Universitetet i Tromsø - Startsida Universitetet i Tromsø - Startsida
 

Ønsker skrekkbilder med gørr

Tobakk tar livet av 6.700 nordmenn hvert år. Kreftforsker og ekspert på tobakksforebyggende arbeid, Inger Torhild Gram, gleder seg over at de norske røykpakkene dekoreres med frastøtende bilder fra i dag 1.juli.

Elisabeth Øvreberg  Opprettet: 01.07.2011 15.06  Sist endret: 17.10.2011 13.21
tannråte, røyk.jpg (Bredde: 560px)
Slik ser en av advarslene på norske røykpakker ut. Bildeadvarslene skal være på sigarettpakkene innen 1. juli 2011 og på andre tobakksprodukter innen 1. januar 2012. EU har utarbeidet et bildebibliotek for hvilke bilder som skal benyttes.
Illustrasjonsfoto: Helsedirektoratet

– For å skremme ungdom fra å begynne å røyke, viser forskning at skrekkbilder med blod og gørr er effektivt. Nå har vi endelig fått advarende bilder på de norske røykpakkene, men de blir langt mildere enn dem man for eksempel har i Brasil. Selv jeg som er tilhenger av bildebruk, fikk meg en støkk da jeg så de brasilianske røykpakkene, sier kreftforsker og professor i forebyggende medisin ved Det helsevitenskapelige fakultet, Inger Torhild Gram.

– Ufødte unger på glass er et av bildene. Man får ikke særlig lyst til å legge røykpakken på bordet når man er på restaurant, kommenterer hun, og legger til at også Thailand tar i bruk svært sterke bilder for å få folk fra å røyke.

– De selger død

barn røyk.jpg (Bredde: 180px)
Advarslene på røykpakkene skal sette
følelsene våre i sving.
Foto: Helsedirektoratet

Til tross for at Gram synes noen land tar i bruk litt vel frastøtende bilder og illustrasjoner, så mener hun at det er nødvendig at flere land tar i bruk sterke midler i kampen mot tobakksindustrien. Hun mener denne industrien har fått herje lenge nok med verdens befolkning.

– De selger død, så enkelt er det. Gjennom vår forskning i den store undersøkelsen ”Kvinner og Kreft” finner vi at lungekreft er bare en av mange kreftarter som kommer av røyking. Røyking fører også til brystkreft, tykktarmkreft, eggstokkreft, munnkreft, strupehodekreft og blærekreft – bare for å nevne noen. Lista er svært lang, sier Gram som i flere år satt i Statens tobakksskaderåd.

Allerede den gang anbefalte rådet at røyk og snus skulle fjernes fra butikkhyllene og settes inn i skap.

­– Ting går litt sakte. Politikerne ligger ofte etter innenfor dette feltet, så det tok mange år før dette gikk gjennom. Uheldigvis ble det ikke helt etter planen, for nå står det ”Tobakk” og ”Snus” med store bokstaver på disse skapene. Det er jo direkte markedsføring, sier hun.

Derimot har professor Gram sansen for skrittet Australia nå tar. Der går de inn for noe helt nytt, nemlig helt ”rene” røykpakker, uten logo og gjenkjennbar reklame.

­– Røykpakkene er helt hvite med kun skrekkbilder og en liten svart tekst med produktets navn. I Norge ser man jo på lang avstand om folk holder en Marlboro- eller Camelpakke i hånda. Det er reklame.

Loven er forventet å tre i kraft i Australia januar 2012. Lignende lovforslag er allerede diskutert i land som New Zealand, Canada og Storbritannia.

Feig legeforening

Dagens leder for Nasjonalt råd for tobakksforebygging, professor Maja-Lisa Løchen ved Det helsevitenskapelige fakultet, er enig i at sterke bilder er effektivt for å forhindre folk i å begynne med tobakk, men også virkningsfullt for å få folk til å slutte med røyk.

– Både Sverige og New York har lykkes med sine hardtslående massemediekampanjer og filmer. Vi rådet Helsedirektoratet til å lage en slik kampanjefilm som viste konsekvenser av røyking, men Legeforeningen stoppet den. De mente den var for ekkel. Dermed gikk Norge glipp av denne viktige filmen, og det har frustrert oss, kommenterer Løchen.

Hun forteller at forskning viser at slike ”skrekkfilmer” er svært effektive til å få folk til å kutte ut røyken.

­– 60-70 prosent av de som røyker ønsker å slutte, men de trenger et siste puff for å klare det. Slike filmer kan få dem på rett vei. I Sverige røyker nå 15 prosent av befolkningen, New York har enda færre, mens i Norge røyker 19 prosent.

Også farlig med snus

Når røyken stumpes:

  • Etter 20 min. senkes blodtrykk og puls
  • Etter 8 timer normaliseres blodets CO2-nivå
  • Etter 24 timer reduseres risikoen for hjerteinfarkt
  • Etter 48 timer bedres lukte- og smakssansen
  • Etter 2 uker bedres kondisjonen
  • Etter 4 uker forsvinner røykhosten og man får økt energi
  • Etter 1 år er risikoen for å dø av hjertesykdom halvert
(Kilde: Lungenettet)

Det at røykere går over til snus, betrygger ikke Løchen og Gram. De mener det er å gå over fra et onde til et annet.

­– Snusbruken har økt blant ungdom, og nå snuser 25 prosent av unge menn mellom 16-24 år, og 8 prosent av unge kvinner. Det er bekymringsfullt. Forskning viser at snus øker risikoen for dødelig hjerteinfarkt, forteller Løchen som også er hjertespesialist.

Nyere forskning viser i tillegg en sammenheng mellom snusing og flere ulike kreftformer. Spesielt er det bukspyttkjertelen og spiserøret som er utsatt. Snusbruk øker risikoen for kreft her med cirka 60 prosent.

– Når det gjelder bukspyttkjertelkreft, så er det en veldig ugunstig krefttype. Den er svært dødelig og pasientene dør raskt. I dag er det dessverre gjort lite forskning på snus og kreft, men sannsynligvis vil man finne flere kreftformer som er et resultat av snusbruk. Å snuse er en stor risiko å ta, fastslår kreftforsker Gram.

 

Gir tobakk til fattige barn

Kreftforsker Inger Torhild Gram reagerer på at tobakksindustrien nå går nye veier for å få solgt flere sigaretter. Siden i-land har kuttet ned på tobakken, konsentrerer industrien seg om u-land.

– Det de gjør nå, er en grotesk markedsføring.  De har begynt å gi gratis tobakk til barn helt ned i 9-10 års alderen for å få dem avhengige. Dermed kan de opprettholde tobakksalget sitt, sier Gram.

Hun er også oppgitt over at tobakksindustrien sirkler seg inn på snusmarkedet. Snus er nesten helt ukjent utenfor Norden, og det vil tobakksindustrien gjøre noe med.

­­­­– De prøver å få folk til å snuse, og de håper at snuserne vil begynne å røyke etter hvert, avslutter Gram.



Del på Facebook
Forskning:
Finn forsker
Finn ekspertområde
Finn forskningsprosjekter
Finn forskningsgruppe

Utdanning:
Finn studieprogram
Finn emne
Finn yrke

Formidling:
Arrangementer
Nyheter
Nye doktorgrader - Munin
Utstillinger
Tromsø Museum - Universitetsmuseet
Universitetsbiblioteket


Om UiT:
Organisasjonen
Ledelse
Kontakt
Kart over campuser
Ledige stillinger
Fakta om UiT

Cookies på uit.no

Følg oss:

Målgrupper:
Høgskolen i Finnmarks gamle sider
Media
Næringsliv
Skole
Ansatte

Logo for Universitetet i tromsø
UiT Norges arktiske universitet - UiT The Arctic University of Norway - UiT Norgga árktalaš universitehta. N-9019 Tromsø - Tlf.: +47 77 64 40 00 - E-post: postmottak@uit.no