Nordisk - årsstudium

Årsstudiet i nordisk språk og litteratur gir deg grundige kunnskaper om norsk språk og litteratur og til dels også språket og litteraturen i andre nordiske land. I de tre språklige emnene studerer du moderne norsk språkstruktur, talemålsvariasjon og språknormering i nyere tid, og eldre språk og språkutvikling, mens de tre litterære emnene gir deg en oversikt over litteraturen fra middelalderen til i dag.

Gjennom dette nordiskstudiet får du altså grunnleggende kunnskaper i de sentrale delene av faget. I tillegg til at du lærer å analysere og tolke språklig og litterært tekstmateriale, er det et mål at du skal få en god skriftlig beherskelse av bokmål og nynorsk og være i stand til å bruke disse for å formidle den kunnskapen du har tilegnet deg. Studiet skal dermed sette deg i stand til å arbeide i yrker som krever kunnskaper i både språk, kultur og litteratur eller spesialisert kunnskaper innenfor ett av områdene. Ved å supplere studiet med ett semester med NOR-2000-emner kan du også gå videre med studier på mastergradsnivå.

Studiet består av 6 enkeltemner med samlet omfang på 60 studiepoeng (stp). Studiet starter om høsten og går over to semestre:

Emner som går i høstsemesteret:

• NOR-1012 Språk og samfunn. Talemålsvariasjon og skriftspråknormering (10 stp)
• NOR-1111 Nordisk litteratur fra 1880 til andre verdenskrig (10 stp)
• NOR-1112 Nordisk litteratur fra andre verdenskrig til i dag (10 stp)

Emner som går i vårsemesteret:

• NOR-1010 Eldre språk og språkutvikling (10 stp)
• NOR-1011 Moderne språkstruktur (10 stp)
• NOR-1110 Nordisk litteratur fra eddadikt til 1880 (10 stp)

(Med forbehold om endringer.)

Nærmere informasjon om hvert enkelt emne (inkludert pensumlister) er å finne i emnekatalogen på nett.

Det er også mulig å starte på studiet i vårsemesteret. Da må du i så fall søke lokalt opptak til enkeltemner innen 1. desember.

Etter fullført årsstudium i nordisk skal studentene ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse:
Studentene skal ha:

• skaffet seg grunnleggende kunnskaper om norsk - og til en viss grad andre nordiske - språk og litteratur(er) i fortid og nåtid
• fått god oversikt over moderne morfologi og syntaks og over variasjonen i moderne tale- og skriftspråk og bakgrunnen for denne variasjonen pluss kjennskap til norrøn grammatikk og utviklinga fra norrønt til moderne norsk
• lært grunnleggende metoder for litterær analyse, fått god oversikt over litteraturhistoria fra de eldste tider til i dag og ha skaffa seg inngående kjennskap til et utvalg sentrale verk

Ferdigheter:
Studentene skal kunne:

• presentere de språklige og litterære kunnskapene de har skaffet seg
• analysere både ulike typer språklig materiale og ulike typer litterære verk
• kunne uttrykke seg i et rett, ledig og naturlig norsk på begge de offisielle målformene
• vurdere den måten andre bruker språket på

Kompetanse:
Studentene skal kunne:

• undervise i norsk - og eventuelt andre nordiske - språk og litteratur(er) i skolen
• utføre annet arbeid der kunnskaper om språk og/eller litteratur er sentralt

Åsstudiet består av 6 emner fordelt over to semester, og hvert emne har 4 timer med forelsninger per uke.

Alle emnene har arbeidskrav som må bestås før du kan avlegge avsluttende eksamen. Dette kan for eksempel være skriftlige innleveringer og muntlige presentasjoner. Eksamensordningen kan variere fra emne til emne, men skriftlig skoleeksamen (seks timer) er den mest brukte ordningen på dette studiet.

Alle eksamensbesvarelser vurderes av minimum to sensorer, hvorav én intern (vanligvis foreleser) og én ekstern (ikke ansatt ved Universitetet i Tromsø). Det benyttes en gradert bokstavkarakterskala fra A-F, der A er beste karakter og F er stryk/ikke bestått. For nærmere informasjon om arbeidskrav, eksamenssordning og karakteruttrykk, se den enkelte emnebeskrivelse.

Kontinuasjonsbestemmelser:
Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for emner som undervises i høstsemesteret og 15. august for emner som undervises i vårsemesteret. Kontinuasjonseksamener arrangeres så snart som mulig etter ordinær eksamen. Man kan kontinuere i et emne kun én gang senest i begynnelsen av påfølgende semester. Ved kontinuasjonseksamen skal kandidaten ta om igjen eller levere på nytt den prøven/de prøvene som ikke ble bestått ved ordinær eksamen. Dersom eksamen består av flere prøver (mappe), vurderes alle prøver på nytt ved kontinuasjonseksamen. Oppgave(r), dvs. hjemmeoppgave(r)/semesteroppgave(r) med selvvalgt emne, som ikke ble bestått til ordinær eksamen, kan leveres inn på nytt i revidert versjon.

Norsk, bokmål og nynorsk.

Målform ved skriftlig eksamen: Det kreves at eksamen besvares på en spesiell målform (bokmål eller nynorsk). Se beskrivelsene av de enkelte emnene.