Lærerutdanning 1. - 7. trinn - master (5-årig)

Master i lærerutdanning 1.-7. trinn er en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert lærerutdanning for barnetrinnet. At studiet er integrert, innebærer at fag, fagdidaktikk og praksis er koblet sammen gjennom hele studieløpet både organisatorisk, strukturelt og innholdsmessig. Utdanningen gir solid profesjonskompetanse, høy kompetanse innenfor de fagene som inngår i utdanningen, samt praksiserfaring fra skolen. Studiet danner et solid grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen.

Utdanninga er satt sammen av et stort profesjonsfag, fire skolefag, examen philosophicum (ex. phil.) samt praksis. Profesjonsfaget på 140 studiepoeng, 30 studiepoeng norsk, 30 studiepoeng matematikk og ex. phil. på 10 studiepoeng er obligatorisk for alle studentene. Profesjonsfaget går over alle studieårene og studeres parallelt med de andre fagene. 20 uker veiledet praksis i skolen er jevnt fordelt over de fire første årene. I tillegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre feltarbeid i fjerde og/eller femte studieår. Praksis siste studieår dreier seg i hovedsak om feltarbeid i forbindelse med mastergradsoppgaven.

Alle studentene skal ha ett fag som utgjør 60 studiepoeng. Studentene kan velge mellom norsk, engelsk og matematikk.

I de to fagene som hver utgjør 30 studiepoeng (fag 3 og fag 4), kan studentene velge mellom følgende fag: engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse, musikk, naturfag, religion, livssyn og etikk og samfunnsfag.

Vær oppmerksom på at antall fag som starter, både fag 3 og fag 4, er avhengig av antall studenter som velger det aktuelle faget.

Hele studieplanen ligger som pdf.-dokument nederst på siden.

Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha utviklet kunnskap og ferdigheter innenfor følgende kompetanseområder: fag og grunnleggende ferdigheter, skolen i samfunnet, etikk, pedagogikk og fagdidaktikk, ledelse av læringsprosesser, samhandling og kommunikasjon og endring og utvikling. Studentene skal også levere en selvstendig mastergradsoppgave. De ulike kompetanseområdene kommer til uttrykk i emneplanene for fagene i utdanningen, i årsplaner, i undervisningsformer og arbeidsmåter og i praksis.

Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha følgende læringsresultater:

Kunnskaper og forståelse:

Studenten skal ha:

• faglige og fagdidaktiske kunnskaper i norsk, matematikk og de andre fagene som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring
• utviklet kunnskaper og holdninger som bidrar til å skape gode læringsresultater for den enkelte elev, samt gode relasjoner til og mellom elever
• en inngående kunnskap om mangfoldet blant elever, både i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster, i faglige forutsetninger og i måter å lære på
• en solid forståelse for skolens formål, mandat, handlingsrom og betydning i samfunnet
• kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) med relevans for lærerprofesjonen
• kunnskap om barn i vanskelige situasjoner, og om barns rettigheter i nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Ferdigheter:

Studenten skal

• ha god evne til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig, uttrykke seg skriftlig, lese, regne, bruke digitale verktøy) gjennom arbeidet i og på tvers av fag, og kunne tilrettelegge for progresjon av disse ferdighetene tilpasset elever på 1.-7. trinn
• kunne foreta selvstendige yrkesetiske analyser og vurderinger i forhold til personlig og faglig utvikling
• kunne vurdere og utvikle egen praksis og bidra til kollegial fornyelse, både faglig, didaktisk og organisatorisk
• kunne gjennomføre et selvstendig arbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kunne planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere elevtilpasset opplæring i samsvar med aktuelle lærerplaner og lovverk, samt kunne analysere egne erfaringer og videreutvikle opplæringen i samspill med elever, foresatte, kollegaer og andre
• kunne tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
• beherske norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kunne bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kunne legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids- og samfunnsliv involveres i opplæringen

Kompetanse:

Studenten skal

• kunne anvende sin faglige kunnskap i arbeidet som lærer
• kunne bruke lærerplaner som et grunnlag for å reflektere kritisk og konstruktivt over egen lærerpraksis
• ha utviklet solid yrkesetisk bevissthet og god vurderingsevne
• ha autoritet og kompetanse til å lede læringsarbeidet i en mangfoldig sammensatt elevgruppe med særlig vekt på målgruppen 1.-7. trinn
• ha evne og vilje til å se skole og lærerarbeid i et mer overordnet institusjonelt, samfunnsmessig og kulturelt perspektiv
• ha utviklet et godt pedagogisk og didaktisk IKT-skjønn; være en digitalt bevisst og kompetent aktør som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale verktøy i lærings- og undervisningssammenheng
• kunne stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
• inneha en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole

Generell studiekompetanse, eller tilsvarende realkompetanse, samt minst karakteren 3 i matematikk (224 timer) og norsk (393 timer, gjennomsnitt av hovedmål, sidemål og muntlig) og minst 35 skolepoeng. Rangering av søkere med generell studiekompetanse vil skje ut fra karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole. Realkompetansesøkere vil bli vurdert individuelt.

Krav til realkompetanse:
Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
• Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
• Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.
  

For master i lærerutdanning regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning:

• Arbeid fra grunnskole (assistent, lærervikar), barnevernsinstitusjon, skolefritidsordning eller barnehage (assistent).
• Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen, som for eksempel norsk, engelsk og matematikk.
  

Videre gjelder følgende faglige krav:

• Norsk fra Vg3 (videregående kurs II fra Reform -94)
• Engelsk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
• Matematikk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)

Søknadsfristen for realkompetanse søkere er 1. mars.

Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. For studenter som velger fordypning i norsk siste studieår er det ingen fritaksbestemmelse fra målformer.

Studentene får gjennom utdanningen erfaring med yrkesrelevante undervisnings- og arbeidsformer:

• Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
• Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
• Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og mastergradsoppgave
• Erfaring student - student - veiledning gjennom deltakelse i responsgrupper og studentseminar/seminar som krever aktiv studentmedvirkning
• Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter
• Enfaglige og tverrfaglige prosjekter som også stiller krav til samarbeid mellom studentene
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer

I tillegg vil det legges vekt på at studentene får erfaring med andre arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert lek, musikk, drama og andre kreative og estetiske uttrykk.

Obligatorisk deltakelse i undervisning de fire første årene
Fagene undervises i all hovedsak i to former, forelesninger og seminarer. Semesterplaner vil vise hva som er forelesninger og hva som er seminarer. Deltakelse i undervisningen sees på som så viktig for forberedelsen til yrket at den er gjort obligatorisk de fire første årene. Dette innebærer at studentene må være til stede i minimum 70 % av undervisningen. I de enkelte fag vil det i tillegg være obligatoriske arbeidskrav som må være gjennomført for å få gå opp til eksamen. Studenter som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser, vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Institutt for lærerutdanning og pedagogikk på forhånd. Universitetet er ikke forpliktet til å innvilge fritak.

Studenter ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) må påregne at studie- og praksisåret organiseres etter egen årsplan for instituttet. Datoene for oppstart av studier, samlinger og praksis annonseres i årsplanen på instituttets nettsider. Oppstart av studieåret: Kan være fra andre uke i august. Oppstart av vårsemesteret: Praksis og samlinger i uke 1/første uke av det nye året.

Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen, bachelor- og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakter A-F (F er ikke bestått) eller bestått/ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Praksisopplæringa foregår i barneskolen og omfatter 20 uker veiledet praksis som er jevnt fordelt over studiets fire første år. I tilegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre feltarbeid i fjerde og/eller femte studieår. Studentene skal møte elever både fra 1.-4. trinn og 5.-7. trinn. I praksisperioden blir studentene bedre kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Skolepraksis er en integrert del av fagene, og oppgavene som gis i fagene, forutsetter en sterk kobling til praksis. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i plan for praksis samt i emnebeskrivelser for praksis i 1.-4. studieår.