SVF-6001 Samisk kulturkunnskap - 30 stp

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Emnet er et videreutdanningsemne på bachelornivå.

Målgruppen for studiet er alle som kommer i berøring med samiske spørsmål gjennom arbeid, studier, eller på annet vis. Studiet vil være relevant for lærere, helsearbeidere, journalister og offentlige ansatte som arbeider med samiske spørsmål eller i flerkulturelle kontekster.

Krav for opptak er generell studiekompetanse. Vurdering av realkompetanse kan erstatte kravet om generell studiekompetanse (gjelder søkere som er 25 år eller eldre i søknadsåret).

Søknadsfrist 1. juni 2010. Elektronisk søknad via Evu-web.

Studiet er tematisk delt inn i fem bolker som danner grunnlaget for undervisningen på de fem samlingene. På hver samling vil forelesere fra de ulike faggruppene presentere sine perspektiv på de fem temaene. Disse forskjellige tilnærmingene vil bli gjenstand for diskusjon der foreleserne er tilstede.

Del 1 Introduksjon - Forskningshistorie
I denne delen vil det bli gitt en forskningshistorisk bakgrunn til studiet av samisk historie og kultur og ulike forståelser og vitenskapsteoretiske tilnærminger vil bli drøftet. Første samlingen vil også benyttes til ekskursjoner slik at studentene kan bli kjent med samiske kulturminner.

Del 2 Sosial organisering, økonomi og bosetning
Emnet gir en oversikt over hovedtrekkene i former for sosial organisering, næringstilpasning, bosetning og befolkningsutvikling fra forhistorisk tid til i dag. Variasjonen i, og overgangen mellom ulike former for næringstilpasning blir også drøftet.

Del 3 Religion / kosmologi
Emnet behandler både førkristne samiske religionsformer, læstadianismen og andre sider ved samisk kosmologi.

Del 4 Rettighetsproblematikk / urfolk-perspektivet
Emnet skal gi et innblikk i samisk rettighetsproblematikk, både i historisk sammenheng og i et folkerettslig perspektiv. Videre vil den samiske situasjonen bli diskutert i forhold til internasjonale urfolksspørsmål.

Del 5 Etnisitet / identitet
Emnet behandler samisk etnisitet, forutsetninger for vedlikehold og endring av samisk identitet, og ulike uttrykk for samisk selvforståelse og interesseformulering.

Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse

Studenten skal ha:
- Fått en grunnleggende innføring i samisk kultur og samfunn i fortid og nåtid
- Ved hjelp av en samfunnsvitenskapelig tenkemåte, og flere faglige perspektiver ha fått en helhetlig forståelse av samisk kultur
- Ha oversikt over kulturell variasjon i de samiske samfunn, samenes relasjoner til nabofolk, og samisk tilknytning til urfolksproblematikk

Ferdigheter
- Kunne diskutere samisk samfunns- og kulturutvikling i et langtidsperspektiv på bakgrunn av historiske, arkeologiske og sosialantropologiske tilnærmingsmåter
- Ferdigheter i skriving av akademiske tekster

Norsk.

Studiet organiseres som et deltidsstudium over to semestre med til sammen fem samlinger. Samlingene vil gå over 2 eller 3 dager og blir lagt til fredag, lørdag, og noen ganger til søndag. Studiet har to samlinger i høstsemesteret, og tre samlinger i vårsemesteret. Vanligvis holdes tre av samlingene i Tromsø, mens to blir lagt til andre steder.

Som del av den ordinære undervisningen vil det også bli gitt veiledning i oppgaveskriving. Dessuten vil det bli benyttet medier som lysbilder, film og museumsutstillinger i undervisningen. Det vil også bli arrangert ekskursjoner til steder av spesiell interesse ved enkelte samlinger.

ARBEIDSKRAV
Deltakelse på 4 av 5 samlinger
Arbeidskravet må være godkjent for at studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet.

EKSAMEN
Eksamen består av mappevurdering. Dette innebærer at eksamen ses på som en kontinuerlig læringsprosess for den enkelte deltaker. Eksamen består av 2 individuelle skriftlige besvarelser, som leveres til fastsatte tidspunkt i løpet av studiet. Den første besvarelsen skal ha et omfang på ca. 3500 ord (10-12 sider), og den andre på inntil 7000 ord (18-20 sider). Besvarelsene skrives over oppgitt tekst. Innleveringsfristen er 4 uker etter utdeling av oppgavetekst.

Den første mappebesvarelsen vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Etter det gis det en obligatorisk tilbakemelding i form av en samtale med faglærer. Dersom besvarelsen ikke godkjennes i første runde, gis det mulighet til å forbedre den innen en bestemt tidsfrist (4 uker). Kun besvarelser som er godkjent kan inngå i en samlet mappeeksamen. Den samlede mappen på 2 besvarelser leveres på gitt dato i slutten av semesteret. Endelig karakter gis etter samlet vurdering.

Ved eksamen benyttes karakterskala som går fra A til F, der A er den beste karakteren og E den dårligste. Kandidater som får F har ikke bestått eksamen.

KONTINUASJONSEKSAMEN
Dersom mappen med de to skriftlige besvarelsene samlet ikke kan vurderes til bestått, vil det være mulig å kontinuere ved å fremstille seg til ny eksamen.
Kontinuasjonseksamen gjennomføres ved at det leveres inn en ny oppgavebesvarelse, som vurderes sammen med den beståtte besvarelsen (hele mappen sensureres på nytt). Kontinuasjonseksamen avholdes ved begynnelsen av det nye semesteret etter siste ordinære eksamen jf § 21 i forskriftene for eksamener ved Universitetet i Tromsø.

SKS-100 Semesteremne i samisk kulturkunnskap 30 stp
SVF-6011 Samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område 5 stp

Pensum er på ca 1800 sider. Lohkanmearri lea 1800 siiddu.

PENSUM HØST 2010 OG VÅR 2011

DEL 1. INTRODUKSJON - FORSKNINGSHISTORIE
1. OASSI. Álggaheapmi - Dutkanhistorjá
Hansen, L. I. og Olsen, B. 2004. Samenes historie fram til 1750. Cappelen akademisk forlag, Oslo, kap. 1 9 sider

Minde, Henry 1994: Samenes historie som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 18. LOS-sentret, Bergen. 40 sider.

TRYKT I KOMPENDIUM DEL I:
Evjen, Bjørg 2004: Samene sin plass i nordnorsk lokalhistorie, i Speculum Boreale No 4, Skriftserie fra Institutt for historie, Tromsø. 1 5 sider.
Evjen, Bjørg 2000: "Kort og langskaller: Fysisk-antropologisk forskning på samer, kvener og nordmenn", Heimen, 2000: 4, s. 273-292. 20 sider
Hansen, Lars Ivar og Niemi, Einar: "Samisk forskning ved et tidsskifte: Jens Andreas Friis og lappologien - vitenskap og politikk" i: Eli Seglen (red.): Vitenskap, teknologi og samfunn. En innføring i vitenskapenes teori og praksis, Oslo 2001, s. 350-377. 27 sider.
Minde, Henry 1991: ""Ei politisk handling i normal tyding av ordet"? Samerettsforskningen i et hundreår", i Historisk tidsskrift 1991:4, s. 539-565. 25 sider.
Salvesen, Helge 1984: "Tendenser i den historiske sameforskning - med særlig vekt på politikk og forskning", i: Scandia 1984, s. 21-52 30 sider.
Schanche, A. og B Olsen, 1983: Var de alle nordmenn? En etnopolitisk kritikk av norsk arkeologi. Kontaktstensil 1983:22-23. s. 115-146. 32 sider.
Thuen, Trond (2003: Samiske studier - en oversikt og noen problemstillinger. I Rugkåsa, Marianne og Kari Trædal Thorsen (red.), Nære steder, nye rom. Utfordringer i antropologiske studier i Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk. 55 sider

Del 1 til sammen: 253 sider

DEL 2. SOSIAL ORGANISERING, ØKONOMI OG BOSETNING
2. OASSI. Sosiála organiseren, ekonomiija ja ássan
Bjørklund, Ivar 1999 (red.): Norsk ressursforvaltning og samiske rettighetsforhold. Ad Notam Gyldendal. Følgende artikler:
Ivar Bjørklund: "Den nasjonale integrasjon av det samiske reindriftssamfunn", s. 52-65. 14 sider
Ragnar Nilsen. "Næringstilpasninger og ressursbruk i samiske fjordstrøk", s. 89-105. 16 sider

Hansen, L. I. og Olsen, B. 2004. Samenes historie fram til 1750. Cappelen akademisk forlag, Oslo, kap 3 (sidene 58-109, 131-141), kap. 4 (s. 150-233) og kap. 5 (s. 234-261) totalt 201 sider

TRYKT I KOMPENDIUM DEL II:
Andersen, Oddmund (2008): "Reindriftens oppkomst i Nordre Nordland", i Evjen, Bjørg og Hansen, Lars Ivar (red.) (2008): Nordlands kulturelle mangfold. Oslo: Pax forlag A/S (Kap. 4, s. 113-148). 35 sider.
Bjørklund, Ivar. 2003: "Sedvaner og "tradisjon" i det kystsamiske samfunn - et eksempel fra Spildra", i M.A.Hauan, H. A. Wold, L. Aarekol og H.D. Bratrein (red.) Karlsøy og verden utenfor: kulturhistoriske perspektiver på nordnorske steder. Festskrift til Håvard Dahl Bratrein. Tromsø museums skrifter 30, s. 53-62. 10 sider.
Bratrein, Håvard Dahl 1984: "Fra samisk "overhøyhet" til norsk i Troms len på 14/1500-tallet", i: Acta Borealia vol 1 (2): s. 25-44. 20 sider.
Eidheim, Harald 1971: Aspects of the lappish minority situation. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. "Lappish guest relationships under conditions of cultural change". 12 sider.
Fjellheim, Sverre. 2007: "Samer i Sør-Trøndelag og Hedmark i førhistorisk tid", i NOU 2007:14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms. (Del II s. 38-72) 37 s.
Grydeland, Svend Erik. 1997: Den sjøsamiske bosetting i Kvænangen fra seinmiddelalder til ny tid. Kap.2: Samfunnet etter 1750. og Kap.3:Det første skrittet mot samfunnet før 1600. Institutt for samfunnsvitenskap, UiTø. Stensilserie B nr. 41. 34 sider.
Lehtola, Veli-Pekka. 2002: The Saami siida and the Nordic states from the Middle Ages to the beginning of the 1900s, i: Karppi, Kristiina og Eriksson, Johan (red): Conflict and Cooperation in the North. Forskningsprogrammet Kuturgräns Norr (2002). 15 sider.
Lie, Einar, Hege Roll-Hansen og Siri Boquist 2001: "Faktisk talt: Statistikkens historie i Norge", underkapitlene "Tellingen av de etniske minoritetene" og "Den sikkerhetspolitiske begrunnelsen for tellingene av samer og kvæner", s. 134-152. Oslo, Universitetsforlaget. 19 sider
Solem, Erik 1970: Lappiske rettsstudier, Universitetsforlaget 1970 (1933), Kap. "Sii'dâ-ordning", s. 79-106. 27 sider
Tegengren, Helmer: En utdöd lappkultur i Kemi lappmark. Acta Academiae Åboensis Humaniora XIX,4. Åbo 1952, s. 5-42. 37 sider
Vorren, Ørnulf 1980: "Samisk bosetning på Nordkalotten: Areal-disponering i historisk-økonogisk belysning", i: Nord-skandinaviens historia i tvär-vetenskaplig belysning, Umeå. 16 sider

Del 2 til sammen: 463 sider.

DEL 3. RELIGION/KOSMILOGI
3. OASSI. Osku/kosmologiija
Hansen, L. I. og Olsen, B. 2004. Samenes historie fram til 1750. Cappelen akademisk forlag, Oslo. Bokstekster om samisk religion (s. 97-99, 119-121, 128-129, 224-226, 228-231, 347-349, 351-353; totalt 19 s), samt kap.3 (s. 116-131) og kap. 4 (s. 315-350) 66 sider
Mebius, Hans. 2003. Bissie. Studier i samisk religionshistoria. Jengel - Forlaget för Jemtlandica, Östersund. Samernas religion - en introduktion (11-20), Den samiske världsbilden (63-93), Offeret i samisk religion och sentida tradition (s. 133-161). 68 sider
Ottar 1997 nr 4: "Noaider og trommer" 45 sider.

TRYKT I KOMPENDIUM DEL III:
Bjørklund, Ivar 1992: "The Anatomy of a Millenarian Movement: Some Organizational Conditions for the Sami Revolt in Guovdageaidnu 1852" Acta Borealia, vol. 9. s. 37-47. 11 sider.
Bjørklund, Ivar 1985: Fjordfolket i Kvænangen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 11: "Den læstadianske vekkelse", s.289-322. 33 sider.
Graff, Ola; og Gaski, Harald 1994: "Joik har større kraft enn krutt", i Drivenes, Hauan & Wold (red): Nordnorsk Kulturhistorie, bd. 2, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s 404-413. 8 sider
Kraft, Siv Ellen 2004: "Et hellig fjell blir til - Om samer, OL og arktisk magi"i Nytt Norsk Tidsskrift nr ¾, 2004.

12 sider.
Kristiansen, Roald E. 1998: "Læstadianisme som religion for kvenene" i: Kvenenes historie og kultur. Nord-Troms Historielag: Seminarrapport. S.155-166. 11 sider.
Minde, Henry 1997: "Læstadianisme - samisk religion for et samisk samfunn?" i: Finstad, B.P. m.fl. (red.): Stat, religion, etnisitet. Senter for samiske studier, Skriftserie nr.4, s. 165-188. 23 sider.
Myrvoll, Marit 2000: "...de underjordiska tåla icke korsteknet..." - om tro på og råd mot de underjordiske i Bårjås, populærvitenskapelig tidsskrift fra Árran - lulesamisk senter. 9 sider.
Schanche, A. 1994: "Samiske urbegravelser", i: Festskrift til Ørnulf Vorren. Tromsø Museum Skrifter XXV, s. 75-89 14 sider.
Zorgdrager, Nellejet 2000: "Læstadius og Kautokeino-opprøret". I Ø. Nordervall og S. Nesset: Vekkelse og vitenskap. Lars Levi Læstadius 200 år. Tromsø. Ravnetrykk. S.187-207. 21 sider

Del 3 til sammen: 321 sider.

DEL 4. RETTIGHETSPROBLEMATIKK/URFOLK-PERSPEKTIVET
4. OASSI. Vuoigatvuoðat/eamiálbmotgeah_astat

Bjerkli, B.2004: "Svartskogen i Manndalen - samisk sedvanemessig bruk og forvaltning". Nord Troms museum skrifter, nr. 1/2004. 27 sider
Bjørklund, Ivar 1999 (red.): Norsk ressursforvaltning og samiske rettighetsforhold. Ad Notam Gyldendal. Følgende artikler:
Ivar Bjørklund: "Når ressursene blir allmenning", s. 15-28. 14 sider
Ivar Bjørklund og Harald Eidheim: "Om reinmerker - kulturelle sammenhenger og norsk jus i Sápmi", 15 sider
Lina Gaski: "Ressurser og rettigheter sett i et lokalsamfunns perspektiv", s. 130-142., 12 sider

Eidheim, Harald (red.) 1999: Samer og nordmenn, Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Følgende artikler:

Otto Jebens: "Samenes rett til land og vann i Indre Finnmark", s. 39-59. 21 sider
Henry Minde: " Mot rasediskriminering, for urfolksrettigheter - to sider av samme sak? Et historisk perspektiv på samiske rettsspørsmål" s. 61-78. 18 sider.
Einar Niemi: "Østsamene - urfolk og grenseminoritet" s. 97-115 19 sider.
Steinar Pedersen: "Statens eiendomsrett til grunnen i Finnmark - en del av den interne "kolonihistorie", s. 15 -38., 24 sider.
Hansen, L. I. og Olsen, B. 2004. Samenes historie fram til 1750. Cappelen akademisk forlag, Oslo, kap. 5 (s. 261-315) 54 sider
Henriksen, John B. 1999: Saami Parliamentary Co-operation. Nordic Sami Institute/Iwgia Document No.93 (s.15-62), 47 sider

TRYKT I KOMPENDIUM DEL IV:
Lantto, Patrik og Mørkenstam, Ulf: Sami Rights and Sami Challenges. The modernization process and the Swedish Sami movement, 1886-2006. I: Scandinavian Journal of History, Volume 33, Issue 1 2008, pages 26 - 51. 25 sider.
Nyyssönen, Jukka (2009). De finska samernas etnopolitiska mobilisering inom statliga ramar, i: Fredens konsekvenser. Samhällsförändringar i norr efter 1809 (Studier i norra Europas historia 7). (ed. Lars. Elenius et al.). Luleå: Luleå tekniska universitet. 9 sider.
Ot.prp. nr. 53 (2002-2003): Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven).
Følgende deler:
Underkapittel 3.2: "Lovverket om statens eiendomsrett i Finnmark og grunnforvaltningen". s. 43-46. 4 sider
Kap. 5: Folkerett. s.75-91
17 sider
Ravna, Øyvind 2005: "Retten til jorden i Finnmark, samenes rettigheter og forslaget til Finnmarkslov, i: Kritisk juss 2005:2". Bergen, Fagbokforlaget (s. 200-211). 12 sider
St.meld. nr.41 (1996-97): Om norsk samepolitikk. Kap. 2: Det prinsipielle grunnlaget for norsk samepolitikk. (s.9-12). 4 sider.
Tønnesen, Sverre 1977: "Om retten til jorden i Finnmark", i: Bergsland, Knut (red.): Samenes og sameområdenes rettslige stilling historisk belyst. Oslo, Universitetsforlaget. S.124-144 20 sider.
Ween, Gro 2005: "Inför Lif eller Död? Om kulturell kontinuitet og et sørsamisk verdensbilde". Side 12-34. I: Diedut nr 5/2000. 22 sider.

Del 4 til sammen: 351 sider

DEL 5. Etnisitet - identitet ETNISITET - IDENTITET
5. OASSI. _earddala¿vuohta - identitehta

Bjerkli, Bjørn og Per Selle 2003: Samer, makt og demokrati. Sametinget og den nye samiske offentligheten. Oslo. Gyldendal Akademisk.
Følgende artikler:
Henry Minde: "Urfolksoffensiv, folkerettsfokus og styringskrise: Kampen for en ny samepolitikk 1960-1990. kap. 3, s. 87-123. 37 s.
Vigdis Stordahl: "Sametinget - kvinner begrenset adgang? kap. 8, s. 219 - 245. 27 s.
Svanhild Andersen: "Samisk tilhørighet i kyst- og fjordområder." kap 9, s. 246-264. 19 s.
Thuen Trond: "Lokale diskurser om det samiske". S. 265-290. 25 s.
Hansen, L. I. og Olsen, B. 2004. Samenes historie fram til 1750. Cappelen akademisk forlag, Oslo, kap. 2 (s. 18-45) 27 sider
Stordahl, Vigdis 1996: Same i den moderne verden. Davvi Girji O.S. Kap. 5 "Hvordan være same i Sapmi?" (50 s.) og kap 6. "Endring og kontinuitet i Karasjok-samfunnet sett i forhold til identitet og selvforståelse" (10s.), 60 sider.

TRYKT I KOMPENDIUM DEL V:
Bjerkli, Bjørn 2000: "Konfliktunnvikelse eller konfrontasjon i sjøsamiske samfunn? Om forming av lokale etos". I Stein R. Mathisen (red.): Kulturens materialisering: identitet og uttrykk. Kulturstudier nr. 13, Høyskoleforlaget. 23 sider.
Bjørklund, Ivar 1986: "Hvordan nordmenn ble flere og samer færre", i Erke, Reidar og Høgmo, Asle (red.): Identitet og livsutfoldelse, Universitetsforlaget, s. 67-73. 6 sider.
Eidheim, Harald 1971: Aspects of the lappish minority situation. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. "When ethnic identity is a social stigma", s. 50-67. 18 sider.
Eriksen, Knut Einar; og Niemi, Einar 1981: Den finske fare. Universitetsforlaget. Kap. "Avslutning". S. 317-351 34 sider.
Gaski, Lina 2000: Kap. 6. Supersamer og andre samer; to ulike historier om identitetsforvaltning s. 64-75 og kap. 8 Om autentisitet og den tapte uskyld. s. 91-99. I: Diedut nr 5/2000. 19 sider.
Hovland, Arild 1996: Moderne urfolk. Samisk ungdom i bevegelse. Oslo: Cappelen. Kap. 8 "Moderne urfolk". S. 204-233. 29 sider.
Høgmo, Asle 1986: "Det tredje alternativ. Barns læring av identitetsforvaltning i samisk-norske samfunn preget av identitetsskifte", Tidsskrift for Samfunnsforskning, Vol. 27, s. 395-416. 21 sider.
Jernsletten, Regnor 1997: "Reindrift, samevenner og samisk etnopolitikk i Norden 1945-1975", i: Finstad (m.fl., red.): Stat, religion, etnisitet. Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø. Skriftserie nr. 4. s. 277-300. 24 sider.
Olsen, Bjørnar 1999: "Bilder fra fortida? Representasjoner av samisk kultur i samiske museer", i Nordisk museologi, 2000 nr 2, s 13-30. 17 sider
Schanche, Audhild 1993: "Kulturminner, identitet og etnisitet" i: Dugnad vol. 19, nr.4, 55-64 11 sider

Del 5 til sammen: 397 sider

Pensum totalt: 1785 sider