Historie - bachelor


Historie - bachelor

Historiefaget forteller hvordan og hvorfor samfunn endrer seg. Faget tar opp erfaringene fra tidligere generasjoner, erfaringer som er fascinerende i seg selv, men som også øker vår forståelse for mangfold og endring. Studiet gir en innføring i historiefaget fra antikken til i dag med vekt på norsk, europeisk og afrikansk historie. Undervisninga er variert og studentene vurderes gjennom veiledet oppgaveskriving og tradisjonelle eksamener.

 

Fakta
Varighet:3 År
Studiepoeng:180
Gradsnavn:Bachelor i historie
Opptakskrav:Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 481
Usikker - hjelp meg
Snarveier

Beskrivelse av studiet

Beskrivelse av studiet

Bachelorstudiet i historie skal minimum ha historieemner tilsvarende 90 studiepoeng. I tillegg kommer 20 studiepoeng ex.phil og ex.fac som også er obligatoriske. Av de 90 studiepoeng i historie er det en obligatorisk del på 40 studiepoeng (HIS 1001, 1002, 1003 og 2001). Dei resterende 50 poengene velges blant valgemnene. 20 studiepoeng av de valgfrie historieemnene skal være på 2000 nivå. Studieprogrammet legger opp til et normalt løp på 100 studiepoeng av historieemner.

Vi anbefaler at studentene i tredje semester studerer historie ved et utenlandsk universitet som Institutt for historie har utvekslingsavtale med - med fordypning i ulike tema eller perioder. Alternativt kan dette erstattes med minimum to valgfrie emner på HIS 1000-nivå som gir fordypning i ulike tema og kronologiske perioder.

Studenter som tenker i retning av en forskerutdanning og regner med å gå videre på masternivå, bør trekke inn støtteemner og valgfrie emne i historie som bygger opp under den spesialinteresse en har.

Dersom en ønsker å arbeide i skoleverket, anbefaler vi at studentene legger inn et annet undervisningsfag med 60 studiepoengs omfang som støttefag. Bachelorstudiet gir da undervisningskompetanse i to fag. Etter bachelor/masterstudium må en gjennomføre praktisk pedagogisk utdanning for å få undervisningskompetanse.

 

 

Oppbygging av studiet

Oppbygging av studiet

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. sem (høst)
2. sem (vår)
3. sem (høst)
Utveksling/HIS-1004 - HIS-1020
Utveksling/HIS-1004 - HIS-1020
Utveksling/HIS-1004 - HIS-1020
4. sem (vår)
Valgfritt emne
Valgfritt emne
Valgfritt emne
5. sem (høst)
Valgfritt emne
Valgfritt emne
Valgfritt emne
6. sem (vår)
HIS-2002 - HIS-2015
HIS-2002 - HIS-2015
Hva lærer du?

Hva lærer du?

Etter enda studium og oppnådd grad skal studentane ha desse læringsresultata:

Kunnskap og forståing:
-
Kunnskap om verdshistoria.
- Kunnskap om europeisk historie sett i eit komparativt perspektiv.
- Kunnskap om norsk historie, inkludert lokalhistoriske innblikk.
- Kunnskap om historiske hendingar og periodiseringa av dei innafor kronologisk rammer.
- Detaljert kunnskap om ein eller fleire meir spesifikke periodar av menneskeleg fortid.
- Forståing for metodar og tema frå ulike fagfelt innafor historieforskinga (relatert til økonomi, sosiale forhold, politikk, kjønn etc.)
- Forståing for historisk forskingsdebatt.

Ferdigheiter:
- Evne til å kritisere, kommentere eller redigere tekstar og dokument i høve til historiefaget sine allmenne reglar for kritikk.
- Evne til å kommunisere munnleg om faget ved hjelp av dei aksepterte terminologiane og teknikkane til faget.
- Evne til å definere forskingsfelt som er eigna til å bidra til historiografisk kunnskap og debatt.
- Evne til å gi ei forteljande form til forskingsresultat i tråd med faget sine forteljemåtar og fagspråk.
- Evne til å organisere kompleks historisk informasjon på logisk konsekvent vis.
- Evne til å lese historiografiske tekstar eller originale dokument på sitt eige språk eller på andre språk; og kunne oppsummere og/eller skrive av og katalogisere informasjon på formålsteneleg vis.
- Vite om og kunne bruke informasjons- og søkjeverktøy som bibliografisk materiale, arkivmateriale, elektroniske referansar.

Kompetanse:
- Formidle fagleg innhald både munnlig og skriftlig.
- Kunne jobbe sjølvstendig med ei gitt problemstilling.
- Medvit om tema og emne frå dagens aktuelle historiografiske debatt.
- Medvit om og evnen til å nytte reiskap frå andre vitskapar (t.d. literaturkritikk, språkhistorie, kunstvitskap, arkeologi, antropologi, jus, sosiologi, filosofi etc.)
- Medvit om forskjellar i historiografiske perspektiv om ulike periodar og samanhengar.
- Medvit om og respekt for ulike perspektiv som har eit anna nasjonalt og kultuelt opphav.
- Kritisk medvit om relasjonane mellom samtidige hendingar og prosessar, og fortida.

Opptakskrav

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse.
Undervisning og eksamen

Undervisning og eksamen

Undervisninga blir gitt i form av forelesingar, seminar, studentinnlegg, oppgåveskriving, rettleiing i samband med skriving og ekskursjonar. Gjennom de ulike undervisningsformene får studentane høve til å fokusere fagleg og studere viktige tema ut frå ulike tilnærmingar for at dei skal ha eit større læringsutbytte. Undervisningsform og omfang er nærmare skildra i dei enkelte emneskildringane.

Eksamen varierer mellom skoleeksamen, heimeeksamen, mappe-/standpunktvurdering, utstillingar og munnleg eksamen. Eksamensforma er tilpassa emna sin art og innhald, og ulike eksamensformer er valt for å prøve studentane i ulike typar kunnskap, og/eller for å gi dei høve til å utvikle kompetansen i både skriftleg og munnleg presentasjon av stoffet. Nokre emne har obligatoriske arbeidskrav, som må være avlagt og godkjent før endeleg eksamen i emnet kan leverast.

For vurdering av eksamen nyttar ein karakterskala på 5 trinn frå A-E, der A er beste karakter, E er dårlegast og F er ikkje greidd. Kontinueringseksamen vil bli særskilt omhandla i dei enkelte emneskildringane.
Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk.
Utveksling

Utveksling

Det blir sterkt tilrådd at ein tar eit studieopphald ved ein av instituttet sine samarbeidsinstitusjonar i utlandet, helst i det 3.semester. Innafor Nordplus har instituttet avtalar om utveksling med desse universiteta:
- Købehavns universitet
- Aarhus universitet
- Uppsala universitet
- Lunds universitet
- Helsingfors universitet
- Åbo Akademi
- Haskoli Islands
- Det norske universitetssenter i St.Petersburg
- Universitetet i Arkhangelsk

Her finn du informasjon om søknadsfristar, framgangsmåte og annan vesentleg informasjon: utveksling.
Jobbmuligheter

Jobbmuligheter

Bachelorstudiet i historie er eit allmenndannande studium som kvalifiserer for jobbfunksjonar som set krav til refleksjonsdjupne, evne til å orientere seg kritisk i ei stor informasjonsmengde og som inneber skriftleg bearbeiding av kompliserte årsaks- og verknadssamanhengar. Alt etter korleis ein komponerer programmet, vil ein bachelor i historie kvalifisere for t.d. medie- og kulturarbeid, museum, arkiv, forlag, utgreiingsarbeid og undervisning. For å bli lærar må du ta praktisk-pedagogisk utdanning etter bachelor- eller mastergradsstudium. Ein bachelor i historie kvalifiserer for masterstudium i historie og ulike typar tverrfaglege masterstudium der historie inngår.
Videre studier

Videre studier

Med bachelorgrad kan du søkje opptak til mastergrad i historie. Graden er også opptaksgrunnlag til master i visuelle kulturstudie og fleire tverrfaglege masterstudie, blant anna urfolksstudiet og fredsstudiet ved Universitetet i Tromsø.
Studieplan
Husk søknadsfrist 15. april


Kontakt
Relaterte yrker
Adjunkt
Arkivar
Informasjonskonsulent
Journalist
Konservator
Lærer
Museumsformidler
Redaktør
Rektor
Skoleleder