer i Tromsø 7.

Nr.: 8030.00194
Prosjektleder: EKATERINA EVGENEVNA SHARASHOVA

Beskrivelse: Atrieflimmer er en vanlig hjertesykdom med store omkostninger for pasienter og helsevesen. Risikofaktorer for atrieflimmer er bl.a. høyt blodtrykk, hjertesvikt, overvekt. Atrieflimmer kan medføre slag, hjertesvikt og for tidlig død. Vi skal i en oppfølgingsstudie bruke data fra Tromsøundersøkelsen, Reseptregisteret, Norsk pasientregister og et hjertesviktprosjekt. Vi vil undersøke hvordan forekomst av atrieflimmer har utviklet seg i Tromsø over 30 år og hvilken betydning risikofaktorer for atrieflimmer har for utviklingen. Vi skal også studere sykelighet (slag, hjerteinfarkt, hjertesvikt) og sykehusinnleggelser ved atrieflimmer og hvordan livskvaliteten påvirkes av atrieflimmer. Atrieflimmer behandles med blodfortynnende medisin for å forebygge slag, tidligere var det et legemiddel med mye bivirkninger (Marevan). De siste årene er det kommet nye legemidler i stedet for Marevan. Vi vil undersøke om de nye legemidlene virker bedre til å forebygge slag.

Nr.: 8030.00195
Prosjektleder: UNNI RINGBERG

Beskrivelse: Personer med helseangst (HA) oppfatter forandringer i kroppen som potensielt farlige. De vurderer egen helse som dårlig. HA forekommer ofte i primær- og spesialisthelsetjenesten. Vanligvis reduseres ikke angsten av beroligelse eller flere undersøkelser. Effektiv psykologisk behandling finnes, men disse pasientene får vanligvis ikke tilbud om behandling som kan hjelpe på plagene. Det finnes få befolkningsstudier som har beregnet forekomsten av helseangst. Personer med HA bruker mer av både primær- og spesialisthelsetjeneste enn de som ikke lider av HA. Det er lite kunnskap om sammenheng mellom HA og annen kronisk sykdom. Tverrsnittundesøkelsen Tromsø 7 gir data fra spørreskjema. Helseangst måles ved hjelp av syv spørsmål, som heter Whitely index. Studien vil beregne forekomsten av grader av helseangst i lag av befolkningen, utforske sammenhenger mellom helsetjenestebruk og HA, og mellom HA, egenvurdert helse og kronisk sykdom.

Nr.: 8030.00202
Prosjektleder: KAMILLA ROGNMO

Beskrivelse: Til tross for at den forebyggende effekten av fysisk aktivitet på depresjon har blitt undersøkt i tidligere studier, gjør metodologiske utfordringer og motstridende funn det vanskelig å konkludere med at det er en relasjon. Faktisk finner de fleste studier ved bruk av objektive målinger av fysisk aktivitet ikke et forhold. Effekten av personlighet på forholdet mellom fysisk aktivitet og depresjon hos ungdom er imidlertid ikke undersøkt. Vi ønsker å undersøke om personlighet fungerer som en modererende variabel på forholdet hos ungdom, ved å bruke data fra Fit Futures 2, som inkluderte 870 videregåendeelever. Studien besto av spørreskjema og objektivt målt fysisk aktivitet. På grunn av inkludering av objektive målinger av fysisk aktivitet, vil studien bidra til mer nøyaktig kunnskap om forholdet mellom fysisk aktivitet og psykisk helse enn tidligere studier og gi innblikk i om personligheten spiller en rolle i moderering av forholdet.

Nr.: 8030.00203
Prosjektleder: GEIR LOREM

Beskrivelse: Vi ønsker å utnytte de rike dataene samlet inn over flere tiår i Tromsøundersøkelsen for å se på hvordan forbruk av helsetjenester endres over tid, og hvilken sammenheng dette forbruket har med psykisk helse og selvopplevd helse, hos pasienter med hjerte-kar sykdom. Vi vil undersøke hvordan psykisk helse overfører sin effekt via selvopplevd helse, komorbiditet, risikofaktorer for hjerte-karsykdom, sosioøkonomiske faktorer, kjønn og alder, på bruken av helsetjenester. Gjennom denne studien ønsker vi å se om vi kan identifisere faktorer som kan identifisere sårbare grupper blant pasientene med hjerte-kar sykdom, for i neste instans å kunne målrette det forebyggende arbeidet i helsetjenesten.

Nr.: 8030.00205
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Lav hvilepuls og ulike intervaller mellom hjerteslag (hjertefrekvensvariasjon), har vist seg å være gunstig for helsa vår. Med ferske data fra Tromsøundersøkelsen, vil jeg i denne rapporten undersøke sammenhengen mellom daglig aktivitet, hvilepuls og hjertefrekvensvariasjon blant innbyggerne i Tromsø. Ved hjelp av data fra en aktivitetsmåler og en avansert pulsmåler har vi nå muligheten til minimere feilkilder i egenrapportering av fysisk aktivitet, samt forstyrrende faktorer ved måling av hvilepuls. Av totalt 21083 menn og kvinner som møtte opp til Tromsøundersøkelsen, er det 699 som både har båret aktivitetsmåleren og pulsmåleren, og det er disse 699 som utgjør deltakerne i denne rapporten.

Nr.: 8030.00206
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Tromsøundersøkelsen ble startet opp i 1974 for å finne årsaker til den høye kardiovaskulære mortalitetsraten i Nord-Norge. Det er tidligere blitt vist forskjeller i kardiovaskulære risikofaktorer mellom samer og ikke-samer i andre befolkningsundersøkelser, men samiske i Tromsøundersøkelsen er knapt blitt undersøkt. I den sjuende Tromsø undersøkelsen svarte 580 mennesker at de identifiserte seg som samiske. Formålet med denne studien er å undersøke om det finnes forskjeller i prevalens og risikofaktorer for hjerteinfarkt og atrieflimmer i Tromsøundersøkelsen.

Nr.: 8030.00207
Prosjektleder: TORE CHRISTOFFERSEN

Beskrivelse: Osteoporotiske brudd i alderdommen utgjør et vesentlig helseproblem over hele verden og Norge har blant de høyeste forekomster av brudd i underarm og hofte som er rapportert. Dette prosjektet søker utvidet og ny kunnskap om forebygging av osteoporose og osteoporotiske brudd. Gjennom barndom og utvikling har skjelettsystemet høy tilpasningsevne og ved hjelp av tidligere innsamlet data på befolkningsnivå søker prosjektet å undersøke livsstilsfaktorer som har betydning for utviklingen av beintetthet i tiden rett før skjelettsystemet når sitt sterkeste. Prosjektet søker å undersøke om frafall fra fysisk aktivitet påvirker den maksimale beintettheten, om markører i blodet kan påvise individer med risiko for å ikke oppnå den maksimale beintettheten og om brudd i ungdomsalder er en tidlig indikator på redusert beinutvikling.

Nr.: 8030.00208
Prosjektleder: ROLF JORDE

Beskrivelse: Basert på gen-typing av ca 9500 blodprøver fra den fjerde Tromsøundersøkelsen 1994/1995, har vi tidligere undersøkt sammenheng mellom genetiske varianter i vitamin D systemet og hjerte-kar sykdommer, type 2 diabetes, kreft og dødelighet. Flere av disse variantene viste en sannsynlig sammenheng med sykdom/død, men nådde ikke statistisk signifikans, trolig på grunn av manglende statistisk styrke. Analysene var basert på sykdoms/død registre frem til 2007-2010, og vi ønsker derfor nå å gjøre nye analyser basert på oppdaterte kreft og dødsregistre.

Nr.: 8030.00209
Prosjektleder: HENRIK SCHIRMER

Beskrivelse: Funnraten ved planlagt angiografi er på verdensbasis fallende og nå under 40%. Til tross for god tilgang på planlagt angiografi, påvises kransåresykdom oftest som ledd i en akutt innleggelse for brystsmerter. Noe oftere hos menn enn kvinner. Smertefølsomhet målt som kuldesensitivitet er lavere hos menn enn kvinner. Mer en 30% av pasienter som utvikler kransåresykdom har ikke brystsmerter som sitt hovedsymptom. Mange pasienter oppsøker derfor hjelp først etter at uhelbredelig eller dødelig skade har rammet deres hjerte. Basert på smertefølsomhetstesting av 11000 personer i Tromsøundersøkelsen i 2008 vil vi avklare om smertefølsomhet uavhengig av deres hjerte- karrisikofaktornivå kan forutsi om en pasient får påvist sin kransåresykdom ved en planlagt eller akutt innleggelse eller dør plutselig.

Nr.: 8030.00210
Prosjektleder: OLE GRØNLI

Beskrivelse: Tidligere studier har vist en assosiasjon mellom depresjon og utvikling av hjertekar sykdom. Del 1 av studien vil ta utgangspunkt i hjertefriske deltagere i Tromsøundersøkelsen 6 og undersøke om personer med høy depresjonsscore har økt risiko for å utvikle hjertekar sykdom målt ved hjelp av endepunktregisteret. Videre vil studien undersøke om ulike faktorer som kost, fysisk aktivitet, røyking, alkohol, sosial støtte, somatisk sykdom, traumer, kolesterol, CRP med flere kan bidra til å forklare eventuell økt risiko. Del 2 av studien er en tverrsnittsundersøkelse basert på Tromsøundersøkelsen 7, som vil undersøke mulige sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom, hvor betydning av ulike former for traumer vil undersøkes nærmere.

Nr.: 8030.00211
Prosjektleder: INGER THUNE

Beskrivelse: Brystkreft er den vanligste kreftsykdommen blant kvinner. Ny og bedret brystkreftbehandling har resultert i bedre brystkreftoverlevelse, men moderne brystkreftbehandling kan tenkes å påskynde og øke risikoen for andre kroniske sykdommer deriblant hjerte-karsykdommer. Vi mangler kunnskap om hvorfor mange brystkreftpasienter får et forkortet liv sammenlignet med de som ikke er behandlet for brystkreft. Vi ønsker derfor å studere betydningen av risikofaktorer knyttet til hjerte-kar sykdommer hos de som får brystkreft med de som ikke får brystkreft. Hovedmålsettingen med dette søkte forskningsprosjektet er å studere om brystkreftpasienter før og etter moderne brystkreftbehandling har en høyere eller utvikler en større sjanse for å få hjerte-karsykdom enn de som ikke får brystkreft. Vil i så fall en slik øket sjanse for hjerte-kar sykdom være av betydning for brystkreftoverlevelse og kan dette forebygges? En slik kunnskap vil og kunne gi ny innsikt om betydningen av moderne kreftbehandling.

Nr.: 8030.00212
Prosjektleder: HENRIK SCHIRMER

Beskrivelse: Demens anslås å ta en økende del av tilgjengelige ressurser i helsetjenesten etter hvert som befolkningen blir eldre. Estimater om aldersspesifikk forekomst av demens vil være av største betydning for god planlegging av fremtidige ressurser. Vårt prosjekt vil kunne vise om nedgangen i kardiovaskulære risikofaktorer har innvirkning på kognitiv funksjon. Vi vil også finne ut om levetid etter demensdiagnose endres over tid, og om fysisk aktivitet og høy fysisk kapasitet midt i livet gir lavere risiko for demens sent i livet. Informasjon om demensdiagnoser vil bli samlet inn via elektroniske pasientjournaler fra UNN. Vi vil i tillegg søke informasjon om demensdiagnoser fra de 5 sykehjemmene i Tromsø.

Nr.: 8030.00213
Prosjektleder: JENS THIMM

Beskrivelse: Å miste en nærstående person er noe de aller fleste vil oppleve én eller flere ganger i livet og som er regel forbundet med sorgreaksjoner i individuelt varierende grad. Tidligere forskning tyder på at tap og alvorlige sorgreaksjoner kan være risikofaktorer for fysiske og psykiske helseproblemer. Hensikten med studien er å undersøke disse sammenhengene i en nordnorsk populasjon ved å bruke data som er samlet inn i den sjuende Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7). Forskningsspørsmålene som ønskes besvart er: 1) Hva er forekomsten av alvorlige sorgreaksjoner i Tromsø 7 populasjonen? 2) Hvordan er alvorlige sorgreaksjoner relatert til fysisk helse og sykdommer og psykiske vansker? 3) Hvordan er alvorlige sorgreaksjoner relatert til bruk av helsetjenester?

Nr.: 8030.00214
Prosjektleder: KAARE BØNAA

Beskrivelse: Forskningsprosjektet har så langt avdekket en rekke interessante kjønnsforskjeller ift. betydning av klassiske risikofaktorer for kardiovaskulære sykdommer. Menn har i snitt dobbel så høy risiko for å utvikle hjerteinfarkt ift. kvinner. Denne forskjellen kan ikke forklares av forskjeller i risikofaktornivåer. Kjønnsspesifikke aldersinsidenskurver gav ingen støtte til tidligere teorier om at kvinnelige kjønnshormoner har en beskyttende effekt. Betydning av en ugunstig lipidprofil synes å ha en sterkere negativ effekt blant menn, mens stigende blodtrykk var forbundet med en større økning i risiko hos kvinner ift. menn. Videre arbeid vil fokusere på kjønnsforskjeller ift. betydning av bl.a. diabetes, aldersrelaterte endringer i risikofaktornivåer og varighet av eksposisjon (langtids- vs. korttidseksponering), samt subtyper av hjerteinfarkt, i et forsøk på å komme nærmere en mulig forklaring på observerte kjønnsforskjeller i risiko for hjerteinfarkt.

Nr.: 8030.00224
Prosjektleder: ELLISIV MATHIESEN

Beskrivelse: Transitorisk ischemisk attakk (TIA, "hjernedrypp) er tradisjonelt definert som plutselig oppstått fokal eller global forstyrelse i hjernens funksjoner av vaskulær årsak som varer kortere enn 24 timer, mens symptomvarighet over 24 timer klassifiseres som hjerneinfarkt. Økt bruk av MR har vist at en del pasienter med klinisk TIA har radiologiske tegn til hjerneinfarkt. I internasjonale retningslinjer er derfor TIA-definisjonen endret slik at pasienter med radiologiske tegn til akutt infarkt ekskluderes fra denne diagnosekategorien og i stedet klassifiseres som hjerneinfarkt. Dette er det viktig å ta hensyn til og estimere betydningen av i insidensstudier av hjerneslag. I Tromsøundersøkelsens hjerneslagsregister identifiseres førstegangs hjerneslag ved søk på hjerneslagsdiagnoser i diagnoseregisteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og i Dødsårsaksregisteret. I denne studien vil vi 1) undersøke om et utvidet diagnosesøk som inkluderer TIA-diagnosen øker muligheten for korrekt å identifisere personer som får førstegangs hjerneslag, samt 2) kartlegge forekomsten av radiologiske tegn til ischemi ved MR-undersøkelse av hjernen hos pasienter med diagnosen TIA eller hjerneinfarkt og symptomvarighet < 24 t.

Nr.: 8030.00225
Prosjektleder: DAVID LEON

Beskrivelse: Dette prosjektet er planlagt innenfor rammen av Heart to Heart samarbeidet. Det overordnede målet med samarbeidet er å finne svar på spørsmålet om hvorfor kardiovaskulær dødelighet er så høy i Russland og hva som kan gjøres med det. Know Your Heart studien som ble gjennomført i Russland i 2015-17 blant menn og kvinner i alderen 35-69 år vil være kilden til data for Russland. Den syvende Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7) vil være kilde til data for Norge. Dette prosjektet vil sammenligne nivåer av kardiovaskulære biomarkører i blod og urin i Russland og Norge. Vi vil undersøke forskjeller og om forskjellene kan forklares av alkoholbruk og andre faktorer. Vi vil også sammenligne forekomst av aterosklerose i Russland og Norge og undersøke om aterosklerose er forklart av forskjeller i blodbiomarkører.

Nr.: 8030.00227
Prosjektleder: SARAH COOK

Beskrivelse: Sekundærforebygging hos pasienter med hjerte- og karsykdom og diabetes involverer behandling av modifiserbare risikofaktorer som blodtrykk og blodlipider mot etablerte retningslinjer. Hensikten med denne studien er å undersøke farmakologisk behandling og kontroll av modifiserbare risikofaktorer (gjennom måling av blodtrykk og blodlipider) hos deltakere med selv-rapportert hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes i den norske og russiske befolkningen med sammenlignbare data fra den syvende Tromsøundersøkelsen (2015-16) og Know Your Heart (2015-17) studien i Arkhangelsk og Novosibirsk.

Nr.: 8030.00228
Prosjektleder: SARAH COOK

Beskrivelse: Kronisk nyresykdom er et økende folkehelseproblem forbundet med høy sykelighet og dødelighet. Hensikten med dette prosjektet er å beskrive forekomsten av kronisk nyresykdom og sammenheng med risikofaktorer i de to nabolandene Russland og Norge. Prosjektet vil bruke data fra to befolkningsundersøkelser; den syvende Tromsøundersøkelsen (utført 2015-16) (blodprøver analysert for kreatinin tilgjengelig for 17646 deltaker i alderen 40-69 år) i Tromsø Norge, og Know Your Heart studien (utført 2015-18) (blodprøver analysert for kreatinin tilgjengelig for 4044 deltakere i alderen 40-69 år) i Arkhangelsk og Novosibirsk, Russland. Logistiske regresjonsmodeller vil bli brukt for å studere sammenhengen mellom kronisk nyresykdom og alder, kjønn, diabetes, hypertensjon, kroppsmasseindeks, alkoholinntak og røyking, i hvert av de to landene.

Nr.: 8030.00229
Prosjektleder: DAVID LEON

Beskrivelse: Kardiovaskulær dødelighet hos menn og kvinner i arbeidsdyktig alder er 8-10 ganger høyere i Russland sammenlignet med vestlige land som nabolandet Norge. Årsakene til dette er tilstrekkelig utforsket. I Heart to Heart samarbeidet sammenlignes hjerte- og karhelse i befolkningsbaserte utvalg av menn og kvinner i alderen 40-69 år fra den norske Tromsøundersøkelsen og den russiske Know Your Heart studien. Vi vil sammenligne den totale kardiovaskulære risiko i den norske og russiske befolkningen med data fra Tromsø 3 (1986-87), Tromsø 7 (2015-16) og Know Your Heart (2015-17) ved bruk av veletablerte risikoskåringsmodeller.

Nr.: 8030.00230
Prosjektleder: TRYGVE DERAAS

Beskrivelse: Totalt 16 kvinner og menn i alderen 57-74 år rekruttert fra den syvende Tromsøundersøkelsen (inklusjonskriterier fedme (kroppsmasseindeks>30 kg/m2), fysisk aktivitetsnivå (sedat) og forhøyet risiko for kardiovaskulær sykdom (NORRISK 2 moderat/høy) uten tidligere gjennomgått hjerteinfarkt) deltok i en 12 måneders gjennomføringsstudie med en 22- ukers periode med livsstilsintervensjon som inkluderte to 1-times gruppesesjoner ukentlig med instruktørleded trening (styrke og utholdenhet), tre 2-timers gruppeveiledning med henholdsvis kostholdsveileder (de norske kostrådene) og psykolog («Implementation Intervention» basert strategier) med oppfølging opp til ett år etter inklusjon. Deltakerne ble monitorert på ulike måter, inklusive akselerometer, pulsklokker, blodprøver og DEXA. Vi ønsket å teste rekruttering, gjennomføring, deltakererfaringer, logistikk, og internt og eksternt samarbeid. Studien ble avsluttet i oktober 2018. Erfaringene fra piloten var oppløftende og vi planlegger nå en tre-årig primærprofylaktisk studie (RCT). For å videre undersøke resultatene fra intervensjonen er det av interesse å koble data fra gjennomføringsstudien til deltakernes data (kardiometabolsk helse) fra Tromsø 7, for å vurdere om deltakerendringer i forstudien skyldes intervensjonen eller kan sees som del av en tidstrend.

Nr.: 8030.00231
Prosjektleder: ANNE-SOFIE FURBERG

Beskrivelse: Atopisk sykdom forekommer hyppig i verden og har store konsekvenser for individet både sosioøkonomisk, helsemessig og for livskvaliteten. Atopisk sykdom er en sekkebetegnelse på sykdommer som man mistenker deler patogenese og innbefatter atopisk eksem, allergisk rhinokonjunktivitt (høysnue), allergisk astma med flere. På tross av at prevalensen for disse sykdommene øker, spesielt i industrielle land, så har ikke gjennombruddet kommet i kurativt øyemed. Utstrakt forskning og belysning av patogenese er nødvendig for å avdekke nye måter å behandle eller kurere atopiske sykdommer. Dette prosjektet har som mål å lete etter en mulig assosiasjon mellom atopisk sykdom og bakterien Staphylococcus aureus. Det skal også kartlegge ulike genotyper av Protein A, et protein som uttrykkes på bakteriens overflate, som kan gi verdifull informasjon om det finnes undertyper av bakterien med større potensiale for å framkalle sykdom. Prosjektet baseres på data fra den sjette Tromsøundersøkelsen 2007-2008, en populasjonsbasert undersøkelse.

Nr.: 8030.00232
Prosjektleder: ANNE-SOFIE FURBERG

Beskrivelse: Depresjon er en vanlig psykisk lidelse som er sterkt forbundet med sykdomsbelastning. Basert på data fra langsgående epidemiologiske studier er fedme nå en etablert risikofaktor for depresjon og omvendt. Så vidt vi vet, er det få studier av sammenhengen mellom fedme og depresjon blant individer uten metabolske forstyrrelser. Hovedformålet med dette prosjektet er å undersøke sammenhengen mellom fedme og depresjon og teste om risiko for depresjon ved fedme varierer i henhold til metabolsk helse, inkludert høyt blodtrykk, insulinresistens (høyt blodsukker, diabetes) og forstyrrelser i fettstoffskiftet. Hypotesene vil bli testet i tverrsnittsanalyse av data i den sjuende Tromsøundersøkelsen. Resultatene kan være nyttige for å øke kunnskapen om depresjon, fedme og metabolsk helse og støtte utvikling av bedre retningslinjer for forebygging og behandling.

Nr.: 8030.00233
Prosjektleder: LARS CHRISTIAN STENE

Beskrivelse: Diabetes mellitus er en folkesykdom og en betydelig folkehelseutfordring. Siden den fjerde Tromsøundersøkelsen i 1994 har vi gjort analyser av HbA1c, og det er samlet inn totalt 47,000 HbA1c-prøver. Dette muliggjør analyse av repeterte målinger av HbA1c, selvrapportert diabetes og medikamentbruk, over to tiår hos deltakere i den fjerde, femte, sjette og sjuende Tromsøundersøkelsen (1994-2016). I dette forskerprosjektet vil vi undersøke sosioøkonomiske forskjeller (målt som utdanningsnivå, inntekt og stilling) i forekomst av diabetes (målt med HbA1c-nivå og selvrapportert sykdom) og diabetesbehandling (selvrapportert) fra 1994 til 2016, samt assosiasjon med helsetjenestebruk (selvrapportert).

Nr.: 8030.00241
Prosjektleder: BENTE MORSETH

Beskrivelse: Vertebrale frakturer er vanlig blant eldre og forbundet med økt sykelighet. Noen tidligere studier har vist at vertebrale frakturer øker risikoen for dødelighet, mens andre studier ikke har observert noen sammenheng. Målet med denne studien er derfor å undersøke sammenhengen mellom dødelighet og vertebrale frakturer i en generell befolkning av eldre menn og kvinner. Vi vil benytte data fra Tromsø 6 (2007-08) og dødelighetsdata fra Dødsårsaksregisteret. «Lateral vertebral fracture assessment» ble gjennomført i et tilfeldig utvalg i Tromsø 6 (n = 2894). Analysene vil inkludere menn og kvinner i alderen = 55 år med valide målinger av vertebrale frakturer. Deltakerne vil bli fulgt fra undersøkelsesdato i 2007-08 til dato for død, flytting eller undersøkelsesslutt 31. desember 2016. Problemstillingen vil bli adressert i et internasjonalt vitenskapelig fagfellevurdert tidsskrift.

Nr.: 8030.00242
Prosjektleder: GURI GRIMNES

Beskrivelse: Dette PhD-prosjektet er basert på data fra Fit Futures, en longitudinell tverrsnittstudie som ble utført ved Universitetssykehuset Nord-Norge I 2010/11 og 2012/13. Denne populasjonsstudien fokuserer på ungdomshelse og inkluderte ungdommer på videregående skole i Tromsø og Balsfjord kommune. Dette prosjektet er en del av endokrinologisk forskningsgruppe og fokuserer på vitamin D og ungdomshelse. Den første artikkelen ble publisert i 2014, og omhandlet vitamin D nivået hos ungdommene som deltok i Fit Futures 1. Her fant vi at en høy andel hadde under anbefalte verdier, og vi publiserte også risikofaktorer som var relatert til vitamin D nivå. I artikkel nummer to vil vi gjennom å studere mindre kjente vitamin D metabolitter kunne gi innsikt i den fysiologiske responsen ved lavt vitamin D nivå. Den tredje artikkelen vil publiseres med data på tracking av resultat fra den første studien til oppfølgingsundersøkelsen i 2012/13. Dette vil gi økt innsikt i betydningen av de lave verdiene målt i 2010/11.

Nr.: 8030.00243
Prosjektleder: TORMOD BRENN

Beskrivelse: Blant de 6595 menn som møtte til den første Tromsøundersøkelsen i 1974-75 er det 697 menn født mellom 1925 og 30.9.1928 som kunne ha nådd en alder av 90 år før 30.9.2018. Det er 115 av disse som faktisk nå har fylt 90 år, mens de resterende 582 er døde i tidligere alder. Vi vet at de som ikke røkte i 1974 i betydelig større grad har nådd 90 år. Tromsøundersøkelsen gir mulighet for å se på en rekke andre faktorer som har betydning for slik overlevelse. I tillegg gir de påfølgende Tromsøundersøkelsene 2-7 en unik mulighet til å studere hvordan faktorer som påvirker lang levetid har endret seg fra middelalder og videre gjennom livet.

Nr.: 8030.00244
Prosjektleder: ELLISIV MATHIESEN

Beskrivelse: Smerte er et vanlig og vesentlig helseproblem. Kunnskap om smerte blant mennesker med demens er mangelfull. Kognitiv funksjon er redusert hos personer med kronisk smerte. Dette kan skyldes at smerten påvirker kognitiv funksjon, for eksempel ved å redusere konsentrasjonsevne. Imidlertid bør man også vurdere om årsaksforholdet kan være motsatt. Det er overlapp mellom de områdene i hjernen som prosesserer smerte, og de områdene som påvirkes av Alzheimers sykdom. Man kan tenke seg at sykdommer som påvirker disse områdene, påvirker både smertefølsomhet og kognitiv funksjon. I denne studien vil vi bruke data om smertefølsomhet, resultat av kognitive tester, MR-data og bakgrunnsvariabler som alder, kjønn og kardiovaskulære risikofaktorer, som er innsamlet i forbindelse med den sjuende Tromsøundersøkelsen. Vi vil undersøke sammenhengen mellom smertefølsomhet, kognitiv funksjon og strukturelle hjerneforandringer i den generelle befolkning, samt om høy genetisk score for Alzheimers sykdom (Alzheimer’s Disease Polygenic Risk Score) er av kausal betydning for smertefølsomheten.

Nr.: 8030.00255
Prosjektleder: ALEKSEI G. KALININ

Beskrivelse: Bruk av helsetjenester er en av de viktigste determinanter for helse. I 2014 var forventet levealder i Russland 15 år lavere for menn (65 vs. 80 år) og 8 år lavere for kvinner (76 vs. 84 år) sammenliknet med Norge. Denne markante forskjellen kan delvis forklares av forskjeller i tilgang til helsetjenester eller sosiale ulikheter i tilgang til helsetjenester. Dette forskningsprosjektet benytter data fra «The International Project on Cardiovascular Disease in Russian Federation (IPCDR)» og fra Tromsøundersøkelse 7. Begge studier hadde ganske like protokoller, og begge ble brukt i prosjektet «Heart to Heart». Målet for denne forskningen er å undersøke og sammenlikne helsetjenestebruk og assosierte demografiske og sosioøkonomiske faktorer i Russland og Norge: å utforske og sammenlikne helsetjenestebruk i Russland og Norge; å undersøke assosiasjoner mellom demografiske og sosioøkonomiske faktorer og helsetjenestebruk i henholdsvis Russland og Norge; samt å undersøke mulige forskjeller i disse assosiasjoner mellom Russland og Norge.

Nr.: 8030.00256
Prosjektleder: BJØRN H. STRAND

Beskrivelse: I dette prosjektet er hovedmålet å sammenligne objektiv fysisk funksjon, slik som gripestyrke, reise-sette-seg-fra-stol, og balanse mellom Norge og Russland, og undersøke om forskjeller er relatert til kontraster i CVD-risikofaktorprofiler. Vi vil studere hvordan gripestyrke, i begge studier, er assosiert med en rekke CVD fenotyper (biomarkører for inflammasjon, ECHO dysfunksjon, LVH fra ECHO, ECG, og NT-pro-BNP). Vårt sekundære mål er å undersøke forskjeller i ulikhet i muskelsykdommen sarkopeni. Prosjektet er beheftet med lite usikkerhet knyttet til gjennomførbart da vi skal bruke objektivt målte data på fysisk funksjonsevne, viktige markører for funksjonell aldring, som allerede er innsamlet i Know Your Heart-studien (https://knowyourheart.science/) og i Tromsø-studien. En styrke er at det er benyttet identiske studieprotokoller for fysisk funksjon i de to studiene. Resultater fra prosjektet vil kunne gi oss bedre forståelse for aldringsprosessen i befolkninger med ulike sosioøkonomiske- og helseprofiler

Nr.: 8030.00257
Prosjektleder: GEIR BERTELSEN

Beskrivelse: Nærsynthet er en vanlig brytningsfeil og blant de hyppigste årsakene til redusert syn i verden. I løpet av de siste 30 årene har forekomsten av nærsynthet vært økende. I 2009 estimerte WHO de totale årlige samfunnskostnader forårsaket av brytningsfeil til omkring 202 milliarder USD. Kostnadene er forventet å øke i takt med økende forekomst av brytningsfeil. På grunn av en økende medisinsk og økonomisk byrde har brytningsfeil, og spesielt nærsynthet, blitt et viktig samfunnsmedisinsk tema. Tidligere epidemiologiske studier har vist at vitamin-D og utendørsaktiviteter i dagslys kan beskytte mot utvikling av nærsynthet. Hovedformålet med denne studien er å identifisere potensielle risiko- og beskyttende faktorer og kartlegge forekomsten av nærsynthet i en voksen befolkning nord for polarsirkelen, eksponert for unike lysforhold og døgnrytmer.

Nr.: 8030.00259
Prosjektleder: INGER NJØLSTAD

Beskrivelse: I Norge som i andre land har det vært en betydelig økning av overvekt og fedme i befolkningen. Samtidig har det vært en stor nedgang i tobakksrøyking. Mange eks-røykere opplever at vekta går opp etter at de sluttet å røyke. Hvor mye av vektøkningen i befolkningen kan tilskrives det at mange har sluttet å røyke? Tromsøundersøkelsen har gjentatte undersøkelser av befolkningen, med opplysninger om røykevaner og måling av høyde og vekt. 11 280 kvinner og menn deltok både i Tromsø 4 i 1994 og i Tromsø 7, 21 år seinere. Vi vil undersøkes hvordan vekta utviklet seg hos de som aldri hadde røykt, de som sluttet å røyke, og hos de som fortsatt røykte. Vi vil også undersøke hvordan blodtrykk og kolesterol i blodet endret seg i de samme gruppene.

Nr.: 8030.00260
Prosjektleder: OLGA A. TSYGANOVA

Beskrivelse: Russland har en av de høyeste dødelighet av hjerte- og karsykdommer i verden. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer varierer betydelig mellom Russland og Norge. Dette kan muligens forklares av forskjellen på risikofaktorer og tilgjengelighet av helsetjenester. Overholdelse av anbefalt livsstil og foreskrevet behandling spiller en viktig rolle i sekundærforebygging etter hjerteoperasjon. Ikke alle pasienter følger anbefalingene. Dette fører til videre progresjon i hjertesykdom, samt økt risiko for nye hjertesykdommer og for tidlig dødelighet. Dette forskningsprosjektet er basert på data fra det Internasjonale Prosjektet om Hjerte- og Karsykdommer i Russland (IPCDR) og den sjuende Tromsøundersøkelsen. Begge inngår i Heart to Heart-prosjektet, et Norsk-Russisk samarbeidsprosjekt om hjertehelse. Formålet med vårt prosjekt er å undersøke og sammenligne livsstils- og behandlingsegenskaper hos russiske og norske statsborgere i alderen 40-69 år som har gjennomgått hjerteoperasjon. Vi ønsker også å undersøke og sammenligne livsstilsegenskaper blant russere og nordmenn med tidligere hjerteoperasjon; og å undersøke og sammenligne overholdelse av standardbehandling blant russere og nordmenn med tidligere hjerteoperasjon.

Nr.: 8030.00261
Prosjektleder: NANNAN YANG

Beskrivelse: Kvalitetskontroll av biologiske materiale som er lagret over tid er dokumentasjon som viser kvalitet på prøver som er lagret i en biobank. Blodprøver som er samlet, behandlet og lagret på riktige måter er avgjørende for riktige analyseresultater, dermed forskningskvalitet. Dette er anbefalt både nasjonalt og internasjonalt, spesielt for nyetablerte biobanker. Det ble samlet inn prøver spesifikt for kvalitetskontroll i Tromsø7. Blodprøver ble tatt fra 30 friske menn og 30 friske kvinner, totalt 60 deltakere i periode juni-juli 2016 i den vanlige driften av Tromsø 7. Blodprøve fra hver person tatt fra det samme tidspunktet ble samlet, behandlet og lagret i flere små rører. Ved å sammenligne blodanalyser fra fersk prøve med lagret prøver (etter 1 år, 3 år, 5 år osv. eller ved behov) på den samme personen, kan vi fortelle noe om kvalitet av lagret prøver.

Nr.: 8030.00262
Prosjektleder: JAN-ARE KOLSET JOHNSEN

Beskrivelse: Høy angst for tannbehandling kan resultere i en manglende evne til å oppsøke eller gjennomføre nødvendig tannbehandling som kan resultere i dårlig tannhelse og en del rapporterer store fysiske og psykososiale konsekvenser. Selv om utvikling av tannbehandlingsangst avhenger av flere forhold så er det evidens for at den kan påvirkes av traumatiske opplevelser, som for eksempel smertefulle eller truende opplevelser i helsetjenesten, eller fysiske og/eller seksuelle overgrep. Prosjektet ønsker å beskrive utbredelsen av angst for tannbehandling i den voksne befolkningen i Tromsø. I tillegg så ønsker vi å finne ut om det er mer enn tilfeldige forskjeller mellom individer med høyt og lavt nivå av tannbehandlingsangst når det kommer til erfaringer med ulike traumatiske livshendelser, nivå av psykiske plager, bruk av tannhelsetjenester og selvrapportert oral helse data. Denne typen kunnskap kan gjøre tannhelsetjenesten bedre i stand til å gi de som sliter med dette et godt tilbud.

Nr.: 8030.00264
Prosjektleder: CHRISTOPHER NIELSEN

Beskrivelse: Kronisk smerte er den viktigste årsaken til uførhet. Kvinner rammes oftere enn menn og dette er spesielt merkbart for utbredte smertetilstander som fibromyalgi. Årsaken til disse forskjellene er ikke kjent, men det er holdepunkter for at hormonelle forhold er av betydning. Hovedmålet med denne studien er å undersøke i hvilken grad tidlig pubertet og den totale eksponeringen for kjønnshormoner gjennom livet er av betydning for forekomst av kronisk smerte og for smertefølsomhet hos kvinner. Videre vil vi undersøke i hvilken grad sammenhengen mellom kjønnshormoner og smerte skyldes at kjønnshormoner påvirker immunforsvaret. Dersom studien bekrefter hypotesen om kjønnshormoner forklarer mye av den økte forekomsten av smerte hos kvinner vil den bidra til å fjerne stigma knyttet til kronisk smerte som mange smertepasienter opplever. På lengre sikt vil økt biologisk innsikt kunne bidra til at det utvikles nye og bedre behandlinger for denne store pasientgruppen.

Nr.: 8030.00265
Prosjektleder: OLE GRØNLI

Beskrivelse: Antall eldre vil frem mot år 2050 fordobles, samtidig som det totale alkoholforbruket øker. Eldre er imidlertid underrepresentert i spesialisthelsetjenestens rusbehandlingsenheter og det avdekkes sjeldent alkoholproblemer blant eldre i alderspsykiatrien. Vi vil undersøke alkoholvaner og om det er faktorer som er assosiert med høyt alkoholforbruk blant eldre i dag. Videre vil vi undersøke sammenhenger mellom alkoholvaner og helseskade. Vi ønsker overordnet å finne ut om et moderat alkoholforbruk hos eldre påvirker helseforløpet (morbiditet, mortalitet). Dette vil vi gjøre ved å knytte alkoholvaner over tid til utfallsmålene selvrapportert helse (SRH) og dødelighet. Økt kunnskap om samvirket mellom alkohol og ulike faktorer vil kunne danne grunnlag for nye anbefalinger av grenseverdier for alkoholbruk hos eldre. Data til studien vil vi hente fra Tromsøundersøkelsen. Vi vil bruke data fra Tromsø 4-7 (1995-2016) for å favne den nye kohorten av eldre.

Nr.: 8030.00266
Prosjektleder: ØRJAN SAMUELSEN

Beskrivelse: Antimikrobiell resistens anses som en av de tre største truslene mot global folkehelse. Klebsiella pneumoniae er ansvarlig for en stor andel av infeksjoner forårsaket av Gramnegative bakterier både i og utenfor sykehus. K. pneumoniae kan kolonisere den humane tarmkanalen og bærerskap viser seg å være nært knyttet til infeksjon og spredning av spesifikke høy-risiko kloner. K. pneumoniae er også et viktig reservoar og vektor for spredning av antimikrobiell resistens. Det er imidlertid kunnskapshull med hensyn til bærerskapsraten av K. pneumoniae og populasjonsstrukturen (fylogeni, virulens og resistens) hos bærerskapsisolater sammenlignet med kliniske isolater. Gjennom vår samling av >5000 avføringsprøver fra deltakere i Tromsø 7, er målet med denne studien å bestemme prevalensen av bærerskap og populasjonsstrukturen til K. pneumoniae samt faktorer knyttet til tarmbærerskap av K. pneumoniae i en voksen generell befolkning.

Nr.: 8030.00267
Prosjektleder: BENTE MORSETH

Beskrivelse: Det aldrende samfunnet er fremhevet som en av de mest alvorlige utfordringene i Europa, og det forventes en fordobling av andelen 70-åringer i Norge innen 2060. Aldring er knyttet til ugunstige strukturelle og funksjonelle hjerteforandringer. Fysisk aktivitet (FA) er godt dokumentert som et viktig forebyggende tiltak mot kardiovaskulær sykdom (CVD). Imidlertid, til tross for omfattende kunnskap om helsemessige fordeler av FA, er det lite kunnskap om hvilken betydning hjertetilpasningene til FA har for det aldrende hjertet. Vi ønsker å belyse dette temaet ved å benytte state-of-the-art data fra den 7. Tromsøundersøkelsen (en kombinasjon av akselerometermålt FA, EKG- og ekkokardiografiske instrumenter, og en stor populasjon med bred aldersgruppe). Hovedformålet med dette prosjektet er å gi ny kunnskap om FAs forebyggende rolle mot aldersrelaterte ugunstige hjerteendringer og hjertefunksjon. Resultatene kan i tillegg være relevant i forebygging av CVD, som er en ledende dødsårsak.

Nr.: 8030.00268
Prosjektleder: ANNE-SOFIE FURBERG

Beskrivelse: Gule stafylokokker er en viktig årsak til alvorlige infeksjoner og død, og bakterien blir raskt motstandsdyktig mot vanlige antibiotika. Kolonisering med S. aureus i nesen er den sterkeste risikofaktoren for infeksjoner med bakterien samt smitte til andre mennesker. Økt kunnskap om vertsfaktorer som fremmer kolonisering av bakterien, kan dermed bidra til å bedre forebygging av infeksjoner. Steroid-hormoner som kjønnshormoner og vitamin D, regulerer viktige elementer i immunresponsen mot bakterier. Hovedmålet med dette PhD-prosjektet er derfor å teste om nivå av kjønnshormoner og hormon-hermende miljøgifter i blodet, samt tilskudd av vitamin D er relatert til kolonisering med S. aureus i nesen. Vi vil benytte data og materiale fra ca. 2500 voksne i den sjette Tromsøundersøkelsen (kjønnshormoner i blod) og ca. 900 ungdommer i Fit Futures (kjønnshormoner og miljøgifter i blod). Videre vil vi bruke data fra en klinisk studie hos et utvalg på ca. 400 deltakere i den sjuende Tromsøundersøkelsen til å studere effekter av vitamin D-tilskudd på S. aureus kolonisering og øvrig bakterieflora i nese. Resultatene vil bidra til økt forståelse av underliggende mekanismer for kolonisering.

Nr.: 8030.00269
Prosjektleder: ROBERT CLARKE

Beskrivelse: I denne avhandlingen vil man undersøke endringer i blodtrykk over en 40-års periode i Tromsø. Forekomsten (prevalensen) av høyt blodtrykk blant kvinner og menn vil bli undersøkt i hver runde av Tromsøundersøkelsen (Tromsø 1 -7). Hensikten er å finne ut hvor stor andel som fikk blodtrykksbehandling blant dem som hadde blodtrykk over en gitt grenseverdi, og hvor mange som hadde blodtrykk på ønsket nivå blant dem som ble behandlet. Man vil også undersøke i hvilken grad behandling av høyt blodtrykk kan ha bidratt til nedgangen i hjerte- og karsykdom i Tromsø, og om norske erfaringer med forebygging og kontroll av høyt blodtrykk kan ha nytteverdi for andre deler av verden.

Nr.: 8030.00270
Prosjektleder: LAILA ARNESDATTER HOPSTOCK

Beskrivelse: Det er behov for både tverrsnitt- og longitudinelle studier av effekten av alder og kjønn på risiko for både generell og abdominal fedmeutvikling. Vi har tidligere rapportert tverrsnittsdata (kjønns- og aldersspesifikk BMI og midjeomkrets og utbredelse av fedme), samt longitudinelle resultater fra Tromsø 1 til 4 og fra Tromsø 4 til Tromsø 6. I det nåværende prosjektet tar vi sikte på: 1. Gi tverrsnittresultatene fra Tromsø 7 angående BMI, midjeomkrets og utbredelse av generell og abdominal fedme. 2. Beregne aldersjusterte (alder 40-84) tall for fedmerelaterte variabler i Tromsø 6 og Tromsø 7 for å sammenligne resultatene fra de to undersøkelsene. 3. Gi de longitudinelle resultatene av endringer i kroppsvekt, BMI, midjeomkrets samt generell og abdominal fedme hos fagpersoner som har deltatt i både Tromsø 6 og Tromsø 7.

Nr.: 8030.00272
Prosjektleder: ÅSHILD BJØRNEREM

Beskrivelse: Brudd er et folkehelseproblem i Norge, og osteoporose er en viktig årsak til redusert livskvalitet grunnet brudd. Som følge av en aldrende befolkning forventes insidensen av brudd å øke. På landsbasis er det beregnet at anslagsvis 240 000 - 300 000 nordmenn har osteoporose, og det er en medvirkende faktor til brudd blant kvinner og menn = 50 år. Det er påvist en rekke risikofaktorer for brudd. Hvorvidt mild til moderat nedsatt nyrefunksjon er en risikofaktor for brudd er uklart. Formålet er å undersøke om redusert nyrefunksjon (eGFR beregnet ved å bruke serum kreatinin, cystatin C og begge (eGFRcr, eGFRcyc, eGFRcr-cys)) er assosiert med redusert beintetthet og bruddrisiko.

Nr.: 8030.00273
Prosjektleder: BRITT ELIN ØIESTAD

Beskrivelse: Rygg- og nakke/skuldersmerter er en av de viktigste årsakene til funksjonsnedsettelse og år levd med helsetap, og har derfor store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Målet med dette prosjektet er å undersøke risikofaktorer og risikoprofiler for utvikling av langvarig korsryggsmerte og nakke-/skuldersmerte hos unge voksne i alderen 15-21 år. Prosjektet vil inkludere to artikler; én artikkel som tar for seg risikofaktorer for korsryggsmerte og én som tar for seg risikofaktorer for nakke-/skuldersmerte. Vi vil undersøke hvilke biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, målt første år på videregående skole, som øker risikoen for å utvikle langvarig korsrygg- og nakke-/skuldersmerter siste året på videregående skole. Resultatene fra prosjektet kan bidra til å identifisere unge voksne som er i risiko for å utvikle langvarige smerter i en tidlig fase, og danne grunnlaget for forebyggende intervensjoner.

Nr.: 8030.00274
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Høyt kolesterol kan føre til hjerteinfarkt og slag. Kolesterolet blir påvirket av hva vi spiser og drikker. Vi vet at ulike bryggemetoder av kaffe kan påvirke hvor mye kaffen påvirker den enkeltes kolesterol, og det er kjent at kokekaffe øker kolesterol. I denne studien vil vi bruke den syvende Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7) fra 2015-2016. Her skal vi undersøke sammenhengen mellom personer sine ulike bryggemetoder og hvordan det påvirker kolesterolet deres. Vi skal se på både filterkaffe, kokekaffe, presskannekaffe og espresso.

Nr.: 8030.00277
Prosjektleder: KAMILLA ROGNMO

Beskrivelse: Insomni er den mest utbredte søvnforstyrrelsen hos voksne, beregnet å påvirke opptil en tredjedel av den voksne befolkningen. Insomni er vanlig hos mennesker med alkohollidelser, men forekomsten varierer mellom 18-80% i studier hvor dette er undersøkt. Hovedårsaken til variabiliteten i forekomst er metodiske forskjeller i eksisterende studier. Dette antyder et behov for en mer nøyaktig forekomst- og risikoestimering, fra et stort representativt utvalg, ved bruk av instrumenter med gode psykometriske egenskaper. Den foreliggende studien vil benytte data fra den siste kohorten fra Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7). Symptomer på insomni er målt ved bruk av Bergen Insomnia Scale, mens alkohollidelser måles av AUDIT.

Nr.: 8030.00278
Prosjektleder: TORE AUNE

Beskrivelse: Svært mange er ramma av langvarige muskel- og skjelettplager og angst/depresjon. Konsekvensane av barndomstraumar kan i følgje fleire studiar ha betydning for utvikling av slike plager. Denne mastergradsoppgåva skal undersøke om omsorgssvikt og/eller seksuelle overgrep i barndom kan ha samanheng med muskel- og skjelettplager og psykisk helse (målt med HSCL_10) som vaksen. Analysene som blir utført vil bli justert for kjønn, alder, sjølvrapportert helse, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon, type arbeid, røyking, alkohol, søvn, BMI (høgde og vekt), fysisk aktivitet, psykiske plager i familie. Datamaterialet blir henta frå Tromsøundersøkelsen, Tromsø 7. Analysering vil skje i statistikkprogrammet SPSS.

Nr.: 8030.00279
Prosjektleder: JØRGEN G. BRAMNESS

Beskrivelse: Rusmiddelbrukere har redusert forventet levealder og frafallet i behandling er stort. Vanligvis kan det å ha ansvar for et kjæledyr gi en opplevelse av mening, sosialt ansvar og daglig struktur. Kjæledyreiere med rusmiddelproblemer har imidlertid ikke blitt undersøkt og den effekten kjæledyr kan ha på psykisk og fysiske helse er ikke kjent. Den første delen av studien er en kvalitativ intervjuundersøkelse av rusmiddelbrukenes kjæledyreiere som tar temaer om betydningen av å eie et kjæledyr for deres liv generelt, for deres rusmiddelproblem og fysisk og mental helse spesielt. Den andre kvantitative delen av studien skal undersøke betydningen av å eie et kjæledyr for rusmiddelbrukere. Hvordan er kjæledyreierne fysiske og mental helse sammenlignet med dem som ikke er eier? Er det ulikheter i hvordan man tilnærme seg til behandling? Prosjektet skal utvikle vår forståelse av menneskelig interaksjon med dyr og betydningen av det å eie et dyr i sårbare grupper.

Nr.: 8030.00280
Prosjektleder: ELIN HADLER-OLSEN

Beskrivelse: Formålet med studiet er å undersøke kvalitet på eksiterende tannfyllinger samt vurdere hva slags behandlingsbehov det er i dag og hva vi kan forvente oss for en aldrende populasjon fremover. I tillegg å vurdere behov av reparasjon og erstatning av disse tannfyllinger. En stor del av en tannleges hverdag består av reparasjon og bytte av gamle fyllinger. Dette innebærer at store ressurser (tid og kostnader) for samfunnet, tannhelsetjenesten og for enkelte individer er brukt for å dekke reparasjon og erstatninger av eldre fyllinger. I dette sammenheng, er det av stort samfunnsinteresse å vurdere hva slags behov vi kan forvente fremover og hva slags ressurser vi trenger for å på en god måte planlegge fremtidig tannhelsetjeneste og møte befolkningens behov.

Nr.: 8030.00281
Prosjektleder: DAVID LEON

Beskrivelse: Russland har høyere hjerte- og kardødelighet enn Norge. Forekomsten av overvekt er lik mellom norske og russiske menn, men høyere hos russiske kvinner enn hos norske kvinner. Målet med denne studien er å studere helseprofilen til middelaldrende menn og kvinner med normal kroppsmasseindeks i Norge og Russland, med data fra Know Your Heart studien (Russland) og den syvende Tromsøundersøkelsen (Norge). Helsefaktorer som vil bli studert er blodtrykk, diabetes, blodfettstoffer, alkoholbruk, fysisk aktivitetsnivå, brystsmerter (angina), kortpustethet, fysisk funksjonsnivå (gripestyrke, balansetester), helsetjenestebruk, selvrapportert helse og sosioøkonomisk status (utdanning).

Nr.: 8030.00282
Prosjektleder: LAILA ARNESDATTER HOPSTOCK

Beskrivelse: Til tross for kjente fordeler med sekundærprevensjon etter hjerteinfarkt og hjerneslag og fokus på bruk av gjeldende retningslinjer for behandling og livsstilsmodifikasjon, så viser tidligere forskning at behandlingsmålene ofte ikke nås. Dette øker risiko for et nytt hjerteinfarkt eller hjerneslag. Målet med denne studien er å undersøke måloppnåelse fra retningslinjene for flere modifiserbare risikofaktorer inkludert livsstil (røyking og fysisk aktivitet), medisinbruk (blodtrykkssenkende, kolesterolsenkende og diabetesmedikamenter) og effekt på hjerte- og karsykdomsrisiko (nivå av blodtrykk, lipider, HbA1c og vekt) etter hjerteinfarkt og hjerneslag hos kvinner og menn med og uten diabetes, i den syvende Tromsøundersøkelsen 2015-16.

Nr.: 8030.00290
Prosjektleder: UNNI RINGBERG

Beskrivelse: Insidensen av kreft og diabetes mellitus har økt kraftig de siste tiårene, og samtidig er det flere studier som antyder mulig assosiasjon mellom disse to sykdomsgruppene. Formålet med prosjektet er å undersøke om det er økt risiko for å få kreft hvis man har diabetes, og om risikoen for kreft øker med økende varighet av diabetes. Kontrollgruppen er personer uten diabetes. Samtidig ønsker jeg å finne ut av om undergrupper av personer med diabetes har større risiko enn andre personer med diabetes for å få kreft. I denne studien vil en longitudinell metode benyttes, hvor individer følges over en lengre periode. Dette designet brukes da hensikten med oppgaven er å studere utvikling av kreft hos diabetikere, og derfor må personene følges over tid. I denne studien vil Tromsøundersøkelsen nr. 3, 4, 5 og 6 bli brukt, samt kreftregisteret. Man vil dermed følge personene som oppgir at de har diabetes i Tromsøundersøkelsen 3-6 og ved hjelp av kreftregisteret finne ut hvor mange som får kreft og sammenlikne kreftrisiko med kontrollgruppen.

Nr.: 8030.00291
Prosjektleder: JAN ABEL OLSEN

Beskrivelse: Det overordnede formålet med hovedprosjektet, som består av tre deler, er å gi ny innsikt i hva som forklarer ulikheter i folks helse og velvære. Sentrale utfallsvariable er helserelaterte livskvalitet (HRQoL), subjektive velvære (SWB), og tilknytning til arbeidsmarkedet. Fire sett av determinanter står sentralt: barndomsforhold (foreldrenes utdanning, levestandard og helse); helserelatert atferd (fysisk aktivitet, røyking, alkohol, BMI); sosioøkonomisk posisjon (utdanning, yrke, inntekt), og; sosiale relasjoner (famille, venner). I denne Del 1 av prosjektet er vi opptatt av metodespørsmål knyttet til hvordan sosioøkonomisk posisjon (SEP) kan måles. Vi vil utvikle en samleindikator for SEP til bruk for analyser av den sosiale gradienten i helse og velvære. I tillegg til å studere ulikheter på tvers av sosioøkonomisk posisjon vil vi undersøke hva som forklarer variasjon i helse og velvære innenfor samme sosioøkonomiske nivå.

Nr.: 8030.00292
Prosjektleder: JAN ABEL OLSEN

Beskrivelse: Det overordnede formålet med hovedprosjektet, som består av tre deler, er å gi ny innsikt i hva som forklarer ulikheter i folks helse og velvære. Sentrale utfallsvariable er helserelaterte livskvalitet (HRQoL), subjektive velvære (SWB), og tilknytning til arbeidsmarkedet. Fire sett av determinanter står sentralt: barndomsforhold (foreldrenes utdanning, levestandard og helse); helserelatert atferd (fysisk aktivitet, røyking, alkohol, BMI); sosioøkonomisk posisjon (utdanning, yrke, inntekt), og; sosiale relasjoner (familie, venner). I denne Del 1 av prosjektet er vi opptatt av metodespørsmål knyttet til hvordan sosioøkonomisk posisjon (SEP) kan måles. Vi vil utvikle en samleindikator for SEP til bruk for analyser av den sosiale gradienten i helse og velvære. I tillegg til å studere ulikheter på tvers av sosioøkonomisk posisjon vil vi undersøke hva som forklarer variasjon i helse og velvære innenfor samme sosioøkonomiske nivå.

Nr.: 8030.00293
Prosjektleder: JAN ABEL OLSEN

Beskrivelse: Det overordnede formålet med hovedprosjektet, som består av tre deler, er å gi ny innsikt i hva som forklarer ulikheter i folks helse og velvære. Sentrale utfallsvariable er helserelaterte livskvalitet (HRQoL), subjektive velvære (SWB), og tilknytning til arbeidsmarkedet. Fire sett av determinanter står sentralt: barndomsforhold (foreldrenes utdanning, levestandard og helse); helserelatert atferd (røyking, alkohol, fysisk aktivitet, BMI); sosioøkonomisk posisjon (utdanning, yrke, inntekt), og; sosiale relasjoner (familie, venner). I denne Del 3 er vi opptatt av i hvilken grad barndomsforhold og resiliens påvirker arbeidstilknytning og helse i voksen alder. Hva forklarer folks varierende evne til å gå tilbake i jobb etter at de har opplevd et 'helsesjokk'? Vi undersøker i hvilken grad en ny metode i T7 for å måle resiliens kan forklare variasjon i arbeidsdeltakelse. I tillegg studeres de direkte og indirekte (via utdanning) effekter av barndomsforhold for helse i voksen alder.

Nr.: 8030.00294
Prosjektleder: BJØRN H. STRAND

Beskrivelse: Det er behov for flere sammenstillinger av tall som beskriver utviklingen og status for helse og funksjonsnivå blant eldre i Norge. For det første er det behov for å vurdere utviklingen av forskjellige aspekter av helse, arbeidsevne, selvhjulpenhet, symptomer, plager og livskvalitet for eldre, med tanke på forebygging og intervensjoner. For det andre er det behov for bedre analyser av endringer i behov for forskjellige typer helse- og omsorgstjenester som basis for framskrivninger, vurdering av kapasitet og økonomiske konsekvenser. For det tredje er det nødvendig med en bedre sammenligning av helse blant eldre for å forstå utviklingen i Norge over tid og i forhold til andre land. Målsettingen i studien er å beregne «funksjonsfriske leveår» blant eldre i Norge, trender over tid og etter sosioøkonomisk status. Med «funksjonsfrisk» vil vi ikke bare se på forekomst av sykdom, men vektlegge den eldres funksjon og kapasitet til å utføre dagligdagse gjøremål.

Nr.: 8030.00295
Prosjektleder: JØRGEN G. BRAMNESS

Beskrivelse: Røyking er en kjent risikofaktor for mange sykdommer og er fortsatt nokså prevalent i Norge. Forholdet mellom røyking, og angst og depresjon, er godt etablert. Mens røykeprevalensen i Norge er synkende, er prevalensen av snusbruk på vei opp, og mange studier har vist at snusbruk til en viss grad erstatter røyking. Få studier har undersøkt hvordan snusbruk er relatert til angst og depresjon. Derfor er det viktig å sammenlikne risikoene som er assosiert med røyking, med de som er relatert til snus. Det er også avgjørende at de ulike risikoene ved snusbruk blir studert i de få landene hvor snus er lovlig, og hvor brukerprevalensen er høy nok til å finne de potensielle korrelasjonene, som i Norge. Studien vår vil undersøke forskjellene mellom hvordan henholdsvis røyking og snusbruk er assosiert med selvrapportert angst og depresjon. Denne studien vil også hjelpe å belyse årsakene til forholdet mellom nikotinbruk og angst og depresjon.

Nr.: 8030.00297
Prosjektleder: JONAS JOHANSSON

Beskrivelse: Når mennesker nærmer seg en høyere alder kan visse i større utstrekning oppleve et tap i muskelstyrke, muskelmasse og fysisk funksjon, et tilstand selv kallet sarkopeni. Sarkopeni har viset seg være koblet til tidligere død og økt risiko for fall, brudd, hjerte-karsykdom, kognitiv svekkelse og redusert livskvalitet. Det er fortfarende uklart hvordan sarkopeni skal diagnostiseres og hvis de ulike grenseverdiene for sykdommen er presiserte nok. Dertil har svært få vitenskapelige studier utforsket hvis det kan finnes risikofaktorer tidligere i livet som årsaker sarkopeni i høy alder. Dette prosjekt har som oppgave å undersøke forekomst av sarkopeni og relaterte risikofaktorer fra tidligere liv hos mennesker som har deltatt i Tromsøundersøkelsen mellom 2001 og 2015.

Nr.: 8030.00298
Prosjektleder: ELINOR YTTERSTAD

Beskrivelse: Det er allerede kjent at enkelte helseproblemer og sykdommer kan knyttes til maten vi spiser, men sammenhengen mellom kosthold og helse er på langt nær ferdig utforsket. Det er vanskelig å skaffe presise opplysninger om hvor mye og hva vi spiser. I tillegg er det store utfordringer i hvordan mat- og næringsstoff data kan knyttes til helse og risiko for sykdom på best mulig måte. For å imøtekomme disse utfordringene vil vi analysere kosthold- og helsedata fra den syvende Tromsøundersøkelsen med ulike statistiske metoder, både etablerte klassifiseringsteknikker for å finne kostholdsmønster, men også utvikle nye metoder for prediksjon av befolkningshelse.

Nr.: 8030.00299
Prosjektleder: AUDUN STUBHAUG

Beskrivelse: Mellom 25% og 30% av den norske befolkningen rapporterer å ha kronisk, ikke-malign smerte, en tilstand som kan ha påvirkning på alle aspekter i livet, inkludert jobb, funksjonsevne og livskvalitet, og dermed redusere fysisk og mental velferd. I tillegg til personlig lidelse, leder kronisk smerte til store økonomiske kostnader for samfunnet. Selv om raten av kronisk smerte er høy i Norge, er det begrenset med forskning og data tilknyttet ressursutnyttelse og tilhørende behandlingskostnader i denne delen av befolkningen. Denne studien vil bidra til å fylle forskningsgapet på området og vil være en viktig bidragsyter for å forstå behandlingsstatus for individer med kronisk smerte. Studiens bruk av helsedata ved å koble norske helseregistre med de omfattende befolkningsundersøkelsene HUNT3 og Tromsø 6 gir et unikt innblikk i behandlingsstatusen for nordmenn med kronisk smerte og hvordan disse personene håndterer smerten i hverdagen.

Nr.: 8030.00300
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: I Norge blir folk sunnere og lever lenger, hovedsakelig på grunn av bedre boligforhold, ernæring, inntekt og helsetjenester. Imidlertid er det sammenheng mellom sosial status og helseutfall. Forskjellen eksisterer basert på levestandard, utdanning, kosthold og inntekt. Ulike studier har funnet at risikofaktorforskjell bidrar til forskjell i dødelighet og karsykdommer basert på sosial status. Undersøkelse av forskjellene av boligområder, nabolag, biologiske og psykososiale og økonomiske risikofaktorer og determinanter sammen, har ikke tidligere vært utført i Tromsøundersøkelsen. Dette prosjektet kan bidra til å planlegge forebyggende tiltak, gjennomføre helsestrategier og organisere ressurser basert på behov for ulike områder innen Tromsø. Studien vil baseres på data fra Tromsøundersøkelsen.

Nr.: 8030.00301
Prosjektleder: JØRGEN G. BRAMNESS

Beskrivelse: Bruken av rusmidler øker på verdensbasis, og det er velkjent at det sammen med rusbruk kan oppstå ulike psykiske utfordringer. Psykiske utfordringer og bruk av rus påvirker mange ulike deler av livet; sosialt, økonomisk, relasjon til familie og venner, arbeid osv. Konsekvenser ved å vokse opp med en mor eller far med problematisk rusbruk er velkjent, men få studier har sett på om det finnes noen forskjell i utfall i forhold til om det er mor eller far som har et rusproblem. Denne studien skal derfor se nærmere på hvilke karakteristika i gruppen av voksne barn av rusmiddelbrukere, hvor stort symptomtrykk av angst og depresjon de selv rapporterer, om det er avgjørende for utfallet om det er mor eller far med problematisk rusbruk og hvordan deres eget rusbruk er sammenlignet med den generelle befolkning.

Nr.: 8030.00302
Prosjektleder: ODDVEIG RIKARDSEN

Beskrivelse: Dette er en epidemiologisk studie hvor vi skal kartlegge prevalensen av kreft i hode- og halsregionen, samt risikofaktorer og årsakssammenhenger, basert på data fra Tromsøundersøkelsen. Studien vil bedre forståelsen av faktorene som leder til sykdomsutvikling, og gir mulighet til å sammenligne dette med tilsvarende undersøkelser fra andre geografiske områder. Utvalget omfatter samtlige deltagere fra de 4 siste Tromsøundersøkelsene (Tromsø 4-7) som i ettertid er innrapportert til Kreftregisteret med aktuell kreftdiagnose. Vi skal så kryssjekke diagnosen i Kreftregisteret opp mot pasientjournal og den kliniske databasen ved avdeling for patologi, UNN. Dette vil tallfeste grad av misvisende koding og kartlegge sann forekomst av hode- og halskreft i Tromsøundersøkelsen. Ved å pare listen over de som har utviklet kreft i hode- og halsregionen mot en kontrollgruppe fra Tromsøundersøkelsen kan man studere mulige sammenhenger mellom risikofaktorer og utvikling av kreftsykdom. Studien er et delprosjekt i prosjektet «HPV i munnhulen».

Nr.: 8030.00303
Prosjektleder: ELLISIV MATHIESEN

Beskrivelse: Fysisk aktivitet reduserer risiko for kardiovaskulær sykdom og død. Aterosklerose i arteriene er viktig gunnleggende årsak til en stor del av hjerte- og karsykdommene. Det er uvisst om den gunstige effekten av fysisk aktivitet på kardiovaskulær sykdom skjer gjennom reduksjon av aterosklerose eller via andre mekanismer. Tidligere studier på dette feltet har vist sprikende resultater. I Tromsøundersøkelsen har vi tidligere funnet invers sammenheng mellom fysisk aktivitet og intima-mediatykkelse i halspulsårene (IMT) hos menn, men ikke hos kvinner, og heller ingen klar relasjon mellom fysisk aktivitet og plakk. Vi ønsker nå å analysere denne sammenhengen på nytt i et større materiale ved å kombinere tverrsnittsdata fra Tromsø 4, 5 og 6. Målet for denne studien er å undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitet og aterosklerose i arteria carotis (halspulsårene), samt å undersøke om det er forskjeller i sammenhengen mellom fysisk aktivitet og aterosklerose mellom kvinner og menn og mellom ulike mål på aterosklerose.

Nr.: 8030.00304
Prosjektleder: ANNE-SOFIE FURBERG

Beskrivelse: Bakterien gul stafylokokk er et viktig patogen og kan kolonisere hud og slimhinner hos friske mennesker. Bærerskap er ikke skadelig, men setter bæreren i risiko for autoinfeksjoner i forbindelse med sykehusinnleggelse og kirurgi. Gul stafylokokk blir raskt motstandsdyktig mot vanlig brukte antibiotika-typer. Kunnskap om faktorer som påvirker kolonisering i en ungdomspopulasjon kan bidra til målrettet forebygging av infeksjoner og redusere sykelighet og dødelighet. I løpet av puberteten og ungdomstiden kan fysiologiske samt biologiske endringer og endring i livsstil, forandre immunsystemet og derav bidra til individets koloniseringsstatus. Bakterier trenger jern for overlevelse og formering, og har derfor utviklet systemer for å utnytte jern fra verten. Overflødig jern kan potensielt øke risiko for kolonisering og infeksjoner. Prosjektets formål er å undersøke om det er en sammenheng mellom jernstatus og kolonisering samt bærerskap blant et stort utvalg av ungdommer som deltok i Tromsøundersøkelsen Fit futures 1 og 2.

Nr.: 8030.00307
Prosjektleder: SARAH COOK

Beskrivelse: Det er velkjent at markører av kronisk nyresykdom er assosiert med hjertesvikt. Imidlertid er eksisterende data fra kliniske populasjoner der sykdommen allerede er alvorlig nok til å ha blitt diagnostisert. Lite er kjent om sammenhengen mellom hjertesvikt og nyresykdom i de tidlige stadiene før diagnosen. Vi vil undersøke sammenhengen mellom markører for kronisk nyresykdom og hjertesvikt i den generelle befolkningen med data fra to populasjonsbaserte undersøkelser: Den syvende Tromsøundersøkelsen i Tromsø og Know Your Heart-studien utført i to byer i Russland. Begge studiene har samlet data fra hjertefunksjonsundersøkelser (ekkokardiografi) med sammenlignbare protokoller, markører i blod for hjertesvikt, symptomer på tungpust (standard MRC-pustehetsskala) og biomarkører for serum og urin for kronisk nyresykdom. Dette gir en unik mulighet til å undersøke forholdet mellom tidlig kronisk nyresykdom og tidlig hjertesvikt i befolkningen generelt.

Nr.: 8030.00308
Prosjektleder: EKATERINA EVGENEVNA SHARASHOVA

Beskrivelse: Atrieflimmer (hjerteflimmer) er en hjertesykdom og den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen. Sykdommen øker risiko for å få hjerneslag og for tidlig død. Det finnes tre typer atrieflimmer: anfallsvis som går over av seg selv uten behandling, vedvarende som krever behandling for å gå over, og kronisk atrieflimmer som ikke går over. Ulike typer atrieflimmer er forbundet med ulik grad forandringer i hjertet. Forskning viser at ulike atrieflimmertyper muligens påvirker behandlingen og risikoen for hjerneslag på forskjellige måter. Det er nødvendig med mer forskning. Det mangler også kunnskap om risikofaktorer, andre sykdommer, psykologiske faktorer og livskvalitet relatert til forskjellige typer atrieflimmer. Dette prosjektet vil bruke data fra Tromsøundersøkelsen fra 1986 til 2016. Alle deltakerne er fulgt opp for atrieflimmer, hjerneslag og død helt fram til 2016. Ved bruk av EKG er atrieflimmer i Tromsøundersøkelsen klassifisert som anfallsvis/vedvarende (48,2%), kronisk (45,9%) eller uklassifisert (6,4%). Data fra Tromsøundersøkelsen og dette prosjektet kan gi svar på viktige spørsmål for pasienter med atrieflimmer.

Nr.: 8030.00309
Prosjektleder: HENRIK SCHIRMER

Beskrivelse: Hjertesvikt er forbundet med redusert livskvalitet og øket sykelighet og dødelighet. Per i dag diagnostiseres tilstanden med ekkokardiografi, en tid og ressurskrevende undersøkelse som er nødvendig for å tilordne adekvat symptomlindrende og livsforlengende behandling. Dette prosjektet vil validere en EKG-basert algoritme for detektering av hjertesvikt utviklet i USA med maskinlæringsteknikk. Algoritmen bestemmer også kjønn og alder på den undersøkte med høy presisjon. Vår hypotese er at i en befolkning med høyere sykelighet og dødelighet enn den algoritmen er utviklet i vil få bestemt en høyere biologisk alder og at en befolkning med lavere sykelighet vil få en biologisk alder lavere enn sin kronologiske. Om dette blir bekreftet vil algoritmen kunne benyttes til ikke bare å påvise subklinisk hjertesvikt, men også som et objektivt mål på biologisk svekkelse. Dette kan så igjen kunne valideres mot utvikling av hjertesvikt, og utkomme av større kirurgiske intervensjoner hvor alderdomssvekkelse er vist å være av betydning.

Nr.: 8030.00313
Prosjektleder: BJØRN ODVAR ERIKSEN

Beskrivelse: Dette prosjektet har som målsetning å bidra til god aldring ved å redusere den høye prevalensen av kronisk nyresykdom (KN) hos eldre. Fedme gir raskere aldring av nyrene og er en av de viktigste risikofaktorene for KN. Fedme framskynder det aldersrelaterte tapet av nyrefunksjon som starter ved 40-års alder. Unormalt raskt tap av den glomerulære filtrasjonsraten (GFR) er den viktigste predisponerende risikofaktoren for KN i høy alder. KN medfører lav livskvalitet og økt dødelighet og sykelighet. Mange gamle blir også avhengige av livslang dialysebehandling. Undersøkelser av nyrealdring og fedme er utfordrende fordi det er vanskelig å måle GFR nøyaktig i befolkningsstudier. Renal Iohexol Clearance Survey (RENIS), som opprinnelig utgikk fra Tromsø 6, er den eneste befolkningsstudien studien der GFR er målt med iohexol clearance to ganger i samme kohort (n=1627). En tredje runde med målinger starter høsten 2018 og gir en oppfølging på 11 år. RENIS har vist at fedme, prediabetes og insulinresistens gir unormalt høy GFR (hyperfiltrasjon) som så fører til et raskere funksjonstap. Vi vil nå undersøke om sammenhengen mellom visceralt fett målt med DEXA-skanning og GFR-fall er sterkere enn med tradisjonelle fedmemål, om effekten skyldes fettvevshormoner (adipokiner) eller insulinresistens og om hyperfiltrasjon kan påvises med et panel av proteinmarkører etablert i samarbeid med University of Michigan.

Nr.: 8030.00314
Prosjektleder: MIKKO MOILANEN

Beskrivelse: Hvordan påvirker oppvekstsvilkår helsa i voksen alder? For å svare på dette spørsmålet ønsker vi å bruke data fra Tromsøundersøkelsen. Vi kommer til å bruke økonometriske metoder. Vi velger følgende utvalgspopulasjon fra Tromsøundersøkelsen: individer som har deltatt i to eller flere undersøkelser. På sikt vil vi lenke sammen Tromsøundersøkelsen og det historiske befolkningsregisteret på individnivå. Herved vil vi kunne analysere intergenerasjonelle sosiale ulikheter i helse over en lengre periode enn det som har vært mulig nå. Dette prosjektet er en del av "Sosial ulikhet i helse" som igjen er en delprosjekt i "Befolkningsundersøkelser i nord", en stor tverrfaglig strategisk satsing ved UiT. Sosiale ulikheter i helse er en av våre største og mest gjennomgripende helseutfordringer, det er derfor samfunnsnyttig å få mer innsikt i hvordan oppvekstsvilkår påvirker livssjansene og hvordan helserelatert sosial mobilitet bidrar til å forklare sammenhengen mellom sosioøkonomisk posisjon og helse i voksen alder.

Nr.: 8030.00316
Prosjektleder: MARIT SOLBU

Beskrivelse: Hypertensjon (HT) er den viktigste risikofaktoren for mortalitet og kronisk nyresykdom (KNS) I verdenssammenheng. KNS forekommer hyppig og utgjør et økende helseproblem. Selv om blodtrykkssenkende medikamenter effektivt reduserer risikoen hos de fleste hypertensjonspasienter, tilfredsstiller halvparten av pasientene kriteriene for ukontrollert hypertensjon og har dermed høy risiko for endeorganskade. Bildet kompliseres av at det tidsmessig kan være en toveissammenheng mellom nyreskade og HT. Den høye hjerte/karrisikoen hos pasienter med KNS forklares bare delvis av tradisjonelle risikofaktorer, og utradisjonelle faktorer antas å bidra. Et panel av biomarkører, som har sammenheng både med HT, KNS-progresjon og kardiovaskulær sykdom, kan bidra i kartlegging av sykdomsmekanismer og i utforming av målrettet intervensjon. Ved bruk av data fra Tromsø 6 og 7 vil vi studere sammenhengene mellom et panel med biomarkører i urin og: 1. Utvikling av ukontrollert HT, 2. utvikling av sykdom i halspulsåren og diastolisk dysfunksjon i hjertet og 3. tap av nyrefunksjon.

Nr.: 8030.00317
Prosjektleder: MARIT SOLBU

Beskrivelse: Endotelcellelaget som kler innsiden av blodkarene er dekket av en glykokalyks, som ivaretar funksjonen av karet og kommunikasjonen mellom karet og sirkulerende blod. Nyere kunnskap antyder at skadet glykokalyks er en felles faktor ved karsykdommer. Syndekan-1 og -4 er bestanddeler av glykokalyks, men uttrykkes også på celleoverflaten av epitel- og immunceller samt fibroblaster og er involvert i celle-til-celle-kommunikasjon, cellevekst og –utvikling, vevsreparasjon og immunfunksjoner. Økte blodnivåer av syndekaner signaliserer karskade eller endret cellefunksjon. I 2016 målte vi syndecan-1 og -4 i 1497 serumprøver fra den femte Tromsøundersøkelsen (2001-02). I en kasus-kohortstudie fant vi sammenheng mellom høy syndekan-4 og hjerteinfarkt hos kvinner. Vår hypotese i denne studien er at serumnivået av syndekan-1 og -4 er assosiert med død av kreftsykdom, uavhengig av kjente risikofaktorer og nyrefunksjon Vi vil studere den langsiktige sammenhengen mellom syndekaner og kreftdødelighet og på den måten bidra i forskningen fram mot tidlig påvisning og behandling av alvorlig sykdom.

Nr.: 8030.00318
Prosjektleder: DAVID LEON

Beskrivelse: I Russland er dødelighet av hjerte- og karsykdom fire ganger høyere enn i Norge. Det er derfor viktig å få en bedre forståelse for årsaker til hjerte- og karsykdom, og faktorer for forebygging og behandling. Høyt blodtrykk er en ledende risikofaktor for tidlig død og hjerte- og karsykdom verden over. Oftest kan høyt blodtrykk kontrolleres med bruk av blodtrykkssenkende medikamenter. Denne studien har som hensikt å undersøke hvilken bruk av blodtrykkssenkende medikamenter i kontrollert, ikke-kontrollert og (den epidemiologiske definisjonen av) behandlingsresistent høyt blodtrykk, med data fra kvinner og menn 40-69 år i Know Your Heart studien (2015-18) i Russland og Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7, 2015-16) i Norge. Prosjektet er en del av Heart to Heart samarbeidet.

Nr.: 8030.00319
Prosjektleder: OLUF DIMITRI RØE

Beskrivelse: Påvisning av lungekreft i et tidligst mulig stadium er for øyeblikket den eneste veien å øke 5-års-overlevelsen som er <15%. I tillegg til verdien av lengre levetid, har en tidlig diagnostisert pasient som bare gjennomgår kirurgi og ingen tilleggsbehandling, veldig god livskvalitet sammenlignet med pasienter med avansert eller metastatisk sykdom som trenger toksiske terapier. Vi vet at 85-95% av lungekreft oppstår hos røykere, men bare 1-2% av stadig røykere utvikler lungekreft i løpet av livet. Til dags dato har bare CT-skanning vist seg å øke overlevelsen på 20-30%, men dette ble bare testet hos storrøykere og utelater 60-70 prosent av de som utvikler lungekreft. Biologiske, ikke-invasive markører er ennå ikke tilgjengelige for tidlig diagnose. Til screening ved CT eller molekylære tester, er valg av den ekte høyrisikopopulasjonen berettiget. Vi vil inkludere flere molekyltyper, inkludert SNP for å styrke HUNT Lung Cancer Risk Model (publisert). Tromsøundersøkelsens populasjon vil brukes for å validere modellen.

Nr.: 8030.00320
Prosjektleder: GURI GRIMNES

Beskrivelse: Rundt 10 % av kvinner utvikler polycystisk ovariesyndrom (PCOS), og dette er vanligste årsak til kvinnelig infertilitet. Klinisk gjenkjenner man tilstanden gjennom ulike kombinasjoner av hyperandrogenisme (forhøyede nivåer av mannlig kjønnshormon), sjeldne menstruasjoner, og polycystiske eggstokker på ultralyd, ofte kombinert med overvekt/fedme og insulinresistens. Tilstanden er assosiert med økt risiko for diabetes, astma, kreft og depresjon. Årsakene antas å ligge i en kombinasjon av genetisk sårbarhet og ulike miljøfaktorer hvor overvekt og insulinresistens ser ut til å spille viktige roller. Vi vil studere om nivåer av ulike miljøgifter som polyfluorerte alkylerte substanser (PFAS) som brukes blant annet i Gore-Tex og teflon, og polyaromatiske hydrokarboner (PAH) fra forbrenning av organisk materiale (ved, bensin) er assosiert med utviklingen av ulike PCOS karakteristika (menstruasjonsforstyrrelser og hyperandrogenisme) hos unge jenter på vei inn i voksenlivet. Videre vil vi se om nivåene av vitamin D (ofte lave hos ungdom) og vitamin A (ofte høye hos ungdom), samt kombinasjonene av dette påvirker de samme karakteristika. Vi vil bruke målinger fra cirka 500 jenter undersøkt ved 16- og 18 års alder, og planlegger senere høsten 2020 (ved 26 års alder) en ny oppfølgingsstudie av de samme deltagerne. Vi har data vedrørende menstruasjonsforhold, kroppssammensetning, insulinresistens og glukose, kjønnshormoner, miljøgifter, vitamin A (retinol) og vitamin D. I første omgang vil vi gjøre tverrsnitt- og longitudinelle studier på data fra FF1 og 2.

Nr.: 8030.00321
Prosjektleder: KAMILLA ROGNMO

Beskrivelse: Tinnitus er en relativt utbredt tilstand, omtrent 15% av befolkningen lider av tinnitus til enhver tid. Mange av disse rapporterer at tinnitus er vanskelig å håndtere, og mange studier har funnet at personer som sliter med tinnitus har en høyere risiko for psykiske lidelser, som angst eller depresjon. Imidlertid er de fleste studier som undersøker disse assosiasjonene basert på små, kliniske utvalg. I den inneværende studien vil vi undersøke forholdet mellom tinnitus og symptomer på angst og depresjon, selvrapportert helse og livskvalitet ved å bruke data fra den generelle befolkningen (Tromsøundersøkelsen, Tromsø 7). Vi vil også undersøke om tinnitusfrekvens og varighet har innvirkning på mental og selvrapportert helse og livskvalitet, og i hvilken grad det er kjønnsforskjeller i relasjonene.

Nr.: 8030.00322
Prosjektleder: SARAH COOK

Beskrivelse: Det er svært få publiserte data om utbredelse av KOLS i Russland, men KOLS antas å representere et betydelig folkehelseproblem. Det er sterk sammenheng mellom dødelighet av hjerte- og karsykdommer og luftveissykdommer. Målet med dette prosjektet er å gi et estimat av forekomsten av KOLS i Know Your Heart studien sammenlignet med data fra den syvende Tromsøundersøkelsen. Vi vil også bruke data om legemiddelbruk for å se på behandlingsnivåer, og undersøke sammenhengen mellom lungesykdom og røyking, sosioøkonomiske faktorer og hjerte- og karsykdom og risikofaktorer. Sammenhengen mellom selvrapporterte luftveissymptomer (kronisk hoste og pustebesvær) og obstruktiv lungesykdom basert på data fra lungefunksjonstester vil også bli undersøkt.

Nr.: 8030.00323
Prosjektleder: MONICA HAUGER CARLSEN

Beskrivelse: Andelen eldre over 65 år øker raskt både i Norge og EU. Å bli gammel er assosiert med skrantende helse, og flere eldre trenger medisinsk behandling eller innleggelse på institusjon. Skrøpelighet er et sammensatt syndrom hos eldre der kroppen på flere plan fungerer dårligere enn normalt, og skrøpelige mennesker takler påkjenninger dårligere enn ikke-skrøpelige. Årsakene bak utviklingen av syndromet, er enda ikke fastslått. Kosthold påvirker i vesentlig grad menneskers helsetilstand, og er foreslått som en viktig faktor i utviklingen av skrøpelighet. Formålet med prosjektet er å undersøke i hvilken grad kosthold påvirker risikoen for å utvikle skrøpelighet hos eldre personer over tid. Vi vil bruke data fra målinger av kosthold og skrøpelighet i Tromsøundersøkelsen, i Tromsø 4 (1994-95) og Tromsø 7 (2015-16). Resultatene fra prosjektet vil muliggjøre utvikling av kostråd og anbefalinger for å forbedre kosthold, helse og livskvalitet hos eldre, som på sikt igjen vil kunne bidra til reduserte kostnader for samfunnet.

Nr.: 8030.00325
Prosjektleder: GEIR BERTELSEN

Beskrivelse: Synsnerven består av myeliniserte nervefibre som sikrer økt ledningshastighet, mens retinale nervefibre vanligvis ikke har myelin. Myeliniserte retinale nervefibre (MNRF) påvises likevel regelmessig ved øyeundersøkelse og regnes som et tilfeldig funn uten betydning. MRNF kjennetegnes av grå-hvite områder i netthinnen og regnes vanligvis som medfødte og stasjonære. Vi kjenner ikke forekomsten av MNRF i den norske befolkningen og en enkelt tidligere studie har påvist assosiasjon mellom MNRF og gjennomgått hjerneslag. Dette kan indikere en alternativ patogenese i utvikling av MRNF. Vi vil derfor undersøke forekomst av MNRF og assosiasjon til okulære og kardiovaskulære sykdommer i Tromsøundersøkelsen.

Nr.: 8030.00326
Prosjektleder: TORE CHRISTOFFERSEN

Beskrivelse: Psykiske lidelser blant ungdom er et vesentlig helseproblem. Beregninger viser at ca. én av fem norske ungdommer har symptomer på angst og depresjon og forekomsten øker, spesielt blant jenter. Dette prosjektet søker ny og utvidet kunnskap om forebygging av psykiske helseplager rundt alderen der start og utviklingen av alvorlige psykiske lidelser ofte oppstår. Ved hjelp av tidligere innsamlet data blant friske ungdom (alderen 15-19 år), søker prosjektet å undersøke sammenhengen mellom infeksjonsmarkører i blod, selvrapportert søvn og symptomer på angst og depresjon i løpet av ungdomstiden. Prosjektet søker å bidra med kunnskap om forekomst, sårbarhet og risiko for symptomer og utvikling av sykdom i en alder preget av overgangen fra barn til voksen. I tillegg til å fokusere på livsstilsfaktorer som påvirker psykisk helse, søker prosjektet å få og formidle informasjon og kunnskap om relevante områder innenfor folkehelse, samt å bidra til mer presise kunnskapsbaserte forebyggende strategier.

Nr.: 8030.00327
Prosjektleder: DAVID LEON

Beskrivelse: Uavhengig av andre risikofaktorer øker diabetes risikoen for hjerte- og karsykdom betydelig. Russland har den høyeste kardiovaskulære dødeligheten i verden, men få studier beskriver utbredelse og risikofaktorer for diabetes i den russiske befolkningen. Vi vil bruke data fra to befolkningsundersøkelser (2015-2018): Know Your Heart (Russland), og den syvende Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7, Norge). Vi skal sammenligne forekomst av diabetes type 2, prediabetes og udiagnostisert diabetes hos 40-69 år gamle deltakere. Vi skal se etter risikofaktorer som forklarer forskjellene i diabetesforekomst mellom studier utført i Russland og Norge. Studien skal også svare på spørsmålet om risikofaktorer som forutsier udiagnostisert diabetes i Know Your Heart og Tromsø 7.

Nr.: 8030.00328
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Venøs blodpropp (VTE) er en vanlig sykdom med alvorlige kort- og langtidskomplikasjoner og med potensielt dødelig utfall. Kreft er forbundet med en 4-7 ganger økt risiko for VTE, og om lag 20% av alle VTE pasienter har samtidig kreft. VTE sekundært til kreft er forbundet med alvorlige komplikasjoner som blødninger, forlenget sykehusinnleggelse, økt risiko for tilbakefall og forkortet levealder. Vi vil etablere en stor befolkningsbasert studie bestående av data fra Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Studien har validerte data på kreft (hentet fra kreftregisteret), endepunkt (VTE), genetiske faktorer, og potensielle konfunderende faktorer som helseatferd (dvs. røyke status og kosthold) og fedme. Siden genetiske risikofaktorer bare trenger å bli målt én gang, er de attraktive biomarkører for VTE risiko hos kreftpasienter. Selv om arvelige faktorer forklarer 50-60% av VTE risikoen i den generelle befolkningen, er det lite studert hvordan enkelte arvelige faktorer, alene eller sammen, påvirker risikoen for VTE hos kreftpasienter. Vi vil studere effekten av genetiske risikofaktorer og kreft, hver for seg og sammen, på risikoen for VTE i en pasient-kohortstudie basert på Tromsøundersøkelsen og HUNT-studien.

Nr.: 8030.00329
Prosjektleder: JOHN-BJARNE HANSEN

Beskrivelse: Venøs blodpropp (VTE) er en vanlig sykdom med alvorlige kort- og langtidskomplikasjoner og med potensielt dødelig utfall. Kreft er forbundet med en 4-7 ganger økt risiko for VTE, og om lag 20% av alle VTE pasienter har samtidig kreft. VTE sekundært til kreft er forbundet med alvorlige komplikasjoner som blødninger, forlenget sykehusinnleggelse, økt risiko for tilbakefall og forkortet levealder. Vi vil etablere en stor befolkningsbasert studie bestående av data fra Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Studien har validerte data på kreft (hentet fra kreftregisteret), endepunkt (VTE), genetiske faktorer, og potensielle konfunderende faktorer som helseatferd (dvs. røyke status og kosthold) og fedme. Siden genetiske risikofaktorer bare trenger å bli målt én gang, er de attraktive biomarkører for VTE risiko hos kreftpasienter. Selv om arvelige faktorer forklarer 50-60% av VTE risikoen i den generelle befolkningen, er det lite studert hvordan enkelte arvelige faktorer, alene eller sammen, påvirker risikoen for VTE hos kreftpasienter. Vi vil studere effekten av arvelige risikofaktorer og kreft på risikoen for VTE i en pasient-kohortstudie basert på Tromsøundersøkelsen og HUNT-studien, og utvikle en modell for å forutsi risikoen for VTE hos pasienter med kreft.

Nr.: 8030.00330
Prosjektleder: OLE GRØNLI

Beskrivelse: Undersøkelser har påvist betennelse i både kropp og hjerne ved psykiske plager. De fleste av disse undersøkelsene har vært gjennomført på yngre voksne, mens det generelt er få studier på eldre personer, i særdeleshet større befolkningsstudier. Naturlige forandringer i immunsystemet hos eldre gjør også at man ikke umiddelbart kan overføre resultatene fra studier på yngre voksne, til eldre. I denne befolkningsstudien vil vi se på eventuelle sammenhenger mellom betennelse og psykiske plager hos personer over 60 år (8610 personer), og undersøke hvorvidt disse sammenhengene skiller seg fra personer under 60 år (12 467 personer). Som mål på betennelse vil vi undersøke nivået av CRP (også kalt «hurtigsenkning») og antall hvite blodlegemer i blod, mens psykiske plager er klarlagt ved hjelp av velutprøvde spørreskjema.

Nr.: 8030.00331
Prosjektleder: ASSAMI RÖSNER

Beskrivelse: Den russiske populasjonen har en betydelig høyere forekomst av hjertekarsykdom og 15-20 år lavere forventet levetid. I "Heart to Heart" prosjektet ble 2381 individer fra Arkhangelsk og 2340 fra Tromsø ekkokardiografert og klinisk undersøkt med en samstemt protokoll. Målet med prosjektet er å undersøke spesielle faktorer for forskjellig forekomst av hjerte-kar sykdom, slag og dødelighet. Hjertets fylling har vist seg å være en viktig parameter for å estimere risiko for hjertesvikt og død. Spesielle ultralydmetoder basert på gråtoneanalyser av 2D bilder gir en ny mulighet å bedømme hjertets fylling og evne til å tømme seg til forkammeret med høy sensitivitet. Studiens mål er å sammenlikne venstre forkammer og fyllingsevne av hjertene begge studiepopulasjoner.

Nr.: 8030.00332
Prosjektleder: JAN ABEL OLSEN

Beskrivelse: Målet med studien er å undersøke om det finnes en sammenheng mellom helserelatert kontrollplassering ("locus of control") og helserelatert atferd målt ved BMI, fysisk aktivitet og røykestatus og hvordan dette er assosiert med sosioøkonomisk status målt ved utdanningsnivå. Hypotesen er at individer med en intern lokus for kontroll har høyere sannsynlighet for å ha en sunnere livsstil, sammenlignet med individer med en ekstern lokus for kontroll. Hvis det er en assosiasjon, så kan vi innhente informasjon om underliggende faktorer som påvirker helserelatert atferd og hvordan dette varierer på tvers av sosioøkonomisk status.

Nr.: 8030.00333
Prosjektleder: BIRGITTA JÖNSSON

Beskrivelse: Periodontitt er en hyppig oral betennelsessykdom. Det er kjent at periodontitt er assosiert med en rekke systemiske sykdommer bl.a. hjertekarsykdom. Mottakelighet for periodontitt kan skyldes genetiske variasjoner og epigenetiske modifikasjoner av DNA i kombinasjon med andre risikofaktorer, f.eks. røyking og kostholdsfaktorer, men kunnskap er mangelfull. I denne studien vil vi benytte data fra klinisk tannundersøkelse som for første gang ble utført på tilfeldig utvalg i Tromsø 7 (n=3879), kliniske målinger og kostholdsdata. SNP-genotyping av gener knyttet mot periodontitt og måling av epigenetiske endringer av DNA vil bli gjort i spyttprøver. Dette prosjektet vil bidra med ny kunnskap om (1) prevalensen av periodontitt og implantater; (2) genetiske/epigenetiske markører i sammenheng med de øvrige opplysningene samt kosthold, røyking, osv. relatert til periodontitt; (3) hvilke aspekter ved kosthold er assosiert periodontitt; (4) sammenheng mellom periodontitt og risiko for hjertekarsykdom i den norske befolkningen.

Nr.: 8030.00334
Prosjektleder: CATHARINA ELISABETH ARFWEDSON WANG

Beskrivelse: I løpet av livet vil mange mennesker oppleve en eller flere potensielt traumatiserende hendelser, dvs. hendelser som er ekstremt skremmende eller truende (som f. eks. ulykker, seksuelle overgrep, vold, mobbing, etc.). Tidligere forskning har vist at slike erfaringer kan være forbundet med fysiske og psykiske helseplager i etterkant av hendelsen. Internasjonale undersøkelser viser betydelige forskjeller i forekomsten av slike hendelser i ulike land, men det foreligger få studier fra Norge. I den sjuende Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7) ble en liste med potensielt traumatiserende hendelser inkludert som dekker et bredt spekter av slike hendelser. Formålet med studien er å undersøke hvor mange av deltakerne i Tromsø 7 som har vært utsatt for disse hendelsene. Studien vil være en av de største av sitt slag i Norge og gi viktig kunnskap om forekomsten av potensielt traumatiserende hendelser i landsdelen som er relevant for alle som yter helsetjenester i regionen, nasjonalt og internasjonalt.

Nr.: 8030.00335
Prosjektleder: ANNE-SOFIE FURBERG

Beskrivelse: ApoA1 og B er markører på nivå av fettstoffer i blodet og er knyttet til risiko for kardiovaskulær sykdom hos voksne. Det mangler imidlertid normalområder for apoA1 og B hos ungdom, og det er lite kunnskap om hvordan serumnivåene varierer med kjønn, biomarkører og livsstil. Prosjektet skal derfor fremstille normalfordelingen av apoA1 og B i en ungdomsbefolkning som er undersøkt i alderen 15-17 år og 18-20 år. Prosjektet vil teste om biomarkører og livsstil er assosiert med nivå av apoA1 og B i de to aldersgruppene. Slik vil prosjektet gi ny kunnskap om normalområder for lipidmarkører til bruk i klinisk praksis, samt gi ny kunnskap om sammenhenger mellom livsstil og lipidmarkører som kan gi grunnlag for tidlig forebygging av kardiovaskulær sykdom.

Nr.: 8030.00336
Prosjektleder: ANNE-SOFIE FURBERG

Beskrivelse: Kartlegginger i Norge viser at inntak av sukkerbrus går ned mens inntak av kunstig søtet brus øker i befolkningen, men det finnes ikke gode data spesifikt for ungdommer. Dette prosjektet vil derfor studere hvilke brus- og saftdrikkevaner ungdom har (kunstig søtet versus sukkerholdig), om vanene er ulike for jenter og gutter og for elever på yrkesfaglig- og studiespesialiserende program. Prosjektet vil undersøke om brus/saft-vaner endres fra 15-16 til 18-19 års alder. Studien vil inkludere tverrsnittsanalyser for å teste om andre livsstilsfaktorer er assosiert med brus-/saftvaner i hver av aldersgruppene og en prospektiv analyse for å teste om andre livsstilsfaktorer er assosiert med endring i brus-/saftvaner fra 15-16 til 18-19 årsalder. Andre livsstilsfaktorer inkluderer selvrapportert fysisk aktivitet, bruk av røyk eller snus, inntak av alkohol, måltidsmønster og matvaner, samt målt kroppsmasseindeks. Alle data i prosjektet er samlet inn i Tromsøundersøkelsen Fit Futures 1 og 2.

Nr.: 8030.00337
Prosjektleder: ANNE-SOFIE FURBERG

Beskrivelse: En betydelig andel av barn og unge har selvrapportert overfølsomhet for enkelte matvarer, mens det er sannsynlig at kun en mindre andel av disse har påvist matallergi eller -intoleranse. Gruppen kan være utsatt for mangelfull ernæring pga. eliminasjonskosthold. Dette kan være ugunstig for trivsel, funksjon, vekst og utvikling. Formålet med denne studien er å se om selvrapportert overfølsomhet mot enkelte matprodukter har ernæringsmessige konsekvenser målt ved biomarkører i blod hos ungdom. Studien vil være basert på data fra ungdommer som deltok i Tromsøundersøkelsen Fit Futures 1 og 2. I FF1 i 2010-11 deltok 93% av inviterte VG1 elever i Tromsø region og i FF2 to år seinere deltok flertallet av disse i en ny undersøkelse. FF2 kartla selvrapportert overfølsomhet for ulike matprodukter. Biomarkører i blod ble målt i begge undersøkelsene. Multivariabel regresjonsanalyse vil blir brukt for å teste om overfølsomhet er assosiert med nivå av biomarkører.

Nr.: 8030.00338
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Den nest vanligste dødsårsaken i Norge er hjerte og karsykdom. Formålet med denne studien er å se om det er mulig å predikere hjerteinfarkt, ved bruk av EKG hos kvinner og menn. Vi publiserte en slik studie i 1999, men da var det ikke nok hjerteinfarkt for å inkludere kvinner. Vi fant da at risikoen for hjerteinfarkt økte når QRS-kompleksets lengde (mål for sammentrekningsfunksjon av venstre hjertekammer) i EKG økte og når T-bølgens høyde (mål for avslapning av venstre hjertekammer) ble mindre. Vi ønsker nå å undersøke dette både hos kvinner og menn, da det nå foreligger nok data for begge kjønn, ved å bruke data fra Tromsø 3 i 1986-87, med oppfølging til 2014.

Nr.: 8030.00339
Prosjektleder: ELLISIV MATHIESEN

Beskrivelse: Subaraknoidalblødning (SAB, hjernehinneblødning) er en alvorlig type hjerneslag, hvor opptil en fjerdedel dør før de kommer på sykehus og nesten 40% dør i løpet av den første måneden. Ved flere akutte kardiovaskulære sykdommer har overvekt vært assosiert med bedre korttidsprognose, noe som har blitt kalt overvektsparadokset. Men det er stor usikkerhet om dette egentlig skyldes metodologiske feil, som andre sykdommer man ikke har kjennskap til i studiene, ulike grupper som sammenlignes eller andre uhensiktsmessige studiedesign. En nylig oversiktsartikkel konkluderte med at det også kan være et overvektsparadoks ved SAB, men de få gjennomførte studiene var små og hadde mangler. SAB-pasienter er relativt unge og ofte friske før de får SAB og kan måtte behandles i ukesvis på intensivavdelingene. Vi ønsker derfor å bruke tre nordiske kohortstudier (HUNT-studien, Tromsø-studien og FINRISK) til å undersøke om korttidsoverlevelsen etter SAB er bedre hos overvektige pasienter.

Nr.: 8030.00340
Prosjektleder: GEIR BERTELSEN

Beskrivelse: Diabetes retinopati er en vanlig komplikasjon forårsaket av diabetes og en av de vanligste årsakene til nedsatt syn i arbeidsfør alder. Vi vil undersøke forekomst (prevalens) og nye tilfeller (insidens) samt risikofaktorer for utvikling av diabetes retinopati basert på innsamlede data i den 6 og 7 Tromsøundersøkelsen (Tromsø øyestudie 1 og 2).

Nr.: 8030.00341
Prosjektleder: SIGRID K. BRÆKKAN

Beskrivelse: Venøs tromboembolisme (VTE) er et fellesbegrep for dyp venetrombose og lungeemboli. Tidligere studier på forekomst av VTE hos menn og kvinner har vist litt ulike resultater. Noen finner høyere forekomst hos menn, mens andre finner ingen forskjell. Kjønnsforskjellene ser ut til å være sterkt avhengig av alder, og årsakene til en eventuell høyere risiko hos middelaldrende og eldre menn er ikke kjent. I dette prosjektet vil vi derfor undersøke (A) hvordan forskjeller i dødsrate hos menn og kvinner påvirker forekomsten av VTE i ulike aldersgrupper, (B) i hvor stor grad forskjeller i kroppshøyde kan forklare kjønnsforskjeller i forekomst av VTE, (C) om protrombotiske genotyper og (D) proteinmarkører i blod påvirker risikoen for VTE ulikt hos menn og kvinner. Vi vil benytte data fra Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (delmål B-D), samt nasjonale data fra danske helseregistre (delmål A).

Nr.: 8030.00342
Prosjektleder: JAN ABEL OLSEN

Beskrivelse: Helserelatert atferd som alkohol, overvekt og røyking er et økende folkehelseproblem i hele verden. Disse atferdene forekommer ofte i kombinasjon med hverandre, og forekomsten av slik atferd er gjerne forskjellig mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Dette bidrar til økte sosiale forskjeller i samfunnet. Hensikten med denne studien er å undersøke om det er en sosial gradient i et usunt alkoholkonsum i den sjette og sjuende Tromsøundersøkelsen, og om denne har økt. Det er også av interesse å undersøke om det er en sammenheng mellom alkoholkonsum og de helserelaterte atferdene røykeslutt og vektendring, samt om dette er ulikt i forskjellige sosioøkonomiske grupper

Nr.: 8030.00343
Prosjektleder: ERNEY MATTSSON

Beskrivelse: Hovedpulsårens normale diameter varierer med kjønn, alder og kroppsstørrelse. En sykelig utvidelse har derfor ulike grad av forandring i forhold til den normale størrelsen. Forandringen kan variere mellom 20 - 150 % økning. Problemet er at til vanlig så vet man ikke hvilken normal diameter som en gitt person med utvidelse burde ha. Vi skal derved i samarbeid med en professor i matematikk få til en matematisk modell, som settes opp ut ifra kjønn, alder og kroppsstørrelse som kan finne den målte diameteren med ultralyd i T4. Den matematiske modellens evne å beregne diameter testes siden i forhold til målt diameter i T5.

Nr.: 8030.00344
Prosjektleder: ANNE HØYE

Beskrivelse: Tanken bak den foreslåtte studien er å undersøke forekomst av og karakteristika ved alkoholbruk, basert på data fra Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7). Vi ønsker også å studere angst- og depresjonssymptomer og -lidelser, hvordan disse lidelsene er relatert til alkoholbruk, med spesiell vekt på å stratifisere data etter kjønn og sosioøkonomisk status. Problemstillinger i prosjektet: 1. Hva er nivået av alkoholbruk i befolkningen over 40 år slik det framgår av data fra Tromsøundersøkelsen? Alkoholbruk er her målt ved hjelp av to selvrapportinstrumenter og ved å se på de tilgjengelig biokjemiske data som tapper noe om bruk av alkohol. 2. Hva er nivået av selvrapportert angst- og depresjonssymptomer i befolkningen over 40 år slik det framgår av data fra Tromsøundersøkelsen? Angst- og depresjonssymptomer er målt ved to selvrapporeringsinstrumenter. 3. Hva er sammenhengen mellom alkoholbruk og angst- og depresjonssymptomer i denne befolkningsundersøkelsen? Er denne sammenhengen lik i begge kjønn og uavhengig av sosial klasse?

Nr.: 8030.00345
Prosjektleder: ANNE ELISE EGGEN

Beskrivelse: Sosial ulikhet er en av de største truslene for folkehelsen. I Norge, lever de fra høyere sosial klasse 14 år lengre enn de fra lavere sosial klasse. Dødsfallet av hjerte- og karsykdom bidro til levealder forskjellen. Det er tydelig forskjeller mellom sosioøkonomiske grupper i helsetilstand, men er det forskjeller mellom gruppene i bruk av medisiner? I dette PhD-prosjektet skal vi undersøke betydningen av sosioøkonomisk status på utviklingen av CVD over tid og den medierende effekten av medisiner. Vi skal bruke data fra Tromsøundersøkelsen og gjøre en kobling til Norsk Reseptregister og Hjerte- og karregisteret. Den metodiske tilnærmingen er kvantitativt med longitudinell design. Med longitudinell design vil vi ha en unik mulighet til å undersøke den langsiktige betydningen av sosiale ulikheter i helse gjennom livet, og kombinere kliniske, antropometriske, livsstils- og legemiddeldata med sosioøkonomisk status, og undersøke virkningen av farmakologisk behandling i de ulike sosioøkonomisk gruppene.

Nr.: 8030.00346
Prosjektleder: GURI GRIMNES

Beskrivelse: Utbredelsen av type 2 diabetes og metabolsk syndrom øker stadig og har blitt et stort folkehelseproblem, som rammer også barn og ungdommer. Dette er ikke bare et kosmetisk problem, men er assosiert med alvorlige helsetilstander, som flere metabolske og kardiovaskulære sykdommer. Kostholdsfett spiller en viktig rolle i utviklingen av fedme, metabolsk syndrom og systemisk inflammasjon. Dessuten har konsentrasjon av frie fettsyrer (FFA) blitt assosiert med type 2 diabetes og med forhøyet risiko for hjerte- og karsykdommer. Det er også fastslått at forhøyede FFA-nivåer er medvirkende faktorer for å utvikle insulinresistens og derved etablere metabolsk syndrom. Derfor er det viktig å forske om tidlig påvisning av insulinresistens, inkludert etablering av mulig sammenheng mellom konsentrasjon av frie fettsyrer og insulinsensitivitet hos selvrapporterte friske ungdommer.

Nr.: 8030.00347
Prosjektleder: ASSAMI RÖSNER

Beskrivelse: Strain-imaging er analyser for regional og global deformasjon av hjertemuskelen under hjertesyklusen og blir brukt som tiltak for regional eller global redusert kontraktilitet av hjertekamrene. Målinger av strain og strain-rate blir ofte hindret av støy eller andre faktorer som forårsaker feil speckle-tracking. Artefakter påvirker resultatet av kliniske studier og tolkningen av individuell patologi. Peak-strain verdier reduseres ofte ved artefakter på lignende måte som patologiske strain-kurver. Målet er å utvikle presise artefaktdeteksjonssystemer. Tilstedeværelsen av artefakter vil bli definert ved vurdering av kurver, bildekvalitet, variasjoner av gjentatte automatiserte strain-målinger. Tilstedeværelse og fravær av artefakter definert av disse kriteriene vil bli brukt til overvåkte maskinlæringsalgoritmer. For dette formålet vil den maksimale mengden av strain-analyser bli inkludert i studien. Siden vi gjennomfører strain-målinger hos mange deltakere fra Tromsø7 brukes disse data videre for automatiserte strain-analyser.

Nr.: 8030.00348
Prosjektleder: EVANDRO FEI FANG

Beskrivelse: Med økende livslengde øker risikoen for utvikling av Alzheimers Sykdom. Ingen kurativ behandling finnes. Sykdommen synes påvirkbar av risikofaktornivå og tidlig påvisning er derfor viktig. Netthinnen er et bilde av hjernen som sees direkte gjennom linsen og gjenspeiler avleiring av amyloid i hjernen ved Alzheimer. Lav kostnad og enkel gjennomføring av noninvasiv fotografering av netthinnen kaldt retinafoto muliggjør bruk av retinafoto som screeningmetode, noe som i dag skjer som oppfølging av diabetespasienter mtp kartlegging av diabetes skade på netthinnen. Vi ønsker å videreutvikle retinafoto ved bruk av maskinlæringstolking av bildene for å påvise prekliniske tegn til utvikling av Alzheimer. Optic coherence tomography (OCT) er en høyoppløselig avbildning av netthinnen som i tillegg til retinafoto gir en 3 dimensjonal avbildning. I Tromsøstudien er det i 2008 tatt retinafoto av 3000 personer, 1000 av disse har også tatt OCT. Alle er screenet for kognitiv dysfunksjon, diabetes og følges opp mht Alzheimer utvikling.

Nr.: 8030.00349
Prosjektleder: TORUNN VARMDAL

Beskrivelse: Tromsøundersøkelsen har etablert et endepunktsregister ved hjelp av manuell gjennomgang av pasientjournaler ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Dødsårsaksregisteret for å identifisere insidente hjerteinfarkt- og hjerneslagtilfeller hos deltakerne. Endepunktsregisteret benyttes mye i forskning og øker nytteverdien av data som er samlet inn i Tromsøundersøkelsen. Manuell innsamling av endepunkter innebærer omfattende faglige vurderinger som sikrer høy datakvalitet (korrekthet) i endepunktsregisteret. Innsamlingsmetoden er imidlertid svært ressurskrevende. Studiens hovedmål er å undersøke om kobling mellom Tromsøundersøkelsen og nasjonale registerdata kan erstatte dagens manuelle innsamling til endepunktsregisteret. Vi ønsker derfor å validere korrekthet og kompletthet av hjerteinfarkt- og hjerneslagdiagnoser i Norsk pasientregister, Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister.

Nr.: 8030.00350
Prosjektleder: ALEXANDER HORSCH

Beskrivelse: Akselerometer data gir objektiv måling av fysisk aktivitet. Å finne ut når akselermoteret ikke er i bruk (non-wear) til forskjell for at det er ingen aktivitet, er viktig for å kunne bruke fysisk aktivitetsdata. I denne analysen vil vi bruke rådata fra akselerometre brukt i Tromsø 7 2015-16; fra akselerometeret ActiGraph (n=6333) og fra det kombinerte akselerometer- og enavlednings-elektrokardiogrammåleren Actiwave Cardio (n=698). Vi vil evaluere tre epoch-baserte non-wear algoritmer (basert på studier av henholdvis Hecht, Triano og Choi) og en rådataalgoritme (basert på studie av Hees). I tillegg vil vi gjøre sensitivitetsanalyser for å få innsikt i forholdet mellom algoritmenes hyperparametre og klassifikasjonsutførelse. Vi vil bruke maskinlæring for å lage et gullstandard datasett ved å kombinere to akselerometre og elektrokardiogrammålinger.

Nr.: 8030.00351
Prosjektleder: GEIR BERTELSEN

Beskrivelse: Diabetes retinopati er en vanlig komplikasjon forårsaket av diabetes og en av de vanligste årsakene til nedsatt syn i arbeidsfør alder. Vi vil undersøke forekomst (prevalens) og nye tilfeller (insidens) samt risikofaktorer for utvikling av diabetes retinopati basert på innsamlede data i den 6 og 7 Tromsøundersøkelsen (Tromsø øyestudie 1 og 2).

Nr.: 8030.00352
Prosjektleder: ÓLÖF ANNA STEINGRÍMSDÓTTIR

Beskrivelse: Detaljert informasjon om forekomst, insidens, alvorlighetsgrad og kostnader ved smertetilstander er fortsatt i stor grad manglende, både i Norge og internasjonalt. Delvis beror dette på at det har manglet gode verktøy for å kartlegge smerte. Det er et stort behov for å utvikle smerteregistreringsverktøy som forener god kvalitet, enkel tilgjengelighet, lav kostnad, verktøy som kan brukes både i klinikk og i forskning, og som tar kort tid å besvare. Dette prosjektet har som hovedhensikt å videreutvikle og validere et interaktivt digitalt verktøy som baserer seg på kroppskart samt oppfølgingsspørsmål om ulike aspekter ved smerte. Som et ledd i dette vil vi sammenligne survey data på smerte innsamlet med det interaktive verktøyet og med andre spørreskjemaer i Tromsøundersøkelsen.

Nr.: 8030.00354
Prosjektleder: SAMELINE GRIMSGAARD

Beskrivelse: Metabolsk syndrom betegner en ansamling av risikofaktorer for hjerte-karsykdom og diabetes. Forekomsten øker globalt og utviklingen knyttes til økningen i fedme og fysisk inaktivitet. Det er omdiskutert hvilke risikofaktorer, og hvilket nivå av risikofaktorene som definerer metabolsk syndrom. Den såkalte «Harmoniserte ATP-III-score», består av fem risikofaktorer (midjemål, triglyserider og HDL-kolesterol i blodet, blodtrykk og fastende blodsukker/diabetes type II), og det kreves høyt nivå av minst tre risikofaktorer for å få diagnosen metabolsk syndrom (ja/nei). Scoren har dårlig evne til å predikere sykdom og diskusjonen om risikofaktorenes betydning har fortsatt. En annen score, "Metabolic syndrome severity Z-score" kvantifiserer sykdomsrisiko og predikerer sykdom godt. Formålet med oppgaven er å bruke de to scoringsverktøyene til å beskrive forekomsten av metabolsk syndrom i den syvende Tromsøundersøkelsen, blant kvinner og menn, i 5-årige aldersgrupper og over ulike utdanningsnivå, og relatere funnene til forekomsten globalt.

Nr.: 8030.00355
Prosjektleder: CHRISTER ULLBRO

Beskrivelse: Molar incisor hypomineralisering (MIH) er definert som en hypomineralisering av en til fire første permanente molarer (FPMs), ofte assosiert med incisiver. Prevalensen av MIH i Nord-Norge er 13,9%, og etiologien ukjent. Kan vitamin D-mangel være assosiert med MIH? D-vitamin er forstått å ha en nøkkelrolle i dannelsen av emalje og dentin, samt regulering av kalsium- og fosformetabolisme og videre modning av emalje- og skjelett. I motsetning til emalje som er mineralisert i et begrenset tidsrom, remodelleres bein kontinuerlig gjennom livet. Bentetthet (BMD) kan derfor gi en pekepinn av pasientenes langsiktig 25(OH)D-eksponering, og derfor indirekte gi et bilde av vitamin D sin mulig innvirkning på emaljemineralisering. Alle deltakere med data tilgjengelig fra både MIH-studien og 25(OH)D- og BMD-målinger, vil bli inkludert i dette prosjektet. En uavhengig t-test vil bli brukt for å teste den statistiske forskjellen mellom MIH affiserte og ikke affiserte deltakere når det gjelder BMD og 25(OH)D i separate analyser.

Nr.: 8030.00356
Prosjektleder: LEIV ARNE ROSSELAND

Beskrivelse: Det autonome nervesystem regulerer blodtrykk og puls. Hjertefrekvensvariabilitet (HRV) og baroreflekssensitivitet (BRS) representerer mål på funksjonen og aktiviteten til det autonome nervesystem. Studier har vist at endret HRV og BRS kan være relatert til økt dødelighet, alvorlig hjerterytmeforstyrrelse, hjertesvikt, diabetes nevropati og kronisk smerte. I den sjette Tromsøundersøkelsen ble forsøkspersonene undersøkt med blodtrykk (BT) og puls mens de gjorde en isvannstest. Denne testen (cold pressor test) brukes i blodtrykks- og smerteforskning. Analyser av disse data kan brukes til å studere BT, puls, HRV og BRS og hvilken rolle det autonome nervesystem spiller i utvikling av ulike sykdommer og kronisk smerte. Vi forventer å kunne svare på om det er en sammenheng mellom BT/HRV/BRS og forekomst av hjerte-kar-endepunkter i de påfølgende 10 år.

Nr.: 8030.00357
Prosjektleder: NAPAT BOLSTAD

Beskrivelse: Osteoporose er et folkehelseproblem spesielt i Skandinavia. Sykdommen er uten symptomer i tidlige stadier, men framskredet sykdom kan føre til multimorbiditet og dødelighet, særlig på grunn av beinfrakturer. Identifisering av personer med risiko for osteoporose gir mulighet til å planlegge behandlingen bedre, og også begrense utviklingen av sykdommen og forlenge levetiden. Antall friske livsår vil øke ved å forebygge fremtidige brudd. Osteoporose kan diagnostiseres ved hjelp av beintetthetsskannere, men tilgangen til disse er begrenset i flere kommuner. Tannlegekontor med røntgenapparater er godt distribuert utover i landet, og dersom man kan bruke tannrøntgen til å identifisere pasienter med risiko for osteoporose, vil dette gi mulighet til å fange opp mange flere pasienter, og man får mer informasjon fra røntgenbilder som allerede er tatt. Det overordnede målet for dette prosjektet er å identifisere personer med risiko for osteoporose ved bruk av panoramarøntgenbilder.

Nr.: 8030.00358
Prosjektleder: JONAS JOHANSSON

Beskrivelse: I Norge har vi i likhet med mange andre land en aldrende befolkning. Siden aldring fører til en økt forekomst av ulike sykdommer, vil dette medføre at en økt andel av befolkingen vil ha aldersrelaterte helseproblemer i fremtiden. Vi trenger bedre forståelse av disse helseproblemer for å tilrettelegge prevensjonstiltak. Osteoporose (lav benmasse) og sarkopeni (muskeltap) er vanlige sykdommer i høyre alder. I de senere år har det også blitt definert noen «nye» tilstander hvor osteoporose og sarkopeni begge er tilstede. Når osteoporose og sarkopeni opptrer sammen brukes begrepet osteosarkopeni, som også er assosiert med økt risiko for fall, brudd og sykehusinnleggelse. Viktigheten av å se disse tilstandene i sammenheng styrkes også av ny kunnskap som viser samhandling mellom muskel og skjelett utover det rent mekaniske. Ved sameksistens av osteoporose og sarkopeni ved samtidig overvekt er begrepet osteosarkopenisk fedme introdusert. Disse ulike "profiler" på kroppssammensetning kan være sterkere koblet til helseproblemer enn hver enkelte tilstand. Målet med prosjektet er å bruke data fra Tromsøundersøkelsen til å utforske hvordan ulike kroppssammensetningsprofiler er assosiert med mål på fysisk funksjon. Videre er det ønskelig å se hvordan dette sammenfaller med allerede etablerte terskelverdier for osteoporose, sarkopeni, osteosarkopeni og osteosarkopenisk fedme.

Nr.: 8030.00359
Prosjektleder: MARIT WAASETH

Beskrivelse: Legemiddelinformasjon bedrer behandlingsetterlevelsen, og derigjennom behandlingseffekten. Ved å identifisere grupper med spesielt behov for legemiddelinformasjon, kan intervensjoner målrettes mot grupper med lav behandlingseffekt. Data fra den sjuende Tromsøundersøkelsen inkluderer legemiddelbrukeres mottatte informasjon fra lege og apotek, bruk av helseinformasjon fra internett og om nettinformasjonen gir behandlingsendringer hos bruker. Dette sammen med informasjon om demografi, helse, sykdom, livsstil, bruk av helsetjenester, helseangst mm. vil bidra til å besvare forskningsspørsmålene. Formålet med prosjektet er å: 1) Beskrive informasjonen som legemiddelbrukerne får fra lege/apotek, og relatere dette til bruk av internett som kilde til helseinformasjon. 2) Utforske mønstre i behov for legemiddelinformasjon og identifisere faktorer assosiert med informasjonsbehov, samt identifisere grupper med spesielt behov for slik informasjon. I tillegg til tradisjonell deskriptiv statistikk og regresjonsanalyse vil multivariate analyser bli brukt for å lete etter mønstre i datamaterialet, og derigjennom identifisere grupper (cluster) i populasjonen.

Nr.: 8030.00360
Prosjektleder: SWETA TIWARI

Beskrivelse: I Norge blir folk sunnere og lever lenger, hovedsakelig på grunn av bedre boligforhold, ernæring, inntekt og helsetjenester. Imidlertid er det sammenheng mellom sosial status og helseutfall. Forskjellen eksisterer basert på levestandard, utdanning, kosthold og inntekt. Ulike studier har funnet at risikofaktorforskjeller bidrar til forskjell i dødelighet og hjerte- og karsykdommer basert på sosial status. Undersøkelse av forskjellene av boligområder, nabolag, biologiske og psykososiale og økonomiske risikofaktorer og determinanter sammen, har ikke tidligere vært utført i Tromsøundersøkelsen. Dette prosjektet kan bidra til å planlegge forebyggende tiltak, gjennomføre helsestrategier og organisere ressurser basert på behov for ulike områder innen Tromsø. Studien vil baseres på data fra Tromsøundersøkelsen og statistisk sentralbyrå.

Nr.: 8030.00361
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Atrieflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse som øker i forekomst og kan medføre for tidlig død, hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertesvikt, i tillegg til nedsatt livskvalitet på grunn av plagsomme symptomer hos mange av pasientene. Om lag en tredjedel av pasientene har imidlertid ingen symptomer, eller uklare symptomer som ikke har ført dem til legen. Hos de fleste pasienter er det viktig å vite at man har en slik sykdom, fordi man da anbefales blodfortynnende behandling for å forebygge komplikasjoner av sykdommen. Dette prosjektets hovedmål er å finne en måte å oppdage atrieflimmer på hos personer som ikke har kjent atrieflimmer. Tromsøundersøkelsen skal bidra med risikofaktorer for atrieflimmer som allerede er godt utforsket, men også med nye risikofaktorer som man foreløpig ikke kjenner betydningen av, med hovedfokus på kostholdsvariabler.

Nr.: 8030.00362
Prosjektleder: LAILA ARNESDATTER HOPSTOCK

Beskrivelse: Kosthold og fysisk aktivitet er komplekse atferdsfaktorer. Både kosthold og fysisk aktivitet er sammensatt på den måten at de måler ulike aspekter og innad ofte er høyt korrelert med hverandre. På grunn av denne kompleksiteten er det behov for nye analytiske metoder for å studere kosthold og fysisk aktivitet. I dette prosjektet er hensikten å bruke såkalte multidimensjonale datareduserende metoder, som faktoranalyse/prinsipal komponentanalyser. Disse metodene kan gi ny innsikt i sammenhengen mellom kosthold og fysisk aktivitet. Vi vil bruke data matvaretendensskjema, spørreskjema og akselerometere fra deltakere i den syvende Tromsøundersøkelsen (2015-2016).

Nr.: 8030.00363
Prosjektleder: MAJA-LISA LØCHEN

Beskrivelse: Skiftarbeid er forbundet med økt risiko for flere hjerte- og karsykdommer, men det er ikke tidligere undersøkt om skiftarbeid kan øke risikoen for atrieflimmer (forkammerflimmer) i hjertet, også kalt hjerteflimmer. Tromsøundersøkelsen har data om skiftarbeid som vi ønsker å koble sammen med data om atrieflimmer. Vi vil studere om det finnes en økt risko for atrieflimmer hos skiftarbeidere og om en eventuell sammenheng er forskjellig hos kvinner og menn. Vi vil også undersøke hvilke faktorer som kan forklare en eventuell sammenheng mellom skiftarbeid og atrieflimmer. Denne kunnskapen kan bli viktig med tanke på å forebygge atrieflimmer.

Nr.: 8030.00364
Prosjektleder: HASSE MELBYE

Beskrivelse: I en fersk studie fra Tromsø 7 fant vi at bare 17.1% av deltakere mellom 40 og 84 år med hjertesvikt, påvist etter gjeldende retningslinjer, rapporterte at de hadde sykdommen. Dette tyder på hjertesvikt ofte går under radaren i norsk helsevesen. I en ny studie vil vi dykke dypere ned i dataene fra Tromsø 7 for å finne ut hvordan man kan identifisere hjertesvikt i relevante risikogrupper, slik som pasienter med høyt blodtrykk eller gjennomgått hjerteinfarkt. Vi vil finne ut i hvilken grad leger bør vektlegge kliniske funn som tung pust, unormale lyder fra hjerte og lunger og utvalgte blodprøver, når de skal anslå sannsynlighet for hjertesvikt. Vi vil også undersøke om sykehusinnleggelser og legebesøk foregående år har betydning for om diagnosen stilles. Vi vil fokusere på de vel 2000 deltakerne i Tromsø 7 som ble undersøkt med ekkokardiografi, og dermed kunne få stilt diagnosen hjertesvikt.

Nr.: 8040.00014
Prosjektleder: KAMILLA ROGNMO

Beskrivelse: Metodologiske utfordringer og motstridende funn i tidligere studier av fysisk aktivitet og depresjon nødvendiggjør mer høykvalitetsforskning på sammenhengen. Vi ønsker å undersøke om målemetodikk (objektive data vs. selvrapport) er av betydning for å oppdage en sammenheng over tid mellom fysisk aktivitet og depresjon blant ungdom. I tillegg vil vi undersøke risiko for depresjon i relasjon til spesifikke komponenter ved stillesittende atferd. Vi vil bruke data fra helseundersøkelsen Fit Futures 1 og 2, hvor 685 videregåendeelever deltok ved begge tidspunkter. Studien bestod av en helseundersøkelse, spørreskjema og objektivt målt fysisk aktivitet. På grunn av at denne studien har objektive mål på fysisk aktivitet vil resultatene bidra med mer sikker kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, stillesitting og depresjon enn tidligere studier, og vår studie vil tilføre viktig kunnskap til forskningsfeltet, som lett kan omsettes i praksis.

Nr.: 8060.00014
Prosjektleder: OLAV HELGE FØRDE

Beskrivelse: Dette prosjektet har som mål å skape økt innsikt i bruk av fysioterapi og kiropraktikk i en generell befolkning. Vi ønsker å se på sammenhenger mellom bruk av disse helsetjenestene og demografiske, sosioøkonomiske og helsemessige forhold. Vi planlegger å bruke spørreskjema fra den siste Tromsøundersøkelsen, Tromsø 6. Studiet tar sikte på å undersøke demografiske kjennetegn ved bruk av disse helsetjenestene. Vi tar også sikte på å se om det finnes systematiske forskjeller i bruk av disse tjenestene i forhold til sosioøkonomisk status, kontrollert for behov(helsetilstand). Prosjektet har et tverrsnittsdesign. Data vil bli analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk, chi – kvadrat test og regresjonsanalyser. Resultatene av prosjektet vil presenteres i min masteroppgave.

Nr.: 8060.00022
Prosjektleder: JOHAN GUSTAV BELLIKA

Beskrivelse: Den aldrende befolkningen skaper en bekymring om vi vil ha nok ressurser til nødvendige helsetjenester i fremtiden. Bør vi da bruke helsetjenesteressurser til å informere pasienter som kan finne etterspurt kunnskap via andre kanaler? Er det de bekymrede, men friske, som bruker slike ressurser, eller pasienter med god grunn for bekymring, som trenger informasjon fra en pålitelig kilde, vår helsetjeneste? Studiens forskningsspørsmål: Hvordan interagerer helsetilstand med bruk av e-helse og hvordan påvirker dette evnen til selvhjelp og forbruk av helsetjenester? Hvilke e-helse-tjenester bruker den generelle populasjonen for selvhjelp og hvilke effekter har dette? Påvirker bruk av e-helse-ressurser bruken av helsetjenester? Fører bruk av e-helse ressurser til forbedrede evner til selvhjelp i den generelle populasjonen?

Nr.: 8090.00007
Prosjektleder: ANJE HÖPER

Beskrivelse: Kulde er assosiert med mange ulike helseplager, deriblant økt forekomst av muskel- og skjelettsmerter. Det finnes få studier, så konklusjoner er vanskelige. Vi skal bruke data fra Tromsøundersøkelsen 6 og 7 og Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Vi skal beskrive hvilke helseplager ansatte som jobber i kalde omgivelser har. Det skal også sammenlignes om de som jobber i kalde omgivelser har mer muskel- og skjelettsmerter enn resten av befolkningen. Videre skal det undersøkes om eksponering for kalde omgivelser gjennom flere år fører til mer muskel- og skjelettsmerter. Den siste delen av prosjektet skal undersøke om de som jobber i kalde omgivelser har økt smertefølsomhet. Så vidt vi vet, vil dette prosjektet være det første som studerer kulde som eksponering over tid med hensyn til muskel- og skjelettsmerter og den første større studien angående arbeid i kulde og smertefølsomhet.

Nr.: 8490.00003
Prosjektleder: JAN ARE KOLSET JOHNSEN

Beskrivelse: Høy angst for tannbehandling kan resultere i en manglende evne til å oppsøke eller gjennomføre nødvendig tannbehandling som kan resultere i dårlig tannhelse, og en del rapporterer store fysiske og psykososiale konsekvenser. Selv om utvikling av tannbehandlingsangst avhenger av flere forhold så er det evidens for at den kan påvirkes av traumatiske opplevelser, som for eksempel smertefulle eller truende opplevelser i helsetjenesten, eller fysiske og/eller seksuelle overgrep. Prosjektet ønsker å beskrive utbredelsen av angst for tannbehandling i den voksne befolkningen i Tromsø. I tillegg så ønsker vi å finne ut om det er mer enn tilfeldige forskjeller mellom individer med høyt og lavt nivå av tannbehandlingsangst når det kommer til erfaringer med ulike traumatiske livshendelser, nivå av psykiske plager, bruk av tannhelsetjenester og selvrapportert oral helsedata. Denne typen kunnskap kan gjøre tannhelsetjenesten bedre i stand til å gi de som sliter med dette et godt tilbud.

Nr.: 8490.00004
Prosjektleder: KJERSTI DANIELSEN

Beskrivelse: Psoriasis er en vanlig kronisk hudsykdom med økende forekomst. Studier antyder at lave vitamin D nivåer kan være assosiert med økt risiko for psoriasis og forverring av psoriasis. Sammenhengene er kun i liten grad analysert i prospektive studier. Det er viktig å få bedre kunnskap om vitamin D sin betydning for psoriasis ettersom vitamin D nivå kan modifiseres og dermed kunne påvirke forekomst av psoriasissykdom og komorbiditeter som fedme, diabetes og hjertekarsykdom. I Tromsøundersøkelsen: Tromsø 4-6 foreligger både genetisk bestemt vitamin D status og serum nivå av vitamin D hos et stort antall menn og kvinner, samt selvrapporterte data for psoriasis. Vi vil bruke denne informasjonen til å studere om vitamin D relaterte gener og serum vitamin D er assosiert med prevalens og insidens av psoriasis og grad av psoriasissykdom.

Nr.: 9520.00003
Prosjektleder: PÅL ØIAN

Beskrivelse: Svangerskapsforgiftning karakteriseres ved høyt blodtrykk, og eggehvite i urinen. Det kan være en alvorlig komplikasjon til graviditet og rammer 3-4% av gravide. De kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning har noe større risiko for hjerte-karsykdommer senere i livet. Årsaken til svangerskapsforgiftning er ikke kjent, men denne svangerskapskomplikasjonen fører til forandringer i karveggen som blir mer følsom for stoffer som trekker blodkarene sammen og gir høyt blodtrykk. I denne studien ønsker vi å undersøke respons på smerteprovokasjon (kuldeprovokasjonstest) på blodtrykk, hjertefrekvens og smerteskår hos pasienter som har rapport å ha hatt svangerskapsforgiftning sammenlignet med dem som har hatt normale svangerskap.