Vil trygge fisken i havet med forbrukermakt
- Markedskrefter og miljøvernkrefter trenger ikke å være motpoler. Vi vil bidra til å få dem til å virke sammen, sa en entusiastisk Rupert Howes i Marine Stewardship Council da han besøkte Universitetet i Tromsø.
Hvordan kan vi bruke markedskreftene til å ta vare på fiskeressursene og produktiviteten i marine økosystemer? Det er problemstillingen bak miljøsertifiseringsprogrammet Marine Stewardship Council (MSC) som ble startet i 1997. Selve etableringen var en reaksjon på kollapsen i torskefiskeriene på The Grand Banks tidlig på 1990-tallet. Særlig de siste fire årene har interessen for miljømerkingen økt. Åtte norske fiskerier har til nå blitt sertifisert.
“Vår misjon er å bruke vårt miljømerke og fiskerisertifiseringsprogram til å bidra til en bedre helse for alle verdens hav ved å sertifisere og belønne bærekraftige fiskeripraksiser, påvirke valgene folk gjør når de kjøper sjømat, og samarbeide med partnerne våre om å endre sjømatmarkedet mot et bærekraftig grunnlag.”
Slik presenterer MSC seg på sine hjemmesider, og det var også essensen i presentasjonen Rupert Howes, Chief Executive Officer i MSC og Camiel Derichs, Deputy Director MSC Europe ga på et seminar i regi av forskningsgruppen MARA ved Fakultet for biologi, fiskeri og økonomi torsdag.
Camiel Derichs og Rupert Howes. Foto: Astrid Marie Holand
20 prosent innen 2020
MSC jobber internasjonalt både mot både fangst- og konsumsiden av næringskjeden. Merkevarebygging i matvarehandelen er et viktig satsingsområde. I dag er om lag 10 prosent av verdens fiskerier enten sertifisert eller under vurdering (http://www.msc.org/track-a-fishery/certified/certified-fisheries-on-the-map). Howes’ mål er at 20 prosent av verdens villfiskfangst skal være miljøsertifisert innen 2020:
For å nå målet trenger vi finansiell støtte, vi må etablere og styrke fiskeriutviklingsprogrammer, spesielt på den sørlige halvkule, for å hjelpe de 85 prosent av verdens fiskerier som per i dag ikke når opp til miljøkravene. Dessuten trenger vi at alle forbrukere bestemmer seg for at de bare vil kjøpe miljømerkede fiskeprodukter.
Asia, Afrika og Latin-Amerika blir sentrale satsningsområder for MSC i den neste femårsperioden. Tidligere i mai lanserte organisasjonen sin strategiplan fram mot 2017 (http://www.msc.org/presse/news/strengthening-valued-partnerships-building-new-markets-msc-releases-new-five-year-strategic-plan).
Beskyldt for “grønnvasking”
MSC har siden starten møtt skepsis både fra fiskere som mente at miljøsertifiseringen er for dyr sammenliknet med uttellingen den gir – og fra miljøvernorganisasjoner som mener at kravene MSC stiller til bærekraft ikke er strenge nok. Til det første bemerket Derichs og Howes at det vil variere hvilke ledd i næringskjeden som får den største gevinsten, målt i penger eller i omdømmeverdier. Det er også et mål at MSC-merkede varer skal være konkurransedyktige på pris til forbrukerne. Til det andre fremholdt de at MSC er underlagt internasjonale standarder ved at de følger retningslinjene for miljømerking fra FNs organisasjon for landbruk, matsikkerhet og ernæring (FAO) og ISEAL-alliansen (The International Social and Environmental Accreditation and Labeling Alliance). MSC fokuserer først og fremst på at fiskebestandene skal være bærekraftige målt i biomasse, men ulike ringvirkninger og sosiale spørsmål i kystsamfunnene tas også i betraktning.
- Det mest sosiale vi kan gjøre er å sørge for at det også finnes fisk i fremtiden, fastslo Derichs.
Tekst og foto: Astrid Marie Holand, ph.d-stipendiat ved Norges fiskerihøgskole.
