Sjømat - Fiskeri- og havbruksvitenskap - bachelor

Bachelorstudiet omfatter 180 studiepoeng fordelt på 6 semestre, og normert studieprogresjon er 30 studiepoeng per semester.

I vårt nyutviklede bachelorstudium kan studentene, etter de tre første semestrene som er felles for alle, velge mellom fire ulike studieretninger:

• Sjømatvitenskap
• Havbruksvitenskap
• Ressursforvaltning
• Marked og ledelse

Det betyr at 20 studiepoeng, i både 4,5 og 6 semester (tilsammen 60 studiepoeng) er avhengig av hvilken studieretning studenten velger. Så, studiets obligatoriske fellesdel utgjør 120 studiepoeng, mens studieretningsdelen utgjør 60 studiepoeng.
Studieprogrammet inneholder både biologiske, samfunnsvitenskapelige, økonomiske og teknologiske fag.

Allerede etter noen uker på studiet drar vi på tokt til Balsfjord med forskningsskip for å samle inn biologisk materiale, og senere drar vi kanskje også til Lofoten for å lære mer om bestandsmålinger.

Studiet skiller seg fra mange andre universitetsstudier ved at det er tverrfaglig og at det finnes ulike studieretninger allerede på bachelornivå. I noen semester vil de ulike emnene gripe inn i hverandre faglig og undervisningsmessig, og det benyttes forskjellig undervisningsmetoder som forelesninger, seminarer, kollokvier, tokt og laboratoriearbeid.

Basisferdigheter gjennom innføringskurs, samt en bred introduksjon i ulike faglige tilnærminger, skal gi studentene:

• faglige og tekniske ferdigheter som skal kunne anvendes til å utføre konkrete oppgaver innenfor forvaltning, havbruk, sjømatproduksjon, marked og ledelse
• mulighet til fordypning innen et utvalg av profileringsretninger

Ved sluttført studium skal studentene ha:

• grunnleggende kunnskap om naturgrunnlaget og naturgitte prosesser
• kunnskap om de marine næringene og deres utviklingsmuligheter
• en bred innsikt i hvilke biologiske, teknologiske og samfunnsmessige, herunder, kulturelle, økonomiske og politiske rammebetingelser, norsk fiskeri og havbruksnæring arbeider under
• en god forståelse av hvordan fiskeri- og havbruksnæringen er organisert, og hvilke prinsipper og institusjonelle rammeverk næringsutøvelse, utvikling og forvaltning foregår innenfor - og betydningen av disse

Uteksaminerte studenter skal i tillegg kunne:

• identifisere, analysere og forklare faglige problemer og utfordringer innenfor de områdene der de har sin fordypning

gjennomføre generelle masteremner innenfor den valgte studieretningen, samt at de skal kunne være kvalifisert for opptak til mastergradsprogrammet i fiskeri- og havbruksvitenskap

I emnene som inngår i studieprogrammet benyttes forskjellig undervisningsmetoder som forelesninger, seminarer, kollokvier, laboratoriearbeid, felt og tokt. I noen semester vil emnene gripe inn i hverandre faglig og undervisningsmessig. Mye av undervisningen i realfag som biokjemi, mikrobiologi, fiskens biologi og fiskerikjemi skjer i universitetets moderne laboratorier. Detaljene i undervisningsopplegget, og faglig innhold for hvert enkelt emne, er beskrevet i emnebeskrivelsene.

I studieprogrammet inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Noen av emnene kan ha arbeidskrav før man kan framstille seg til eksamen. Det kan være obligatoriske laboratorierapporter, ekskursjon- og toktrapporter, og/eller obligatorisk oppmøte på seminarundervisning.

Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men enkelte emner kan ha hele, eller deler av, undervisningen på engelsk. Pensum er både på norsk og engelsk slik at studentene blir kjent med både norsk og engelsk fagspråk. Eksamen kan besvares på norsk på alle emner - også de som er gitt på engelsk. Opplysninger om undervisnings- og eksamensspråk er for øvrig oppgitt i emnebeskrivelsene.

Studentene kan dra til utlandet og ta en fagkombinasjon i fjerde, femte og/eller sjette semester (maksimalt to semester) som skal godkjennes av NFH. I godkjenningen vil vi etterstrebe at emnene utgjør en faglig enhet. Også ved utenlandsopphold må studenter som sikter seg inn på en master i fiskeri- og havbruksvitenskap tilfredsstille kravet til faglig fordypning i bachelorgraden - og her vil vi se på faglig helhet og ikke emne-for-emne innpassing.

Mulige utvekslingsavtaler:

• Simon Frasier University - Canada
• Universidade do Algarve - Portugal
• University of Tasmania - Australia
• samt alle andre utvekslingsavtaler som UiT har gjennom Erasmus, Nordlys og bilaterale avtaler med Russland etc.

Utenlandsopphold kan også tas som Internship.

Har du teft for entreprenørskap?
Hvis ja, anbefales et opphold på Grunderskolen mellom bachelor og mastergraden.

Et av hovedformålene med studiet er å gi kandidatene en bred utdanning med sikte på jobb i norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring. Siden starten i 1972 har omlag 600 fiskerikandidater blitt uteksaminert fra Norges fiskerihøgskole. Disse er spredt over hele Norge og verden forøvrig - fra Japan i sørøst til Grønland i nordvest. De jobber fiskeri- og havbruksrelatert med produksjon, salg, ressursforvaltning, markedsføring, administrasjon, produktutvikling og forskning, men også innenfor et vidt spekter av virksomheter utenfor de tradisjonelle næringene. Mulighetene for en meget relevant jobb, med gode utviklingsmuligheter, øker ved å bygge på bachelorgraden med en toårig mastergrad.
Se oversikten over hvor de siste årenes kull av fiskerikandidater fikk sin første jobb.

Bachelorstudiet kvalifiserer for opptak til mastergradsprogrammet i Fiskeri- og havbruksvitenskap. Studenter som bygger på bachelorgraden med en mastergrad får rett til å kalle seg Fiskerikandidat - en kjent tittel innen norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring.

Studentarrangementer
Hvert år i februar arrangeres student- og næringslivskonferansen Håp i Havet ved UiT. Her møtes studenter, forskere, næringsliv og bedrifter til seminar, foredrag og nettverksbygging.