Kunstvitenskap - master
Studier i kunstvitenskap handler om visuell kultur som billedkunst, arkitektur, kunsthåndverk og andre visuelle medier. Kunstvitenskap har et lite fagmiljø, og studentene får god oppfølging. Forelesningene åpner for diskusjoner mellom forelesere og studenter og gir blant annet øvelse i bilde- og arkitekturanalyse. Studentene skal lære gjennom eget arbeid med faget. Studiet kan tas både på heltid og deltid.
| Varighet: | 2 År |
| Studiepoeng: | 120 |
| Gradsnavn: | Mastergrad i kunstvitenskap. |
| Opptakskrav: | Bachelorgrad eller tilsvarende i kunstvitenskap |
| Søknadsfrist: | 15. april/1. november |
| Søknadskode: | 5063 |
Beskrivelse av studiet
Masterstudiet er en fordypning og videreutvikling av studiet i kunstvitenskap slik det er beskrevet i bachelorprogrammet. Grunnleggende i denne sammenhengen er oppøvelsen av evner og ferdigheter til å foreta egne analyser og tolkningsarbeid. Det siktes derfor mot økt spesialkunnskap og forståelse både med tanke på utvalgte kunstverk, og kunstvitenskapens begreper, teorier og metoder i så vel historiske som samtidige kontekster.
Sentralt i studiet er fagområdets forståelsesformer, dets grunnleggende begreper om kunst, kunstner og verk, forholdet til språk, tekst og kommunikasjon, samt spørsmål om vitenskapelighet og vitenskapelig metode. Typisk for kunstvitenskap er imidlertid en diskurs preget av tverr- og flerfaglighet, Masterstudiet knytter dermed an til en rekke tilgrensende fagområder og diskusjoner som - bare for å nevne noen - estetikk, filosofi, kjønnsperspektiver, urfolksperspektiver og postkoloniale perspektiver.
Mastergradsstudiet i kunstvitenskap består av en mastergradsoppgave (60 stp), obligatoriske emner innen teori, metode, faghistorie (til sammen 20 stp) samt et emne der studenten skal utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven, enten individuelt eller i samarbeid med en eller to andre mastergradsstudenter etter avtale med faglærere (10 stp). Studentene tar videre enten et spesialemne (20 stp) samt et tilvalgsemne (10 stp), eller et utenlandsopphold (30 stp). I spesialemne velger studenten selv sitt pensum i samråd med faglærer og helst i tråd med undervisningstilbudet som samtidig gis i bachelorgradsstudiet. Spesialemnet bør skille seg klart fra den prosjekterte masteroppgaven, enten ved selve studieobjektet eller i kronologisk forstand. De resterende 10 stp kan studenten ta fra andre studieretninger eller tverrfaglige emner på 3000-nivå (se tabellen nedenfor for anbefalt progresjon).
Du kan velge følgende valgfrie emner:
- KVI-3220 Spesialemne i kunstvitenskap (20 stp)
- Valgfritt emne 3000-nivå (10 stp)
- Eller et utenlandsopphold hos en av våre samarbeidspartnere (30 stp).
Masteroppgaven:
Mastergradsoppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid med et begrenset tema innenfor kunstvitenskap.Tema for mastergradsoppgaven velges i samråd med en faglærer. Oppgaven kan gjerne skrives i tilknytning til et større forskningsprosjekt.Oppgaven skal normalt være et kortere vitenskapelig arbeid på 70-100 tekstsider (med ca. 2000 tegn pr. side). Illustrasjoner og/eller materialpresentasjoner kommer i tillegg til dette sidetallet. Oppgaven kan, i samråd med veileder, også omfatte lyd- og bildemedier som alternativ til en begrenset del av teksten. I dette tilfellet fastsettes sidetallet i samråd med veileder, eventuelt også de øvrige vitenskapelig ansatte ved fagområdet. Vanligvis skrives mastergradsoppgaven individuelt, men to eller tre studenter kan også skrive oppgave i fellesskap. Når to eller tre studenter skriver oppgave sammen, skal omfanget økes med henholdsvis 50 % og 100 %, og det skal framgå hva hver student har bidratt med.
Mastergradsoppgaven må leveres inn innen 15. mai for evaluering i vårsemesteret og innen 1. november for evaluering i høstsemesteret.
Oppbygging av studiet
| Semester | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | |||
| 1. sem (høst) | ||||||
| 2. sem (vår) |
Utenlandsopphold hos en av våre samarbeidspartnere ved Det norske institutt i Roma, Københavns universitet eller universitetet i Freiburg eller |
Valgemne |
||||
| 3. sem (høst) | ||||||
| 4. sem (vår) | ||||||
Hva lærer du?
Kunnskaper og forståelser:
- inngående forståelse av kunstvitenskapens teori, metode og begrepsapparat
- dypere forståelse og kunnskaper om fagets historie, utvikling og dets samspill med tilgrensende fagområder
- avanserte kunnskaper om et avgrenset område innenfor kunstvitenskapen
Ferdigheter:
- evne til å benytte begreper, metoder og teorier i kunstvitenskapelige analyser på en selvstendig måte
- kunne ta i bruk kunstvitenskaplig innsikt på nye områder og i faglig utviklingsarbeid
- evne til selvstendig dokumentasjon og formidling av kunst, arkitektur, utstillinger, prosjekter og lignende in situ
- utvikle og gjennomføre et selvstendig, avgrenset prosjektarbeid med utgangspunkt i relevant teori og metode og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Kompetanse:
- kunnskaper og ferdigheter innenfor kunstvitenskap som kvalifiserer for videre forskning og yrker som krever gode kunnskaper om kunstvitenskaplig teori, metode samt yrkes- og forskningsetiske spørsmål
- erfaring med større prosjektarbeid med relevans for høyere stillinger innenfor kunst- og kulturfeltet
- formidling av kunst og selvstendig kunstvitenskaplige arbeid
Opptakskrav
For opptak til mastergradsprogrammet i kunstvitenskap kreves bachelorgrad, eller tilsvarende utdanning, med fordypning (90 stp) i kunstvitenskap. Av de 90 stp må 60 stp være fra 1000-nivå og 30 stp fra 2000-nivå. I tillegg kreves det et karaktergjennomsnitt tilsvarende C eller bedre i emnene som inngår i studieretningen i bachelorgradsprogrammet. Studenter med cand.mag.-grad må ha mellomfag med en snittkarakter på 2,7 eller bedre i faget som danner grunnlag for opptak.
Undervisning og eksamen
Kontinuasjonsbestemmelser:
Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for emner som undervises i høstsemesteret og 15. august for emner som undervises i vårsemesteret. Kontinuasjonseksamener arrangeres så snart som mulig etter ordinær eksamen. Man kan kontinuere i et emne kun én gang senest i begynnelsen av påfølgende semester. Ved kontinuasjonseksamen skal kandidaten ta om igjen eller levere på nytt den prøven/de prøvene som ikke ble bestått ved ordinær eksamen. Dersom eksamen består av flere prøver (mappe), vurderes alle prøver på nytt ved kontinuasjonseksamen. Oppgave(r), dvs. hjemmeoppgave(r)/semesteroppgave(r) med selvvalgt emne, som ikke ble bestått til ordinær eksamen, kan leveres inn på nytt i revidert versjon.
Utveksling
Jobbmuligheter
Videre studier
Arkivar
Forsker
Fotojournalist
Informasjonskonsulent
Journalist
Konservator
Kunst- og kulturformidler
Lektor
Lærer
Redaktør
Skoleassistent
Stipendiat
