Kunstvitenskap - bachelor

Studiet er både historisk og tematisk. Du får en innføring i antikkens kunst, greske vasemalerier, skulpturer og templer fram til romerske keiserfora, monumenter, helligdommer, by- og forsvarsanlegg. Du lærer om middelalderens kirkebygg, om ikoner og andre religiøse gjenstander, og om kunsten fra renessansen til vår tid. Fra og med middelalderen legges det også vekt på kunsthistorien i Norge, Norden, nordområdene og Sápmi. Du får dessuten innblikk i institusjonaliseringen av kunstlivet som del av samfunnslivet (så som museet, akademiet, juryen, utstillingen, kunstkritikken, stipendet, kunstmarkedet, osv.), og utviklingen av kunsthistorie som et akademisk fag i moderne tid.

Faget kunstvitenskap og kunsthistorie har i nyere tid blitt svært omfattende. Det handler ikke lenger bare om det skjønne og vakre, om stilepoker og finkultur. Det nye kunstbegrepet inkluderer nye media og teknologier som fotografi, video, populærkultur, digitale medier, performance/situasjonskunst, readymades, multimediale uttrykk og et utall nye materialer og teknikker. Faget kan ikke lenger avgrenses geografisk til det sentrale Europa, og heller ikke sosialt til samfunnets eliter.

På bachelorstudiet vil du lære om ulike forståelser av kunst, om begreper som visuell kultur, estetikk, kolonialisme-postkolonialisme, urfolk, om kunst og kjønn og behovet for tverrfaglige tilnærminger. Du vil også få innføring i fagtermer og fagets grunnleggende metoder og tenkemåter. Det legges stor vekt på øvelser i beskrivelse og selvstendig analyse av kunstverk.

Bachelorgraden i kunstvitenskap har et fordypningskrav på 90 studiepoeng (stp) og består av følgende komponenter:

• 60 stp KVI-1000-emner
• 30 stp KVI-2000-emner

Veiledende progresjon i studiet:
Det første semesteret tar du ex.phil. (FIL-0700), ex.fac (EXF-0710) og Innføringsemne i litteratur- og kunstvitenskap (HIF-1110).

Andre og tredje semester tar du de obligatoriske 1000-emner.

I fjerde semester følger 2000-emnene.

De to siste semestrene tar du de 60 valgfrie studiepoengene (se tabellen nedenfor).

Valgfrie emner:
Studiet i allmenn kunstvitenskap kan kompletteres med tilvalgsstudier i andre fag. Som særlig relevante fagområder anbefales dokumentasjonsvitenskap (medieteori), allmenn litteraturvitenskap (litteraturvitenskapelig teori), greske og latinske studier, samt filosofi (estetikk). I studieprogrammet kan det også med fordel inngå emner fra fagene historie, arkeologi, religionsvitenskap, sosialantropologi eller visuelle kulturstudier. Valgfrie emner skal ikke inneholde emner over 2000-nivå.

Som valgfrie emner anbefales også 2000-emner i kunstvitenskap, se emnekatalogen på våre nettsider for informasjon om emner som tilbys det aktuelle semester.

Bachelorprogrammet i kunstvitenskap ved Universitetet i Tromsø tar for seg fagets sentrale områder, og gir en enhetlig og solid grunnutdannelse i kunstvitenskap. Det legges vekt på både analytiske, teoretiske og formidlingsrettede ferdigheter gjennom en kombinasjon av forelesninger, seminarer, skriftlige og muntlige oppgaver, besøk i utstillinger og museer samt ekskursjoner.

Kunnskaper og forståelse:

• basiskunnskap og forståelse om det vi i vid mening omtaler som kunst, kunsthåndverk og arkitektur
• grunnleggende kunnskaper om kunstens historie fra antikken til i dag, med vekt på den europeiske kunsten, samt kunsten i Norge, Norden, nordområdene og Sápmi
• kunnskaper om fagets sentrale begreper og metoder/framgangsmåter

Ferdigheter:

• å kunne dokumentere kunst og arkitektur in situ, herunder å finne relevante kilder så vel muntlige (informanter) som skriftlige (arkiver, biblioteker, internett)
• å kunne beskrive og analysere kunstverk, bygninger, formgivning og andre kunstneriske gjenstander, prosjekter eller handlinger på en selvstendig måte, så vel skriftlig som muntlig

Kompetanse:

• evne til å bruke fagets sentrale terminologi i egne refleksjoner, så vel skriftlig som muntlig
• evne til å plassere kunstverk i forhold til spørsmål om kontekst og historisk tid eller epoke
• evne til å redegjøre for sentrale teoretiske og metodiske alternativer i kunstvitenskapelig forskning og formidling
• evne til å benytte ervervet kunnskap og ferdighet på nye eller ukjente områder i faget, herunder evne til kritisk refleksjon om kunstvitenskapelige spørsmål