Tromsøundersøkelsen

Hensikten med Tromsøundersøkelsen var primært å finne ut årsakene til den høye dødeligheten, samt å utvikle metoder for å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag. Etter hvert er undersøkelsen utvidet til også å omfatte mange andre sykdomsgrupper som revmatiske, nevrologiske og psykiske lidelser, hudsykdom og sykdom i mage/tarm, kreft og osteoporose (beinskjørhet). Undersøkelsen er lagt opp som gjentatte helseundersøkelser av store deler av befolkningen i kommunen.

Alt i alt har 40051 forskjellige personer deltatt i minst en av de seks undersøkelsene, 15157 har deltatt tre eller flere ganger.

Den sjette Tromsøundersøkelsen (Tromsø 6) ble avsluttet i desember 2008.

Nå står den sjuende undersøkelsen for tur (Tromsø 7), og vi inviterer til å delta med forskningsprosjekter (se lenke til invitasjonsbrev i høyre marg).

En mer detaljert beskrivelse av Tromsøundersøkelsen er gitt på engelsk.

Både helseundersøkelse og forskning
I alle undersøkelsene har man kombinert et tilbud om en helseundersøkelse med forskning, og hele aldersgrupper har blitt innkalt. Den største undersøkelsen ble gjennomført i 1994-95. Da ble alle som bodde i Tromsø og som var født før 1970 (25 år og eldre i 1994) invitert. I den femte Tromsøundersøkelsen ble alle Tromsø-væringer i fem utvalgte aldersgrupper invitert til helse-undersøkelsen. Hoveddelen av de inviterte i denne undersøkelsen besto imidlertid av de som hadde tatt del i en grundig undersøkelse med blant annet ultralyd og beintetthet-måling i Tromsø 4 (del 2).

Tromsøundersøkelsen gir ved sine gjentatte undersøkelse av samme befolkning muligheter for å studere hvordan hyppigheten av ulike risikofaktorer slik som f.eks. røyking forandrer seg med tiden. En ganske spesiell styrke ved Tromsøundersøkelsen er at det er mulig å studere utviklingen av risikofaktorer for sykdommer blant de samme personene opp til 6 ganger over opp til 34 år. Opplysninger om vaner fra en undersøkelse kan også bli knyttet til opplysninger om senere opptreden av sykdom, gjerne mange år senere. Data om dette kan ikke undersøkelser av en befolkning på ett enkelt tidspunkt gi.

De seks gjennomførte undersøkelsene har alle gitt utgangspunkt for mindre, men grundigere, undersøkelser av undergrupper av de møtte og vært basis for kliniske forsøk, ofte i samarbeid med ansatte ved Institutt for Klinisk Medisin, Universitetet i Tromsø og Regionsykehuset i Tromsø/Universitetsykehuset i Tromsø. Tromsøundersøkelsen inkluderer også flere genetisk-epidemiologiske forskningsprosjekter.

Tromsøfolk deltar!
Oppslutningen om undersøkelsene har hele tiden vært stor. I de fleste aldersgrupper møter mer enn 3 av 4 av de innkalte. Dette har sikret kvaliteten på både helseundersøkelsen og de vitenskapelige resultatene fra Tromsøundersøkelsen.

Hva har vi lært?
Tromsøundersøkelsen har gitt mye informasjon om hva som påvirker risikoen for å få vanlige alvorlige sykdommer. De to mest kjente vitenskapelige oppdagelser fra Tromsøundersøkelsen er betydningen av HDL-kolesterol ("det gode kolesterol") og hvordan kokekaffe hever serum kolesterol. Du kan her lese litt om hva Tromsøundersøkelsen har frambrakt av ny forskning.

Publikasjoner
Data fra Tromsøundersøkelsen inngår i en rekke vitenskapelige arbeider. Dette omfatter om lag 50 doktorgrads-avhandlinger, 9 hovedfagsoppgaver, og om lag 425 vitenskapelige artikler publisert i anerkjente vitenskapelige tidskrift i perioden 1975-2011. I perioden 2009-2011 alene ble det publisert 120 arbeider fra Tromsøundersøkelsen. 

Stort samarbeidsprosjekt
Institutt for samfunnsmedisin (ISM) har gjennomført befolkningsundersøkelsene. Dette har vært i et samarbeid med Folkehelseinstituttet (tidligere Statens Helseundersøkelser (SHUS),
Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) og Tromsø kommune.

Data fra Tromsøundersøkelsen inngår i flere internasjonale samarbeidsprosjekt og er også en del av et større norsk samarbeidsprosjekt mellom flere norske befolkningsundersøkelser (CONOR, Cohort of Norway) for å muliggjøre større prospektive studier.

Hvordan søke tilgang til data?
Det er lett å få oversikt over de data som er samlet i de ulike Tromsøundersøkelsene og du er velkommen til å søke tilgang til data. Du finner her en forklaring på hvordan du går fram.

Organisasjon
Tromsøundersøkelsen ledes av et arbeidsutvalg og et vitenskapelig råd. Lederen for Tromsøundersøkelsen er professor dr.med. Inger Njølstad. Organisasjonskart og oversikt over medlemmer i Tromsøundersøkelsens ulike organer finner du her. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan man får tilgang til data fra de seks undersøkelsene. Alle henvendelser angående Tromsøundersøkelsen sendes til tromsous@ism.uit.no eller du kan kontakte Kristin Kanstad - 77 64 48 86.

Samtykke
Her kan du lese om samtykke til å være med i undersøkelsen og reservasjon.

Navnestandard
Informasjon om hvordan du omtaler Tromsøundersøkelsen i artikler finner du her.