Mangler 5 millioner kroner til DNA-lab i Tromsø
Våren 2010 skulle DNA-laben på Helsefak bistå med DNA-analyser fra voldtekter og kriminalsaker, men det rettsmedisinske fagmiljøet i Tromsø har enda ikke fått tilstrekkelig med midler fra Justisdepartementet. Både det faglige miljøet og politiet er utålmodige.
 |
| Seniorrådgiver Thomas Berg (til venstre) og professor i rettsmedisin Lars Uhlin-Hansen jobber tett med det rettsmedisinske miljøet i København - som er et av de beste i Europa. Masterstudent i "CSI-studiet" til Helsefak, Stine Hansen, har nylig dratt på studieopphold der. Et sterkt fagmiljø bygger seg nå opp i Tromsø. Foto: Elisabeth Øvreberg |
– Helt siden 2009 har vi fått penger fra Justisdepartementet for å forberede en oppstart, men vi mangler fortsatt penger til et datasystem som er koblet opp mot DNA-registeret, sier professor i rettsmedisin Lars Uhlin-Hansen.
Se saken på TV2: Nytt rettsgenetisk senter analyserer "lekeprøver"
Laboratoriet mangler fem millioner kroner for å få på plass en dataløsning som kunne gjort dem i stand til å rapportere elektronisk.
– De pengene har vi ikke, og vi får dem ikke i budsjettforslaget for neste år. Nå vet vi ikke lenger hva som skjer, sier prosjektleder Lars Uhlin-Hansen.
Lokaler og instrumenter står klare, men de siste kronene har latt vente på seg.
Lang ventetid
I år opplever Oslo en voldtektsbølge, og det er lange ventetider for å få DNA analysert. Gjerningsmenn går dermed på åpen gate.
– Det er ofrene som er taperne siden etterforskningen forsinkes. Vi er absolutt klare til å sette i gang med DNA-analysene, sier seniorrådgiver Thomas Berg som er ansvarlig for DNA-laben i Tromsø. Han mener det er uheldig å jobbe i flere år med en oppstart uten konkrete datoer og tidsperspektiv.
Ønskes velkommen
Også politiet i Tromsø, som har vært en pådriver for å få et rettsgenetisk fagmiljø i Tromsø, er utålmodige.
– Vi mener Norge og landsdelen har behov for en slik lab i Tromsø, og vi ønsker et slikt miljø velkommen. Dette har vi vært klare på hele veien. Vi ønsker at denne DNA-laben kan komme i gang, og forhåpentligvis vil den utvikle seg til noe mer etterhvert. Alle vil tjene på å få bygd opp et sakkyndig miljø i Nord-Norge. Kunnskapen må spres utover hele landet, kommenterer Einar Lysnes Sparboe fra Troms Politidistrikt. Han mener det er på høy tid at man får rettsgenetiske fagfolk i nord som kan ta unna DNA-analysene som står på vent.
 |
| Masterutdanningen i medisinske laboratoriefag lærer opp bioingeniører i analysering av DNA hentet fra for eksempel mordvåpen. Stine Hansener her i gang med å sikre biologiske spor. Foto: Elisabeth Øvreberg |
Satser bredt
Med professor i rettsmedisin Lars Uhlin-Hansen i spissen, og et godt samarbeid med et av Europas beste fagmiljø i København, har det rettsmedisinske miljøet i Tromsø blomstret de siste årene. Det helsevitenskapelige fakultet har i tillegg, som det eneste studiestedet i Norge, startet opp et ”CSI-studium” - en master i rettsgenetikk og medisinsk genetikk.
– Opplæringen er bygd opp slik at den er mest mulig realistisk. Studentene får utdelt prøver med for eksempel blod og sæd for analyse. Det er et spennende studium på laben, beskriver Thomas Berg.
Masterutdanningen i medisinske laboratoriefag består av flere emner, deriblant det etterspurte studiet i rettsgenetikk som i hovedsak lærer bioingeniører å analysere biologisk materiale som kan løse kriminalsaker som vinningskriminalitet, vold, voldtekter og drapssaker.
Drive forskning
Uhlin-Hansen mener det er mange gode grunner til å satse på rettsmedisin i Tromsø.
– Det er viktig å opparbeide ett rettsgenetisk fagmiljø til. Da har partene i en rettsak et alternativt miljø å henvende seg til for å få en ”second opinion”. Å ha flere rettsgenetiske laboratorier fører også til utvikling av faget, og ved miljøet i Tromsø vil man drive med forskning i tillegg til å analysere prøver fra politiet.
– Etter å ha gitt midler til oss tre år på rad for å forberede oppstart av det nye DNA-laboratoriet, mener vi det er på tide at Justisdepartementet også bevilger de kronene som skal til for at vi kan ta i mot prøver fra politiet, avslutter Uhlin-Hansen.
