Prosjekter forskningsgruppe for Pediatri

Neonatalogi

1. Prosjekt Tidlig Intervensjon 2000: Når barnet er født for tidlig. Kan en tidlig intervensjon forebygge utviklingsmessige og/eller psykososiale senskader? (Lauritz B Dahl John Rønning, Per Ivar Kaaresen, Marianne Nordhov, Jorun Tunby)

Prosjektet er et samarbeid mellom RBUP og Barneavdelingen. Prosjektet er randomisert, klinisk, med to prematurgrupper og en fullbåren gruppe, ca 70 barn i hver gruppe. Sensitiviserende intervensjon mot foreldrene med hensikt å bedre foreldre-barn samspill ble gitt til foreldrene i den ene prematurgruppen før utreise fra avdelingen, etterfulgt av 4 hjemmebesøk. Barna og foreldrene følges med medisinsk oppfølging av barna, utviklingsvurdering, nevro-psykologiske tester, og en rekke skjemaer til foreldrene (stress, trygghet, barneoppdragelse, sosial støtte/nettverk etc., barnets atferd). Resultatene så langt tyder på lavere stress og mer sensitiv oppdrageratferd hos foreldrene, samt bedre samspill i intervensjonsgruppen. Barna i prematur intervensjonsgruppe har noe mindre atferdsavvik målt ved 2 år, mens mental og motorisk utvikling i prematurgruppene ved 2 år ikke er forskjellig. Ved 5 år finner vi bedre kognitive ferdigheter i intervensjonsgruppen. Tendensen var der også ved 3 år. Prosjektet har vært vellykket så langt, og det tas sikte på å følge kohorten videre i flere år. Per høsten 2009 vil alle være ferdig undersøkt på 7 års stadiet.

2. Videreutvikling og utprøving av anvendbarheten til en klinisk metode for kvantitativ analyse av spedbarns spontane bevegelser (Nils Thomas Songstad )

Fysioterapiavdelingen og Barneavdelingen, UNN deltar i en prospektiv multisenterstudie der en rekrutterer pasienter fra Nyfødt Intensiv. Målet med studien er å videreutvikle og utprøve en databasert metode (Computer-based Infant Movement Assessment - CIMA) for tidlig identifisering av avvikende motorisk utvikling som kan predikere senere utvikling av cerebral parese, og eventuelt annen avvikende psykomotorisk utvikling.

3. Hemodynamic and metabolic effects of intrauterine growth restriction on fetal cardiovascular function (Nils Thomas Songstad Per Ivar Kaaresen)

Fostre som er veksthemmede representerer en utfordring for fødselslegen som blant annet må finne riktig tidspunkt for forløsning. Vi vet også at barn med lav fødselsvekt har økt forekomst av hjerte-/karsykdommer. I dette doktorgradsprosjektet ønsker vi ved hjelp av en dyremodell å studere hvilke konsekvenser veksthemming hos fosteret har på hjerte og blodomløp. Ved å selektivt binde av blodtilførselen til placenta hos gravide marsvin får man en modell på morkakesvikt hos noen fostre mens andre fostre i samme individ fungerer som kontroller. Vi undersøker hjertefunksjonen til fostrene med ultralyd gjennom svangerskapet. Etter forløsning undersøkes hjertes funksjon hos de nyfødte marsvinene både in vivo ikke-invasivt ved hjelp av ultralyd og invasivt ved hjelp av et konduktanskateter i venstre ventrikkel, og ex vivo funksjon og metabolisme ved å henge hjertene opp i en perfusjonsrigg. Vi vil også se på om genuttrykket i hjertemuskelen blir påvirket av veksthemmingen.

4. Effekten av trykk og volumbelastning på hjertes struktur og funksjon hos gravide rotter (Nils Thomas Songstad)

Både hjertets struktur og funksjon kan bli påvirket av varige endinger i hemodynamikk, slik som vedvarende trykk- eller volumbelastning. Den fysiologiske hjertehypertrofien man ser ved en normal graviditet, har helt andre karakteristika på molekylært nivå enn patologisk hypertrofi. Lite er kjent om hvordan hemodynamikken påvirkes ved en patologisk trykk- /volumbelastning under svangerskapet. Vi undersøker derfor hjertes struktur og funksjon og hjertemuskulaturens gen-uttrykksprofil i en rottemodell på kronisk trykkbelastning (ved å administrere angiotensin II) og kronisk volumbelastning (ved å snøre av hovedpulsåren) i svangerskapet. Både mors og føtal hjertefunksjon blir først studert ikke-invasivt med ultralyd. Deretter vil kontinuerlig trykk og volum i venstre ventrikkel vil bli målt invasivt ved hjelp av et konduktanskateter i venstre ventrikkel. Det vil tas prøver av hjerte, morkake og fosterhjerte som vil bli undersøkt morfologisk og for gen-uttrykk med PCR.

Onkologi

(Trond Flægstad, Christer Einvik, Jørn Henriksen, Cecilie Løkke, Jochen Büchner, Bjørn Helge Haug, Ellen Tømte, Astrid)

Prosjektets hovedmål er å skaffe innsikt i molekylærbiologien som ligger bak MYCN overuttrykte(MNA) neuroblastomer. For å belyse hvilken funksjonell rolle onkogenet MYCN spiller i MNA neuroblastom, vil vi målrettet nedregulere MYCN vha RNAi og studere effekten på cellulære prosesser som proliferasjon, apoptose, differensiering, senescens og kjemoterapiresistens. Vi vil også analysere i hvilken grad andre nøkkelgener påvirkes av MYCN i MNA neuroblastom. Forsøkene har også til hensikt å undersøke RNAi som et genterapeutisk verktøy for inaktivering /reduksjon av MYCN mRNA og protein i MNA neuroblastom. Siden nedregulering av MYCN overuttrykk kan være er en effektiv måte å redusere kjemoterapiresistens i MNA neuroblastom, vil RNAi teknologien på sikt muligens kunne tas i bruk i behandling av denne sykdommen

Infeksjoner

Koagulase-negative stafylokokker (KNS) er i dag den hyppigste årsak til sykehusinfeksjoner.  KNS kan lage et slimlag (biofilm) som legger seg rundt bakteriene. Biofilmen beskytter bakterien mot pasientens eget immunforsvar og gjør i tillegg bakterien ufølsom (resistent) for vanlige antibiotika. Spesielt pasienter med svekket immunforsvar som nyfødte og barn med kreft er utsatt for denne typen infeksjoner som kan være svært vanskelig å behandle. Vi tar sikte på å jobbe med ulike problemstillinger knyttet til KNS infeksjoner.

1. Skaffe ny kunnskap om vertens immunrespons mot KNS med spesielt fokus på komplementsystemet (Hildegunn Granslo, Claus Klingenberg, Trond Flægstad)

Vi har tidligere påvist at hos nyfødte vil bakterier som lager biofilm gi en mindre inflammasjon hos barna enn bakterier som ikke lager biofilm. En betennelse reaksjon er vanligvis en viktig måte for kroppen å motarbeide infeksjoner, og ved infeksjoner der bakterien danner en biofilm blir kroppens immunforsvar derfor ofte satt ut av spill. Vi ser på aktivering av inflammatorisk respons i navlestrengsblod for å prøve å finne ut hvorfor nyfødte er mer utsatt for denne typen infeksjoner.

Ny kunnskap om interaksjonen mellom mikroben og verten er essensielt for å utvikle metoder for forebygging og behandling av denne typen infeksjoner. I denne delen av prosjektet bruker vi også en dyremodell for å studere effekten av KNS infeksjoner.

2. Kartlegge potensialet for å bruke komplement-hemmere og TLR-hemmere i fremtidig behandling av biofilm-assosierte infeksjoner hos mennesker for å unngå skadelige effekter av komplementaktivering ved KNS infeksjoner (Hildegunn Granslo, Elizabeth Fredheim, Claus Klingenberg, Trond Flægstad)

I dette prosjektet tar vi sikte på å kartlegge effekten av komplement-hemmere og antistoffer som hemmer spesifikke Toll-like reseptorer (TLRs) for å undersøke om det vil kunne bidra til et enklere sykdomsforløp hos pasienter med KNS infeksjoner.

3. Studere den antimikrobielle effekten av syntetiske antimikrobielle peptider på KNS og KNS-biofilmer for å finne nye effektive medikamenter (Pauline Cavanagh, Claus Klingenberg, Trond Flægstad)

Vi har vist at biofilm produserende bakterier er langt mer motstandsdyktige mot antibiotika enn ikke biofilm produserende bakterier. Vi har etablert samarbeid med forskere som utvikler syntetiske antimikrobielle peptider (SAMP) ved Lytix i Tromsø. Vi har sammenlignet effekten av SAMP med vanlige antibiotika på forskjellige bakterier som vokser i en biofilm. SAMP var langt mer virksomme enn antibiotika i sammenlignbare konsentrasjoner. Slike SAMP kan derfor være lovende nye medikamenter eller brukes til å dekke medisinske instrumenter slik at disse ikke blir kolonisert av biofilm produserende bakterier.

4. Studere den antimikrobielle effekten av bioaktive marine molekyler på KNS og KNS-biofilmer for å finne nye effektive medikamenter (Hege Mari Hanssen, Johanna Sollid, Elizabeth Fredheim).

Vi har vist at biofilm produserende bakterier er langt mer motstandsdyktige mot antibiotika enn ikke biofilm produserende bakterier. I dette prosjektet samarbeider vi med MabCent SFI som screener på anti-biofilm effekt av marine ekstrakter for å undersøke om slike ekstrakter kan inneholde molekyler som kan være lovende nye medikamenter mot infeksjoner med biofilm produserende stafylokokker.

5. Neonatale infeksjoner – epidemiologi og vert-mikrobe interaksjon med fokus på biofilm-assosierte infeksjoner og komplementsystemet (Jon Fjalstad, Elizabeth Fredheim, Trond Flægstad, Claus Klingenberg)

Koagulase negative stafylokokker (KNS) er den hyppigste årsak til sepsis hos premature barn. Evne til å danne biofilm regnes som den sentrale virulensfaktoren hos KNS. KNS-infeksjoner medfører høyt antibiotika forbruk. Bekjempelsen av infeksjoner med denne bakterien vil initialt være avhengig av adekvat antibiotika behandling og støtte av det medfødte immunforsvaret. Komplementsystemet er en sentral del av det medfødte immunforsvaret, men til nå lite studert ved KNS infeksjoner. Komplementsystemet kan potensielt spille en viktig rolle når man utvikler nye behandlingsstrategier.

Vi vil i dette prosjektet gjøre en epidemiologisk studie der vi kartlegger bruk av antibiotika til nyfødte basert på data fra et nasjonalt register. Vi vil videre analysere immunologisk respons med et spesielt fokus på komplementsystemet i navlesnorsblod fra ekstremt premature barn.

6. Samspill mellom Staphylococcus epidermidis og Staphylococcus aureus kolonisering i nese (Jon Anders Fjose, Claus Klingenberg, Elizabeth Fredheim)

Bærerskap av S. aureus i nesen er assosiert med økt risiko for invasive S. aureus infeksjoner. Kunnskap om bærerskap kan derfor bidra til å øke forståelsen av hvordan S. aureus infeksjoner oppstår. Nye data tyder på S. epidermidis, som er en del av nasal normalflora, kan produsere en serin protease (Esp) som kan hemme kolonisering av S. aureus i nesen. Denne interaksjonen mellom S. epidermidis og S. aureus (potensiell patogen flora) er tidligere ikke godt undersøkt. Vårt mål er å undersøke forekomst av serin protease produksjon hos S. epidermidis fra nesen til friske ungdom inkludert i forskningsprosjektet Fit Futures. Hvis serin protease positive S. epidermidis hemmer tilstedeværelse av S. aureus vil det kunne åpne for nye måter å forebygge S. aureus kolonisering.

7. Molekylær epidemiologiske undersøkelser av Staphylococcus haemolyticus

(Pauline Cavanagh, Trond Flægstad, Claus Klingenberg, Elizabeth Fredheim og Johanna Sollid)

Vi har tidligere vist at infeksjoner med S. haemolyticus oftest forekommer hos immunsupprimerte pasientgrupper som kreftpasienter og svært premature barn. Denne bakterien kan gi alvorlige infeksjoner og er ofte karakterisert av høy grad av antibiotika resistens. Videre har den evne til å danne biofilm, men biofilmen som dannes av S. haemolyticus er annerledes enn den man finner hos S. epidermidis. Vi har studert forskjellige molekylær epidemiologiske verktøy for å se hvilke verktøy som kan brukes til å type denne bakterien og dermed kunne forstå de spesielle epidemiologiske forhold ved S. haemolyticus infeksjoner. Vanlige typingsverktøy som brukes for andre stafylokokker fungerer mindre godt hos S. haemolyticus. Vi planlegger nå å gå videre med å fullsekvensere et større stamme materiale for å få økt kunnskap om den genetiske bakgrunnen til denne mikroben som er den nest vanligste årsak til KNS infeksjoner (etter S. epidermidis).

Revmatologi

Å leve med barneleddgikt - åtte års oppfølging med fokus på uveitt, sykdomsforløp og selvopplevd helse (Ellen B Nordal, Nils Thomas Songstad)

Barneleddgikt er hyppigste kronisk reumatiske sykdom hos barn og rammer dobbelt så mange jenter som gutter. Oppfølging av pasientkohorter med  juvenil idiopatisk artritt (JIA) er essensielt for å få kunnskap om sykdommens naturlige forløp og prognose, og dermed gi grunnlag for rasjonell behandling.

Prosjektet er en del av den prospektive populasjonsbaserte multisenterstudien "BART Nordisk barneledgikts studie” som omfatter nordiske 500 barn under 16 år. Det er etablert en database med omfattende kliniske data og blodverdier fra 6 mnd etter debut av leddbetennelse og deretter årlig, og en biobank med serum og fullblod fra deltakende barn. I dette materialet ligger det en unik mulighet til å se på sykdomsforløp og forekomst av barneleddgikt samt risikofaktorer for leddgiktsassosiert regnbuehinnebetennelse (uveitt) hos en veldefinert gruppe barn med JIA fulgt gjennom mange år. Åtte års oppfølging startet 1.1.2005 og ble avsluttet i 2009. Prosjektet fokuserer på sykdomsaktivitet og varig skade åtte år etter debut, egenrapportert helse, samt kliniske og laboratoriemessige risikofaktorer for alvorlig sykdomsforløp og uveitt. Data fra klinisk oppfølging åtte år etter sykdomsdebut analyseres, og artikler angående sykdomsforløp, senskader og selvopplevd helse er under utarbeiding. Følgende delstudier inngår; Forekomst av uveitt, ANA og histonantistoffer hos barn med JIA. Validering av sykdomsaktivitets skår med data fra Nordisk JIA kohort; JADAS (Juvenile Arthritis Disease Activity Score).

Barne- og Ungdomspsykiatri

1. Ekspremature barns atferdsutvikling til tre års alder. Betydningen av psykososiale, medisinske og demografiske faktorer, og tidlig intervensjon (Marianne Nordhov, Ivar Kaarsen, John Rønning, Lauritz B Dahl)

Det er godt dokumentert at premature har økt risiko for somatiske, psykiske og atferdsmessige problemer på lang sikt. Selv om biologiske faktorer spiller en stor rolle for denne utviklingen, foreligger det økt dokumentasjon for at forelde – barn samspillet også er av vesentlig betydning for barnets videre utvikling.

Dette doktorgradsprosjektet er en understudie av ”Prosjekt Tidlig Intervensjon 2000” som er en klinisk randomisert longitudinell intervensjonsstudie av premature barn med fødselsvekt < 2000g. I denne understudien undersøker vi foreldre egenskapers betydning for utvikling av atferdsproblemer sett i lys av tidlig intervensjon. 

2. Helsetjenesteutvikling/tidlig intervensjon/forebygging: Tidlig kartlegging av barns utvikling i forbindelse med kontroll på helsestasjonen (utgangspunkt i familiesentral – prosjektet) (John Rønning)

Oppfølging fra seks mnd. til 5 år av 1600 barn og deres familier.  Finansiert av Sosial- og Helsedirektoratet som en del av Familiesenterprosjektet.

3. Atferdsproblemer hos samiske og norske barn i samiske kommuner i Finnmark (John Rønning)

Ni års oppfølging av barn.

4. Child mental health in a pediatric outpatient clinic (John Rønning)

Prosjektet undersøker forekomst av mental helseproblemer hos første henviste i alderen 4-11 år til barneavdelingens poliklinikk. Faktorer assosiert med disse problemene blir også kartlagt, heri inkludert henvisningsgrunn og diagnose, og barnelegenes sensitivitet til disse problemer blir vurdert.

5. BUP Nord studien

BUP Nord studien har som formål å undersøke hvilke faktorer som påvirker ventetiden ved BUP, om strukturelle faktorer ved barne- og ungdomspsykiatriske klinikkers organisering har effekt på vente-, utrednings- og behandlingstid, å utprøve og validere forskjellige barne- og ungdomspsykiatriske instrument, undersøke endring i symptombilde hos pasientene over tid samt undersøke brukerfornøydhet. Undersøkelsen har gjennomført en pilotundersøkelse i tidsrommet 2003-2006. I 2006 startet hovedprosjektet.

BUP Nord prosjektet har fått godkjenning fra NSD til å samle inn data fra 500 pasienter frem til 31.12.09. Datainnsamlingen har vært gjennomført ved flere barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Nord-Norge. Prosjektet er nå inne i avslutningsfasen hvor diagnostiske intervju skåres og data kvalitetssikres.

Forskningsgruppen har 3 prosjekter tilknyttet BUP Nord studien:

• Er kognitiv funksjon av betydning for behandling av barn med psykiske vansker?
• Standardiserte utredningsverktøy brukt i utredning og diagnostisering v/ barn- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Helse Nord
• UNGT

Er kognitiv funksjon av betydning for behandling av barn med psykiske vansker? (Børge Mathiassen)

Det er et økende krav til kvalitetssikring i det psykiske helsevern. Bare gjennom dokumentasjon og evaluering kan en øke kvaliteten på tjenestene. Gjennom systematisk evaluering kan en få innblikk i hvordan tjenestene fungerer, hvem som er brukerne. Tradisjonelt har helsetjenester blitt målt med parametre hvor begrensninger i forhold til klinisk relevans lenge har vært kjent. I min doktoravhandling vil bruk av tester for vurdering av barns kognitive fungering være hovedtemaet.

Arbeidet med denne doktorgraden vil basere seg på informasjon samlet inn i BUP Nord prosjektet. I BUP Nord prosjektet ble alle deltakerne testet med en rekke psykometriske verktøy. Et av disse verktøyene gir en indikasjon på barns kognitive funksjonsnivå. Lærevansker har vist seg å være en betydelig risikofaktor for utviklings av psykiske vansker. Sammenlignet med personer uten lærevansker er det blant barn og ungdom med lærevansker en 3-5 ganger høyere forekomst av psykiske vansker. Dette innebærer at ca 40 % av de barn og ungdom som har psykiske vansker også har lærevansker. I min doktoravhandling vil jeg undersøke om det er en sammenheng mellom barns kognitive fungering, deres psykiske vansker, psykososial fungering og om kognitiv fungering er av betydning for behandlingen av psykiske vansker. I tillegg vil det bli undersøkt hvorvidt det er en sammenheng mellom barns atferd i forbindelse med kognitiv testing og deres atferd hjemme og på skolen.

Standardiserte utredningsverktøy brukt i utredning og diagnostisering v/ barn- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Helse Nord (Per Håkan Brøndbo )

UNGT (Siv Kvernmo)

UNGT studiens hovedmål er

• Å studere psykisk helse i et utviklingsperspektiv fra ungdom til voksen alder med spesiell vekt på prediktorer av og forløpere til skjevutvikling og psykisk sykdom ved en longitudinell design
• Å gjennom kobling til registerdata (Medisinsk fødselsregister) studere sammenhengen mellom psykisk helse i voksen alder og  perinatale faktorer (mors helse, røyk i svangerskap, fødselsvekt og – høyde, Apgar score, amming etc.)
• Å undersøke både biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle sider av ungdommers helse og utvikling ved innsamling av spørreskjema data og biologisk materiale for å studere sammenhenger og årsaksforhold for psykisk helse
• Å studere påvirkningen av genetikk, miljø og livsstil på resiliens, velvære og psykopatologi

Ca. 3800 ungdom (16-19 år) og deres foreldre inviteres til både en spørre- og helseundersøkelse. Spørreundersøkelsen skal gjennomføres elektronisk. Undersøkelsen vil dekke en rekke sentrale tema i ungdommers liv som psykisk og fysisk helse, risikoadferd, levekår, skolegang, fysisk aktivitet og kosthold, rus, kultur, etnisitet, mestring og resiliens, søvn etc. Helseundersøkelsen vil omfatte bla målinger av blodtrykk, høyde/vekt, blodprøver og genetisk materiale.