Sjølportrett

Foto: Svanhild Andersen

Jeg heter Beate Mortensen Nesheim og jeg er født i Havøysund.

I 1975 var jeg åtte år og det bodde dobbelt så mange mennesker i min hjemkommune som de 1 425 som bor der i dag. Av disse bor om lag 1200 i Havøysund. Det er folk på de mindre stedene i kommunen som har mistet flest naboer, men også Havøysund har krympet. Kommuneledelsen er opptatt av dette og har som et av sine hovedmål å hindre at befolkningen skal krympe ytterligere. Jeg er også opptatt av dette. Jeg er sjøl en av de som har reist, men jeg bodde der lenge nok til å ha opplevd at en av mine venner, en i min familie eller en nabo reiste.

Det er ikke noe unikt i at folk flytter på seg. For å få en utdannelse eller en jobb, for å oppleve noe annet, for å flykte fra noe eller søke til noe. Likevel er det noe sårt over at det er færre og færre som ønsker eller kan bo på steder som Havøysund. Det er denne sårheten og min egen slags sorg over en fortid som er forbi – kall det gjerne nostalgi av den mest sentimentale sorten – som er utgangspunktet for ønsket om å finne ut av hvorfor unge jenter ønsker å reise derfra. På samme tid er det fascinasjonen over ’uryrket’ i Havøysund, fiskerlivet, som jeg sjøl ikke ble introdusert for fordi jeg i så måte hadde feil kjønn, som driver meg til å finne ut av det fiskerne vet som jeg aldri lærte, og som ser ut til å veve dem inn i stedshistorien på en mye mer grunnleggende måte enn meg sjøl.

Et tema som er knyttet til fraflytting og avfolking er menneskers forhold til sine steder. I stedene ligger erfaringer og opplevelser, nedfelt i landskap og i relasjoner til andre mennesker. Hva er det som gjør oss til den vi er? Identitet er et begrep som rommer uendelig mye. Sjøl når man begrenser det til å henge sammen med sted, er det et gigantisk tema å si noe om. Det er dette temaet som har interessert meg: Hva betyr vårt forhold til våre steder for hvem vi er og hvem vi blir?

Da jeg var tre år gammel flyttet familien min til Havøysund fra et lite fiskevær som var tømt for folk i 1971. Det er klart at mine egne erfaringer med avfolking har betydning for at jeg er opptatt av denne problematikken.

Jeg har laget filmen på bakgrunn av egen erfaring med å vokse opp i Havøysund, med egen erfaring fra hvordan verdier man vokser opp med, tilegner seg eller blir pådyttet, blir i uoverensstemmelse med å bo enkelte steder i verden. Jeg har laget filmen fordi jeg har et hjerte for disse småstedene som kanskje ingen andre vil bry seg om å gjøre noe på, om ikke vi som er oppvokst der gjør det. Jeg har laget filmen også fordi jeg sjøl har stått i samme situasjon som de to jentene i filmen. Jeg har sjøl kjent på at stedet er for lite, for trangt, for sneversynt, uten relevante yrkes-, fritids- og utdanningsmuligheter. Jeg trur det er en alminnelig tilstand å være i som ungdom – uansett hvor man bor. I Tromsø lengter man til Oslo, i Oslo til London, i London til New York. På et sted som Havøysund blir det atskillig mer prekært at ungdom drar fordi det betyr at en aldersgruppe blir nærmest fraværende på stedet. Prosentandelen som drar er betydelig større på et slikt sted hvor ungdom ikke kan tilbys utdanningsmuligheter. Det er et generelt trekk i samfunnsutviklingen at befolkningstallet i distriktene går ned – folk flytter og ungdom kommer ikke tilbake etter endt utdanning.

Kanskje er min oppvekst i Havøysund også grunnen til fascinasjonen for antropologifaget. Antropologi handler om å oppnå forståelse for andre mennesker, for deres tanker, handlinger – deres liv. For å oppnå denne forståelsen er det nødvendig å være bevisst på sin egen moral og sine egne verdier og midlertidig legge dem til side. Man må forsøke å sette seg i en annens sted - så langt det er mulig leve seg inn i hvordan det er å være i en annens sko. Som ungdom opplevde jeg mitt hjemsted som mer fordømmende enn forstående. Kanskje var det ikke slik – men det var i alle fall en oppfatning blant oss som var unge. Da jeg dro tilbake til Havøysund for å gjøre studier her var mitt forhold til stedet preget av ungdomstiden som jeg hadde her. I løpet av halvåret mitt feltarbeid varte endret synet på stedet seg ganske betraktelig.

Min bakgrunn fra Havøysund gjør også at jeg er opptatt av mulighetene innenfor nettbasert undervisning for de som bor utenfor utdanningssentrene. I Havøysund er det mulig å ta det første året i allmennfaglig studieretning i videregående skole, og andre utdanningstilbud finnes i liten og varierende grad på stedet. Nødvendigheten og betydningen av utdanning er verdier som er sterkt vektlagte i vårt samfunn, og de nye mulighetene i "cyberspace" er i så måte spennende og viktige for distriktene.

Jeg er også opptatt av at den kunnskapsproduksjonen som skjer i regi av forskere på ulike institusjoner skal nå ut over disse institusjonenes vegger. Dette er litt av bakgrunnen til at jeg har valgt å arbeide med film, som er atskillig vennligere innstilt til et mer generelt publikum enn for eksempel fagartikler. I så måte er det spennende å være med på å utvikle kunnskap og formidlingsformer, slik vi gjør gjennom dette prosjektet. Å arbeide på nettet med en kombinasjon av tekster, bilder og filmer, løst fra den lineære framstillingsformen åpner for helt nye muligheter og for et nytt publikum.

Dersom du har synspunkter på undervisningsopplegget – ris eller ros – eller av andre grunner ønsker kontakt er kontaktadressen:

beatem@stud.sv.uit.no

Dersom du ønsker å vite mer om Havøysund (som er Måsøy kommunes kommunesenter), er dette adressen til kommunens hjemmeside:

www.masoy.kommune.no