Implementering av kvalifikasjonsrammeverket ved Det helsevitenskapelige fakultet

Innføring av et internasjonalt og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er ikke ukontroversielt; en grundig beskrivelse og kritisk analyse kan du lese av Karlsen GE, Uniped 2010;33:5-17.

Det videre arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket ved Helsefak vil ledes/koordineres av prodekan utdanning Nanna Hauksdottir.

Implementering av Kvalifikasjonsrammeverket

Hva er Bologna-prosessen?

Bologna-prosessen er navnet på arbeidet med å harmonisere høyere utdanninger i Europa i én felles gradsstruktur (bachelor, master, phd) og å lage en felles mal for å beskrive studentenes (forventede) kvalifikasjoner ved bestått eksamen.  Prosessen startet i Bologna i 1999 med et møte mellom utdanningsministre fra 29  europeiske land, der man undertegnet Bologna-deklarasjonen om å etablere et felles område for høyere utdanning innen 2010.

Hensikten med Bologna-prosessen er å:

• Fremme studentmobilitet ved å lette godkjenningen av studentenes kvalifikasjoner på tvers av  landegrensene
• Gjøre kvalifikasjonene ved oppnådd grad (sluttkompetansen)  mer forståelig for potensielle arbeidsgivere og for utdanningsinstitusjoner

Hva er hensikten med kvalifikasjonsrammeverket?

• Lette planleggingen av utdanningsløpet for den enkelte student
• Lette planleggingen av undervisningen
• Gjøre kvalifikasjonene mer forståelig for potensielle arbeidsgivere og for utdanningsinstitusjoner  og derved øke mobiliteten av studenter og arbeidstakere
• Endre fokus fra studienes innhold til studentenes oppnådde kompetanse

Hva krever Kvalifikasjonsrammeverket av studiestedene?

• At studieprogram og emner tar utgangspunkt i studentens læring (dvs oppnådd kompetanse ved studieavslutning (learning outcome based approach , i motsetning til lærernes undervisning og undervisningens innhold (content based approach)
• At studieplan og emnebeskrivelser skrives etter en bestemt mal
• At vi klart beskriver hvilke læringsmål vi forventer at studentene skal ha oppnådd ved avslutningen av studiet/emnet (læringsutbyttebeskrivelse) og at dette beskrives i hht en mal
• At vi bygger opp studiene slik at innholdet (læringsaktivitetene) støtter opp om forventet læringsutbytte , og at eksamen/studentevalueringen legges opp slik at den kan etterprøve det forventede læringsutbyttet.  I mange tilfelle vil dette medføre en større eller mindre revisjon av eksisterende studieprogram

I tillegg krever KRV implisitt at studie- og emneledelsen og fagmiljøene

• Kjenner til læringstaxonomiske begreper og -redskap, noe som vil understøtte og forenkle prosessen med å lage gode læringsmål/læringsutbyttebeskrivelser

Hvordan beskrive studieplan, emner og læringsutbytte

Pedagogiske prinsipper og teorier

Fagpedagogisk seminar ved Helsefak 25. januar 2011 inneholdt en nyttig sesjon om Læringsmål i helsefaglige studier

• Streamet forelesning (del 1 - del 2)  v/ lektor Anne Mette Mørcke fra Aarhus Universitetet.
• Filmen teaching teaching  and understanding understanding.
• Presentasjon av SOLO-taksonomien (structured objective learning outcome) og RIME-taksonomien ( Reporter, Interpreter, Manager, Educator).

Bloom’s taksonomi blir også mye benyttet  ved utforming av læringsmål, men ble ikke omtalt i seminaret.

Studieplan og emnebeskrivelser

Stikkordsmessig mal for studieplan og mal for emnebeskrivelser er gitt gjennom kvalifikasjonsrammeverket. UiT har i tillegg laget utfyllende tabellariske spesifikasjoner av obligatoriske elementer i en studieplaner og emnebeskrivelser. Alle som utformer beskrivelsene må forholde seg til disse dokumentene.

Forventet læringsutbytte

Ifølge kvalifikasjonsrammeverket skal det beskrives hva slags kvalifikasjoner en kandidat forventes å ha ved fullført grad/emne; såkalt (forventet) læringsutbytte (learning outcomes) Mange ville nok foretrekke begrepet ”læringsmål” (learning objectives). Ved Helsefak brukes begrepene om hverandre.

Ved å beskrive hva studentene forventes å kunne ved avslutning av studiet eller emnet, rettes oppmerksomheten mot studentenes læring. Det innebærer vurdering av om innholdet i studiet (læringsaktivitetene) er rettet mot den sluttkompetansen man vil at kandidatene skal ha.

KRV legger stor vekt på at eksamen og vurderingsformer er laget slik at de virkelig kan teste  om forventet læringsutbytte er oppnådd. Dermed må læringsutbyttebeskrivelse, eksamensform og –innhold  og læringsaktiviteter stadig holdes opp mot hverandre (”constructive alignment”).

Faktisk læringsutbytte

Det faktiske læringsutbyttet, dvs hvor godt studenten har oppnådd de forventede kvalifikasjoner, måles i karakterer. I studier med bestått/ikke-bestått som de eneste kategoriene, vil karakteren i liten grad kunne gjenspeile oppnådd kompetanse. KRV legger opp til at oppnådd læringsutbytte som beskrevet i studieplanen skal resultere i karakteren ”C”

I studier med to-delt karakterskala (bestått/ikke-bestått), legges kravet for å bestå høyere enn karakteren ”E”. Vanlig praksis er at strykgrensen tilsvarer omtrent grensen mellom karakteren ”C” og ”D”. Som utgangspunkt for videre arbeid med KRV legges det derfor til grunn at læringsutbyttebeskrivelsen skal fortelle hva gjennomsnittsstudenten forventes å ha av kvalifikasjoner ved avsluttet emne/studium.

Kunnskap, ferdighet, generell kompetanse. Nasjonale deskriptorer.

Kvalifikasjonene er i KRV inndelt i tre områder; kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dette er en inndeling enkelte fagmiljøer er fortrolig med, andre ikke. Det enkelte studieprogram ved Helsefak kan selv velge å følge den tredelte inndelingen eller ikke. Det å kunne noe vil innenfor profesjonsutdanninger ofte innebære at kunnskaper kommer til uttrykk gjennom ferdigheter, slik at disse er integrert. Dermed vil mange utforme læringsmål som ivaretar denne integrasjonen

Læringsmål og gradsstruktur

Gradsstrukturen i høyere utdanning (bachelor, master, phd) blir i KRV kalt hhv syklus1, syklus 2 og syklus 3. Profesjonsstudiet i medisin tilsvarer syklus 2. Læringsmålene skal gjenspeile progresjonen i sluttkompetanse og må derfor være ulike i de tre syklusene.  KD har i brev av 20.03.2009 til utdanningsinstitusjonene fastsatt et sett med nasjonale deskriptorer for læringsutbytte (=Vedlegg 1 til prosessdokumentet) mht kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse på de tre nivåer.

Læringstaksonomiske system

Læringsteoretiske taksonomier er et godt hjelpemiddel i utforming og nivåsetting av læringsmål. Mens SOLO-taksonomien (Structured Objective Learning Outcomes) er rettet mot progresjon av kunnskap fra et lavt (enkeltstrukturelt)  til et høyt (abstrakt) kunnskapsnivå, er RIME-taksonomien (Reporter, Interpreter, Manager, Educator). rettet mot utøvelse av yrkesrollen. I legeutdanningen og andre profesjonsstudier utfyller dermed de to hverandre. Bloom’s taksonomi og varianter av denne (Pettersen, 2005) kan være alternative hjelpemidler. SOLO-taksonomien definerer fire kunnskapsnivå og benytter følgende verb for å beskrive læringsmål

• Nevne, definere, markere
• Beregne, beskrive, skissere
• Forklare, analysere, anvende
• Diskutere, vurdere, forske

Utforming av læringsutbyttebeskrivelser

Prinsipper og sjekkliste (se også Prøiz, UiT-seminar 15.03.2010). Lag 5-10 læringsmål per emne og studieprogram:

• Bruk verb som gjenspeiler gradsnivået og/eller taksonomisk læringstrinn
• Bruk 1 – 2 verb per læringsmål
• Skriv enkelt slik at studenter og andre kan forstå
• Sikre sammenheng mellom studieprogram og emne
• Er læringsmålene realistiske?
• Er læringsmålene målbare og/eller iakttakbare?
• Tar målene hensyn til lokale, og evt nasjonale og internasjonale planer for utdanningen?
• Er det sammenheng mellom læringsmål, studentaktivitet (læringsaktiviteter) og vurdering (eksamen, arbeidskrav)?

Aktuelle lenker:

Informasjon fra Universitetet i Tromsø sentralt

Informasjon fra Kunnskapsdepartementet om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Universitets- og høyskolerådet: Aktuelt om kvalifikasjonsrammeverket

Implementering av kvalifikasjonsrammeverket i medisinstudiet

Arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket ved NTNU

NIFU STEP rapport 40/2007 Læringsutbytte i høyere utdanning

Høgskolen i Molde: Implementering av kvalifikasjonsrammeverket - en veileder

Arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket ved Helsefak har følgende referansenr: 2010/1073