Sårt tiltrengt masterutdanning
30 prosent av de som jobber innen helse- og omsorgsarbeid i Troms er uten formell utdannelse. Kompetansebygging er sårt tiltrengt på alle nivå. Nå satser Det helsevitenskapelige fakultet på flere masterstudieretninger i helse- om omsorgsfag.
 |
| Det helsevitenskapelige fakultet ønsker å rekruttere enda flere dyktige studenter og gi et helhetlig utdanningsløp fra bachelor, via master til PhD. Dersom Universitetsstyret er enig med Fakultetsstyret, vil det fra høsten 2011 bli tilbud om fire nye studieretninger på master i helsefag: psykisk helse, jordmorfag, helsesøster og helse- og omsorgstjenester. Per i dag fins tre studieretninger: flerfaglig, klinisk nevrologisk fysioterapi og psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Illustrasjonsfoto: http://www.colourcox.com |
Senter for omsorgsforskning ved Det helsevitenskapelige fakultet driver i dag med forskning innen kommunehelsetjenesten, og de ser frem mot en høyere kompetanse i sektoren. Forskningskompetanse her blir stadig mer etterspurt.
- Vi har helt klart en lang vei å gå. Det vi driver med nå er pionervirksomhet, sier leder for Senter for omsorgsforskning, professor Torunn Hamran, som presiserer at de er optimistiske til tross for utfordringene.
Senteret skal forske på omsorgsarbeid i kommunesektoren, i hovedsak eldre og personer med demens. Å få flere videreutdannede omsorgsarbeidere til kommunene er alfa og omega for kommunehelsetjenesten. Nå ser fremtiden lysere ut for omsorgsforskningen.
Fire nye masterutdanninger
Våren 2010 fikk en arbeidsgruppe mandat til å utarbeide hvordan videreutdanningene skulle kunne integreres i den etablerte mastergraden i helsefag. På fakultetsstyremøtet 9. september gikk styret inn for å legge ned studieprogrammene på videreutdanningsnivå, og tilrår i stedet å opprette nye masterstudier i helse- og omsorgsfag. Dersom Universitetsstyret er enig, vil det fra høsten 2011 bli fire nye studieretninger innen psykisk helse, jordmorfag, helsesøster og helse- og omsorgstjenester.
Det er ønskelig at de nye studieretningene utlyses våren 2011.
Prodekan for utdanning ved Helsefak, Marianne Aars, er glad for utviklingen.
- Det er stor etterspørsel etter master, og dette vil få høyskolestudiene inn i universitetssystemet.
Ifølge arbeidsgruppa vil Universitetet i Tromsø nå rekruttere flere dyktige studenter og gi et helhetlig utdanningsløp fra bachelor, via master til PhD, innen normert studietid, og studenten vil også spare ett år i forhold til dagens ordning.
Lysere tider i møte
Forskningsfeltet til Senter for omsorgsforskning strekker seg over hele Nord-Norge. Landsdelen har et underskudd av kommunale helse- og omsorgsarbeidere med master innen sine felt. Det har vært vanskelig å finne ledere med akademisk kompetanse på masternivå til FoU-delen (Forsknings- og utviklingsarbeid red. anm.) ved undervisningssykehjemmene og undervisningshjemmetjenestene.
- Når mange av de som jobber innen helse og omsorg er ufaglærte, er det en lang vei å gå når vi snakker om å ha personell med master og videreutdanninger, oppsummerer Hamran.
Heldigvis tyder det på at omsorgssektoren har økt i popularitet blant våre fremtidige arbeidstakere. I en undersøkelse TNS Gallup gjorde for Helsedirektoratet høsten 2009, oppgir nær fem av ti jenter i 10. klasse at de i stor eller svært stor grad kan tenke seg en jobb i omsorgssektoren. Det tilsier rundt 18.000 jenter av årets kull på rundt 75.000 10. klassinger. Fjorårets søkertall fra Utdanningsdirektoratet viser at de mener alvor, for 7.461 av årets 10. klasseelever hadde i 2009 helse- og sosialfag som førstevalg. Det var 500 flere enn året før.
Oppfordrer kommunene
 |
| Prodekan Marianne Aars registrerer at masterstudier innen helse- og omsorgsfag er etterspurt. Foto:Bjørn-Kåre Iversen. |
Elin Damsgård og Torill Agnete Larsen er med i ledelsen til Senter for omsorgsforskning. Forskningen er finansiert av Norges forskningsråd, og startet i 2008.
- Videreutdanninger innen helsefag har stort sett vært rettet mot spesialisthelsetjenesten, men den må utvikles mot kommunehelsetjenesten også. Vi oppfordrer kommunene til å videreutdanne sine helse- og omsorgsarbeiderne, sier Larsen.
Prodekan Marianne Aars forteller at det er kun eldreomsorg som har en ustabil søkermasse, og dette har Senter for omsorgsforskning registrert.
- Det er viktig å øke interessen for eldreomsorg, men kommunehelsetjenesten handler om mye mer enn pleie av eldre. Den omfatter mange flere pasientgrupper, konstaterer Damsgård og eksemplifiserer med trafikkskadde, rehabiliteringstrengende og psykisk utviklingshemmede.
Ifølge SSB er det stadig flere under 67 år som må ha bistand til å klare seg hjemme. Hele 38 prosent av mottakerne av hjemmetjenester er nå under 67 år. Økningen for denne aldersgruppen fra 2008 til 2009 var på ni prosent.
Mange uten formell utdannelse
Karina Kolflaath ved Fylkesmannen i Troms jobber med Kompetanseløftet for fylket, og hun kan fortelle at 30 % av de som jobber innenfor kommunesektoren er uten formell utdannelse.
- Men stadig flere videreutdanner seg ved Fagskolen i Troms. Vi ser en økning av de som går videre innen kreftomsorg, eldreomsorg og psykisk helsearbeid, forteller hun.
Når det gjelder tallet for de som tar videreutdanning på høyskolenivå, går tallene også her opp.
2008: 117 stk i Troms
2009: 102 stk i Troms
2010: 136 stk i Troms
- Det er viktig å legge til at dette er tall for de som er under utdanning. Det er ikke alle som fullfører, avslutter Kolflaath.
Har forskningsprosjekter
Her ved Helsefak ble det i år tatt opp 60 studenter på de tre allerede etablerte studieretningene innen master i helsefag.
- Vi har utdannet flere hundre kandidater fra master i helsefag, og de har stort sett blitt i landsdelen. Det er viktig at de blir her i nord, det lager bunn for mulig forskningskapasitet, sier Torill Agnete Larsen.
Til tross for problemene Senter for omsorgsforskning støter på, har de i dag flere forskningsprosjekter i gang.
- I tillegg til oss tre med 50 prosentsstillinger, har vi fem stipendiater som driver med interessant forskning, forteller Elin Damsgård fornøyd og legger til:
- På sikt skal vi være en viktig bidragsyter til kompetanse innen fagfeltet. Vi har i dag lite ressurser, så vi har en svær oppgave foran oss, smiler hun.
Hjemmeside til Senter for omsorgsforskning
