Filosofi - master
Studiet bygger på bachelorgraden i filosofi, det er allmenndanande samtidig som krava til refleksjonsnivå er høgare. Studenten sin evne til å analysere, argumentere, sjå problem frå ulike vinklar, gripe samanhengar og uttrykke seg klart og presist vert oppøvde. Studiet gir kunnskap og verktøy til å arbeide med grunnleggande filosofiske tema og forstå betydninga og konsekvensane av ulike grunntilnærmingar til filosofiske spørsmål. I studiet inngår jamvel ei fordjuping i eitt eller fleire tidsaktuelle tema.
Fakta
| Varighet: | 2 År |
| Studiepoeng: | 120 |
| Gradsnavn: | Master i filosofi |
| Opptakskrav: | Bachelorgrad eller tilsvarende i filosofi |
| Søknadsfrist: | 15. april/1. november |
| Søknadskode: | 9273 |
Snarveier
Beskrivelse av studiet
Oppbygging av studiet
Hva lærer du?
Opptakskrav
Undervisning og eksamen
Undervisnings- og eksamensspråk
Utveksling
Jobbmuligheter
Videre studier
Studieplan
Beskrivelse av studiet
Oppbygging av studiet:
Mastergradsprogrammet i filosofi er bygd opp av tre obligatoriske emne på 20 studiepoeng, filosofiens natur, filosofi og samtidsaktuelle tema og sjølvvalt emne, og ei masteroppgåve på 60 studiepoeng.
Progresjon i studiet:
Vi rår studentane til å arbeide med oppgåva parallelt med at dei tar dei obligatoriske emna dei tre første semestera og konsentrerer seg heilt om oppgåva det siste semesteret. Arbeidet med oppgåva bør ein kome i gang med i samarbeid med rettleiaren alt frå første semester. I dette semesteret tar ein difor Sjølvvalt emne.
Mastergradsprogrammet i filosofi er bygd opp av tre obligatoriske emne på 20 studiepoeng, filosofiens natur, filosofi og samtidsaktuelle tema og sjølvvalt emne, og ei masteroppgåve på 60 studiepoeng.
Progresjon i studiet:
Vi rår studentane til å arbeide med oppgåva parallelt med at dei tar dei obligatoriske emna dei tre første semestera og konsentrerer seg heilt om oppgåva det siste semesteret. Arbeidet med oppgåva bør ein kome i gang med i samarbeid med rettleiaren alt frå første semester. I dette semesteret tar ein difor Sjølvvalt emne.
Oppbygging av studiet
| Semester | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | |||
| 1. sem (høst) | ||||||
| 2. sem (vår) | ||||||
| 3.sem (høst) | ||||||
| 4. sem (vår) | ||||||
Hva lærer du?
Etter fullført studium og oppnådd grad skal studentane ha desse læringsresultata:
Kunnskapar og forståing:
- Kunnskap innan og om dei klassiske og sentrale moderne områda i filosofien.
- Forståing av komplekse fenomen i samtida, som til dømes ytringsfridomen sin betydning og grenser eller grunnlaget for rettvis fordeling av rettar og gode.
- Høgt refleksjonsnivå og ei sjølvstendig og sjølvkritisk haldning til filosofiske problem og freistnader på problemløysing.
Ferdigheiter:
- Sjølvstendig og sjølvkritisk haldning til tekstmateriale og filosofiske framstillingar av problemområde.
- Kunne vurdere ulike sider ved filosofiske teoriar slik at det kan tene som grunnlag for vidare arbeid med filosofiske problem på eit vitskapeleg nivå.
- Kunne undervise i filosofi på eit elementært nivå, dvs. til examen philosophicum, examen facultatum og i vidaregåande skule.
Kompetanse:
- Grundige og omfangsrike fagkunnskapar innafor filosofifaget som ein kan gjere bruk av i møtet med andre fag og emne.
- Arbeide sjølvstendig, analytisk og kritisk med filosofiske emne og sette desse inn i større samanhengar og problemkompleks, også i forhold til andre fagområde.
- Evne til å kunne formidle fagleg innhald både munnleg og skriftleg på eit høgt fagleg og språkleg nivå.
Opptakskrav
For opptak til masterstudiet i filosofi krev ein avlagd bachelorgrad med ei fordjuping på minimum 80 studiepoeng i filosofi eller tilsvarande. Fordjupinga skal ha ein gitt studieprogresjon. Det blir sett eit fagleg minstekrav for opptak på karakteren C, som blir rekna ut frå eit gjennomsnitt av karakterane i fordjupingsemna.
Undervisning og eksamen
Undervisningsformer:
Undervisninga blir gitt i form av førelesingar og seminar. I større grad enn ved bachelorstudiet forventar ein aktiv deltaking frå studentane.
Eksamen og vurdering:
Eksamen består hovudsakleg av heimeeksamen. Ved mastergradseksamen vil det òg vere munnleg eksamen.
Undervisninga blir gitt i form av førelesingar og seminar. I større grad enn ved bachelorstudiet forventar ein aktiv deltaking frå studentane.
Eksamen og vurdering:
Eksamen består hovudsakleg av heimeeksamen. Ved mastergradseksamen vil det òg vere munnleg eksamen.
Utveksling
Masteroppgåva må ein ta ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, men ein kan ta filosofiemne ved samarbeidsuniversiteta til instituttet. Instituttet tilrår at ein tar utanlandsopphald tidleg i studiet. Godkjenning av utanlandsstudie skjer etter søknad.
Jobbmuligheter
Studiet kvalifiserer for arbeidsoppgåver som set krav til refleksjon og analytisk tenking, arbeid med å formulere føresetnader og trekke konsekvensar, sjå problem og moglege løysingar, evne til å orientere seg kritisk og sjølvstendig, og som inneber skriftleg framstilling av kompliserte grunngjevings- og årsaks- og verknadssamanhengar. Slik kompetanse har også overføringsverdi i forhold til andre felt.
Desse kvalifikasjonane vil gjere ein eigna for arbeid innafor kultur og samfunnsliv, arbeid ved museum, bibliotek, forlag, i statleg og kommunal forvaltning, privat næringsliv, utgreiingsarbeid og undervisning.
Med mastergrad i filosofi i kombinasjon med andre undervisningsfag på bachelornivå er ein formelt kvalifisert for undervisning i vidaregåande skule.
Lektorutdanning:
Dersom ein har bachelorgrad med eit skulefag i tillegg til filosofi, som grunnlag for mastergraden, vil ein med mastergrad etter å ha tatt praktisk-pedagogisk utdanning heiltid eller deltid (60 stp.), bli lektor i filosofi med eitt fag i tillegg.
Desse kvalifikasjonane vil gjere ein eigna for arbeid innafor kultur og samfunnsliv, arbeid ved museum, bibliotek, forlag, i statleg og kommunal forvaltning, privat næringsliv, utgreiingsarbeid og undervisning.
Med mastergrad i filosofi i kombinasjon med andre undervisningsfag på bachelornivå er ein formelt kvalifisert for undervisning i vidaregåande skule.
Lektorutdanning:
Dersom ein har bachelorgrad med eit skulefag i tillegg til filosofi, som grunnlag for mastergraden, vil ein med mastergrad etter å ha tatt praktisk-pedagogisk utdanning heiltid eller deltid (60 stp.), bli lektor i filosofi med eitt fag i tillegg.
Videre studier
Under gitte karakterkrav kvalifiserer ein mastergrad i filosofi for opptak til ph.d.- programmet i filosofi og eventuelt andre fag.
Husk søknadsfrist 15. april/1. november
Kontakt
Relaterte yrker
AdjunktForsker
Informasjonskonsulent
Journalist
Lektor
Lærer
Redaktør
Stipendiat
Tekstforfatter