Universitetet i Tromsø
Fakturamottak
NO-9019 Tromsø
Organisasjonsnummer
970 422 528
Retningslinje for farlig avfall
| Godkjent av: Universitetsdirektøren | Dato: 08.05.07 |
| Sist endret: 24.09.2007 |
| 1 | Formål og omfang |
| 2 | Ansvarsforhold |
| 2.1 Universitetsdirektøren (evt. universitetets øverste leder) | |
| 2.2 Fakultets-/Høgskoledirektør (evt. assisterende direktør/ administrativ leder) | |
| 2.3 Instituttleder (evt. avdelings-/seksjonsleder) | |
| 2.4 Den enkelte bruker | |
| 2.5 Ansvarsfordeling for sentralt mottak av farlig avfall | |
| 3 | Definisjoner og forkortelser |
| 4 | Behandling av farlig avfall |
| 4.1 Generelt om farlig avfall | |
| 4.2 Klassifisering av farlig avfall | |
| 4.3 Emballering, Merking og Levering av farlig avfall | |
| 5 | Forebyggende tiltak |
| 5.1 Risikovurderinger | |
| 5.2 Opplæring | |
| 5.3 Bruk av verneutstyr | |
| 5.4 Avviksbehandling | |
| 6 | Refranser |
| 7 | Vedlegg |
Formålet med retningslinjene er å sikre at farlig avfall ved Universitetet i Tromsø håndteres på en sikker og forsvarlig måte i henhold til myndighetenes krav og lovverk. Universitetet i Tromsø skal videre arbeide for å redusere belastningen på det ytre miljø gjennom mer miljøvennlig drift, som innebærer tiltak som økt sortering/gjenvinning av farlig avfall og økt fokus på substitusjonsplikten av farlige kjemikalier/ioniserende stoffer.
Retningslinjen gjelder for alle ansatte, studenter og gjesteforskere som produserer og håndterer farlig avfall ved UiT og inkluderer felt- og toktarbeid.
Universitetsdirektøren har det overordnede ansvaret for farlig avfall ved Universitetet i Tromsø. Personal- og økonomidirektøren tar i vare det daglige ansvaret som i denne retningslinjen er lagt til Universitetsdirektøren. Universitetsdirektøren har et særskilt ansvar i å se til at det interne regelverk for farlig avfall er i samsvar med/følger det eksterne lovverket.
Dersom det ved produksjon og håndtering av farlig avfall har vært brudd på gjeldende lover og regler, og dette gjentar seg etter skriftlig advarsel, kan Universitetsdirektøren stoppe arbeid som medfører produksjon av slikt avfall. Andre sanksjoner kan og være aktuelle.
2.2 Fakultets-/Høgskoledirektør
Ledelsen ved fakultetene/NFH og de ikke-fakultære enhetene ved UiT skal sørge for forsvarlig mellomlagring av farlig avfall der det er behov for det, og også tilse at farlig avfall transporteres til sentralt mottak på en trygg måte og etter gjeldende interne retningslinjer og arbeidsrutiner.
Instituttleder har ansvaret for den daglige håndteringen av farlig avfall. Dersom instituttet er delt inn i avdelinger eller seksjoner kan arbeidsoppgaver, eller deler av arbeidsoppgaver, overføres til avdelingen eller seksjonen. Dette skal i så fall være skriftlig dokumentert i "HMS-håndboka"
Institutt-/ avdelingsleder/ seksjonsleder (HMS-ansvarlig i følge HMS-handboka) har ansvar for:
- at alle nye metoder som produserer farlig avfall blir risikovurdert
- vurdere utskifting av sterkt giftige / giftige / ioniserende stoffet med mindre farlige kjemikalier (substitusjonsplikten)
- at færrest mulig blir eksponert for farlig avfall
- at tilsatte som produserer farlig avfall gjennomfører obligatorisk opplæring
- at det blir vurdert om arbeidstakere skal ha helseundersøkelse
- at det finnes rutiner for hvordan farlig avfall skal håndteres på avdelingen
- at det finnes tilgjengelig verneutstyr
- at uhell og nestenulykker blir meldt straks (skadeskjema)
Den enkelte bruker (ansatt, student eller gjesteforsker) skal sørge for å behandle farlig avfall i henhold til gitte retningslinjer. Den som utfører arbeidet, er selv ansvarlig for å:
- følge rutinene som finnes
- gjennomføre obligatorisk opplæring
- bruke tilgjengelig verneutstyr
- melde frå om uhell
2.5 Ansvarsfordeling for sentralt mottak av farlig avfall
Ved Det medisinske fakultet er det etablert et sentralt mottak for farlig avfall gjeldende for hele UiT. Se egen retningslinje når det gjelder ansvarsfordeling ved sentralt mottak for farlig avfall.
3 DEFINISJONER OG FORKORTELSER
|
Biologisk avfall |
Avfall av typen ikke smittefarlig: kadaver, deler av små og store dyr, celler og vevsprøver. |
|
Biologiske faktorer |
Avfall av/fra levende og døde mikroorganismer, cellekultur eller endoparasitter og prioner som kan framkalle infeksjon, allergi, eller forgiftning hos menneske som i sitt arbeid kom mer i kontakt med slike. |
|
EE-avfall |
Elektrisk- og elektronisk avfall der deler inneholder farlige, stoffer (lysrør, sparepærer, dataskjermer). |
|
Eksplosivt avfall |
Avfall / rester av faste, flytende, pastaformige eller geleaktige kjemikalier eller løsninger som også uten tilførsel av atmosfærisk oksygen kan reagere eksotermt (varmeutviklende) med hurtig gassutvikling, og som under definerte prøveforhold detonere, forbrenner hurtig eller eksploderer under oppvarming ved delvis inneslutning. Gjelder også kjemikalier som ved uhensiktsmessig lagring kan danne eksplosive peroksider |
|
Farlig avfall |
Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre forurensing eller fare for skade på mennesker og dyr. |
|
Genmodifisert avfall (GMO)
|
Avfall fra mikroorganisme, plante, eller dyr hvor den genetiske sammensettingen er endret ved bruk av gen- eller celleteknologi |
|
Glassavfall /metallemballasje |
Rene flasker og glass. Flaskene skal være avdampet og tørre. Lokk og korker skal være skrudd av før beholderen kastes. |
|
Kjemisk avfall |
Avfall / rester av kjemiske stoffer som kan medføre forurensing eller fare for skade på mennesker og dyr. |
|
Radioaktivt avfall |
Kasserte gjenstander, løsninger eller stoffer som består av eller er forurenset med radioaktivt stoff |
|
Restavfall |
Restavfall er den fraksjonen av avfallet som ikke blir gjenvunnet, men går til sluttbehandling i form av deponering eller forbrenning |
|
Risikoavfall |
Avfall av typen engangsutstyr fra laboratoriene (plast og glass), brukte geler, rester av antibiotika og avfall i forbindelse med bruk av cytostatika som ikke er forurenset med smitte eller radioaktivitet. |
|
Smitteavfall
|
Avfall av forurenset organisk materiale som vev/vevsbiter, vevsvæsker, cellekulturer fra mennesker og dyr som kan framkalle infeksjon, allergi, eller forgiftning hos mennesker som i sitt arbeid kommer i kontakt med slike |
|
Substitusjonsplikten |
Pålegger arbeidsgiver å bytte ut farlige kjemikalier med mindre farlige der dette er mulig |
All avfallshåndtering starter med innkjøp. En skal ved innkjøp sjekke og passe på at en kan bli kvitt eventuelle rester og/ eller produkter etter bruk. Dette gjelder for alle typer avfall, men spesielt for farlig avfall. Det minnes om erstatningsplikten (substitusjonsplikten) av farlige kjemikalier hjemlet i arbeidsmiljøloven § 4-5, som innebærer at en alltid skal vurdere å skifte ut sterkt giftige og giftige kjemikalier med mindre farlige kjemikalier der det er mulig. Dette gjelder også for ioniserende stoffer og biologiske faktorer.
Den som produserer farlig avfall skal alltid sørge for at avfallet er:
- merket og oppbevart sikkert når det står på laboratoriet
- laboratoriet har nødvendig faremerking
- merket og sikret når det blir transportert i korridor / kulvert eller på offentlig vei
4.2 Klassifisering av farlig avfall
Alle kjemikalier som er faremerkepliktige, og alt avfall som er med i klassifiseringen nedenfor er ved UiT definert som farlig avfall. Etter forskriftene skal alt farlig avfall lagres og håndteres forsvarlig og i henhold til gjellende lovverk. De ulike klassene farlig avfall skal ikke blandes sammen før innlevering til mottak.
Farlig avfall ved UiT er delt inn i følgende 8 klasser, som også finnes i vedlegg 1:
- Biologisk avfall
- EE avfall
- Eksplosiver
- Kjemisk avfall
- Radioaktivt avfall
- Risikoavfall
- Smitte avfall
- Spisse, skarpe gjenstander og glass
4.3 Emballering, Merking og Levering av farlig avfall
|
Klasse 1 |
Biologisk avfall (ikke smitte avfall) |
|
|
|
Biologisk avfall er avfall av typen ikke smittefarlig kadaver eller deler av små og store dyr og celler og vevsprøver. Smådyrskadaver og stordyrskadaver, deler av dyr eller vev frå dyr mellomlagres i lokal fryser. |
|
|
Små dyr og deler av dyr |
Emballering: |
Gule plastikk avfallsbokser |
|
|
Merking: |
Blå etikett avmerket avfallsklasse 1 og innhold/ avfallsprodusent som påføres boksen slik at biologisk faremerking dekkes. |
|
|
Innlevering: |
Den enkelte enhet leverer til godkjent avfallsmottak. Unntak: v/MH-bygget varsles avdelingene av driftspersonalet om hentedag; Avdelingene leverer avfallet på plan 5.
|
|
Store dyr |
Emballering: |
Emballeres slik at søl unngåes (i plastikk sekk etc) |
|
|
Merking: |
Blå etikett avmerket avfallsklasse 1 og avfallsprodusent som påføres dyret. |
|
|
Innlevering: |
Den enkelte enhet leverer til godkjent /avtalt mottak (for eksempel Veterinær instituttet for gjenvinning). Unntak: v/MH-bygget besørges leveransen av driftsbetjent.
|
|
|
Tidspunkt: |
Avtales av den enkelte enhet / avdeling. Unntak: v/ MH avtales hente tidspunkt mellom produsent av avfall og driftspersonalet |
|
Blodavfall (ikke smitte) |
|
Kan tilføres kloakk, men husk å etterskylle med mye vann. |
|
Klasse 2 |
EE-avfall (lysstoffrør, sparepærer, dataskjermer etc) |
|
|
2.a |
Det er egen returordning for lysstoffrør, sparepærer. Lysstoffrør og sparepærer inneholder kvikksølvdamp (Hg-damp) og derfor må rørene tømmes for dampen for ikke å skade miljøet. Når det gjelder lyspærer inneholder de elementært bly (Pb) som må tas hånd om på en forsvarlig måte. |
|
|
2.b |
Hvitevarer (komfyrer, vaffeljern etc), brunevarer (TV, radioer, kameraer etc), PC/data utstyr, telefoner, elektriske ovner etc. |
|
|
|
Innlevering: |
Det er ansatte ved Teknisk avdeling som skifter lysrør og det meste av lyspærer og sparepærene. Dersom en har eller finner lyspærer eller sparepærer, lever til eller ta kontakt med driftspersonalet. |
|
Klasse 3 |
Eksplosiver |
||
|
|
Eksplosjonsfarlige kjemikalier skal som hovedregel ikke kjøpes inn og lagres rundt på laboratoriene ved UiT. Unntak kan gjøres etter vurdering av behov og etter at melding er gitt til stoffkartotekansvarlig ved UiT. I slike tilfeller må det sikres at det går melding til byggets innsatsleder og brannvernleder slik at disse er godt kjent med lagringssted og tidsavgrensningen for særskilt risiko. Merknad i en branndokument-skap for brannvesenet må utlegges i perioden. Bruker må påse at lokalet for oppbevaring av eksplosiver er egnet etter brannforskriftenes krav samt at faremerking på dører mv. er utført. De mest vanlige eksplosive kjemikaliene er listet opp i vedlagte tabell, se vedlegg 4. Brukerne som behandler disse stoffene må lære seg å kjenne igjen og håndtere de forsvarlig. Der det er mulig skal en finne erstatnings forbindelser, er ikke det mulig skal beholderne med eksplosive kjemikalier ha merkelapp der det skal noteres: 1. EKSPLOSIV Kjemikaliene som kommer inn under eksplosiver skal kontrolleres hvert kvartal (hver 3. måned), der en ser etter at stoffene er fuktige. Dersom de begynner å tørke ut, etterfyll med egnet væske. (Forbindelsene må absolutt ikke gå tørre da faren for eksplosjon blir overhengende). Dette er brukers ansvar. |
||
|
|
Innlevering: |
Da eksplosive forbindelser ikke kan leveres som farlig avfall må de destrueres. For rettledning bes bruker ta kontakt med Fagperson kjemisk avfall. |
|
|
Klasse 4 |
Kjemisk avfall |
||
|
|
I avfallsklassen kjemisk avfall finnes den største andel av det som betegnes som brannfarlig vare. Bland ikke rene løsemidler med andre stoff, som for eksempel syrer og baser, dersom dette er mulig. Husk det er svært stor prisforskjell på deponering av løsemidler med og uten halogen - så vær nøye med ikke å blande de to typene. Deponering av mest mulig rene kjemikalier - er god økonomi.
|
||
| Kjemisk avfall deles inn i følgende underklasser: | |||
|
4a Kjemikalier |
|
Dette gjelder alt kjemikalieavfall fra laboratorie- og klinikkmiljø som for eksempel etsende syrer og baser, desinfeksjonsvæsker, kvikksølvholdig- og cyanidholdig avfall, tungmetall, organiske løsemidler med og uten halogen, reaktive stoff og spesielt brannfarlige væsker (A-, B-væsker). Det skal skilles mellom A og B væsker. Vær oppmerksom på at det er strenge begrensninger på hvor mye A og B væsker som kan lagres på den enkelte lab (avhengig av branncelleinndelingen i hvert enkelt bygg). Se også arbeidsrutine for eksplosjons- og brannfarlige farlige gasser og kjemikalier |
|
|
4b Oljeprodukter |
|
Alle typer olje, som for eksempel spillolje, oljeemulsjoner, råolje (alle definert som brannfarlige væsker) |
|
|
4c Plantevernmidler |
|
Alle middel som blir brukt mot ugress og skadedyr på planter. |
|
|
4d Maling |
|
Lim og trykkfarger. Alt av maling og lakkrester, inklusive spraybokser. |
|
|
4e Fotokjemikalier |
|
Fotokjemikalier som for eksempel framkallingsvæske, fikseringsvæske, fremkallere og sølvholdige stabilisatorer. |
|
|
4g Generelt
|
Emballering
|
Så langt det er praktisk mulig ønsker en at alt kjemisk avfall skal leveres i originalemballasjen, og med minst mulig blanding av ulike stoffer. Dersom det ikke er mulig å benytte originalemballasje må bruker selv passe på å benytte egnede beholdere som tilfredsstiller de krav som blir stilt til oppbevaring av den enkelte avfallstypen. |
|
| Løsemidler og fotokjemikalier | Avfallsdunker | Brukt løsemiddel og fotokjemikalier kan samles i plastdunker (for veiledning og kjøp av løsemiddeldunker ta kontakt med fagperson) |
|
| Fotokjemikalier | Spesialtank | Leveres direkte til avfallsmottak eller i spesialtank som finnes på MH og ved TMU | |
|
|
Merking |
Merkes med kjemikalieavfalls etikett. Vær nøye med å fylle ut alle aktuelle felter; faresymbol, flammepunkt (A eller B væske), mengde, kjemikalienavn produsent av avfallet |
|
|
|
Innlevering |
Sentralt avfallsmottak, MH-bygget plan 5 |
|
|
|
Tidspunkt |
||
|
|
Transport av kjemisk avfall: |
Ved transport av kjemisk avfall i korridor og kulvert skal avfallet være sikret og faremerket. For transport av større mengder bruk egnet transporttralle (finnes på avfallsmottaket). Transport av kjemikalieavfall på offentlig vei må følge ADR regulativet. |
|
|
|
Avfall til avløp |
Tynne løsninger av kjemisk avfall kan tilføres kloakk av brukeren selv, men følg nøye grenseverdiene som er gitt i vedlegg 2 i Retningslinjene for farlig avfall ved UiT. Bruk også HMS-databladet for de enkelte stoffene for å innhente opplysninger om avfallshåndteringen. Husk å etterskylle godt med vann (min 5 min).
|
|
|
|
Fagperson: |
||
|
Klasse 5 |
Radioaktivt avfall |
|
|
|
Radioaktivt avfall blir håndtert på forskjellig måte alt etter hvor lang halveringstid (T 1/2) og hvor lang rekkevidde nukliden/ene har. Bruker er ansvarlig for at avfallet blir tatt hånd om på forsvarlig og riktig måte alt etter strålingsnivået, halveringstider og konsistensen på avfallet. Radioaktivt avfall fra Hotlab (B-lab) følger egen rutine Radioaktivt kjemikalieavfall med lang halveringstid (T 1/2 > 80 dager) er avfall som ikke hensiktsmessig kan oppnå bakgrunnsstråling ved decay på minimum 10 halveringstider innen et rimelig tidsrom (1-2 år). Eksempler på slike radioaktive stoff: 3H, 14C.
Smådyrskadaver og stordyrskadaver, deler av dyr eller vev frå dyr som er injisert med radioaktive isotoper mellomlagres lokalt på fryser. Unngå bruk av radioaktivt isotop med langtrekkende stråling ved bruk på store dyr. Husk nødvendig skjerming. Radioaktivt genmodifiserte organismer skal avfallshåndteres som radioaktivt materiale (etter innspill fra Helsedirektoratet) Det gjøres oppmerksom på: at:
|
|
|
Radioaktivt kjemikalieavfall |
Emballering |
Gule plastikk avfallsbokser |
| Radioaktivt biologiskavfall, små dyr: | Gule plastikk avfallsbokser | |
| store dyr: |
Plastikksekker (unngå søl)
|
|
|
Radioaktivt avfall |
Merking |
Etikett med Blå kant (kortrekkende stråling) Etikett med Rød kant (langtrekkende stråling) Prosjektnummer skal påføres. De to øverste delene påføres boksen slik at biologisk faremerking dekkes og den nederste delen leveres ved avfallsmottaket. |
|
T 1/2 < 80dg Radioaktivt kjemikalieavfall
|
Mellomlagring
|
Mellomlagring for decay gjøres om mulig lokalt ved den enkelte enhet. Boksene påføres da tydelig dato når 10 halveringstider er gått (på lokk og på siden). Må skjermes slik at eksternstråling utenfor lagringssted ikke overstiger 7,5 mSv / t. Sentralt avfallsmottak, MH-bygget plan 5. Radioaktivt avfall skal deretter bringes ned på plan 5 og settes inn i rom L5-111 av produsenten av avfallet (ikke av driftspersonalet). Fullstendig utfylt del 3 av etiketten avleveres / legges i oppbevaringsboks. Etter avtale med tilsynshavende i strålevern kan avfall med lav aktivitet leveres til avfallsmottaket før 10 halveringstider er gått (gjelder spesielt for 125J og 35S). |
| Radioaktivt biologisk avfall | Mellomlagres | På fryserom (se ovenfor og nedenfor for detaljer) |
|
T 1/2 > 80dg Radioaktivt kjemikalieavfall |
Innlevering |
Sentralt avfallsmottak, MH-bygget plan 5. Radioaktivt avfall skal bringes ned på plan 5 og settes inn i rom L5-111 av produsenten av avfallet (ikke av driftspersonalet). Fullstendig utfylt del 3 av etiketten avleveres / legges i oppbevaringsboks. |
|
|
Tidspunkt |
|
|
|
Transport av kjemisk avfall: |
Ved transport av radioaktivt avfall i korridor og kulvert skal avfallet være sikret / faremerket. For transport av større mengder bruk egnet transporttralle (finnes på avfallsmottaket). Transport av kjemikalieavfall på offentlig vei må følge ADR regulativet. |
|
|
Avfall til avløp |
Radioaktivt avfall skal ikke tilføres kloakk uten godkjenning av Universitetsdirektøren (ved tilsynshavende i strålevern). Dette gjelder også vannløselige scintillasjonsvæsker (med innhold av radioaktivt materiale), som samles på egnet beholder og leveres avfallsmottaket. |
|
|
Fagperson: |
|
|
Klasse 6 |
Risikoavfall |
|
|
|
Risikoavfall er av typen avfall fra laboratorier som plastpipetter, alle engangshansker, plastspisser, veiebeger med kjemikalierester etc (engangsutstyre, både glass og plast) som ikke er forurenset med smitte eller meget giftige kjemikalier eller radioaktivitet. Eksempler på annet risikoavfall er brukte akrylamidgeler, etidiumbromidgeler, rester av antibiotika og avfall i forbindelse med bruk av cytostatika som rester av løsninger, brukte hansker, papir etc.
|
|
|
|
Emballering: |
I risikoesker med gulsekk eller i gule plastikk avfallsbokser. (kan kjøpes på Sentrallageret MH) |
|
|
Merking: |
Blå etikett avmerket avfallsklasse 6 og avfallsprodusent |
|
|
Innlevering: |
Sentralt avfallsmottak, MH-bygget plan 5 Lokal mellomlagring med egne interne rutiner finnes ute på enhetene. |
|
|
Tidspunkt: |
|
|
|
Fagperson: |
|
|
Klasse 7 |
Smitte avfall (biologiske faktorer) |
|
|
|
Gjelder avfall av forurenset organisk materiale som vev /vevsbiter, vevsvæsker, cellekulturer fra mennesker og dyr som kan framkalle infeksjon, allergi, eller forgiftning hos mennesker som i sitt arbeid kom mer i kontakt med slike. Slikt avfall kan enten sendes til forbrenning, autoklaveres eller desinfiseres på andre måter (Se 6.1). Husk at genmodifiserte mikroorganismer alltid skal autoklaveres før videre avfallhåndtering. |
|
| Emballering: | ||
|
Forbrenning - smitteavfall |
|
Gule plastikkavfallsbokser skal brukes |
| Før autoklavering | I egnede bøtter med autoklaveposer | |
| Etter autoklavering, som risikoavfall | I risikoesker med gul plastikksekk eller i gule plastikk avfallsbeholdere | |
| Merking: | ||
| Forbrenning - smitteavfall | Gul etikett avmerket biologisk faktor og avfallsprodusent | |
| Etter autoklavering som risikoavfall | Blå etikett avmerket avfallsklasse 7 og avfallsprodusent | |
|
|
Innlevering: |
Sentralt avfallsmottak, MH-bygget plan 5 Lokal mellomlagring med egne interne rutiner finnes ute på enhetene. |
|
|
Tidspunkt: |
|
|
|
Fagperson: |
|
|
8 |
Spisse, skarpe gjenstander og glass |
|
|
|
Gjelder avfall av typen spisse, skarpe gjenstander og glass både rent og forurenset med kjemikalier, smitte etc skal håndteres: |
|
| Emballering: | ||
|
Rene sprøytespisser og skalpellblader |
|
I kanylebokser eller andre egnede plastflasker og deretter håndtering som risikoavfall |
| Smitte sprøytespisser skalpellblader | I kanylebokser eller andre egnede plastflasker og deretter håndtering som smitteavfall | |
| Rent glassavfall uten kjemikalierester | Kastes av brukeren selv i utendørs container for eksempel ved varemottaket ved MH | |
| Smått glassavfall fra laboratorie som ikke er rent, men ikke forurenset med kjemikalier, smitte el. | I gule plastikk avfallsbokser og deretter håndtering som risikoavfall | |
| Glassavfall med kjemikalierester | Brukeren vurderer om det kan rengjøres eller må gå som kjemikalie avfall | |
|
|
Merking: |
Blå etikett avmerket avfallsklasse 8 og avfallsprodusent |
|
|
Innlevering: |
Sentralt avfallsmottak, MH-bygget plan 5 Lokal mellomlagring med egne interne rutiner finnes ute på enhetene. |
|
|
Tidspunkt: |
|
Institutt-/ avdelingsleder/ seksjonsleder (HMS-ansvarlig i følge HMS-håndboka) har ansvar for:
- at alle nye metoder som produserer farlig avfall blir risikovurdert
- vurdere utskifting av sterkt giftige / giftige / ioniserende stoffet med mindre farlige kjemikalier (substitusjonsplikten)
- at færrest mulig blir eksponert for farlig avfall
- redusere belastningen på det ytre miljø gjennom mer miljøvennlig drift
Ved behov for risikovurderinger ta kontakt med enhetens HMS-koordinator eller SBH
Se websidene om Risikovurdering.
Institutt-/ avdelingsleder/ seksjonsleder (HMS-ansvarlig i følgje HMS-håndboka) har ansvar for:
- at tilsatte som produserer farlig avfall gjennomfører obligatorisk opplæring,
både sentral (Bio-3309) og lokalt
- at nødvendige retningslinjer og rutiner er tilgjengelig (både sentral og lokal)
Den enkelte bruker (ansatt, student eller gjesteforsker) skal behandle farlig avfall i henhold til gitte retningslinjer. Den som utfører arbeidet, er selv ansvarlig for å:
- gjennomføre obligatorisk opplæring både sentral (Bio-3309) og lokal
- følge aktuelle retningslinjer og rutiner (både sentral og lokal)
Institutt-/ avdelingsleder/ seksjonsleder (HMS-ansvarlig i følge HMS-håndboka) har ansvar for:
- at nødvendig verneutstyr er tilgjengelig
Den enkelte bruker (ansatt, student eller gjesteforsker) skal sørge for avhending av farlig avfall i henhold til gitte retningslinjer. Den som utfører arbeidet, er selv ansvarlig for å:
- følge aktuelle retningslinjer og rutiner (både sentral og lokal)
- bruke tilgjengelig verneutstyr
Fakultetsdirektør, leder av enhet under styret, avdelingsleder i Sentraladministrasjonen skal sørge for at :
- tilsatte, studenter og gjesteforskere får informasjon om retningslinjer for oppfølging av skader og nestenulykker
- nødvendige skjemaer foreligger ved enheten.
Institutt-/ avdelingsleder/ seksjonsleder (HMS-ansvarlig i følgje HMS-håndboka) har ansvar for blant annet:
- å varsle internt på UiT og til myndighetene
- at intern skademelding skrives
De enkelte bruker (ansatt, student eller gjesteforsker) skal sørge for å behandle farlig avfall i henhold til gitte retningslinjer. Den som utfører arbeidet, er selv ansvarlig for å:
- melde fra til nærmeste leder om uhell og nestenulykker
Se også Retningslinjer for oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdommer og sentral og lokale beredskapsplaner ute på enhetene.
Retningslinjen bygger på følgende lover og forskrifter:
- Arbeidsmiljøloven 2005
- Forskrift om systematisk HMS-arbeid (Internkontrollforskriften) (1996).
- Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall 2004 (avfallsforskriften)
- Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2003 (strålevernforskriften)
- Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften)
- Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp) på arbeidsplassen (FOR 1997-12-19 nr 1322, sist endret 2003-01-01)
- Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier (merkeforskriften)
Se også disse retningslinjene som gjelder ved Universitetet i Tromsø:
- Retningslinje for laboratoriearbeid
- Retningslinje for arbeid åpne radioaktive kjelder
- HMS-håndboka
- Risikovurdering
2. Grenseverdier for stoff som kan destrueres
3. R- og S-setninger / H- og P-setninger
5. Avfallsetiketter