Flerfaglig studieretning - helsefag - Helsefag - master


Flerfaglig studieretning – master i helsefag (Studiekatalog (380px)) Ønsker du å gå dypere inn i erfaringer fra eget praksisfelt? Studiet er for ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleiere, radiografer og vernepleiere som ønsker å fordype seg i eget fag, forstå dilemmaer i helsevesenet og få kompetanse i systematisk arbeid i eget fagfelt. Studiet tilbys både på heltid og deltid.
Fakta
Varighet:2 År
Studiepoeng:120
Gradsnavn:Mastergrad i helsefag
Opptakskrav:Bachelor eller cand.mag.-grad
Søknadsfrist:15. april.
Søknadskode:3012
Usikker - hjelp meg
Snarveier

Beskrivelse av studiet

Beskrivelse av studiet

Flerfaglig studieretning inngår som en del av mastergradsprogrammet i helsefag.

Studiet består av fem obligatoriske emner, hvor ett emne (HEL-3100) er på 20 studiepoeng og de resterende på 10 studiepoeng, samt en avsluttende mastergradsoppgave på 60 studiepoeng. Studiet kan gjennomføres som fulltids- (2 år) eller deltidsstudium (3 år). Undervisningen tilknyttet hvert emne foregår i bolker på ca. 13-15 dager.

Fulltid: Studenten tar to emner i høstsemesteret og tre emner i vårsemesteret. Første studieår tilsvarer 60 studiepoeng. I andre året skal studentene skrive mastergradsoppgaven og delta på obligatoriske oppgaveseminar: to seminar om høsten og to om våren.

Deltid: I første semester (høst) tar studentene HEL-3100 og det andre semesteret (vår) tas HEL-3130. I det tredje semesteret tas HEL -3120 og i det fjerde gjennomføres HEL-3150 og HEL-3140/41/42. Femte og sjette semester er avsatt til mastergradsoppgaven og obligatoriske oppgaveseminarer. Mastergradsoppgaven må skrives på fulltid, det vil si over ett år.

Det legges opp til fellesundervisning for de ulike helsefaggruppene der hensikten er å fremme innsikt som kan bidra til gjensidig forståelse og samarbeid, og gjøre kunnskap om forskning tilgjengelig over faggrensene. Gjennom åpne diskusjoner og meningsutvekslinger vil det enkelte fagets særpreg kunne styrkes og videreutvikles. Undervisningen i emnene omfatter vitenskapsteori og etikk, kropp, sykdom og funksjon, forskningsmetoder, fagtradisjoner og kunnskapsformer samt helsepolitikk og helsetjenesten. Ett emne inneholder spesifikk fordypning i eget fag, hvor undervisningen i den grad det er mulig, gis gruppevis for ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere. Radiografer og vernepleiere må for en stor del følge undervisningen som gis for de andre gruppene, fortrinnsvis i sykepleie. I undervisningen er det et mål å ta utgangspunkt i konkrete og praksisrelaterte situasjoner. I denne sammenhengen er det viktig å vise at ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner og teoretiske perspektiver utfyller hverandre. Fagspesifikke perspektiv søkes også ivaretatt i essay- og oppgaveskriving. Spesielt gir arbeidet med mastergradsoppgaven fagspesifikk fordypning.

Oppbygging av studiet
Hva lærer du?

Hva lærer du?

Studiets formål er å utdanne kandidater med høyt akademisk kunnskapsnivå innen helsefag og høy yrkesetisk standard. Slike kunnskaper er en forutsetning for planlegging og gjennomføring av faglig utviklingsarbeid og for håndtering av utfordringer og dilemmaer i praktisk fagutøvelse.

 

Kandidaten skal etter endt studium kunne:

 

· differensiere mellom fagområdets ulike vitenskapelige teorier og metoder

· diskutere kunnskapsteoretiske perspektiv i forhold til eget praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig og kritisk måte

· identifisere trekk ved dagens helsepolitikk og kritisk diskutere hvordan disse får betydning for utøvelse og organisering av fagutøvelsen, brukernes rettigheter og plikter og for fordeling og tilgjengelighet av helsetjenester i befolkningen

· redegjøre for sentrale trekk i den historiske utviklingen i eget fag nasjonalt og internasjonalt

· anvende grunnleggende begrep og fenomener knyttet til eget fagområde

· forklare hvordan kulturelle særtrekk får betydning for ivaretakelse av brukerperspektivet i helsefaglig arbeid

· identifisere, strukturere og formulere faglige problemstillinger for å bidra til nytenkning og innovasjon i eget fagområde

· gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

· kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner på eget fagområde både med spesialister og til allmennheten

· redegjøre for fagets og utdanningens plass i og relevans for samfunnet

 

Opptakskrav

Opptakskrav

Bachelorgrad eller cand.mag.-grad hvor en av følgende grunnutdanninger inngår i graden: ergoterapeut-, fysioterapeut-, radiograf-, sykepleier- og vernepleierutdanning.Gjelder alle studieretningene:

  • For søkere uten bachelorgrad, kreves minimum 180 studiepoeng (60 vekttall) som innbefatter en helsefaglig grunnutdanning. For å kunne opptas på studiet kreves det minimum 80 studiepoeng fordypning i det fagområdet søkeren har sin utdanningsbakgrunn i.
  • For søkere uten bachelorgrad kreves det dokumentert kunnskap i vitenskapsteori, etikk og metode med tilsammen 10 studiepoengs omfang hvis dette ikke inngår i de 180 studiepoeng.

Institutt for helse og omsorgsfag tilbyr et fagemne i vitenskapsteori, etikk og metode, Hel-1001 Forskningsmetode, på 10 studiepoeng for helsefaggrupper i vårsemesteret.

 

Følgende dokumentasjon må innsendes innen søknadsfrist til studiet:

  • Vitnemål på relevant utdanning

Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt studieplass.

Undervisning og eksamen

Undervisning og eksamen

Undervisningen gis i form av forelesninger, gruppearbeid og seminar og er organisert i bolker tilknyttet de ulike emnene i programmet. Teori og faglige tema tas opp i forelesninger. I seminar og gruppearbeid er studentene aktive i diskusjoner som knyttes til tekster som inngår i studentenes pensum, eller en tar utgangspunkt i konkrete og praksisrelaterte situasjoner. Ved hjelp av ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner og perspektiv belyses og drøftes helsefagenes teoretiske grunnlag og praksis. En viktig del av læringsprosessen foregår ved at studentene på selvstendig grunnlag skal skrive ulike former for hjemmeeksamener som f.eks. essay, prosjektbeskrivelsen for masteroppgaven og selve masteroppgaven.

Det anvendes ulike eksamensformer i studieprogrammet; mindre skriftlige hjemmeeksamener, muntlige seminarfremlegg og en masteroppgave (60 studiepoeng). Eksamenene vurderes enten gradert på en skala fra A til E for bestått og F for stryk, eller ved bestått/ikke bestått. Vurderingsformen beskrives under hvert emne. For å kunne avlegge mastergradseksamen må de eksamener som inngår i studiet være avlagt og bestått. Kontinuasjonsadgang beskrives under hvert enkelt emne. For øvrig gjelder "Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø."
Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk. Det kan bli undervist på skandinaviske språk og engelsk.
Utveksling

Utveksling

Studentene har ulik fagbakgrunn og faginteresser. De studentene som ønsker utenlandsopphold vil få hjelp og veiledning i forhold til dette.
Jobbmuligheter

Jobbmuligheter

Studiet kvalifiserer for undervisnings- og fagutviklingsstillinger innen helsefag, og gir kompetanse for faglig ledelse i helsevesenet.
Studieplan
Husk søknadsfrist 15. april.


Kontakt
Relaterte yrker
Forsker
Lærer
Stipendiat