Akvakultur i den tredje verden - UiT utreder - NORAD gjennomfører?
En rapport fra Tromsø kan gi som resultat at bistanden innen akvakultur i den tredje verden trappes vesentlig opp.
Et team fra NFH, andre av fagmiljøene i Tromsø og Havforskningsinstituttets Senter for fiskerifaglig utviklingssamarbeide i Bergen har nylig laget en rapport for NORAD som skal sette fokus på dette.
Rapporten blir lagt fram på et seminar i Bangkok i januar 2013 og finnes vedlagt her.
 |
 |
Det er prof. Bjørn Hersoug og prosjektkoordinator Jens Revold ved Norges fiskerihøgskole som står i spissen for arbeidet. Det ytes vesentlig bidrag fra fagmiljø som Havforskningsinstituttet, SINTEF og andre miljø ved UiT.
Fiskeriinnsatsen i sør har i mange år vært på et lavmål og det samme kan sies om akvakultur. Dette på tross av at norsk bistandsinnsats startet i 1952 nettopp innen feltet fiskerier.
Med bakgrunn i fiskeriene og havbrukets store betydning i Norge og norske farvann er det grunn for å spørre om hvorfor ikke norsk kompetanse i større grad etterspørres. Det som kjennetegner norsk oppdrettskompetanse er framfor alt mangfoldet innen generell FoU; forskning, utdanning, næringssatsing og reguleringssystem. Også det forholdet at mange av miljøorganisasjonene har oppfatninger om norsk oppdrett er viktig. Hele dette systemet som startet opp alt på 70-tallet, har samvirket positivt for å komme dit vi er idag.
I Sør er det framfor alt Asia som er den store produsenten (rundt 90%), med Kina som den suverene ener med rundt 61 % av verdens samlede oppdrettsproduksjon. Men de artene som dominerer er plantespisere som karper og tilapia og ikke vår laks. I tillegg er rekeoppdrettet svært viktig.
Veksten er formidabel med nesten en fordobling på 30 mill. tonn de siste 10 år. Dette har ikke skjedd uten problemer. Rapporten peker på for eksempel på at antibiotikabruken i Asia er omfattende og må ned for at næringene skal kunne bli bærekraftige. Oppdrett i Asia er også primært ferskvannsoppdrett, fiskeproduksjon i marint miljø slik vi kjenner det i Norge er det lite av.
Rapporten anbefaler en offensiv satsing i Asia. Dette innebærer at en lager et "Nansen"- akvakulturprogram som et samarbeide mellom norske fagmiljø og fagmiljø i land som Thailand, Indonesia, Vietnam og Malaysia og andre. FAO vil måtte bli en helt sentral partner. Kunnskapene fra slike samarbeid kan ogå brukes i forhold til fagmiljø i Latin-Amerika og Afrika.
Rapporten kan sees som del av en strategi som fiskerifaglige miljø i Norge ønsker - nemlig å skape et "Fisk for Utvikling"-program.
