Medie- og dokumentasjonsvitenskap - bachelor

Som student i medie- og dokumentasjonsvitenskap lærer du hvordan nye og gamle medier påvirker hverdagen vår. Du kan for eksempel undersøke hvordan tekst, bilde og lyd virker sammen for å få frem et bestemt budskap, eller hva som skjer når en roman blir film, en film blir spill, eller et spill blir tegneserie. Du kan finne ut hva som egentlig skjer når du klikker "like" på Facebook, digitaliserer et bilde, laster ned musikk, eller googler noe. Du kan lære om nyhetsmedienes rolle i politikk og offentlighet, se på hvordan sosiale medier forandrer politisk kommunikasjon eller se nærmere på hvordan biblioteker og arkiver endres i møte med ny teknologi. Alt dette hører hjemme i faget medie- og dokumentasjonsvitenskap og det er egentlig bare din egen fantasi og arbeidsevne som setter grenser for hva du kan fokusere på som student i medie- og dokumentasjonsvitenskap.

Medie- og dokumentasjonsvitenskap er et sammensatt studieprogram som gir en bred innføring i emner som mediesosiologi, mediehistorie og forholdet mellom medier og politikk. Samtidig får du trening i tekst-, bilde- og lydanalyse og lærer deg å arbeide med multimediale dokumenter som for eksempel film, dataspill eller sosiale medier. Du kommer også til få kunnskap om teknologien bak digitale medier, søkemotorer og databaser. Gjennom studiet kommer du ikke bare til å samle ny kunnskap om nye og gamle medier og deres samfunnsmessige rolle. Du kommer også til styrke din evne til å uttrykke deg muntlig, skriftlig og gjennom bruk av multimediale dokumenter.

I løpet av studiet får du muligheten til å fordype deg i et selvvalgt tema når du gjennomfører ditt bachelorprosjekt og i sjette semester får du praksis i en mediebedrift eller dokumentinstitusjon, noe som vil gi deg verdifull relevant arbeidserfaring og skaffe deg kontakter for videre karriere.

For en mer detaljert beskrivelse av studiets innhold, se vedlagt 'studieplan' nederst på siden.

Etter fullført studieprogram skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:

Studentene skal

• ha oversikt over utfordringer ny teknologi og nye teknologiske plattformer utgjør for individ, politikk og samfunn
• ha kunnskap om funksjonen til og den historiske fremveksten av sentrale medieinstitusjoner
• ha kjennskap til hovedstrømninger innenfor mediesosiologi og mediehistorie
• ha oversikt over sentrale begrep, teorier og modeller innen kommunikasjons- og informasjonsteori
• ha kjennskap til hovedstrømninger innenfor tekst-, bilde-, lyd- og filmanalyse
• ha forståelse for effekten teori- og metodevalg har på kunnskapsproduksjon

Ferdigheter:

Studentene skal

• kunne gjennomføre selvstendige analyser av multimediale dokumenter
• kunne redegjøre for forskjellige analysetradisjoners historiske utvikling og begrensninger
• kunne redegjøre for sentrale teorier om samspillet mellom medier, politikk og samfunn
• skal kunne delta i den offentlige debatten om medienes rolle på en reflektert og tydelig måte
• kunne bruke søkemotorer, databaser og sosiale medier på en reflektert, effektiv og kritisk måte
• kunne utføre enkel behandling av multimediale dokumenter

Kompetanse:

Studentene skal

• ha evnen til å selvstendig disponere en lengre analytisk tekst og presentere dets hovedargument i både muntlig og skriftlig form
• ha evnen til å sette teori og metode i sammenheng
• kunne relatere analytiske ferdigheter og teoretisk kunnskap til arbeidslivets og samfunnets varierende utfordringer

Undervisning:
Undervisningen foregår i form av forelesninger, seminarer og kollokvier. Noen emner legger opp til felles ekskursjoner.

Avsluttende bachelorprosjekt med praksis
I sjette og siste semester leverer du ditt avsluttende bachelorprosjekt i studiet. Bachelorprosjektet (30 studiepoeng) inkluderer et yrkes- og profesjonsrettet praksisopphold på 8-10 uker ved en mediebedrift eller dokumentinstitusjon (arkiv, bibliotek eller museum) og dette praksisoppholdet danner grunnlaget for din avsluttende oppgave i bachelorprosjektet. Prosjektet består av tre hoveddeler:
1) praksisforberedende seminarer, utarbeiding av prosjektskisse og en innføring i relevant forskningsmetode
2) praksis på 8-10 uker
3)utarbeiding av en prosjektoppgave over selvvalgt tema knyttet til praksis

I praksis skal det brede teoretiske og metodiske grunnlaget du har tilegnet deg underveis i studiet anvendes i en reell arbeidssituasjon. Samtidig skal praksisoppholdet gi deg viktige erfaringer og kontakter for en videre karriere i arbeidslivet. Du velger selv tema for bacheloroppgaven i samarbeid med veileder. Tema skal være relevant for praksisstedets virksomhet og avtales med praksisinstitusjonen. Bacheloroppgaven kan skrives alene eller i gruppe på to eller tre studenter

Vurderingsformer:
De enkelte emnene har forskjellige vurderingsformer avhengig av innhold og oppbygging. Vurderingsformer er skoleeksamen, semesteroppgaver og eksamensprosjekt. Det er mulig å levere inn prosjektoppgaver som bruker andre medier enn skrift, som for eksempel bilder, lyd og video. Det blir gitt veiledning ved skriving av hjemmeeksamener og prosjektoppgaver. Eksamener vurderes ut fra karakterskalaen A-F.

Arbeidskrav:
I de fleste emnene på studiet inngår arbeidskrav som må være bestått før du kan avlegge eksamen. Arbeidskrav i studiet består av muntlig presentasjon, tur til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, dokumentanalyse, bildebehandling i Photoshop, datamodellering, digitalisering, praksisopphold og refleksjonsnotat m.fl. Arbeidskravene evalueres med godkjent/ ikke godkjent.

Bachelorgradsstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap inneholder i sjette semester et praksisopphold i 8-10 uker i en mediebedrift eller dokumentinstitusjon (arkiv, blbliotek, museum). Du velger praksisplass i samråd med veileder og du fungerer som vanlig arbeidstaker. En seminarrekke forbereder deg på kravene arbeidsplassen stiller, og du får en mentor på arbeidsplassen som hjelper deg i gang. Hver praksisbedrift oppnevner altså en mentor for å støtte deg som praksisstudent og mentor koordinerer samarbeidet med faggruppa ved universitetet.Veiledning vil derfor bli gitt både på arbeidsplassen (mentor) og ved universitetet (veileder).

Under praksisoppholdet får du praktisert de ferdighetene og kunnskapene du har tilegnet deg underveis i studiet. Samtidig samler du inn data for din bacheloroppgave. Etter endt praksis jobber du med bacheloroppgaven som kan bestå av multimediale dokumenter (for eksempel film, spill, musikk, animasjon) - forholdet mellom de ulike delene avgjøres i samråd med faglærer. Om du ikke vil finne en praksisplass selv, kan du velge mellom en rekke mediebedrifter og dokumentinstitusjoner som vårt fag har samarbeidsavtaler med: NRK Troms og Finnmark, Nordlys, Tromsø Idrettslag, Hålogaland Teater, Universitetsbiblioteket, Fylkesbibiloteket, Tromsø Museum, Kulturhuset i Tromsø, Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) og mange flere.