Russisk - Lektorutdanning i språk og samfunnsfag - master (5-årig)

Alle emnene i tabellen er obligatorisk. I tillegg må studentene velge et fag nummer 2.

2000-nivå: Studentene tar to emner på 2000-nivå om våren det tredje året. De velger fritt mellom de tre emnene som tilbys. Studenter som ikke har russisk som morsmål, anbefales å ta RUS-2025 Praktisk skriftlig og muntlig russisk som ett av 2000-emnene. Et tredje 2000-emnet tas som selvstudium med litt veiledning i høstsemesteret i fjerde år.

3000-nivå: Studentene tar to emner à 5 studiepoeng praktisk russisk (to RUS-304X-emner). Det første får bestått/ikke-bestått, det andre med ordinær eksamen. Videre tar studentene 40 studiepoeng teoretiske emner i språk og litteratur/kultur (RUS-3030, RUS-3115, RUS-3114, RUS-3010). Studentene tar RUS-3010 og RUS-3114 i den rekkefølge som er mest hensiktsmessig ut fra plasseringen av 2000-emnene. Avslutningsvis skriver studentene en mastergradsoppgave som er på 30 studiepoeng. Oppgaven planlegges om høsten i fjerde studieår, og materiale samles inn i løpet av praksisperioden om våren fjerde studieår. Oppgaven skrives i løpet av de to siste semestrene (parallelt med at studenten tar emner som angitt i planen).

Det anbefales ikke å ta et annet fremmedspråk som fag nummer 2.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse, samt minst karakteren 3 i matematikk (224 timer) og norsk (393 timer, gjennomsnitt av hovedmål, sidemål og muntlig) og minst 35 skolepoeng. Rangering av søkere med generell studiekompetanse vil skje ut fra karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole. Realkompetansesøkere vil bli vurdert individuelt.

Krav til realkompetanse:
Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
• Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
• Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

For lektorutdanning i språk og samfunnsfag regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning:

• Arbeid fra grunnskole og videregående skole (assistent, lærervikar), barnevernsinstitusjon og ungdomsklubber.
• Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen, som for eksempel norsk, engelsk og matematikk.

Videre gjelder følgende faglige krav:

• Norsk fra Vg3 (videregående kurs II fra Reform -94)
• Engelsk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
• Matematikk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse.

Forkunnskaper i språk:
Studentene må ha forkunnskaper i russisk tilsvarende Vg2. Studenter som ikke oppfyller dette kravet, kan ta emnet RUS-0100 Russisk grunnkurs 1 i første semester på lektorutdanning i språk og samfunnsfag.

Studentene skal gjennom utdanninga få erfaring med yrkesrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

• Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
• Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
• Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også mastergradsoppgaven
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Praksis

Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakteren A - F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Praksisopplæringa omfatter 14 uker praksis. Studentene kan møte elever både fra 8.-10. trinn i ungdomsskolen og 1.-3. trinn på videregående skole. Praksis er spredt over studieløpets fire første år. I tillegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre feltarbeid i femte studieår. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste.

Praksis er obligatorisk. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene for PPU.

Universitetet har flere aktive internasjonaliseringsprogram som det kan søke utveksling gjennom. I denne utdanninga oppfordrer man studentene til å reise på utveksling minst ett semester. Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i minst 60 studiepoeng. Det varierer noe fra fag til fag når det passer best å ha et studieopphold i utlandet.

Det er mulig å søke opptak til Ph.D. studier etter fullført mastergrad.