Psykologi profesjonsstudium

Psykologistudiet gir bred innføring i psykologi både som akademisk fagfelt og som profesjon. Studentene forberedes til å arbeide innenfor et fagområde som er under sterk forandring og som stiller krav til kontinuerlig oppdatering av kunnskap.

Psykologers klienter omfatter individer, grupper og organisasjoner. Spesifisering av profesjonell psykologisk kompetanse må ta sitt utgangspunkt i de anvendelsesområder, arbeidsmetoder og holdninger som er utviklet med forankring i vitenskapelig psykologi. Psykologisk yrkesutøvelse krever mestring av ulike arbeidsmåter.
Den forutsetter at psykologen behersker metoder og teknikker som anvendes i utredning, behandling, evaluering, forebygging, samfunnsplanlegging og annen faglig virksomhet. I tillegg til kunnskap og ferdigheter kjennetegnes den profesjonelle psykolog ved faglige holdninger basert på opplæring i:

a) å forstå etiske og sosiale implikasjoner av faglig virksomhet

b) å klargjøre og avgrense arbeidsoppdrag og klientkontakter

c) å kunne anvende et innlevende engasjement kombinert med en uhildet faglig vurdering

d) å beholde sin faglige integritet i forhold til krav fra klienten og fra andre sosiale omgivelser.

Mot denne bakgrunn blir en vesentlig del av psykologens kompetanse å kunne innhente og bedømme ulike typer informasjon for å komme frem til en helhetlig vurdering som kan danne grunnlag for relevante tiltak.

Profesjonsstudiet bygger på introduksjonsstudiets generelle innføring i psykologi, historie og metode og gir grunnleggende kompetanse for et bredt spekter av ulike typer arbeid innen anvendt psykologi, forskning, undervisning og psykologisk utviklingsarbeid.

Nedenfor finner du oppbyggingen av studiet . Noen av emnene i tabellen har ikke emnebeskrivelse - da de enda ikke er opprettet. Emnebeskrivelsen vil foreligge så snart emnet skal gis i det aktuelle semesteret.

Årsstudiet i psykologi.

Antall studieplasser: 46

Opptak høsten 2012: Snitt 4,8

Søkere som tas opp på profesjonsstudiet må fremlegge politiattest.

Karrieremulighetene for nyutdannede psykologer er gode. Behovet for psykologisk kompetanse er økende innen stadig flere felt, og de fremtidige jobbmulighetene er derfor positive. Tradisjonelt har psykologer jobbet innen psykisk helsevern med ansvar for utredning og behandling av pasienter med psykiske lidelser. Norsk psykologforening nevner utover dette en rekke andre arbeidsfelt man kan jobbe innenfor:

• Ledelse, eksempelvis innen behandlingsfeltene psykisk helsevern, rus og psykiatri, habilitering og familievern.
• Sakkyndighetsarbeid, med spesiell vekt på barnefordelingssaker og rettspsykologiske utredninger.
• Helsepsykologi, eksempelvis forebyggende arbeid innen skole, bedriftshelsetjeneste, eller seksualrådgivning overfor ungdom.
• Nevropsykologi, med henblikk på kliniske undersøkelser og bruk av psykologiske tester (funksjonsdiagnostikk) for å avdekke kognitive svekkelser og utfall etter hjerneskader eller sykdommer i hjernen.
• Arbeids- og organisasjonspsykologi, eksempelvis rådgivning i forhold til arbeidsrelevante temaer og problemer, seleksjons- og rekrutteringsbistand, eller jobb med optimalisering av organisasjonsressurser.
• Privatpraksis. Det er et økende antall psykologer som starter egen virksomhet, enten som kliniske psykologer eller som konsulenter overfor næringslivet og det offentlige.

Forskning, hvor psykologer enten jobber som stipendiater, førsteamanuenser, oppdragsforskere eller professorer. Forskning foregår vanligvis i tilknytning til praksis i institusjon og arbeid med klienter, eller ved frittstående institutter og ved Universitetene. Psykologer har også kommet inn i nyere felt som telemedisin, romforskning, IT/datateknologi (forskning på utstyr/program-person interaksjon), sertifiseringsorganisasjoner (eks. DNV) for psykologiske måleinstrumenter.