Historie - bachelor

Semester	10 studiepoeng		10 studiepoeng		10 studiepoeng
1. sem (høst)	FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten		EXF-0710 Examen facultatum ved HSL-fakultetet		HIS-1000 Introduksjonskurs i historie: Hvordan historie blir til
2. sem (vår)	HIS-1001 Europa formes - fra år 1000 til 1500		HIS-1002 Handelskapitalisme, statsmakt og revolusjoner 1500-1850		HIS-1003 Nasjonalisme, imperialisme og globalisering 1850-2000
3. sem (høst)	Utveksling/HIS-1004 - HIS-1020		Utveksling/HIS-1004 - HIS-1020		Utveksling/HIS-1004 - HIS-1020
4. sem (vår)	Valgfritt emne		Valgfritt emne		Valgfritt emne
5. sem (høst)	Valgfritt emne		Valgfritt emne		Valgfritt emne
6. sem (vår)	HIS-2001 Historie sett i lys av kildene		HIS-2002 - HIS-2015		HIS-2002 - HIS-2015

Etter enda studium og oppnådd grad skal studentane ha desse læringsresultata:

Kunnskap og forståing:
- Kunnskap om verdshistoria.
- Kunnskap om europeisk historie sett i eit komparativt perspektiv.
- Kunnskap om norsk historie, inkludert lokalhistoriske innblikk.
- Kunnskap om historiske hendingar og periodiseringa av dei innafor kronologisk rammer.
- Detaljert kunnskap om ein eller fleire meir spesifikke periodar av menneskeleg fortid.
- Forståing for metodar og tema frå ulike fagfelt innafor historieforskinga (relatert til økonomi, sosiale forhold, politikk, kjønn etc.)
- Forståing for historisk forskingsdebatt.

Ferdigheiter:
- Evne til å kritisere, kommentere eller redigere tekstar og dokument i høve til historiefaget sine allmenne reglar for kritikk.
- Evne til å kommunisere munnleg om faget ved hjelp av dei aksepterte terminologiane og teknikkane til faget.
- Evne til å definere forskingsfelt som er eigna til å bidra til historiografisk kunnskap og debatt.
- Evne til å gi ei forteljande form til forskingsresultat i tråd med faget sine forteljemåtar og fagspråk.
- Evne til å organisere kompleks historisk informasjon på logisk konsekvent vis.
- Evne til å lese historiografiske tekstar eller originale dokument på sitt eige språk eller på andre språk; og kunne oppsummere og/eller skrive av og katalogisere informasjon på formålsteneleg vis.
- Vite om og kunne bruke informasjons- og søkjeverktøy som bibliografisk materiale, arkivmateriale, elektroniske referansar.

Kompetanse:
- Formidle fagleg innhald både munnlig og skriftlig.
- Kunne jobbe sjølvstendig med ei gitt problemstilling.
- Medvit om tema og emne frå dagens aktuelle historiografiske debatt.
- Medvit om og evnen til å nytte reiskap frå andre vitskapar (t.d. literaturkritikk, språkhistorie, kunstvitskap, arkeologi, antropologi, jus, sosiologi, filosofi etc.)
- Medvit om forskjellar i historiografiske perspektiv om ulike periodar og samanhengar.
- Medvit om og respekt for ulike perspektiv som har eit anna nasjonalt og kultuelt opphav.
- Kritisk medvit om relasjonane mellom samtidige hendingar og prosessar, og fortida.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse.

Undervisninga blir gitt i form av forelesingar, seminar, studentinnlegg, oppgåveskriving, rettleiing i samband med skriving og ekskursjonar. Gjennom de ulike undervisningsformene får studentane høve til å fokusere fagleg og studere viktige tema ut frå ulike tilnærmingar for at dei skal ha eit større læringsutbytte. Undervisningsform og omfang er nærmare skildra i dei enkelte emneskildringane.

Eksamen varierer mellom skoleeksamen, heimeeksamen, mappe-/standpunktvurdering, utstillingar og munnleg eksamen. Eksamensforma er tilpassa emna sin art og innhald, og ulike eksamensformer er valt for å prøve studentane i ulike typar kunnskap, og/eller for å gi dei høve til å utvikle kompetansen i både skriftleg og munnleg presentasjon av stoffet. Nokre emne har obligatoriske arbeidskrav, som må være avlagt og godkjent før endeleg eksamen i emnet kan leverast.

For vurdering av eksamen nyttar ein karakterskala på 5 trinn frå A-E, der A er beste karakter, E er dårlegast og F er ikkje greidd. Kontinueringseksamen vil bli særskilt omhandla i dei enkelte emneskildringane.

Norsk.

Det blir sterkt tilrådd at ein tar eit studieopphald ved ein av instituttet sine samarbeidsinstitusjonar i utlandet, helst i det 3.semester. Innafor Nordplus har instituttet avtalar om utveksling med desse universiteta:
- Købehavns universitet
- Aarhus universitet
- Uppsala universitet
- Lunds universitet
- Helsingfors universitet
- Åbo Akademi
- Haskoli Islands
- Det norske universitetssenter i St.Petersburg
- Universitetet i Arkhangelsk

Her finn du informasjon om søknadsfristar, framgangsmåte og annan vesentleg informasjon: utveksling.

Bachelorstudiet i historie er eit allmenndannande studium som kvalifiserer for jobbfunksjonar som set krav til refleksjonsdjupne, evne til å orientere seg kritisk i ei stor informasjonsmengde og som inneber skriftleg bearbeiding av kompliserte årsaks- og verknadssamanhengar. Alt etter korleis ein komponerer programmet, vil ein bachelor i historie kvalifisere for t.d. medie- og kulturarbeid, museum, arkiv, forlag, utgreiingsarbeid og undervisning. For å bli lærar må du ta praktisk-pedagogisk utdanning etter bachelor- eller mastergradsstudium. Ein bachelor i historie kvalifiserer for masterstudium i historie og ulike typar tverrfaglege masterstudium der historie inngår.

Med bachelorgrad kan du søkje opptak til mastergrad i historie. Graden er også opptaksgrunnlag til master i visuelle kulturstudie og fleire tverrfaglege masterstudie, blant anna urfolksstudiet og fredsstudiet ved Universitetet i Tromsø.

Studieplan Bachelor i historie