Universitetet i Tromsø - Startsida Universitetet i Tromsø - Startsida

Enheter:
Fakturaadresse
UiT Norges arktiske universitet
Fakturamottak
Postboks 6050 Langnes
NO-9037 Tromsø


Organisasjonsnummer
970 422 528

Studieplan for graden Master i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø

STUDIEPLAN FOR GRADEN MASTER I RETTSVITENSKAP VED UNIVERSITETET I TROMSØ

Vedtatt 11.06.03 av styret ved Det juridiske fakultet med hjemmel i § 4 i forskrift av 20.06.02 for studier. Sist endret 6.9.2013 av styret ved Det juridiske fakultet med hjemmel i § 4 i forskrift av 12.12.08 for studier ved Universitetet i Tromsø, sak JF 40-13.

Programansvarlig for masterstudiet i rettsvitenskap er studieutvalget ved Det juridiske fakultet.


1. Mål
En demokratisk rettsstat kjennetegnes av rettssikkerhet, åpen og kontrollert maktutøvelse, fri meningsdannelse og respekt for medborgernes rettigheter og menneskeverd. Målet for masterstudiet i rettsvitenskap er å utdanne jurister som har et kunnskaps- og ferdighetsnivå som tilfredsstiller de krav som samfunnet stiller til etisk og faglig forsvarlig juridisk yrkesutøvelse.

Kandidatene skal i løpet av det 5-årige studiet oppnå kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør at de kan inneha alle offentlige og private stillinger hvor det er behov for kvalifiserte jurister. Kandidatene skal kunne identifisere og analysere rettslige spørsmål, forholde seg selvstendig og kritisk til rettssystemet og ha et historisk og internasjonalt perspektiv på retten.

For å nå disse mål skal studenten tilegne seg og utvikle følgende kvalifikasjoner:

Kunnskap

En master i rettsvitenskap skal ha:

-       avansert kunnskap om juridisk metodelære

-       inngående faglig kunnskap innenfor sentrale rettsområder

-       avansert faglig kunnskap innenfor utvalgte rettsområder 

-       avansert faglig kunnskap innenfor selvvalgte fag

-       inngående kunnskap om det idemessige grunnlaget for rettsstaten

-       inngående kunnskap om, og forståelse av rettssystemets rolle nasjonalt og internasjonalt

-       inngående kunnskap om rettens internasjonale aspekt

-       inngående kunnskap om etiske utfordringer og juristers rolle i samfunnet

-       kunnskap om rettsvitenskapelig metode og hovedlinjene i den rettsteoretiske diskusjonen

 

Ferdigheter

En master i rettsvitenskap skal kunne:

-       identifisere og analysere rettslige problemer av teoretisk eller praktisk art på en metodisk og etisk forsvarlig måte, herunder utrede og vurdere relevant faktum

-       anvende norske og internasjonale rettskilder på en kritisk og selvstendig måte.

-       foreta kritisk vurdering av gjeldende rett og drøfte behov for endringer

-       gjennomføre et selvstendig utredningsprosjekt og et avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med forskningsetiske normer

-       fremstille og kommunisere rettslige resonnementer på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmennheten

-       holde seg faglig oppdatert og videreutvikle sine ferdigheter

-       organisere og anvende omfattende og kompleks informasjon, og herunder evne å dele problemstillinger opp i underproblemstillinger

Kandidaten skal kunne anvende disse kunnskaper og ferdigheter individuelt og i samarbeid med andre, og kunne gjennomføre arbeidsoppgaver innenfor gitte tidsrammer. Kandidaten skal kunne identifisere yrkesetiske problemstillinger, herunder forskjellige former for press som jurister kan utsettes for, og kunne håndtere disse på en forsvarlig måte.

2. Studiets oppbygging og tidsnormering
Jusstudiet er på 300 studiepoeng (sp). Utdanningen er en profesjonsutdanning på fem år. Dette er styrende for innhold i og oppbygging av studieprogrammet. Det stilles økte krav til studenten ut over i studiet med hensyn til arbeidsinnsats, kunnskap og ferdigheter. Dette gjenspeiles i litteraturens innhold og omfang, i forventet studentaktivitet i undervisningen og i de krav som stilles ved frivillige øvinger, obligatoriske arbeidskrav og eksamen.

Studiet er organisert for å få best mulig sammenheng mellom de kunnskaper og ferdigheter studenten skal tilegne seg, og undervisningen som blir gitt, øvingene underveis og avsluttende eksamener. Studiet legger særlig vekt på muntlig og skriftlig fremstillingsevne.

3. Opptak
Opptak til jusstudiet foretas en gang i året. Opptaksgrunnlaget er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det er ikke anledning til å gjennomføre hele eller deler av studiet som privatist. 

4. Fagsammensetning
Et studieår utgjør 60 studiepoeng, og er basert på 10 måneders fulltidsstudium.

Første avdeling 60 sp:
Ex. phil., 10 sp (Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning)
Ex. fac.(metode- og perspektivfag), 10 sp:
- innføring i rettsstudiet med rettskildelære
Innføring i rettsstudiet og praktisk juridisk metode, 40 sp:
- Innføring i privatrett:
   - avtalerett (10 sp)
   - familie- og arverett (10 sp).
- Innføring i offentlig rett:
   - folkerett (8 sp)
   - statsrett (12 sp)

Andre avdeling 60 sp:
Metode- og perspektivfag(8 sp):
- rettshistorie
Erstatningsrett (7 sp)
Alminnelig forvaltningsrett (20 sp)
Spesiell forvaltningsrett (14 sp)
EU-/EØS-rett (8 sp)
Internasjonal privatrett (3 sp)

Tredje avdeling 60 sp:
Metode- og perspektivfag (15 sp)
- juridisk metode og etikk
Alminnelig obligasjonsrett (20 sp)
Panterett (6 sp)
Tingsrett (12 sp)
Gjeldsforfølgningsrett (7 sp)

Fjerde avdeling 60 sp:
Metode- og perspektivfag (15 sp):
- juridisk metode (2 sp)
- etikk (2 sp)
- menneskerettigheter (6 sp)
- alternative fag (5 sp):
  rettssosiologi eller rettsøkonomi
Strafferett (15 sp)
Rettergang (20 sp)
Samerett (5 sp)
Praksisperiode (4 uker) med rapport (5 sp).

Femte avdeling: Valgfri del- til sammen 60 sp:
Enten spesialfag 30 sp og liten masteroppgave 30 sp, eller stor masteroppgave 60 sp.
Hele eller deler av valgfri del kan tas i utlandet.
Se for øvrig reglement for valgfri del:

Reglement for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap


5. Læring og undervisning

5.1 Utgangspunkt
Studiet er basert på aktiv samhandling mellom fakultet og student. Fakultetet er forholdsvis lite, og dette muliggjør en nær kontakt mellom fakultetets ansatte og studentene.

Studentene skal tilegne seg kunnskap gjennom egen aktivitet og samhandling med medstudenter og fakultetets ansatte. Det stilles store krav til aktiv deltakelse fra studentene i undervisningen, og det er i tillegg til frivillige øvinger en rekke obligatoriske muntlige og skriftlige elementer som må gjennomføres for å få gå opp til eksamen. Eksamensformene er varierte og gjenspeiler målene med studiet.

Studiet er nært knyttet til de krav og forventninger som samfunnet stiller til en etisk og faglig forsvarlig juridisk yrkesutøvelse. Undervisning, øvinger og eksamener skal reflektere ulike oppgaver studenten vil møte i sitt fremtidige yrkesliv. Studiet har nær tilknytning til yrkeslivet gjennom obligatorisk praksis for alle studentene, bruk av fakultetets egen rettssal i løpet av studiet og gjennom aktiv bruk av jurister i ulike yrker i undervisningen. 

Studiet skal ivareta det særlige ansvaret fakultetet, som en del av UiT, har som følge av sin geografiske beliggenhet. Studiet skal i lys av dette synliggjøre spørsmål av særlig betydning for nordområdene i samsvar med fakultetets tre satsningsområder; miljø- og havrett i nordområdene, same- og urfolksrett og fiskerirett.

5.2 Studentaktivitet
Studentene har stort ansvar for egen læring. Dette forutsetter at studentene enkeltvis og i grupper:
- arbeider aktivt med innhenting, tilegning og bearbeiding av lærestoffet
- forbereder seg til, er aktive i og foretar nødvendig arbeid etter undervisningen
- holder seg oppdatert om regelendringer, ny rettspraksis mv.

5.3 Læringsmiljø
Fakultetet og studentene samarbeider om å skape et godt faglig og sosialt læringsmiljø. Studiet skal derfor legge til rette for nær kontakt mellom fakultetets ansatte og studentene. Studentene skal aktivt delta i kvalitetssikringen av studiet jf. punkt 5.5, og de skal ha gode muligheter for å ta kontakt med fakultetets ansatte. 

Studentene har sine hovedarbeidsplasser i læringssenteret for jus og psykologi som er tilrettelagt for høy studentaktivitet og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Under arbeidet med masteroppgaven har studentene, så langt det er kapasitet, arbeidsplass på egne masterlesesaler. 

Fakultetets rettssal benyttes aktivt under hele studiet.

5.4 Undervisningstilbud
Hensikten med undervisningen er å legge tilrette for at studentene skal oppnå målene med studiet jf. punkt 1. Undervisningen er ment som et supplement og inspirasjon til studentenes egenaktivitet. Den skal i størst mulig grad være forskningsbasert og legge til rette for dialog mellom student og lærer. Undervisningen skal forberede studentene til forskjellige yrkesroller for jurister. Konfliktforebygging og alternative konfliktløsingsformer omhandles i undervisningen.

Undervisningsformene er varierte og tar hensyn til studentenes ulike måter å lære på, fagenes egenart, tilgjengelige lærekrefter og litteratur. Bruk av rettslige informasjonssystem (databaser og lignende), inngår i undervisningen.

Hovedmengden av undervisningen foregår i grupper på ca 25 studenter og en lærer. En mindre andel av undervisningen foregår som forelesninger for hele kullet. I forbindelse med skriving av praksisrapporten og masteroppgaven, gis studenten individuell undervisning i form av veiledning.

Forelesningene presenterer hovedlinjer og sammenheng mellom fagene, og skal
gi studentene en oversikt over og utdypning av sentrale tema. I tillegg gis det tilbud om ulike gjesteforelesninger med mål om å utvide studentenes perspektiv.

Gruppeundervisningen er problemorientert og baseres på høy grad av studentaktivitet. Gruppene ledes av en lærer, men fordrer at studentene enkeltvis og i samarbeid aktivt deltar med presentasjoner, diskusjoner, praktiske øvelser, prosjektarbeid og lignende. De obligatoriske muntlige presentasjonene holdes på gruppeundervisningen.
 
Studiet inneholder obligatoriske undervisningselementer i form av muntlige presentasjoner, semesteroppgaver, praksisforberedende kurs, gjennomføring av praksis, skriving av praksisrapport, innføringskurs før skriving av masteroppgave og skriving av masteroppgave. Fakultetet tilbyr i tillegg frivillige øvingsoppgaver med individuell og gruppevis tilbakemelding.

Perspektivfagene (rettshistorie, rettsfilosofi og rettssosiologi) og fagene etikk, internasjonal rett, menneskerettigheter og urfolksrett, blir både integrert i undervisningen i de øvrige fagene og undervist særskilt i. Undervisning i juridisk metode gis både som egne undervisningsrekker og integreres i de øvrige fagene og undervisningen der. I tillegg holdes det egne skrive- eller eksamenskurs, med særlig vekt på metode.

Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men kan i enkelte emner være engelsk. Dette fremgår av den aktuelle emneplan.

5.5 Kvalitetssikring
Fakultetets kvalitetssystem skal sikre god kvalitet i studiet og bidra til dialog og samarbeid mellom fakultetet og studentene. Systemet baserer seg på muntlige og skriftlige tilbakemeldinger fra studenter og lærere, både individuelt og gruppevis. Nærmere om dette i Kvalitetssystem for graden master i rettsvitenskap:

Kvalitetssystem for masterstudiet ved Det juridiske fakultet


6. Fagplaner
Det utarbeides en egen fagplan for hver avdeling hvor hvert enkelt fag beskrives og hovedtemaet angis. Her fremgår også pensum for de enkelte fag.

7. Vurderingsformer

7.1 Generelt
Studentene skal vurderes i løpet av studiet og på slutten av hver avdeling. Vurderingsformene skal være varierte og nært knyttet til målene for studiet. Vurderingene underveis omfatter øvingsoppgaver, semesteroppgaver, praksisrapport og muntlige presentasjoner. De avsluttende eksamensformene omfatter hjemmeeksamen med etterfølgende muntlig prøving, skoleeksamen, selvstendig muntlig eksamen og masteroppgave.

Øvingsoppgavene er frivillige oppgaver hvor det gis individuelle og gruppevise tilbakemeldinger.

Semesteroppgavene, de muntlige presentasjonene, gjennomføringen av praksis og skriving av praksisrapport er obligatoriske arbeidskrav som må være godkjent før studentene får fremstille seg til eksamen. Vurderingsuttrykket er godkjent/ikke godkjent.

Oppgaver som gis til eksamener, kan inneholde teoretiske og/eller praktiske problemstillinger. Det kan være skriftlige oppgaver, muntlige eller en kombinasjon. Studentene må være forberedt på å få oppgaver som kommer inn på emner som er gjennomgått på tidligere avdelinger.

Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid, som blir skrevet individuelt eller gruppevis i henhold til reglement for valgfri del kapittel 3.

Resultatet av selvstendig muntlig eksamen, hjemmeeksamen med muntlig prøve, skoleeksamen og masteroppgaven skal framgå av vitnemålet som utarbeides ved avsluttet studium.

Eksamensspråket er i hovedsak norsk, men kan i enkelte fag være engelsk. Dette fremgår av den aktuelle emneplan.


7.2 Eksamenskrav

7.2.1. Første avdeling inkludert examen philosophicum og examen facultatum
FIL-0700 10 sp. - ex. phil (Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning)
JUR-0500 10 sp. - ex. fac.
JUR-1003 30 sp. - skoleeksamen - skriftlig
JUR-1004 10 sp. - skoleeksamen - muntlig


Studentene må ved oppstart på avdelingen delta på et obligatorisk orienteringsmøte.

Ex. phil. (FIL-0700) tas ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, og må være bestått senest ved oppstart på 2. avdeling master. Det holdes en skoleeksamen på fem timer i ex. fac (JUR-0500). Karakterene A-F benyttes. Ex. fac. må være bestått før studenten får avlegge avsluttende eksamen på avdelingen.

Ved avslutningen av avdelingen avholdes en skriftlig skoleeksamen (JUR-1003) på seks timer og en muntlig skoleeksamen (JUR-1004) på inntil ½ time over et emne oppgitt to dager forut. Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F, jf. §§ 7 og 8 i eksamensreglement for 1.-4. avdeling. Karakterene for både den muntlige og skriftlige eksamen skal fremgå av vitnemålet.

Senest innen en uke før skoleeksamen må studentene på 1. avdeling ha gjennomført og fått godkjent en muntlig presentasjon og semesteroppgaven. Se eksamensreglementet for graden master i rettsvitenskap §§ 3 og 4.

Det er adgang til å kontinuere for studenter med studierett, jf. siste ledd i §§ 7 og 8 i eksamensreglementet for 1.-4. avd. master.

7.2.2. Andre avdeling
JUR-2002 30 sp. - hjemmeeksamen med muntlig prøve
JUR-2003 30 sp. - skoleeksamen - skriftlig

Før studentene kan begynne på 2. avdeling, må de ha bestått 1. avdeling.

Senest innen en uke før skoleeksamen må studentene på 2. avdeling ha gjennomført og fått godkjent en muntlig presentasjon og semesteroppgaven. Se eksamensreglementet for graden master i rettsvitenskap §§ 3 og 4.

Ved avslutningen av avdelingen skal studentene besvare en hjemmeeksamen (JUR-2002). Dersom denne oppgaven bestås, gis studentene muntlig prøve basert på hjemmeeksamen og læringskravene for øvrig. Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F, jf. § 6 i eksamensreglement for 1.-4. avdeling. Karakteren skal fremgå av vitnemålet.

Studentene skal også besvare en skoleeksamen (JUR-2003) over seks timer. Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F, jf. § 7 i eksamensreglement for 1.-4. avdeling. Karakteren skal fremgå av vitnemålet.

Det er adgang til å kontinuere for studenter med studierett, jf. siste ledd i §§ 6 og 7 i eksamensreglementet for 1.-4. avd. master.

7.2.3. Tredje avdeling
JUR-2502 30 sp. - hjemmeeksamen med muntlig prøve
JUR-2503 30 sp. - skoleeksamen - skriftlig

Før studentene kan begynne på 3. avdeling, må de ha bestått 2. avdeling.

Senest innen en uke før skoleeksamen må studentene på 3. avdeling ha gjennomført og fått godkjent en muntlig presentasjon og semesteroppgaven. Se eksamensreglementet for graden master i rettsvitenskap §§ 3 og 4.

Ved avslutningen av avdelingen skal studentene besvare en hjemmeeksamen (JUR-2502). Dersom denne oppgaven bestås, gis studentene en muntlig prøve basert på hjemmeeksamen og læringskravene for øvrig. Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F, jf. § 6 i eksamensreglement for 1.-4. avdeling. Karakteren skal fremgå av vitnemålet.

Studentene skal også besvare en skoleeksamen (JUR-2503) på åtte timer. Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F, jf. § 7 i eksamensreglement for 1.-4. avdeling. Karakteren skal fremgå av vitnemålet.

Det er adgang til å kontinuere for studenter med studierett, jf. siste ledd i §§ 6 og 7 i eksamensreglementet for 1.-4. avd. master.

7.2.4.Fjerde avdeling
JUR-3002 25 sp. - hjemmeeksamen med muntlig prøve
JUR-3003 15 sp. - skoleeksamen - skriftlig
JUR-3004 20 sp. - skoleeksamen - skriftlig
JUR-3005 0 sp - obligatorisk utplassering i praksis


Før studentene kan begynne på 4. avdeling, må de ha bestått 3. avdeling.

Det er ikke tillatt å ta spesialfag i høstsemesteret på 4. avdeling, med unntak for de som har godkjent praksis. Fagene JUR-3608 og JUR-3609, Rettshjelp I og II, er unntatt fra dette.

Senest innen en uke før skoleeksamen må studentene på 4. avdeling ha gjennomført og fått godkjent en muntlig presentasjon. Se eksamensreglementet for graden master i rettsvitenskap § 3.
Det er obligatorisk å delta på praksisforberedende kurs. Praksisperiode og rapport må være godkjent senest en uke før skoleeksamen på 4.avdeling master. Se for øvrig reglement for obligatorisk utplassering i praksis på 4.avdeling master:

Reglement for obligatorisk utplassering i praksis.

Ved avslutningen av avdelingen skal studentene besvare en hjemmeeksamen (JUR-3002).  Dersom denne oppgaven bestås, skal studentene gis en muntlig prøve basert på hjemmeeksamen og læringskravene for øvrig. Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F, jf. § 6 i eksamensreglement for 1.-4. avdeling. Karakteren skal fremgå av vitnemålet.

Studentene skal også besvare to skoleeksamener (JUR-3003 og JUR-3004), en på seks timer, og en på åtte timer. Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F, jf. § 7 i eksamensreglement for 1.-4. avdeling. Karakteren skal fremgå av vitnemålet.

Det er adgang til å kontinuere for studenter med studierett, jf. siste ledd i §§ 6 og 7 i eksamensreglementet for 1.-4. avd. master. 


 7.2.5. Femte avdeling

Alternativ 1
JUR-3901 60 sp. - Stor masteroppgave

Alternativ 2.
JUR-3902 30 sp. - Liten masteroppgave og 30 sp i valgfri del.

I Tromsø tilbys spesialfag på 15 studiepoeng.

Før studentene kan begynne på 5. avdeling, må de ha bestått 3. avdeling.

Det er anledning til å ta deler av eller hele femte avdeling i utlandet. Fakultetet har egne fagspesifikke utvekslingsavtaler. For nærmere informasjon om disse, se her.

Se ellers:

Reglement for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap


7.2.6. Dispensasjon
Når sterke grunner foreligger kan studieutvalget etter søknad gi dispensasjon fra studieplanens betingelser for å begynne på ny avdeling.

8. Eksamensvitnemål
Vitnemål utstedes av Det juridiske fakultet.

Før vitnemålet blir levert ut, må kandidaten med håndtrykk eller skriftlig gi følgende løfte:

"Aldrig vidende at ville vige fra Ret og Retfærdighed, mindre raade nogen til ufornødne Processer eller i andre Maader med sine Raad befordre nogen uretvis Sag eller Intention".[1]


Det kan gis utskrift av eksamensprotokollen for hver avdelingseksamen på 1.-4. avdeling og for enkelteksamener på 5. avdeling. På vitnemålet for mastergraden i jus føres karakterene for hver avdeling.

9. Videre yrkes- og studiemuligheter

Masterstudiet i rettsvitenskap kvalifiserer til juriststillinger innen domstolene, forvaltningen, næringslivet, advokatprofesjonen, politi og påtalemyndighet. En master i rettsvitenskap er også kvalifisert for en rekke andre yrker og arbeidsoppgaver både i privat og offentlig sektor, nasjonalt og internasjonalt.

Graden master i rettsvitenskap kvalifiserer for opptak til Ph.d. studier i rettsvitenskap.

10. Reglement
Følgende reglement gjelder for masterstudiet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultetet, Universitetet i Tromsø:

Reglement 09.09.09 for obligatorisk utplassering i praksis (SU 58-09).
Reglement 20.11.03 for den valgfrie delen av masterstudiet (sist endret 1.6.11 [SU 28-11]).
Eksamensreglement av 09.09.09 for 1.-4. avdeling mastergraden i rettsvitenskap (SU 61-09).

 


[1] Basert på tidligere forordning av 10.2.1736.

Ansvarlig for siden: Kjersti Dahle
Sist endret: 06.02.2014


Del på Facebook
Forskning:
Finn forsker
Finn ekspertområde
Finn forskningsprosjekter
Finn forskningsgruppe

Utdanning:
Finn studieprogram
Finn emne
Finn yrke

Formidling:
Arrangementer
Nyheter
Nye doktorgrader - Munin
Utstillinger
Tromsø Museum - Universitetsmuseet
Universitetsbiblioteket


Om UiT:
Organisasjonen
Ledelse
Kontakt
Kart over campuser
Ledige stillinger
Fakta om UiT

Cookies på uit.no

Følg oss:

Målgrupper:
Høgskolen i Finnmarks gamle sider
Media
Næringsliv
Skole
Ansatte

Logo for Universitetet i tromsø
UiT Norges arktiske universitet - UiT The Arctic University of Norway - UiT Norgga árktalaš universitehta. N-9019 Tromsø - Tlf.: +47 77 64 40 00 - E-post: postmottak@uit.no