Universitetet i Tromsø - Startsida Universitetet i Tromsø - Startsida
Fakturaadresse
UiT Norges arktiske universitet
Fakturamottak
Postboks 6050 Langnes
NO-9037 Tromsø


Organisasjonsnummer
970 422 528

Retningslinje for farlig avfall

 

Godkjent av:  Universitetsdirektøren  Dato: 08.05.07
 Sist endret: 24.09.2007  
1 Formål og omfang
2 Ansvarsforhold
   2.1 Universitetsdirektøren (evt. universitetets øverste leder)
   2.2 Fakultets-/Høgskoledirektør (evt. assisterende direktør/ administrativ leder)
   2.3 Instituttleder (evt. avdelings-/seksjonsleder)
   2.4 Den enkelte bruker
   2.5 Ansvarsfordeling for sentralt mottak av farlig avfall
3 Definisjoner og forkortelser
Behandling av farlig avfall
  4.1 Generelt om farlig avfall
  4.2 Klassifisering av farlig avfall
  4.3 Emballering, Merking og Levering av farlig avfall
5 Forebyggende tiltak
  5.1 Risikovurderinger
  5.2 Opplæring
  5.3 Bruk av verneutstyr
  5.4 Avviksbehandling
6 Refranser
7 Vedlegg

 


1      FORMÅL OG OMFANG

Formålet med retningslinjene er å sikre at farlig avfall ved Universitetet i Tromsø håndteres på en sikker og forsvarlig måte i henhold til myndighetenes krav og lovverk. Universitetet i Tromsø skal videre arbeide for å redusere belastningen på det ytre miljø gjennom mer miljøvennlig drift, som innebærer tiltak som økt sortering/gjenvinning av farlig avfall og økt fokus på substitusjonsplikten av farlige kjemikalier/ioniserende stoffer. 

Retningslinjen gjelder for alle ansatte, studenter og gjesteforskere som produserer og håndterer farlig avfall ved UiT og inkluderer felt- og toktarbeid.

 

2       ANSVARSFORHOLD

2.1         Universitetsdirektøren

Universitetsdirektøren har det overordnede ansvaret for farlig avfall ved Universitetet i Tromsø. Personal- og økonomidirektøren tar i vare det daglige ansvaret som i denne retningslinjen er lagt til Universitetsdirektøren.  Universitetsdirektøren har et særskilt ansvar i å se til at det interne regelverk for farlig avfall er i samsvar med/følger det eksterne lovverket.

Dersom det ved produksjon og håndtering av farlig avfall har vært brudd på gjeldende lover og regler, og dette gjentar seg etter skriftlig advarsel, kan Universitetsdirektøren stoppe arbeid som medfører produksjon av slikt avfall. Andre sanksjoner kan og være aktuelle.

2.2         Fakultets-/Høgskoledirektør

       Ledelsen ved fakultetene/NFH og de ikke-fakultære enhetene ved UiT skal sørge for forsvarlig mellomlagring av farlig avfall der det er behov for det, og også tilse at farlig avfall transporteres til sentralt mottak på en trygg måte og etter gjeldende interne retningslinjer og arbeidsrutiner.

2.3         Instituttleder    

Instituttleder har ansvaret for den daglige håndteringen av farlig avfall. Dersom instituttet er delt inn i avdelinger eller seksjoner kan arbeidsoppgaver, eller deler av arbeidsoppgaver, overføres til avdelingen eller seksjonen. Dette skal i så fall være skriftlig dokumentert i "HMS-håndboka"

Institutt-/ avdelingsleder/ seksjonsleder (HMS-ansvarlig i følge HMS-handboka) har ansvar for:

  • at alle nye metoder som produserer farlig avfall blir risikovurdert
  • vurdere utskifting av sterkt giftige / giftige / ioniserende stoffet med mindre farlige kjemikalier (substitusjonsplikten)
  • at færrest mulig blir eksponert for farlig avfall
  • at tilsatte som produserer farlig avfall gjennomfører obligatorisk opplæring
  • at det blir vurdert om arbeidstakere skal ha helseundersøkelse
  • at det finnes rutiner for hvordan farlig avfall skal håndteres på avdelingen
  • at det finnes tilgjengelig verneutstyr
  • at uhell og nestenulykker blir meldt straks (skadeskjema)

2.4         Den enkelte bruker

Den enkelte bruker (ansatt, student eller gjesteforsker) skal sørge for å behandle farlig avfall i henhold til gitte retningslinjer. Den som utfører arbeidet, er selv ansvarlig for å:

  • følge rutinene som finnes
  • gjennomføre obligatorisk opplæring
  • bruke tilgjengelig verneutstyr
  • melde frå om uhell

2.5         Ansvarsfordeling for sentralt mottak av farlig avfall

       Ved Det medisinske fakultet er det etablert et sentralt mottak for farlig avfall gjeldende for hele UiT. Se egen retningslinje når det gjelder ansvarsfordeling ved sentralt mottak for farlig avfall.

 

3       DEFINISJONER OG FORKORTELSER

Biologisk avfall

Avfall av typen ikke smittefarlig: kadaver, deler av små og store dyr, celler og vevsprøver.

Biologiske faktorer

Avfall av/fra levende og døde mikroorganismer, cellekultur eller endoparasitter og prioner som kan framkalle infeksjon, allergi, eller forgiftning hos menneske som i sitt arbeid kom mer i kontakt med slike.

EE-avfall

Elektrisk- og elektronisk avfall der deler inneholder farlige, stoffer (lysrør, sparepærer, dataskjermer).

Eksplosivt avfall

Avfall / rester av faste, flytende, pastaformige eller geleaktige kjemikalier eller løsninger som også uten tilførsel av atmosfærisk oksygen kan reagere eksotermt (varmeutviklende) med hurtig gassutvikling, og som under definerte prøveforhold detonere, forbrenner hurtig eller eksploderer under oppvarming ved delvis inneslutning. Gjelder også kjemikalier som ved uhensiktsmessig lagring kan danne eksplosive peroksider

Farlig avfall

Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre forurensing eller fare for skade på mennesker og dyr.

Genmodifisert avfall (GMO)

 

Avfall fra mikroorganisme, plante, eller dyr hvor den genetiske sammensettingen er endret ved bruk av gen- eller celleteknologi

Glassavfall /metallemballasje

Rene flasker og glass. Flaskene skal være avdampet og tørre. Lokk og korker skal være skrudd av før beholderen kastes.

Kjemisk avfall

Avfall / rester av kjemiske stoffer som kan medføre forurensing eller fare for skade på mennesker og dyr.

Radioaktivt avfall

Kasserte gjenstander, løsninger eller stoffer som består av eller er forurenset med radioaktivt stoff

Restavfall

Restavfall er den fraksjonen av avfallet som ikke blir gjenvunnet, men går til sluttbehandling i form av deponering eller forbrenning

Risikoavfall

Avfall av typen engangsutstyr fra laboratoriene (plast og glass), brukte geler, rester av antibiotika og avfall i forbindelse med bruk av cytostatika som ikke er forurenset med smitte eller radioaktivitet.

Smitteavfall

 

Avfall av forurenset organisk materiale som vev/vevsbiter, vevsvæsker, cellekulturer fra mennesker og dyr som kan framkalle infeksjon, allergi, eller forgiftning hos mennesker som i sitt arbeid kommer i kontakt med slike

Substitusjonsplikten

Pålegger arbeidsgiver å bytte ut farlige kjemikalier med mindre farlige der dette er mulig

 

4       BEHANDLING AV FARLIG AVFALL

4.1         Generelt om farlig avfall

       All avfallshåndtering starter med innkjøp. En skal ved innkjøp sjekke og passe på at en kan bli kvitt eventuelle rester og/ eller produkter etter bruk. Dette gjelder for alle typer avfall, men spesielt for farlig avfall.  Det minnes om erstatningsplikten (substitusjonsplikten) av farlige kjemikalier hjemlet i arbeidsmiljøloven § 4-5, som innebærer at en alltid skal vurdere å skifte ut sterkt giftige og giftige kjemikalier med mindre farlige kjemikalier der det er mulig. Dette gjelder også for ioniserende stoffer og biologiske faktorer.

Den som produserer farlig avfall skal alltid sørge for at avfallet er:

  • merket og oppbevart sikkert når det står på laboratoriet
  • laboratoriet har nødvendig faremerking
  • merket og sikret når det blir transportert i korridor / kulvert eller på offentlig vei

4.2         Klassifisering av farlig avfall

Alle kjemikalier som er faremerkepliktige, og alt avfall som er med i klassifiseringen nedenfor er ved UiT definert som farlig avfall. Etter forskriftene skal alt farlig avfall lagres og håndteres forsvarlig og i henhold til gjellende lovverk. De ulike klassene farlig avfall skal ikke blandes sammen før innlevering til mottak.

Farlig avfall ved UiT er delt inn i følgende 8 klasser, som også finnes i vedlegg 1:

  1. Biologisk avfall
  2. EE avfall
  3. Eksplosiver
  4. Kjemisk avfall
  5. Radioaktivt avfall
  6. Risikoavfall
  7. Smitte avfall
  8. Spisse, skarpe gjenstander og glass

4.3         Emballering, Merking og Levering av farlig avfall

Klasse 1

Biologisk avfall (ikke smitte avfall)

  

Biologisk avfall er avfall av typen ikke smittefarlig kadaver eller deler av små og store dyr og celler og vevsprøver. Smådyrskadaver og stordyrskadaver, deler av dyr eller vev frå dyr mellomlagres i lokal fryser.

Små dyr og deler av dyr

Emballering:           

Gule plastikk avfallsbokser

 

Merking:

Blå etikett avmerket avfallsklasse 1 og innhold/ avfallsprodusent som påføres boksen slik at biologisk faremerking dekkes.

 

Innlevering:

Den enkelte enhet leverer til godkjent avfallsmottak.

Unntak: v/MH-bygget varsles avdelingene av driftspersonalet om hentedag; Avdelingene leverer avfallet på plan 5.

 

Store dyr

Emballering:

Emballeres slik at søl unngåes (i plastikk sekk etc)

 

Merking:

Blå etikett avmerket avfallsklasse 1 og avfallsprodusent som påføres dyret.

 

Innlevering:

Den enkelte enhet leverer til godkjent /avtalt mottak (for eksempel Veterinær instituttet for gjenvinning).

Unntak: v/MH-bygget besørges leveransen av driftsbetjent.

 

 

Tidspunkt:

Avtales av den enkelte enhet / avdeling.

Unntak: v/ MH avtales hente tidspunkt mellom produsent av avfall og driftspersonalet

Blodavfall (ikke smitte)

 

Kan tilføres kloakk, men husk å etterskylle med mye vann.

 

Klasse 2

EE-avfall  (lysstoffrør, sparepærer, dataskjermer etc)

2.a

Det er egen returordning for lysstoffrør, sparepærer. Lysstoffrør og sparepærer inneholder kvikksølvdamp (Hg-damp) og derfor må rørene tømmes for dampen for ikke å skade miljøet. Når det gjelder lyspærer inneholder de elementært bly (Pb) som må tas hånd om på en forsvarlig måte.

2.b

Hvitevarer (komfyrer, vaffeljern etc), brunevarer (TV, radioer, kameraer etc), PC/data utstyr, telefoner, elektriske ovner etc.

 

Innlevering:

Det er ansatte ved Teknisk avdeling som skifter lysrør og det meste av lyspærer og sparepærene. Dersom en har eller finner lyspærer eller sparepærer, lever til eller ta kontakt med driftspersonalet.

 

Klasse 3

Eksplosiver

  

Eksplosjonsfarlige kjemikalier skal som hovedregel ikke kjøpes inn og lagres rundt på laboratoriene ved UiT.

Unntak kan gjøres etter vurdering av behov og etter at melding er gitt til stoffkartotekansvarlig ved UiT.  I slike tilfeller må det sikres at det går melding til byggets innsatsleder og brannvernleder slik at disse er godt kjent med lagringssted og tidsavgrensningen for særskilt risiko. Merknad i en branndokument-skap for brannvesenet må utlegges i perioden. Bruker må påse at lokalet for oppbevaring av eksplosiver er egnet etter brannforskriftenes krav samt at faremerking på dører mv. er utført.

De mest vanlige eksplosive kjemikaliene er listet opp i vedlagte tabell, se vedlegg 4. Brukerne som behandler disse stoffene må lære seg å kjenne igjen og håndtere de forsvarlig. Der det er mulig skal en finne erstatnings forbindelser, er ikke det mulig skal beholderne med eksplosive kjemikalier ha merkelapp der det skal noteres:

1. EKSPLOSIV
2. Dato for mottatt vare
3. Dato for første gang åpnet
4. Signatur på den som først åpnet varen.
5. Dato og signatur for når kjemikaliet/ene sist er sjekket.

Kjemikaliene som kommer inn under eksplosiver skal kontrolleres hvert kvartal (hver 3. måned), der en ser etter at stoffene er fuktige. Dersom de begynner å tørke ut, etterfyll med egnet væske. (Forbindelsene må absolutt ikke gå tørre da faren for eksplosjon blir overhengende). Dette er brukers ansvar.

 

Innlevering:

Da eksplosive forbindelser ikke kan leveres som farlig avfall må de destrueres. For rettledning bes bruker ta kontakt med Fagperson kjemisk avfall.

     

Klasse 4

Kjemisk avfall

  

I avfallsklassen kjemisk avfall finnes den største andel av det som betegnes som brannfarlig vare. Bland ikke rene løsemidler med andre stoff, som for eksempel syrer og baser, dersom dette er mulig.

Husk det er svært stor prisforskjell på deponering av løsemidler med og uten halogen - så vær nøye med ikke å blande de to typene.

Deponering av mest mulig rene kjemikalier - er god økonomi.

 

 Kjemisk avfall deles inn i følgende underklasser:

4a Kjemikalier

  

Dette gjelder alt kjemikalieavfall fra laboratorie- og klinikkmiljø som for eksempel etsende syrer og baser, desinfeksjonsvæsker, kvikksølvholdig- og cyanidholdig avfall, tungmetall, organiske løsemidler med og uten halogen, reaktive stoff og spesielt brannfarlige væsker (A-, B-væsker). 

Det skal skilles mellom A og B væsker. Vær oppmerksom på at det er strenge begrensninger på hvor mye A og B væsker som kan lagres på den enkelte lab (avhengig av branncelleinndelingen i hvert enkelt bygg). Se også arbeidsrutine for eksplosjons- og brannfarlige farlige gasser og kjemikalier

4b Oljeprodukter 

  

Alle typer olje, som for eksempel spillolje, oljeemulsjoner, råolje (alle definert som brannfarlige væsker)

4c Plantevernmidler 

  

Alle middel som blir brukt mot ugress og skadedyr på planter.

4d Maling

  

Lim og trykkfarger. Alt av maling og lakkrester, inklusive spraybokser.

4e Fotokjemikalier

  

Fotokjemikalier som for eksempel framkallingsvæske, fikseringsvæske, fremkallere og sølvholdige stabilisatorer.

4g Generelt

 

 

 

Emballering

 

  

  

Så langt det er praktisk mulig ønsker en at alt kjemisk avfall skal leveres i originalemballasjen, og med minst mulig blanding av ulike stoffer. Dersom det ikke er mulig å benytte originalemballasje må bruker selv passe på å benytte egnede beholdere som tilfredsstiller de krav som blir stilt til oppbevaring av den enkelte avfallstypen.

Løsemidler og fotokjemikalier Avfallsdunker Brukt løsemiddel og fotokjemikalier kan samles i plastdunker (for veiledning og kjøp av løsemiddeldunker ta kontakt med fagperson)
 Fotokjemikalier Spesialtank Leveres direkte til avfallsmottak eller i spesialtank som finnes på MH og ved TMU

  

Merking

Merkes med kjemikalieavfalls etikett. Vær nøye med å fylle ut alle aktuelle felter; faresymbol, flammepunkt (A eller B væske), mengde, kjemikalienavn produsent av avfallet

  

Innlevering

Sentralt avfallsmottak, MH-bygget plan 5

  

Tidspunkt

Åpningstider sentralt mottak farlig avfall

  

Transport av kjemisk avfall:

Ved transport av kjemisk avfall i korridor og kulvert skal avfallet være sikret og faremerket. For transport av større mengder bruk egnet transporttralle (finnes på avfallsmottaket). Transport av kjemikalieavfall på offentlig vei må følge ADR regulativet.

  

Avfall til avløp

Tynne løsninger av kjemisk avfall kan tilføres kloakk av brukeren selv, men følg nøye grenseverdiene som er gitt i vedlegg 2 i Retningslinjene for farlig avfall ved UiT. Bruk også HMS-databladet for de enkelte stoffene for å innhente opplysninger om avfallshåndteringen. Husk å etterskylle godt med vann (min 5 min).

  • Det er ikke er tillatt å fortynne avfallet for å nå disse grenseverdiene
  • Det er ikke tillat å helle ukjent avfall i vasken eller i vanlig avfall

  

Fagperson:

Fagperson kjemisk avfall

 

Klasse 5

Radioaktivt avfall

  

Radioaktivt avfall blir håndtert på forskjellig måte alt etter hvor lang halveringstid (T 1/2) og hvor lang rekkevidde nukliden/ene har. Bruker er ansvarlig for at avfallet blir tatt hånd om på forsvarlig og riktig måte alt etter strålingsnivået, halveringstider og konsistensen på avfallet.

Radioaktivt avfall fra Hotlab (B-lab) følger egen rutine

Radioaktivt kjemikalieavfall med lang halveringstid (T 1/2 > 80 dager) er avfall som ikke hensiktsmessig kan oppnå bakgrunnsstråling ved decay på minimum 10 halveringstider innen et rimelig tidsrom (1-2 år). Eksempler på slike radioaktive stoff: 3H, 14C. 


Radioaktivt kjemikalieavfall med korte halveringstider (
T 1/2 < 80 dager) er avfall fra radioaktive stoff som hensiktsmessig kan oppnå bakgrunnsstråling ved decay på minimum 10 halveringstider innen et rimelig tidsrom (1-2 år).

Smådyrskadaver og stordyrskadaver, deler av dyr eller vev frå dyr som er injisert med radioaktive isotoper mellomlagres lokalt på fryser. Unngå bruk av radioaktivt isotop med langtrekkende stråling ved bruk på store dyr. Husk nødvendig skjerming. 

Radioaktivt genmodifiserte organismer skal avfallshåndteres som radioaktivt materiale (etter innspill fra Helsedirektoratet)

Det gjøres oppmerksom på: at:                                                                                                 

  • alt arbeid med ioniserende materiale skal meldes inn til tilsynshavende i strålevern før oppstart
  • utslipp til kloakk ikke er tillat uten spesiell tillatelse.

 

Radioaktivt kjemikalieavfall

Emballering

Gule plastikk avfallsbokser

Radioaktivt biologiskavfall, små dyr:    Gule plastikk avfallsbokser
store dyr:  

 Plastikksekker (unngå søl)

 

Radioaktivt avfall

Merking

Etikett med Blå  kant (kortrekkende stråling)

Etikett med Rød kant (langtrekkende stråling)

Prosjektnummer skal påføres. De to øverste delene påføres boksen slik at biologisk faremerking dekkes og den nederste delen leveres ved avfallsmottaket.

T 1/2 < 80dg Radioaktivt kjemikalieavfall 

 

 

 

 

 

 

Mellomlagring

 

 

 

 

 

 

 

Mellomlagring for decay gjøres om mulig lokalt ved den enkelte enhet. Boksene påføres da tydelig dato når 10 halveringstider er gått (på lokk og på siden). Må skjermes slik at eksternstråling utenfor lagringssted ikke overstiger 7,5 mSv / t.

Sentralt avfallsmottak, MH-bygget plan 5.

Radioaktivt avfall skal deretter bringes ned på plan 5 og settes inn i rom L5-111 av produsenten av avfallet (ikke av driftspersonalet). Fullstendig utfylt del 3 av etiketten avleveres / legges i oppbevaringsboks. 

Etter avtale med tilsynshavende i strålevern kan avfall med lav aktivitet leveres til avfallsmottaket før 10 halveringstider er gått (gjelder spesielt for 125J og 35S).

Radioaktivt biologisk avfall Mellomlagres   På fryserom (se ovenfor og nedenfor for detaljer)

T 1/2 > 80dg Radioaktivt kjemikalieavfall 

Innlevering

Sentralt avfallsmottak, MH-bygget plan 5.

Radioaktivt avfall skal bringes ned på plan 5 og settes inn i rom L5-111 av produsenten av avfallet (ikke av driftspersonalet). Fullstendig utfylt del 3 av etiketten avleveres / legges i oppbevaringsboks. 

  

Tidspunkt

Åpningstider sentralt mottak farlig avfall

 

Transport av  kjemisk avfall:

Ved transport av radioaktivt avfall i korridor og kulvert skal avfallet være sikret / faremerket. For transport av større mengder bruk egnet transporttralle (finnes på avfallsmottaket). Transport av kjemikalieavfall på offentlig vei må følge ADR regulativet.

  

Avfall til avløp

Radioaktivt avfall skal ikke tilføres kloakk uten godkjenning av Universitetsdirektøren (ved tilsynshavende i strålevern). Dette gjelder også vannløselige scintillasjonsvæsker (med innhold av radioaktivt materiale), som samles på egnet beholder og leveres avfallsmottaket.

  

Fagperson:

Fagperson radioaktivt avfall

 

Klasse 6

Risikoavfall

  

Risikoavfall er av typen avfall fra laboratorier som plastpipetter, alle engangshansker, plastspisser, veiebeger med kjemikalierester etc (engangsutstyre, både glass og plast) som ikke er forurenset med smitte eller meget giftige kjemikalier eller radioaktivitet.

Eksempler på annet risikoavfall er brukte akrylamidgeler, etidiumbromidgeler, rester av antibiotika og avfall i forbindelse med bruk av cytostatika som rester av løsninger, brukte hansker, papir etc.

  • Etter autoklavering kan genmodifiserte mikroorganismer (GMO) kastes i risikoavfall
  • Antibiotika-og cytostatikarester forurenset med biologisk faktor skal kastes som smitteavfall.

 

Emballering:

I risikoesker med gulsekk eller i gule plastikk avfallsbokser. (kan kjøpes på Sentrallageret MH)

 

Merking:

Blå etikett avmerket avfallsklasse 6 og avfallsprodusent

 

Innlevering:

Sentralt avfallsmottak, MH-bygget plan 5

Lokal mellomlagring med egne interne rutiner finnes ute på enhetene.

 

Tidspunkt:

Åpningstider sentralt mottak farlig avfall

  

Fagperson:

Fagperson risiko avfall

 

Klasse 7

Smitte avfall (biologiske faktorer)

  

Gjelder avfall av forurenset organisk materiale som vev /vevsbiter, vevsvæsker, cellekulturer fra mennesker og dyr som kan framkalle infeksjon, allergi, eller forgiftning hos mennesker som i sitt arbeid kom mer i kontakt med slike. Slikt avfall kan enten sendes til forbrenning, autoklaveres eller desinfiseres på andre måter (Se 6.1).

Husk at genmodifiserte mikroorganismer alltid skal autoklaveres før videre avfallhåndtering.

   Emballering:

Forbrenning - smitteavfall

 

Gule plastikkavfallsbokser skal brukes

Før autoklavering   I egnede bøtter med autoklaveposer
Etter autoklavering, som risikoavfall   I risikoesker med gul plastikksekk eller i gule plastikk avfallsbeholdere
   Merking:  
Forbrenning - smitteavfall   Gul etikett avmerket biologisk faktor og avfallsprodusent  
Etter autoklavering som risikoavfall   Blå etikett avmerket avfallsklasse 7 og avfallsprodusent

 

 

Innlevering:

Sentralt avfallsmottak, MH-bygget plan 5

Lokal mellomlagring med egne interne rutiner finnes ute på enhetene.

 

Tidspunkt:

Åpningstider sentralt mottak farlig avfall

  

Fagperson:

Fagperson smitte avfall

 

8

Spisse, skarpe gjenstander og glass

  

Gjelder avfall av typen spisse, skarpe gjenstander og glass både rent og forurenset med kjemikalier, smitte etc skal håndteres:

  Emballering:

Rene sprøytespisser og skalpellblader

 

I kanylebokser eller andre egnede plastflasker og deretter håndtering som risikoavfall

Smitte sprøytespisser skalpellblader   I kanylebokser eller andre egnede plastflasker og deretter håndtering som smitteavfall
Rent glassavfall uten kjemikalierester   Kastes av brukeren selv i utendørs container for eksempel ved varemottaket ved MH
Smått glassavfall fra laboratorie som  ikke er rent, men ikke forurenset med kjemikalier, smitte el.   I gule plastikk avfallsbokser og deretter håndtering som risikoavfall
Glassavfall med kjemikalierester   Brukeren vurderer om det kan rengjøres eller må gå som kjemikalie avfall

 

Merking:

Blå etikett avmerket avfallsklasse 8 og avfallsprodusent

 

Innlevering:

Sentralt avfallsmottak, MH-bygget plan 5

Lokal mellomlagring med egne interne rutiner finnes ute på enhetene.

 

Tidspunkt:

Åpningstider sentralt mottak farlig avfall

 

5       FOREBYGGENDE TILTAK

5.1         Risikovurderinger

Institutt-/ avdelingsleder/ seksjonsleder (HMS-ansvarlig i følge HMS-håndboka) har ansvar for:

  • at alle nye metoder som produserer farlig avfall blir risikovurdert
  • vurdere utskifting av sterkt giftige / giftige / ioniserende stoffet med mindre farlige kjemikalier (substitusjonsplikten)
  • at færrest mulig blir eksponert for farlig avfall
  • redusere belastningen på det ytre miljø gjennom mer miljøvennlig drift

Ved behov for risikovurderinger ta kontakt med enhetens HMS-koordinator eller SBH

Se websidene om Risikovurdering.

5.2         Opplæring

Institutt-/ avdelingsleder/ seksjonsleder (HMS-ansvarlig i følgje HMS-håndboka) har ansvar for:

  • at tilsatte som produserer farlig avfall gjennomfører obligatorisk opplæring,

        både sentral (Bio-3309) og lokalt

  • at nødvendige retningslinjer og rutiner er tilgjengelig (både sentral og lokal)   

Den enkelte bruker (ansatt, student eller gjesteforsker) skal behandle farlig avfall i henhold til gitte retningslinjer. Den som utfører arbeidet, er selv ansvarlig for å:

  • gjennomføre obligatorisk opplæring både sentral (Bio-3309) og lokal
  • følge aktuelle retningslinjer og rutiner (både sentral og lokal)

5.3         Bruk av verneutstyr

Institutt-/ avdelingsleder/ seksjonsleder (HMS-ansvarlig i følge HMS-håndboka) har ansvar for:

  • at nødvendig verneutstyr er tilgjengelig

Den enkelte bruker (ansatt, student eller gjesteforsker) skal sørge for avhending av farlig avfall i henhold til gitte retningslinjer. Den som utfører arbeidet, er selv ansvarlig for å:

  • følge aktuelle retningslinjer og rutiner (både sentral og lokal)
  • bruke tilgjengelig verneutstyr

5.4         Avviksbehandling

Fakultetsdirektør, leder av enhet under styret, avdelingsleder i Sentraladministrasjonen skal sørge for at :

  • tilsatte, studenter og gjesteforskere får informasjon om retningslinjer for oppfølging av skader og nestenulykker
  • nødvendige skjemaer foreligger ved enheten.

Institutt-/ avdelingsleder/ seksjonsleder (HMS-ansvarlig i følgje HMS-håndboka) har ansvar for blant annet:

  • å varsle internt på UiT og til myndighetene
  • at intern skademelding skrives

De enkelte bruker (ansatt, student eller gjesteforsker) skal sørge for å behandle farlig avfall i henhold til gitte retningslinjer. Den som utfører arbeidet, er selv ansvarlig for å:

  • melde fra til nærmeste leder om uhell og nestenulykker

Se også Retningslinjer for oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdommer og sentral og lokale beredskapsplaner ute på enhetene.

6       REFERANSER

Retningslinjen bygger på følgende lover og forskrifter:

  • Arbeidsmiljøloven 2005
  • Forskrift om systematisk HMS-arbeid (Internkontrollforskriften) (1996).
  • Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall 2004 (avfallsforskriften)
  • Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2003 (strålevernforskriften)
  • Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften)
  • Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp) på arbeidsplassen (FOR 1997-12-19 nr 1322, sist endret 2003-01-01)
  • Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier (merkeforskriften)

Se også disse retningslinjene som gjelder ved Universitetet i Tromsø:

 

7       VEDLEGG

1. Farlig Avfallsklasser

2. Grenseverdier for stoff som kan destrueres

3. R- og S-setninger / H- og P-setninger

4. Eksplosive kjemikalier

5. Avfallsetiketter

 

 

 

 

Ansvarlig for siden: Anita Pettersen
Sist endret: 30.08.2011


Del på Facebook
Forskning:
Finn forsker
Finn ekspertområde
Finn forskningsprosjekter
Finn forskningsgruppe

Utdanning:
Finn studieprogram
Finn emne
Finn yrke

Formidling:
Arrangementer
Nyheter
Nye doktorgrader - Munin
Utstillinger
Tromsø Museum - Universitetsmuseet
Universitetsbiblioteket


Om UiT:
Organisasjonen
Ledelse
Kontakt
Kart over campuser
Ledige stillinger
Fakta om UiT

Cookies på uit.no

Følg oss:

Målgrupper:
Høgskolen i Finnmarks gamle sider
Media
Næringsliv
Skole
Ansatte

Logo for Universitetet i tromsø
UiT Norges arktiske universitet - UiT The Arctic University of Norway - UiT Norgga árktalaš universitehta. N-9019 Tromsø - Tlf.: +47 77 64 40 00 - E-post: postmottak@uit.no