Program

Høst 2012

6.september
Arktiske diskurser og kjønn – et bidrag til å forstå polarforskningens dilemmaer
Anka Ryall, Professor II Kvinnforsk, UiT
Arktiske diskurser – forestillinger om og fremstillinger av Arktis i skjønnlitteratur, reisebeskrivelser, film osv. – skaper i høy grad våre opplevelser av det nordlige. Arktis som litterært prosjekt er tema for seminaret. Med utgangspunkt i et planlagt forskningsprosjekt om arktiske moderniteter vil jeg reflektere omkring betydningene av kjønn i moderne arktiske diskurser, dvs. fremstillinger som på ulike måter gjør opprør mot den tradisjonelle maskulinistiske ekspedisjonslitteraturen

20.september
Kjønn som uavhengig variabel i forståelse av de europeiske hekseprosessene.
Rune Hagen Blix, Førsteamanuensis i historie UiT
Europa har hatt en lang tradisjon med å forfølge  og demonisere ulike menneskegrupper, for eksempel jøder, sigøynere og ulike kjettergrupper. Som en type menneskejakt representerer ikke trolldomsforfølgelse noe historisk nytt. Det nye ved denne menneskeforfølgelse er den klare overvekten av kvinner blant de kriminelle. Et overveldende stort flertall av  alle forbrytere i europeisk historie har ellers vært menn. Et helt  vesentlig kjennetegn ved de historiske hekseprosessene er altså det faktum at de fleste heksene var kvinner. I forelesningen vil Rune Blix Hagen drøfte i hvor stor grad det  ligger det en understrøm av kvinneforakt i hekseforfølgelsen på 1500- og 1600-tallet i Europa. Hvorfor ble heksekunst relatert til kvinner i denne perioden, og er kjønn en uavhengig forklaringsvariabel når det gjelder forfølgelse av trolldomskriminalitet?

11.oktober
"Metodologiske utfordringer i en studie av dagligliv og samhandling i Åsgård Sykehus 1961-ca 1985".
Åshild Fause, Førsteamanuensis i Helse og omsorgsfag UiT
Et gjennomgående trekk ved psykiatrihistoriske studier er at de retter fokus mot psykiatri som vitenskap, terapi og/eller maktforhold og i liten grad hatt et pasientnært fokus. Et pasientnært perspektiv innebærer blant anna å ha fokus på forståelse av mennesket i sykdom/lidelse og/eller som hjelpetrengende, og i denne sammenhengen hvordan og i hvilken grad psykiatrien følger opp og hjelper mennesker i / gjennom usikre livsfaser. Å ha fokus på dagliglivet slik det utspant seg for pasienter og de som tok seg av dem, vil ogsåkunne tydeliggjøre hvordan samarbeidsrelasjoner og komplementariteten mellom profesjoner, fag og ikke-profesjonelle pleiere har utvikla og endra seg.

Åsgård Sykehus tok imot sine første pasienter i 1961 og det gikk ikke mange år før ulike strømninger kom til å prege den unge institusjonen. En grunnleggende forutsetning for studien er at den endringa sykehuset gjennomgikk, skjedde det på bakgrunn av særegne historiske forhold i regionen før etableringa av sykehuset, forhold internt i Åsgård og ikke minst som følge av nasjonale og internasjonale strømninger innafor psykiatrisk behandling, som antipsykiatri og lokalsamfunns/distriktsorientering. Presentasjonen vil løfte fram noen av disse forholdene .

25. oktober
Fravær av Kjønn i urfolksforskningen
Bjørg Evjen, professor Senter for samiske studier og Torjer Olsen, førsteamanuensis Senter for samiske studier UiT
En samtale mellom Torjer Olsen og Bjørg Evjen om muligheter og utfordringer med å inkludere kjønnsperspektivet i forskningen på urfolksrelaterte temaer, med paralleller til utviklingen av sosial-, kvinne- og kjønnsforskning generelt. Hvordan bruke kjønn for å få fram nye kunnskaper og sammenhenger?

1. November
Livshistorier – nye muligheter og metodologiske utfordringer?
Trine Fossland, post. doc, ISS
Fossland har studert høyt utdannede innvandrere i flere prosjekter og vil i denne forelesningen ta utgangspunkt i en studie av høyt utdannede helsearbeidere i Norge. Forelesningen fokuserer på bruk av livshistorier som metode og hvilke nye muligheter denne metodiske fremgangsmåten gir – men også hvilke utfordringer den representerer. Hun tar utgangspunkt i en studie av høyt utdannede helsearbeidere

9.november NB; Fredag!
Gendering global Industrial development in the Arctic
Aileen Aseron Espiritu,Instituttleder Barentsinstituttet, UiT
Discourses regarding any development in the Arctic and the High North has been incontrovertibly dominated by heavy industry development – oil and gas extraction, mining, massive transshipment of industrial goods. Ostensibly, what we see are the creation of neo-liberal spaces in the High North and Arctic that do not include gender relations in the equation of economic development. Espiritu’s presentation will focus on this problematic through examples in the Norwegian and Russian Arctic/High North and to suggest methodological ways of including the analysis of gender relations in the midst the overwhelming political and economic drive to develop heavy industries that tend to be masculine spaces.

14. november - NB ONSDAG
“Tatt av hovedstrømmen”. Den irriterende, herlige, irrelevante, unnvikende, allestedsnærværende, ambivalente variabelen kjønn.
Christine Smith Simonsen, Post Doc i historie UiT
Kjønn er en vanskelig variabel; min erfaring er at den enten uteblir eller den får plass som et vedheng, en bindestrek, noe som gjerne framstår litt kunstig. Jeg har arbeidet med forskningstemaer som nord-sør relasjoner, bistand, solidaritetsarbeid – og kjønnshistorie. Så langt opplever jeg at kjønn må hentes ut av sammenhengen for synes. Like ofte opplever jeg kjønn som irrelevant (men det er det jo sjeldent når man ser nærmere etter). Jeg ønsker å benytte denne anledningen til å diskutere et helt grunnleggende spørsmål: Hvorfor er det så vanskelig å integrere kjønn som en naturlig del av framstillinger av menneskelig virke og samfunnsliv?

29.november
Hvordan lytte ut kvinners stemmer i historiske rettsreferater? Diskursanalyse ut fra narratologisk tilnærming.
Liv Helene Willumsen,Førsteamanuensis i historie UiT
Med utgangspunkt i rettsreferater fra trolldomsprosessene på 1600-tallet i Finnmark vil framlegget fokusere på de anklagede kvinnenes stemmer, hva de sa under rettssaken. Av særlig interesse er kvinnenes tilståelser, hvor de bekjenner at de har lært trolldom, har utøvd trolldom og har vært med på trollkvinnesamlinger. Disse tilståelsene er lange og detaljerte og har språklig sett sterke muntlighetstrekk, noe som ikke bare bringer oss nær vanlige kvinners forestillingsverden når det gjelder trolldomskunsten, men også kan belyse datidens mentalitet. Metodologisk vil presentasjonen basere seg på nærlesning av enkeltsaker ut fra narratologisk vinkling, noe som løfter fram hver enkelt kvinnes individualitet.      

6.desember
Paper presentasjon Phd- kandidater

13.desember
Ageing cyborgs at work
Professor i Statsvitenskap Ann Therese Lotherington og Førsteamanuensis i Helse- og omsorgsfag Aud Obstfelder
Med utgangspunkt i en empirisk studie fra helsesektoren om inkludering og ekskludering av eldre profesjonsutøvere fra helsefaglig arbeid, skal vi argumentere for at alder er en flytende og kontekstavhengig kategori. Vi skal vise hvordan alder og kategorier som kjønn, teknologi, profesjon og organisasjon og kropp konstitueres gjensidig og hvordan mekanismer for inkludering og ekskludering av sykepleiere fra arbeidet produseres samtidig. Vår påstand er at eldre profesjonsutøvere er ettertraktet kun dersom de kan yte på linje med yngre og at alder blir produsert i spenningsfeltet mellom ytelse/ikke-ytelse. I sykehus med en aktiv seniorpolitikk blir ekskluderingsmekanismer satt i sving når profesjonsutøverne ikke lenger makter å imøtekomme arbeidsgivers krav til ”produksjon”. Vi konkluderer med at helsefaglig arbeid er sosio-teknisk i sin karakter og at det er behov for å knytte alder til kyborgen.

Tidligere arrangement 2012

19.januar
Metodologi og kjønn – hvor står vi – hvor går vi? Hva lærte vi av fjoråret og hvor går vi nå?
Siri Gerrard, professor i Kjønnsforskning, Kvinnforsk, UiT
Seminarrekken som begynte for ett år siden har berørt mange temaer. Det gjelder problemstillinger og metodologiske utfordringer i studier av bl.a. kjønn og språk, kjønn og interseksjonalitet, kjønn og materialitet, kjønn i et nord-sør perspektiv, kjønn i historisk forskning, kjønn og kildekritikk i samisk forskning samt kjønn og fortolkninger i dagens, gårsdagens og oldtidens litteratur og dramaer. Bruk av film i kjønnsforskning, kjønn og sikkerhet og hvordan fortolke og forstå kjønn i sosialisering og dagliglivets praksiser er også blitt problematisert.  
Noen av disse problemstillingene samt nye problemstillinger vil bli diskutert videre i året som kommer.

Det første seminaret i 2012 har som mål å gå gjennom noen av de metodologiske utfordringene som er blitt berørt i året som har gått. Disse vil bli knyttet an til noen av de grunnleggende perspektivene som feministiske forskning i Tromsø miljøet og mer generelt innebærer. På denne måten håper vi å få fram kontinuitet og brudd samt bygge bro mellom fjorårets og årets seminarrekke.

2. februar
Metode som etikk
Anniken Greve, Professor i allmenn literaturvitenskap , UiT
Anniken Greve skal snakke om metode som etikk, med utgangspunkt i en metodikk som hun har utviklet i samarbeid med Rolf Gaasland. Denne metodikken er en litteraturvitenskapelig tolkningsmetodikk. I foredraget vil Anniken si noen ord om et lite hjørne av forskningsetikken, deretter forsøke å vise hvordan metodikkens utforming sikter mot å møte noen etiske utfordringer som teksttolkning som forskningshandling stiller oss overfor, og til slutt drøfte noen implikasjoner av disse poengene for tolkninger som anlegger et kjønnsperspektiv.

16. februar
Mental decolonization through the arts: widening the circle of benefit for whom, where, and why?
Laura Castor, Førsteamanuensis i kultur og litteratur, UiT
In the past thirty years, Hip hop culture, especially its expression through rap music, has become a powerful cultural force. It has been an important means of cultural survival for African Americans in the U.S. where the form developed in the 1970s, as well as a tool for mental decolonization in a variaty of global contexts. However, its recent commoditized expressions, rap has become increasingly misogynist, homophobic, and violent. At the same, women have maintained a consistent as well as contradictory presence in Hip Hop since its beginnings. They have articulated their own gendered approaches to the form through performance and theory. In this seminar we will explore a gendered method of reading rap as text. We will problematize its role as a force for transformation from three perspectives: historical trauma, psychological healing and the politics of gender.

1.mars
Utforskning og improvisasjon - hvordan studere stedlig innovasjon
Britt Kramvig,Førsteamanuensis i samfunnsplanlegging og kulturforståelse og Anniken Førde, Førsteamanuensis i samfunnsplanlegging og kulturforståelse UiT
Hvordan virker et sted inn på det som kan finne sted?
Hvordan virker stedet inn på innovative stedspesifikke prosjekter?
Og hvordan kan vi som forskere gripe kompleksiteten i kreative prosesser?  
I dette seminaret ønsker vi  å diskutere forholdet mellom innovasjonsprosesser og forskningspraksiser, som vi mener har flere fellestrekk. Vi er opptatt av hvordan kreativitet utløses i relasjoner, både i innovasjonsprosesser og i forskning.

15. mars
Mellom Kjønn og “Rase”: Metodologiske utfordringer i forebygging av kvinnelig omskjæring i eksil kontekst
Rachel Isse Djesa, Universitetslektor Sesam UiT                                                                     Hvor omfattende er motstanden mot initiativ for å forebygge kvinnelig omskjæring?På hvilken måte er “kjønn og rase” interessante begrep for å forstå hvorfor de som har denne tradisjonen ikke vil slutte med tradisjonen? Rachel Issa Djesa tar utgangspunkt fra erfaringer i sitt arbeid for å forebygge kvinnelig omskjæring i Norge de siste ni årene for å se hvordan disse begrepene kan brukes i forhold til forebygging av kvinnelig omskjæring.

20. mars NB TIRSDAG
Spatializing History: Å analysere rom– og tidsforståelser med utgangspunkt i reiseberetninger
Ulrike Spring, Førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Sogn og Fjordana
Ulrike vil diskutere endringer i reisendes persepsjoner gjennom 1800-tallet - og drøfte hvordan de reisende skaper et "spatial narrative" av rommet og av stedene de besøker. Metodisk tar Ulrike utgangspunkt i diskusjoner om den romlige vendingen i historievitenskap - og skal spørre hvordan man kan bruke en slik tilnærmelse i forhold til kjønn.

19. april
Refleksive filmkurs som metode i ungdomsforskning
Trond Waage Førsteamanuensis i Visuelle kulturstudier og Siren Hope stipendiat, UiT. Forskningsprosjektet “Ungdomsblikk” er et deltagende videoprosjekt hvor ungdommer får i oppgave å lage korte filmer om sine egne hverdagsliv og nære erfaringer. Gjennom å kurse ungdommer og sammen med dem utvikle filmideer, veilede dem gjennom prosessene der filmene blir til, og delta på visninger av filmene har vi lært mye om de utfordringer ungdommer står ovenfor i dagens Nord-Norge. Ved å få til  dialog rundt temaer som opptar de unge har vi dessuten fått kunnskap om hvordan ungdommer håndterer uforutsigbarhet, hvordan de ’navigerer’ sine hverdagsliv.

Gjennom utvalgte eksempler vil vi i denne presentasjonen sammenligne ungdommers navigeringsstrategier i livssituasjoner preget av usikkerhet og mangel på oversiktlighet.

26. april
På spaning efter en metod som flytt, eller efter  nya vägar?                                                                     

Eva-Maria Swensson, professor i Juss, Prog II jurf.ak, UiT                                      Juristutbildningen (juss) är en professionsutbildning. Den metod eller de metoder som lärs ut på juristutbildningen har till syfte (formål) att säkra framtida juristers lojalitet mot lagstiftaren men också att garantera rättssäkerhet för den enskilda medborgaren. Auktoritetstrogen och koherent tolkning av rättskällorna är högt hållna ideal för juristens verksamhet. Att jurister inte tolkar lagen efter eget huvud är en central del i demokratin. Men hur präglar detta forskningen i juridik eller rättare sagt rättsvetenskapen? Har rättsvetenskapen samma syfte, dvs. att skapa ett koherent system av gemensam förståelse av rättskällorna, eller har rättsvetenskapen ett annat syfte? Forskningens roll är ofta uttryckt som att den ska kritiskt analysera hittills uppnådd kunskap. Behövs andra metoder för att kunna göra detta än de metoder som används av praktiskt verksamma jurister? Om så, vilka metoder i så fall? Dagens rättsvetenskapliga forskning är heterogen och metoderna är många. Att välja metod är emellertid inte lätt och inte sällan saknas utförliga beskrivningar av metod och metodval. Rättsvetenskapen beskrivs ofta som vilsen när det gäller metod.

7. juni
Paper presentasjon for phd-studenter