Mentorprosjektet ved Universitetet i Tromsø

Mentorprosjektet tar form som ulike møter og seminarer:

• Parvise møter mellom mentor og adept
• Fellesmøter for adeptene
• Fellesmøter for både adepter og mentorer
• Generelle informasjons- orienteringsmøter

Mentorprosjektet er bygd opp rundt dialogen mellom mentor og adept, og er en ordning der en erfaren person/professor (mentor) opptrer som rådgiver og samtalepartner for en person som ønsker karriereutvikling (adept). Gjennom dialog med mentor skal adepten få råd og drahjelp til å konkretisere "veien videre" i en universitetskarriere.Diskusjon rundt hvilke forventninger, koder og andre uformelle forhold som spiller inn i universitetet som organisasjon, er sentrale deler av en slik dialog.

Et viktig poeng er at mentor skal bidra som rådgiver og støttespiller, og ikke som faglig veileder. De fleste mentor-/adeptparene kommer fra ulike institutter og/eller fakulteter. For å få kontinuitet i samtalene anbefales parene å møtes ca en gang pr måned. I tillegg vil det gjennom hele prosjektperioden arrangeres fellesmøter og seminarer med tema tilpasset både adepter og mentorer. Tema som karriereutvikling, tidsnytte, skrivekurs, søknadsteknikk og kjønn og språk vil inngå som deler av seminarprogrammet.

Det er ellers et viktig formål med prosjektet at mentorene skal få økt innsikt i den faglige hverdagssituasjonen for kvinner i Akademia og kunnskap om kvinners karrieremuligheter og barrierer. Mentorordningen bidrar til å opprette kontakt mellom personer som ikke kjenner hverandre fra før, og dermed til nye nettverk og til ny kunnskaps- og erfaringsutveksling. Mentorprosjektet har til hensikt å bidra til at Universitetet i Tromsø oppnår en organisasjonskultur som også er preget av kvinners erfaringer, perspektiver og kunnskap.

HVORFOR ER DET ØNSKELIG MED ET MENTORPROSJEKT?
Det er universitetets mål å få flere kvinner i professorstillinger.  Det ser ut til å være spesielle barrierer for kvinner mellom førsteamanuensis til professornivå. Disse barrierene ønsker universitetet å gjøre noe med.

Rapporter fra Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm sier at unge menn ofte har en naturlig tilgang på mentorer som gir dem informasjon og kunnskap om uskrevne regler i det akademiske systemet. Det kan være én forklaring på at menn generelt sett når høyere posisjoner. En barriere kan altså være at kvinner ofte ikke er i de rette fora, hvor det gis muligheter til å fange opp kodene som må læres for å komme videre. De får mindre informasjon enn menn om hva som forventes for å kvalifisere seg til en toppstilling, fordi de ikke har denne naturlige tilgangen til mentorer som gir dem informasjon.

Mentorprosjektet er ment å være en drahjelp gjennom denne barrieren som også kalles "glasstaket". Wennerås og Woldhar i en undersøkelse fra Gøteborg universitet påvist at nettverk og det å kjenne noen i bedømmelseskomiteen, har meget stor betydning for om en blir tilsatt eller ikke. Dette står i motsetning til idealet om nøytrale og oversiktlige bedømmelses- og tilsettingsprosedyrer - hvor det er den enkeltes dokumenterte kvalifikasjoner som avgjør. (Referanse til artikkelen: Wenneraas, C og Wold, A (1997) "Nepotism and sexism i peer-review" i Nature, vol. 387)

LENKER

• Gunnar Hartvigsen (2002): Hvordan bli professor før du er 40?
• Gunnar Hartvigsen (2011): Søknad på professorat

Likestilling

• Universitetet i Tromsø

Annet om kjønn

• De fem hersketeknikkene/Berit Ås