Informatikk - bachelor
Datateknologien raser avgårde, og vi blir mer og mer avhengig av datasystemer og datamaskiner. Vi kan knapt huske tiden før Facebook, Google og Skype, mens mobiltelefonen klarer vi oss ikke uten i mange dagene. Informatikk er læren om både utvikling og bruk av datasystemer, og inngår i de fleste fagfelt. Studer informatikk - vær med å påvirke framtida!
Fakta
| Varighet: | 3 År |
| Studiepoeng: | 180 |
| Gradsnavn: | Bachelorgrad i informatikk. |
| Opptakskrav: | Generell studiekompetanse + MATRS |
| Søknadsfrist: | 15. april |
| Søknadskode: | 186 395 |
Snarveier
Beskrivelse av studiet
Oppbygging av studiet
Hva lærer du?
Opptakskrav
Undervisning og eksamen
Undervisnings- og eksamensspråk
Utveksling
Jobbmuligheter
Videre studier
Studieplan
Video - Visningsveggen
Se Visningsveggen, utviklet ved Institutt for Informatikk i Tromsø.
Hvorfor skal du studere informatikk? Se denne videoen fra code.org:
Beskrivelse av studiet
Bachelorstudiet i informatikk gir deg innsikt i hvordan datamaskiner virker, hvordan du kan programmere dem og få de til å kommunisere med hverandre slik at oppgaver løses til nytte for brukerne. Mange sider av informatikkfaget blir berørt i løpet av studiet. Du begynner med å lære og programmere. Senere kommer emner om datamaskiners virkemåte, hvordan du lager et operativsystem og hvordan datasystemer kommuniserer.
Informatikk er et realfag. Faget støtter seg teoretisk på matematikk og naturvitenskap, og matematikk er et viktig redskap i studiet. Studiet består av en fordypning på 100 studiepoeng informatikkemner, en bredde med 30 studiepoeng matematikk og statistikk, samt 10 studiepoeng examen philosophicum. I studiet inngår 40 studiepoeng valgfag der du blant annet kan velge fag som bl.a. økonomi, innovasjon, ledelse, psykologi og språk.
Informatikk er et realfag. Faget støtter seg teoretisk på matematikk og naturvitenskap, og matematikk er et viktig redskap i studiet. Studiet består av en fordypning på 100 studiepoeng informatikkemner, en bredde med 30 studiepoeng matematikk og statistikk, samt 10 studiepoeng examen philosophicum. I studiet inngår 40 studiepoeng valgfag der du blant annet kan velge fag som bl.a. økonomi, innovasjon, ledelse, psykologi og språk.
Oppbygging av studiet
| Semester | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | |||
| 1. sem (høst) |
eller |
|||||
| 2. sem (vår) |
eller |
|||||
| 3. sem (høst) |
Valgfritt emne |
|||||
| 4. sem (vår) |
Valgfritt emne |
|||||
| 5. sem (høst) |
Valgfritt emne |
|||||
| 6. sem (vår) |
Valgfritt emne |
|||||
Hva lærer du?
Kunnskap - Kandidaten har ...
- solid og varig teknologisk kunnskap om datamaskinsystemers oppbygging, virkemåte og bruk - maskinvare, programvare og kommunikasjonsbaserte systemer
- grunnleggende kunnskap om algoritmer og datastrukturer
- kunnskap om matematiske og statistiske prinsipper som ligger til grunn for sentrale algoritmer
- kunnskap om programvarearkitekturer for sentraliserte, parallelle og distribuerte system.
- kunnskap om programutvikling - alene og sammen med andre
- kunnskap om ulike programmeringsparadigmer
- kunnskap om feilsøk i både deterministiske og ikke-deterministiske programsystemer
Ferdigheter - Kandidaten kan ...
- utvikle algoritmer og arkitekturer for datamaskinsystemer som er formålstjenlige, fleksible, pålitelige, effektive, og lar seg vedlikeholde over tid
- realisere omfattende datamaskinsystemer både gjennom egen programmering og i samarbeid med andre
- realisere integrerte systemer som kombinerer ulike maskin- og programvareteknologier
- løpende tilegne seg og utnytte fagets og industriens utvikling
Generell kompetanse - Kandidaten ...
- har forståelse for fagets vedvarende utvikling og anvendelse i samspill med utviklingen av teknologi, økonomi og samfunn.
- har kjennskap til aktuelle etiske problemstillinger tilknyttet informasjonsteknologi og uttrykksfrihet, personvern, integritet og transparens (åpenhet) mm.
- forstår at datasystemer skal være nyttige i en eller annen forstand
- har profesjonsstolthet og vil søke å utvikle datasystemer som er velfungerende, pålitelige, effektive, og som kan vedlikeholdes over tid
- evner å samarbeide effektivt i team både med kolleger og personer som innehar komplementær og ofte avgjørende kompetanse
Opptakskrav
Generell studiekompetanse, samt Matematikk R1 eller Matematikk S1 + S2.
Tilsvarende studieretningsfag fra Reform 94 vil også gjelde, se Samordna opptak.
Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som er 25 år eller eldre, kan søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.
Studiet er adgangsregulert. For tiden er opptaket begrenset til 40 studieplasser på årsbasis.
Søkere som har høyere utdanning fra andre læresteder kan søke innpassing av ekstern utdanning, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. Hvis innpassingen resulterer i kortere studietid vil det gjøres justeringer i individuell utdanningsplan. Søkere som ønsker å få vurdert høyere utdanning fra andre læresteder, bes om å søke i god tid før oppstart på studiet. For mer informasjon og skjema henvises det til UiTs nettside om innpassing og godkjenning av ekstern utdanning.
Det er anledning å søke lokalt opptak til enkeltemner som inngår i studiet via Søknadsveven, for de som ikke ønsker å gjennomføre et helt bachelorstudium.
Tilsvarende studieretningsfag fra Reform 94 vil også gjelde, se Samordna opptak.
Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som er 25 år eller eldre, kan søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.
Studiet er adgangsregulert. For tiden er opptaket begrenset til 40 studieplasser på årsbasis.
Søkere som har høyere utdanning fra andre læresteder kan søke innpassing av ekstern utdanning, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. Hvis innpassingen resulterer i kortere studietid vil det gjøres justeringer i individuell utdanningsplan. Søkere som ønsker å få vurdert høyere utdanning fra andre læresteder, bes om å søke i god tid før oppstart på studiet. For mer informasjon og skjema henvises det til UiTs nettside om innpassing og godkjenning av ekstern utdanning.
Det er anledning å søke lokalt opptak til enkeltemner som inngår i studiet via Søknadsveven, for de som ikke ønsker å gjennomføre et helt bachelorstudium.
Undervisning og eksamen
Studieprogrammet tilbyr et variert undervisningsopplegg. Hvert informatikkemne i studiet dekker både teoretisk og eksperimentell tilnærming til fagfeltet. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon rundt problemstillinger i fagstoffet. En viktig del av alle informatikkemner er et betydelig laboratoriearbeid med programmering. Det gis laboratorieveiledning til hvert emne.
Obligatoriske arbeider må være godkjent for tilgang til eksamen. Eksamen varierer mellom emnene; fra skriftlig skoleeksamen til mappeevalueringer med hjemmeeksamen, prosjektinnlevering, presentasjon av vitenskapelige arbeider eller muntlig eksamen. Gjerne i en kombinasjon av slike vurderingsformer.
Obligatoriske arbeider må være godkjent for tilgang til eksamen. Eksamen varierer mellom emnene; fra skriftlig skoleeksamen til mappeevalueringer med hjemmeeksamen, prosjektinnlevering, presentasjon av vitenskapelige arbeider eller muntlig eksamen. Gjerne i en kombinasjon av slike vurderingsformer.
Undervisnings- og eksamensspråk
Studiet er et norskspråklig studieprogram. Det innebærer at både undervisning og eksamensoppgaver gis på norsk.
For å gi et studietilbud i informatikk til internasjonale studenter på bachelornivå, vil enkelte emner på 2000-nivå være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her bli gitt på engelsk, men studenten kan velge å besvare eksamen på enten engelsk eller norsk/skandinavisk.
For å gi et studietilbud i informatikk til internasjonale studenter på bachelornivå, vil enkelte emner på 2000-nivå være engelskspråklige. Undervisning, pensumlitteratur og eksamensoppgaver vil her bli gitt på engelsk, men studenten kan velge å besvare eksamen på enten engelsk eller norsk/skandinavisk.
Utveksling
Studenter som ønsker det kan gjennomføre et utenlandsopphold i studiets 5. og / eller 6. semester. Ved utvekslingsopphold i 6. semester må examen philosophicum gjennomføres før utreise dersom det ikke finnes et tilsvarende emne der utvekslingsoppholdet gjennomføres. Emnene planlagt gjennomført i utvekslingsperioden må søkes forhåndsgodkjent etter dialog med instituttet. Instituttet vil i hvert enkelt tilfelle vurdere på hvilken måte og i hvilket omfang eksterne emner vil kunne erstatte obligatoriske emner i studentens utdanningsplan ved UiT.
Studenter som ønsker utenlandsopphold som en del av informatikkstudiet må ta kontakt i god tid før utreise, senest ved semesterstart i semesteret før utreise. De forhåndsgodkjente emnene inngår som en del av studiet UiT. Manglende gjennomføring av forhåndsgodkjent opplegg kan medføre forlenget studietid.
Arbeidsmengden skal være representativ for den tidsperiode studenten er på utvekslingsopphold.
En oversikt over utvekslingsavtaler finnes på Fakultet for naturvitenskap og teknologis nettsider.
Utvekslingsavtaler: Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Studenter som ønsker utenlandsopphold som en del av informatikkstudiet må ta kontakt i god tid før utreise, senest ved semesterstart i semesteret før utreise. De forhåndsgodkjente emnene inngår som en del av studiet UiT. Manglende gjennomføring av forhåndsgodkjent opplegg kan medføre forlenget studietid.
Arbeidsmengden skal være representativ for den tidsperiode studenten er på utvekslingsopphold.
En oversikt over utvekslingsavtaler finnes på Fakultet for naturvitenskap og teknologis nettsider.
Utvekslingsavtaler: Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Jobbmuligheter
Informatikkstudiet er veldig kreativt, eksperimentelt og samfunnsnyttig, og jobbmulighetene er mange. Med en informatikkutdannelse kan du bl.a. jobbe i IT-, mobil-, helse- og oljebransjen, over hele verden. Du vil få en interessant jobb med god lønn, store utviklingsmuligheter og utfordringer. Mange informatikere jobber med web, telemedisin, datasikkerhet, spillutvikling, 3D- og filmanimasjon, søkemotorer, mobiltelefoni og nettverksløsninger. Som informatiker vil du kunne jobbe i et tverrfaglig miljø, slik som for eksempel klimaovervåking.
Samfunnets avhengighet av IT og informasjonsteknologi innebærer at det alltid vil være etterspørsel etter folk med en solid teknologisk utdanning som behersker design, utvikling og vedlikehold av datasystemer. Det er behov for flere jenter som studerer Informatikk, og som kan være med og påvirke framtidas teknologi og tjenester. Jentene gjør det minst like bra på studiet som guttene, og du trenger ingen forkunnskaper i data eller programmering for å studere Informatikk. Informatikkstudiet er veldig kreativt, der samarbeidsegenskaper er viktig.
Kombinert med praktisk pedagogisk utdanning vil en bachelorgrad i informatikk kvalifisere for stilling som lærer i skoleverket (adjunkt).
Samfunnets avhengighet av IT og informasjonsteknologi innebærer at det alltid vil være etterspørsel etter folk med en solid teknologisk utdanning som behersker design, utvikling og vedlikehold av datasystemer. Det er behov for flere jenter som studerer Informatikk, og som kan være med og påvirke framtidas teknologi og tjenester. Jentene gjør det minst like bra på studiet som guttene, og du trenger ingen forkunnskaper i data eller programmering for å studere Informatikk. Informatikkstudiet er veldig kreativt, der samarbeidsegenskaper er viktig.
Kombinert med praktisk pedagogisk utdanning vil en bachelorgrad i informatikk kvalifisere for stilling som lærer i skoleverket (adjunkt).
Videre studier
Studiet fører fram til en bachelorgrad i informatikk og kvalifiserer for opptak til 2-årig masterstudium i informatikk dersom gjennomsnittskarakteren i bachelorstudiet er tilsvarende C eller bedre. Studiet kvalifiserer også for opptak til 2-årig masterstudium i telemedisin og e-helse.
Husk søknadsfrist 15. april
Kontakt
Relaterte yrker
DataelektronikerDataingeniør
Designer
Forsker
IKT-servicemedarbeider
Konsulent
Leder
Lærer
Romteknolog
Spilldesigner
Spillprogrammerer
Informatikere i jobb
Her kan du lese hva noen av de som har studert Informatikk ved Universitetet i Tromsø jobber med, og hvordan informatikkstudiet har påvirket karrieren deres.
"Jeg stortrivdes ved UiT. Det at vi faktisk var en klasse som skulle gå et helt studieløp sammen, gjorde at man veldig fort ble inkludert i et godt miljø."
Intervju med May Liss Hårstad Wasmuth og andre informatikere fra UiT
Mobiltaggerne
Tromsø skal tagges. Ikke med maling, men databrikker. Mobilene skal lære seg å lytte, snakke og betale på nært hold.
Les om hvordan informatikkstudentene i Tromsø er med på å utvikle nærfeltskommunikasjon-teknologi for mobilen på forskning.no