Statsvitenskap - master
Statsvitenskap handler grunnleggende om politikk. Sentrale tema i faget er makt, demokrati, politisk samhandling og organisasjon og ledelse. Ettersom politikk kommer i mange former og størrelser gir mastergradsprogrammet mulighet til å studere politikk på alle nivå: internasjonalt, nasjonalt, regionalt eller kommunalt.
| Varighet: | 2 År |
| Studiepoeng: | 120 |
| Gradsnavn: | Mastergrad i statsvitenskap |
| Opptakskrav: | Bachelorgrad i statsvitenskap eller tilsvarende |
| Søknadsfrist: | 15. april |
| Søknadskode: | 5039 |
Beskrivelse av studiet
Statsvitenskap tar for seg politikk i alle dens former og på alle nivå: internasjonalt, nasjonalt, regionalt og kommunalt. Dette åpner for stor spennvidde, med politisk samhandling, makt, demokrati og organisasjon som sentrale tema. Gjennom masteroppgaven og emner får studentene mulighet til å spesialisere seg ytterligere i en av statsvitenskapens subdisipliner, så som internasjonal politikk, offentlig politikk, komparativ politikk eller politisk teori, samt fordype seg i et nærmere avgrenset forskningsområde. Masterprogrammet vil også gi studentene innsikt i statsvitenskapelig metode og forskningsetikk og søke å skape en forståelse for de forskjellige metoders styrker og svakheter i forhold til subdisipliner og forskningsprosjekter.
Mastergradsprogrammet i statsvitenskap består av en opplæringsdel og en masteroppgave. Opplæringsdelen består av 40 studiepoeng obligatoriske emner og 30 studiepoeng valgfrie emner. De obligatoriske emnene skal sikre et godt faglig og metodisk grunnlag for arbeidet med masteroppgaven. Valgemnene gir studentene mulighet til å velge et fagområde som de ønsker å fordype eller spesialisere seg i, bl.a. med henblikk på masteroppgaven. Emner fra andre institutter utdanningsinstitusjoner kan, etter søknad, godkjennes som valgfrie emner.
Masteroppgaven er en viktig del av studiet og har et omfang på 50 studiepoeng. Oppgaven gjennomføres som et enkelt forskningsprosjekt og kan enten være en drøfting av en problemstilling på grunnlag av studier av relevant litteratur, eller en analyse av et tema med utgangspunkt i innsamlede data. Hovedvekten av arbeidet skal gjøres i 3. og 4. semester, men instituttet ser det som svært viktig at studentene bestemmer seg for tema allerede i løpet av andre semester. I andre semester arrangeres et to dagers seminar der studentenes masteroppgave settes i sentrum.
Mastergradsprogrammet i statsvitenskap består av 120 studiepoeng, som fordeler seg som følger:
Obligatoriske emner:
- SVF-3003 Kvalitativ metode (10 stp.)
- SVF-3004 Kvantitativ metode (10 stp.)
- STV-xxxx Vitenskapsteori (5 stp.)
- STV-xxxx Prosjektskisseseminar (5 stp.)
- STV-3076 Moderne politisk analyse (10 stp.)
Masteroppgave:
- STV-3900 (50 stp.)
For mer informasjon om oppbyggingen av studiet, se tabellen under.
Oppbygging av studiet
| Semester | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | |||
| 1. sem (høst) |
Valgemne |
STV-3076 Moderne politisk analyse |
SVF-3003 Kvalitativ metode |
|||
| 2. sem (vår) |
Valgemne |
SVF-3004 Kvantitativ metode |
STV-xxxx Vitenskapsteori |
STV-xxxx Prosjektskisseseminar |
||
| 3. sem (høst) |
Valgemne |
|||||
| 4. sem (vår) | ||||||
Hva lærer du?
Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskaper og forståelse
- ha bred generell kunnskap innenfor faget og dybdekunnskaper innenfor et avgrenset område
- ha god kunnskap om vitenskapelig teori og metode, inklusive forskningsetikk
- kjenne til fagets vitenskapelige problemstillinger og den aktuelle internasjonale debatt om disse
- ha innsikt i fagets og utdanningens plass i / relevans for samfunnet
- kunne tilegne seg og anvende kunnskap på nye områder innenfor faget
- kunne vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder i små forskningsprosjekter
Ferdigheter
- kunne arbeide selvstendig med problemløsning på grunnlag av faglige kunnskaper
- kunne granske kritisk eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet
- kunne anvende sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen faglig praksis
- kunne anvende sine kunnskaper på nye områder
- kunne strukturere og formulere komplekse faglige resonnementer
- kunne gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Kompetanse
- selvstendig kunne fortsette egen kompetanseutvikling og spesialisering
- kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner på eget fagområde både med spesialister og til allmennheten
- beherske relevante kommunikative sjangere
- kunne delta i den offentlige debatten der den berører fagområdet
- kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver som strekker seg over tid
- kunne utføre prosjektbasert arbeid
- kunne videreutvikle sine kunnskaper, ferdigheter og forståelse gjennom videre studier og yrkesliv
Opptakskrav
Undervisning og eksamen
Eksamen og vurdering
I hovedsak vil følgende eksamensformer benyttes:
Hjemmeeksamen over oppgitt tema, hjemmeoppgave over selvvalgt tema, skoleeksamen eller muntlig.
Kombinasjon av hjemmeeksamen og skoleeksamen anvendes på de fleste emnene. Muntlig eksamen brukes på enkelte emner, men alltid i forbindelse med masteroppgaven.
Disse eksamensformene er valgt for å prøve studentene i forskjellige typer kunnskap. Videre gir det studentene mulighet til å utvikle sin skriftlige og muntlige kompetanse, og til å fremstille sin kunnskap på ulike måter. Mens skoleeksamen er valgt for å kontrollere at studentene har tilegnet seg oversikt og breddekunnskap i emnet, brukes hjemmeeksamen for å teste evnen til faglig fordypning i en problemstilling og til å besvare slike problemstillinger på en selvstendig måte. Muntlig eksamen benyttes på enkelte emner for å prøve studentenes evne til muntlig fremstilling og til å utvikle en problemstilling i direkte dialog med en samtalepartner. Muntlig kan også brukes til å teste breddekunnskap og til å komme med presiseringer eller oppklare misforståelser i forhold til en skriftlig besvarelse.
Undervisnings- og eksamensspråk
Utveksling
Jobbmuligheter
Journalist
Konsulent
Redaktør
Statsviter
Stipendiat
