Lektorutdanning i språk og samfunnsfag - master (5-årig)

De ulike fagene har egne emnesammensetninger som er spesielle for lektorutdanningen. For nærmere informasjon om obligatoriske og valgfrie emner, se de ulike studieretningene og fagbeskrivelser. Det er i noen tilfeller også mulig å ta tverrfaglige emner. Disse har kodene HIF-emner og SVF-emner.

Hvert semester gis det et tverrfaglig halvdagsseminar med aktuelle tema for alle lektorstudentene.

Forsknings og utviklingsarbeid
Forsknings og utviklingsorienteringen (FoU-orienteringen) er tilstede gjennom hele utdanningen for å kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i skolen. FoU-orienteringen skal konkret støtte lærerens didaktiske utøvelse og være en basis for arbeidet med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene. Den eksplisitte delen av FoU-orienteringen omfatter gjennomføringen av selvstendige vitenskapelige arbeider gitt ved bachelor- og mastergradsoppgaven. Arbeidet utvikles gjennom emner i forskningsmetodikk og gjennom seminarer og veiledning.

Digital kompetanse
Alle studentene skal gjennom studiet utvikle en grunnleggende digital kompetanse i tråd med de kravene som ligger til bruk av IKT i skolens planverk. Digital kompetanse i lærerutdanningen innebærer å utvikle et godt pedagogisk og didaktisk IKT- skjønn; studentene skal bli digitalt bevisste og kompetente aktører som er i stand til å vurdere hensiktsmessig bruk av digitale verktøy i lærings- og undervisningssammenheng.

Mastergradsoppgaven
Mastergradsoppgaven er et selvstendig faglig arbeid med et fagdidaktisk perspektiv. Dersom faget ikke har et eget metodekurs, skal forskningsmetode være en del av selve arbeidet med oppgaven. Emnet for oppgaven bestemmes av studenten i samråd med veiledere. Oppgaven skrives vanligvis individuelt, men kan også skrives i gruppe. Gruppen kan maksimalt bestå av tre personer. Ved gruppebesvarelse gis felles karakter for alle medlemmene i gruppa. Det oppnevnes en veileder fra det aktuelle faget (vanligvis hovedveileder) og en fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP).

Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:

Studenten skal ha

• solid kunnskap innenfor valgte fagområder, inkludert dets teorier og metoder, og spesialisert innsikt i et avgrenset område knyttet til masterfaget
• evne til å anvende kunnskap på nye områder innenfor valgte fagområder
• en solid forståelse for skolens formål, mandat, handlingsrom og betydning i samfunnet
• evne til å analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart, plass i skolen og i samfunnet
• kunnskap om unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
• kunnskap om arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy) i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon av disse ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 8.¿13. trinn

Ferdigheter:

Studenten skal

• kunne vurdere og utvikle egen praksis og bidra til kollegial fornyelse, både faglig, didaktisk og organisatorisk
• kunne foreta selvstendige yrkesetiske analyser og vurderinger i forhold til personlig og faglig utvikling
• kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kunne planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere elevtilpasset opplæring i samsvar med aktuelle læreplaner og lovverk, samt kunne analysere egne erfaringer, og videreutvikle opplæringen i samspill med elever, kollegaer og andre
• ha innsikt i hvordan barn og unge lærer, og evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningen slik at det fremmer elevenes læring

Kompetanse:

Studenten skal

• kunne reflektere over sammenhenger mellom vitenskapsfag og skolefag, og over fagets utforming og betydning i skolen og i samfunnet
• kunne bruke læreplaner som et grunnlag for å reflektere kritisk og konstruktivt og vurdere egen lærerpraksis
• ha utviklet solid yrkesetisk kompetanse og god vurderingsevne
• har autoritet og kompetanse til å lede læringsarbeidet i en mangfoldig sammensatt elevgruppe med særlig vekt på målgruppen 8.¿13. trinn
• ha språklig kompetanse ¿ å kunne uttrykke seg godt både skriftlig og muntlig i norsk og aktuelle fremmedspråk når disse er valgte fag
• kunne bidra til profesjonelt lærerfellesskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
• inneha en endrings- og utvklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole

Generell studiekompetanse eller realkompetanse, samt minst karakteren 3 i matematikk (224 timer) og norsk (393 timer, gjennomsnitt av hovedmål, sidemål og muntlig) og minst 35 skolepoeng. Rangering av søkere med generell studiekompetanse vil skje ut fra karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole. Realkompetansesøkere vil bli vurdert individuelt.

Krav til realkompetanse:
Søkeren må ha relevant yrkeserfaring i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
• Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
• Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

For lektorutdanning i språk og samfunnsfag regnes følgende som relevant yrkeserfaring og utdanning:

• Arbeid fra grunnskole og videregående skole (assistent, lærervikar), barnevernsinstitusjon og ungdomsklubber.
• Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen, som for eksempel norsk, engelsk og matematikk.

Videre gjelder følgende faglige krav:

• Norsk fra Vg3 (videregående kurs II fra Reform -94)
• Engelsk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)
• Matematikk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94)

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse.

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med yrkesrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

• Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
• Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
• Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også mastergradsoppgaven
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Praksis

Eksamensformere vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakteren A ¿ F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Praksisopplæringen omfatter 14 uker praksis. Studentene kan møte elever både fra 8.¿10. trinn i ungdomsskolen og 1.¿3. trinn på videregående skole. Praksis er spredt over studieløpets fire første år. I tillegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre feltarbeid i femte studieår. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på Universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste.

Praksis er obligatorisk. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene for PPU.